7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Statens forurensningstilsyn (SFT) har foretatt en vurdering av konsekvensene av å innføre REACH i Norge. Denne konsekvensvurderingen ble oppdatert i mars 2007. Hovedkonklusjonene fra denne vurderingen er at REACH er samfunnsøkonomisk lønnsomt, først og fremst fordi det vil øke tilgangen til informasjon om helse- og miljøeffektene av stoffene på markedet, og dermed gi grunnlag for bedre regulering av helse- og miljøfarlige stoffer. Økt informasjon om helse- og miljøeffekter av kjemiske stoffer vil gi et bedre grunnlag for å redusere risiko for helse og miljø. Nytten av dette er klart større enn kostnadene knyttet til å fremskaffe informasjonen.

Økt informasjon om stoffenes helse- og miljøeffekter vil gi bedre grunnlag for klassifisering og advarselsmerking av kjemikaliene og vil bidra til reduserte helse- og miljøskader. Godkjenning (autorisasjon) av de farligste kjemikaliene vil føre til begrensning i bruk og utslipp av disse stoffene, og dermed redusert skade på natur og økosystemer. Den økte informasjonen vil videre komme til nytte ved nasjonale oppgaver som for eksempel tillatelser til utslipp etter forurensningsloven, prioritering av stoffer til overvåkningsprogrammer, det nasjonale arbeidet med prioriterte miljøgifter og tiltak i forhold til grunnforurensning og avfallshåndtering. Dette vil redusere omfanget av skader på natur og økosystem, og redusere behovet for til dels meget kostbare opprydningsaksjoner i fremtiden. Arbeidet med å identifisere nye miljøgifter vil dessuten være et viktig grunnlag i arbeidet med globale konvensjoner, og bidra til å begrense og hindre at nye miljøgifter vil gjenfinnes i miljøet og bl.a. Arktis i fremtiden.

Det er svært viktig med rask gjennomføring av REACH i Norge i forhold til norsk industri og dens konkurranseevne. Hvis Norge ikke skulle gjennomføre, eller bli vesentlig forsinket i gjennomføringen av REACH vil europeiske kunder av norske bedrifter kunne tillegges plikter som importører, og de vil derfor kunne foretrekke produsenter innenfor EU. Dette vil i så fall medføre direkte konkurransevridning for norsk industri som vil kunne miste handelspartnere og markedsandeler.

Deltakelse i ECHA vil medføre årlige økonomiske forpliktelser for Norge. ECHA skal finansieres av gebyrer knyttet til registrering, vurdering og godkjenning, men også gjennom bidrag fra EUs budsjett. Gebyrfinansieringen vil bety relativt lite i 2008 og 2009, men får en økende betydning etter det. I 2008 er bidraget fra EU budsjettert til nesten 62,6 millioner euro, i 2009 66 millioner euro. EØS/EFTA-statene er forpliktet til å bidra med fast forholdsmessig andel, og bidragene vil påløpe fra det året formell tilknytning finner sted. For Norges del vil de økonomiske forpliktelsene utgjøre om lag 11,5 millioner kroner i 2008 og snaut 12 mill. kroner i 2009. Det forventes at behov for bidrag fra EUs budsjett, og dermed også fra EØS/EFTA-statene, reduseres sterkt fra 2010 etter hvert som gebyrfinansieringen får full effekt. Det er derfor i EUs langtidsbudsjett ikke budsjettert med noe bidrag etter 2010. Norges bidrag vil bli dekket over Miljøverndepartementets budsjett

Industrien vil pålegges gebyr knyttet til registrering, søknader om unntak for forskning og utvikling og søknader om godkjenning. Størrelsen på gebyrene er ikke endelig besluttet, men skal fastsettes gjennom en kommisjonsforordning som skal vedtas innen 1. juni 2008.