2 Bakgrunn

Norge og Danmark har tidligere inngått følgende avgrensningsavtaler: Overenskomst av 8. desember 1965 om avgrensningen av kontinentalsokkelen mellom Norge og Danmark (gjelder for Nordsjøen), overenskomst av 15. juni 1979 om avgrensning av kontinentalsokkelen i området mellom Norge og Færøyene og om grensen mellom fiskerisonen ved Færøyene og den norske økonomiske sone, samt overenskomst av 18. desember 1995 om avgrensning av kontinentalsokkelen i området mellom Jan Mayen og Grønland og om grensen mellom fiskerisonene i området, med tilhørende Tilleggsprotokoll av 11. november 1997. 1995-overenskomsten var et resultat av avgjørelse ved Den internasjonale domstol i Haag i 1993, jfr. St.meld. nr. 15 (1993–94).

Fra tidligere er fiskerisamarbeidet mellom partene for angjeldende område regulert ved avtale av 9. juni 1992 mellom Norge og Grønland/Danmark om gjensidige fiskeriforbindelser.

Det har lenge vært et siktemål å avklare avgrensningen av kontinentalsokkelen og sonene i området mellom Svalbard og Grønland. Grunnlinjene langs kysten på begge sider danner grunnlaget for drøftelsene om fastsettelsen av en grenselinje. Oppdaterte grunnlinjer ble fastsatt for Svalbard i 2001, og for Grønland i 2004.

Overenskomsten kom i stand etter forhåndskonsultasjoner og deretter to forhandlingsmøter med representanter for danske og grønlandske myndigheter, ett i Danmark 16. desember 2005 og ett i Norge 16. januar 2006. Fra norsk side ble forhandlingene ledet av ekspedisjonssjef Rolf Einar Fife fra Utenriksdepartementet. I tillegg deltok avdelingsdirektør Olav Myklebust og rådgiver Monica Furnes, begge fra Utenriksdepartementet, samt sjefsingeniør Bjørn Geirr Harsson og senioringeniør, dr.ing. Torbjørn Nørbech fra Statens kartverk. De sistnevnte har bidratt med de nødvendige tekniske beregninger, og utarbeidet felles utredninger sammen med den danske Kort og Matrikelstyrelsen.