5 Merknader til de enkelte bestemmelser i overenskomsten

Fortalen viser til ønsket om å fastholde og styrke det gode naboforholdet mellom Norge og Danmark/Grønland. Videre påpekes at partene vil komme tilbake til avgrensningen av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i forbindelse med fastsettelsen av kontinentalsokkelenes yttergrenser.

Artikkel 1 fastsetter grenselinjen mellom partenes deler av kontinentalsokkelen mellom Svalbard og Grønland, med angivelse av koordinatverdiene for grenselinjens endepunkter og mellomliggende brekkpunkter. Denne grenselinjen utgjør også grensen mellom begge lands fiskerijurisdiksjonsområder.

Grenselinjen er beregnet ut fra midtlinjen mellom relevante kyststrekninger på Grønland og Svalbard med mindre justeringer knyttet til den danske øya Tobias Ø samt av praktiske grunner en utretting av grenselinjen.

Artikkel 2 regulerer den situasjon som vil oppstå dersom det konstateres grenseoverskridende naturforekomster på begge sider av partenes deler av kontinentalsokkelen, typisk olje eller gass. Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at et slikt felt som ligger på begge sider av grenselinjen, kan utnyttes som en enhet, såkalt unitisering. Dette vil kunne bidra til en mer kostnadseffektiv og rasjonell utnyttelse av petroleumsforekomsten. Selv om det treffes avtale om at et grenseoverskridende felt skal utnyttes som en enhet, vil partene fortsatt ha jurisdiksjon på hver sin side av grenselinjen.

Det følger av bestemmelsen at det skal innledes drøftelser om forekomstens utstrekning og muligheter for utnyttelse dersom én part mener at et påvist reservoar strekker seg over grenselinjen. Den part som har tatt initiativet til drøftelsene skal underbygge sin oppfatning med dokumentasjon av geofysiske og geologiske data, herunder borredata dersom slike foreligger. Hvis det påvises at forekomsten er grenseoverskridende, skal det på begjæring av en av partene treffes avtale om hvordan en slik forekomst skal utnyttes mest effektivt, og om hvordan utbytte skal fordeles.

For ordens skyld bemerkes at formuleringen i artikkel 2 om eventuell innhenting av uttalelser fra uavhengige eksperter, ikke kan forstås som et krav om vurdering av innhenting av uttalelser fra ulike eksperter. Det kan således tenkes at en uttalelse fra en uavhengig ekspert etter omstendighetene vil være tilstrekkelig.

Artikkel 3 bestemmer at overenskomsten ikke vil prejudisere de respektive parters holdning med hensyn til spørsmål som ikke reguleres av denne overenskomst, herunder spørsmålet om deres utøvelse av suverene rettigheter eller jurisdiksjon over havet, havbunnen og dens undergrunn. Grenselinjen som avtales i overenskomsten avklarer slik sett bare hvor langt landenes myndighet strekker seg geografisk. Partenes syn på andre folkerettslige spørsmål vil ikke berøres av overenskomsten.

Artikkel 4 bestemmer at overenskomsten trer i kraft når begge parter skriftlig har meddelt hverandre at de nødvendige prosedyrer er gjennomført. Meddelelse om at de nødvendige prosedyrer er gjennomført, vil man fra norsk side først kunne gi når Stortingets samtykke til inngåelse er innhentet.

Overenskomsten inneholder ingen bestemmelser om hvor lenge den skal gjelde. Den inneholder heller ingen bestemmelser om oppsigelse. I samsvar med folkerettens regler forutsettes den å være i kraft på ubestemt tid.