St.prp. nr. 51 (2005-2006)

Om samtykke til inngåelse av overenskomst av 20. februar 2006 mellom Norge og Danmark sammen med Grønlands landsstyre om avgrensning av kontinentalsokkelen og fiskerisonene i området mellom Grønland og Svalbard

Til innholdsfortegnelse

3 Forholdet til folkeretten

Overenskomsten bygger på havrettens regler om maritim avgrensning. FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982 er bindende for både Norge og Danmark. Artiklene 74 og 83 omhandler avgrensning av henholdsvis den eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkelen mellom stater med kyster som ligger overfor eller støter opp til hverandre. De to bestemmelsene har likelydende innhold. De fastslår at en avgrensning i en slik situasjon skal skje ved avtale på grunnlag av folkeretten som vist til i artikkel 38 i Den internasjonale domstols vedtekter, med sikte på å oppnå en rett og rimelig løsning. Bestemmelsene gir ingen nærmere anvisning på hvilken metode som skal anvendes ved avgrensningen, men bygger på avtalefrihet og henviser til folkerettens relevante kilder på dette området.

Med utgangspunkt i rettsutviklingen etter Genève-konvensjonen om kontinentalsokkelen av 1958, som både Norge og Danmark også er parter i, har Den internasjonale domstol i Haag i senere rettspraksis bidratt med betydningsfulle avklaringer av folkeretten på dette området med viktige rettesnorer. Det vises særlig til Den internasjonale domstols dommer av 14. juni 1993 mellom Norge og Danmark om maritim avgrensning mellom Jan Mayen og Grønland, av 16. mars 2001 om maritim avgrensning mellom Qatar og Bahrain, samt av 10. oktober 2002 om maritim avgrensning mellom Kamerun og Nigeria. Disse dommene bekrefter at avgrensningen skal ta utgangspunkt i en matematisk midtlinje. Denne er en linje der alle punkter er like langt fra den ene som fra den annen parts kystlinje. Deretter vurderes behov for justeringer av linjen i lys av nærmere angitte geografiske forhold som eventuelt skulle gjelde i det aktuelle området. Slike kan omfatte kystlinjenes innretning og eventuelle forskjeller i kystlengder, og eventuelt særlige øyers beliggenhet. Det skal derimot blant annet ikke tas hensyn til landmassens størrelse, befolkningsstørrelse eller andre sosio-økonomiske forhold.

I angjeldende havområde har det vært enighet om avgrensningen. For ordens skyld nevnes at det heller ikke har vært noen geografiske forhold som ville tilsagt noen vesentlig modifikasjon av den matematiske midtlinjen. Det er foretatt en mindre justering som følge av den danske øya Tobias Ø og en utretting av grenselinjen av praktiske grunner.