5 Prisvilkår

5.1 Generelt

Regjeringen har lagt vekt på å finne ordninger som er i samsvar med EØS-avtalen. Avtalens statsstøtteregler tilsier at kraftleveranser på myndighetsbestemte vilkår baseres på markedsverdier. Forslaget til prisvilkår tar utgangspunkt i et prisnivå som antas å være oppnåelig ved forhandlinger om langsiktige kontrakter i markedet i dag, justert for verdien av ytelsene som industrien må stille til rådighet, jf. kapittel 4.

5.2 Kraftkontrakter

Departementet finner grunnlag for å foreslå at prisen i nye kontrakter settes til 15,50 øre/kWh (1999-kroner). Det er lagt til grunn at denne prisen justeres i takt med endringen i konsumprisindeksen. Øvrige forutsetninger er kommentert nedenfor.

Den nevnte prisen gjelder for kontrakter som starter for fullt 1.1.2001, som følger ordinær nedtrapping i årene 2011-20 (jf. kapittel 2.2 punkt b), og hvor bedriften ikke har statskraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår som termineres samtidig. Enkelte bedrifter har kraftbehov og -tilgang som ikke gir grunnlag for å starte for fullt fra dette tidspunktet. Basert på tilgjengelig informasjon fra markedet, må det legges til grunn høyere pris for kontrakter som fases inn senere, og for kontrakter som ikke følger ordinær nedtrapping i årene 2011-20. Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.5.

Terminering av statskraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår vil medføre at prisen i nye kontrakter vil bli justert i samsvar med verdien av eksisterende kontrakter. For bedrifter med de rimeligste statskraftkontraktene kan terminering innebære at prisen i nye kontrakter blir vesentlig lavere enn angitt ovenfor, siden prisen i slike kontrakter ligger betydelig under antatt markedspris i gjenstående kontraktsperiode. Det vises til kapittel 5.6 for nærmere omtale av dette.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til den løpende markedsprisen på kraft i perioden hvor kontraktene skal gjelde. Usikkerhet knyttet til den langsiktige markedsprisutviklingen øker jo lengre fram i tid en går. Det kan også være store variasjoner i markedsprisen fra år til år, på grunn av variasjoner i tilsiget til vannkraftverkene.

For å ta hensyn til disse forholdene, foreslås det at prisen i kontraktene kan justeres pr. 1.1.2011 dersom utviklingen i kraftmarkedet blir annerledes enn antatt. Departementet legger til grunn at dersom gjennomsnittlig spotmarkedspris i årene 2006-10 avviker med mer enn 1 øre/kWh (1999-kroner) fra 17,8 øre/kWh (1999-kroner), skal kontraktsprisen justeres tilsvarende avviket. Dog skal kontraktsprisen ikke justeres opp eller ned med mer enn 2 øre/kWh (1999-kroner). Den justerte kontraktsprisen gjelder til og med 2020. Alle priser justeres i samsvar med endringer i konsumprisindeksen.

Departementet har i sitt forslag til kontraktspris lagt til grunn at bedriftene skal betale løpende spotmarkedspris som gjelder for det området bedriften er lokalisert (områdeprisen), dersom denne i gjennomsnitt siste 7 døgn har oversteget 30 øre/kWh (1999-kroner, justert med endringer i konsumprisindeksen).

De to ovenstående vilkårene innebærer at prisvilkårene i noen grad knyttes til den framtidige langsiktige utviklingen i markedsprisen på kraft, samt at bedriftene gis interesse av å redusere kraftforbruket i år hvor tilsiget til vannkraftverkene er lave.

Dagens statskraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår er levert ut av sentralnettet. Dette innebærer at signalene som ligger i nettariffene i liten grad når fram til disse bedriftene. Kontrakter som omsettes i markedet i dag er i all hovedsak referert innmatet i sentralnettet. Departementet har i forslaget til prisvilkår lagt til grunn at de nye kontraktene tilpasses dette, slik at bedriftene må betale uttakstariffen selv. Bedriftene får da de samme signalene gjennom tariffene som andre brukere av nettet. I den grad nettforholdene og tariffene gir grunnlag for det, vil forslaget blant annet bidra til at bedrifter som er lokalisert i typiske overskuddsområder får lavere kraftkostnader enn andre bedrifter. Departementet viser i denne sammenheng til at en geografisk differensiering av de faste leddene i sentralnettstariffen kan bli aktuelt, jf. St meld nr 29 (1998-99).

Dagens statskraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår til kraftintensiv industri er fysiske kontrakter med brukstid på 8000 timer/år. Det meste av engroshandelen med kraft foregår i dag som finansielle prissikringskontrakter med full brukstid. Departementet foreslår at de nye kontraktene tilpasses dette, og utformes som finansielle prissikringskontrakter med full brukstid (8760 timer/år). Dette vil bidra til enklere administrasjon av kontraktene. Kjøper dekker sitt fysiske kraftbehov i markedet. Mellom kjøper og selger foretas det kun avregning for differansen mellom avtalt referansepris og kontraktsprisen time for time. Dersom referanseprisen er over kontraktsprisen refunderer Statkraft differansen til bedriften, og vice verca. Som referansepris legges til grunn elspotpris for Norge basert på tilbud og etterspørsel i spotmarkedet time for time, uten at det er tatt hensyn til overføringsbegrensninger internt i Norge, men hensyntatt aktuell nettkapasitet mot omkringliggende land. Denne referanseprisen skal også nyttes ved fastsettelse av gjennomsnittlig spotmarkedspris for 2006-10 i tilknytning til justering av kontraktsprisen i 2011. Denne referanseprisen beregnes ikke i dag, men departementet legger til grunn at NordPool etablerer rutiner for å beregne en slik pris innen 1.1.2001.

Ovenstående innebærer at bedriftene får, eller må betale, eventuelle flaskehalstariffer selv. Dette trekker i retning av at bedrifter i typiske overskuddsområder over tid antas å få lavere kraftkostnader enn andre bedrifter.

5.3 Leieavtaler

For leieavtalene finner departementet grunnlag for å foreslå at prisen settes til 15,75 øre/kWh (1999-kroner). Prisen justeres i samsvar med endringer i konsumprisindeksen. Øvrige forutsetninger er kommentert nedenfor. Prisen i leieavtalene settes noe høyere enn i kontraktene fordi volumet i leieavtalene ikke trappes ned etter 2010.

Denne prisen må justeres i samsvar med verdien av rettigheter og forpliktelser knyttet til eksisterende avtaler, som forutsettes opphørt 1.1.2001. En slik justering vil medføre at leieprisen kan bli lavere enn angitt her. Jf. kapittel 5.6.

Det forutsettes at prisen i leieavtalene justeres pr. 1.1.2011 etter samme opplegg som for kontraktene. For leieavtalene er det imidlertid spotmarkedsprisen for det området kraftverket er lokalisert (områdeprisen) som skal legges til grunn for eventuell justering av leieprisen.

Departementet har i forslaget til leiepris lagt til grunn at leietaker betaler løpende spotmarkedspris som gjelder for det området kraftverket er lokalisert (områdeprisen), dersom denne i gjennomsnitt siste 7 døgn har oversteget 30 øre/kWh (1999-kroner, justert med endringer i konsumprisindeksen). Det skal legges til grunn at kraftmengden i leieavtalene har flatt uttak over året.

Det er ikke grunnlag for å fastsette priser utover 2020 basert på tilgjengelig markedsinformasjon. Det er heller ikke grunnlag for å fastsette verdi av ytelser som bedriftene pålegges så langt fram i tid, jf. kapittel 4. Departementet foreslår at prisen i leieavtalene etter 2020 settes lik gjennomsnittlig spotmarkedspris for årene 2016-20, justert med endringer i konsumprisindeksen. Det legges her til grunn spotmarkedspris gjeldende for det området kraftverket er lokalisert (områdepris). Departementet legger videre til grunn at de ytelser som framgår av kapittel 4, ikke gjelder for perioden etter 2020. Departementet forutsetter at verdien av terminering skal reflekteres i leieprisen for hele leieperioden, jf. kapittel 5.6. Leieprisen for årene 2021-30 som framkommer på ovennevnte grunnlag må derfor justeres for terminering, på tilsvarende måte som for tidligere år.

Leieavtalene avregnes etter avtalt leiepris, som er referert innmatet i sentralnettet. Statkraft refunderer innmatingstariffen, basert på leievolumet fratrukket faktiske konsesjonskraftleveranser, jevnt fordelt over året, jf. kapittel 2.3. Leietaker betaler selv sine faktiske kostnader forbundet med å overføre den løpende produksjonen. Signalene som ligger i innmatings- og uttakstariffen vil da nå fram til leietaker.

At prisjusteringene pr. 1.1.2011 og 1.1.2021 knyttes til lokal områdepris vil, sammen med at bedriftene selv betaler uttakstariffen, bidra til at bedrifter lokalisert i overskuddsområder får lavere kraftkostnader enn andre i den grad nettforhold og tariffene gir grunnlag for det.

5.4 Prisindeksering og andre kontrakts­vilkår

Alle priser i proposisjonen er oppgitt i 1999-kroner. Prisene er forutsatt indeksert fullt ut med endringene i konsumprisindeksen. Prisene skal justeres med endringen i den gjennomsnittlige konsumprisindeksen mellom de to foregående år (rullerende). For 2001 innebærer dette at prisene oppgitt i proposisjonen justeres med en faktor lik gjennomsnittlig konsumprisindeks for 2000 dividert på gjennomsnittlig konsumprisindeks for 1998. For 2002 blir prisene lik prisene for 2001 multiplisert med en faktor lik gjennomsnittlig konsumprisindeks for 2001 dividert på gjennomsnittlig konsumprisindeks for 2000. Prisene for etterfølgende år justeres tilsvarende. I forbindelse med justeringene av prisene 1.1.2011 og 1.1.2021, skal spotmarkedsprisene de fem forutgående årene justeres på tilsvarende måte, frem til henholdsvis 2011- og 2021-prisnivå.

De oppgitte prisene er eksklusiv el-avgift og merverdiavgift. Det er forutsatt at offentlige avgifter på overføring og forbruk av kraft kommer i tillegg til prisene i nye kontrakter og leieavtaler, og dekkes av bedrift/leietaker.

Det foreslås at bedriften kan si opp kraftkontrakt med ett års varsel. Dette er kortere oppsigelsesfrist enn i eksisterende statskraftkontrakter, og innebærer således en lempning for bedriftene. Oppsigelsesfrist for leieavtalene bør være noe lenger av hensyn til at Statkraft i slike tilfeller bør ha rimelig tid til å forberede overtakelse av driftsansvaret. Det foreslås at leietaker kan si opp leieavtale med tre års varsel.

Det legges til grunn at bedrift/leietaker ikke kan overdra kontrakt/leieavtale, eller deler av denne, uten skriftlig samtykke fra Statkraft. For øvrig forutsetter departementet at kontraktene/leieavtalene har bestemmelser om betalingsvilkår, mislighold, tvister, force majeure mv. som er alminnelig i bransjen.

5.5 Priser for kontrakter og leieavtaler som starter opp senere enn 1.1.2001

Som omtalt i kapittel 5.2, vil prisen for kontrakter som starter for fullt 1.1.2001, og som følger ordinær nedtrapping i 2011-20, være 15,50 øre/kWh (1999-kroner), før det er tatt hensyn til verdi av terminering av eksisterende statskraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår. Sett bort fra disse forholdene og eventuell prisjustering pr. 1.1.2011, vil dette altså være prisen i hele kontraktsperioden.

Basert på den informasjon departementet har pr. i dag om bedriftenes kraftbehov og krafttilgang, antas det at 80-90 prosent av kraftmengdene i nye myndighetsbestemte kontrakter vil starte opp pr. 1.1.2001. Prisen for kontrakter som starter opp senere enn 1.1.2001 vil være høyere enn 15,50 øre/kWh. Dette skyldes at markedsprisene antas å stige over tid. Prisene for kontrakter som starter etter 2001, er vist i tabell 5.1. For kontrakter som starter for eksempel 1.1.2002 vil prisen i hele kontraktsperioden være 15,83 øre/kWh (1999-kroner), mens den for kontrakter som starter for eksempel 1.1.2005 vil være 16,68 øre/kWh (1999-kroner), dog med eventuell prisjustering pr. 1.1.2011. For kontrakter som starter opp på annet tidspunkt enn 1. januar fastsettes prisen som vektet gjennomsnitt av pris pr. 1. januar før oppstart og pris pr. 1. januar etter oppstart. I tilfeller hvor kontraktsvolumet fases inn i flere trinn, etter hvert som annen krafttilgang utløper, fastsettes kontraktsprisen slik at kontrakten har samme nåverdi som om det ble inngått flere kontrakter med ulike oppstarttidspunkt og til priser som oppgitt i tabell 5.1. Dersom for eksempel halve kontraktsvolumet har oppstart 1.1.2001, og resten har oppstart 1.1.2005, blir kontraktsprisen 15,96 øre/kWh (1999-kroner). Tilsvarende prinsipp legges til grunn for bedrifter som, på grunn av annen krafttilgang, ikke får redusert kraftvolumet i nedtrappingsperioden 2011-20 på ordinær måte.

Det presiseres at alle prisene som er oppgitt ovenfor, og i tabell 5.1, gjelder før det er tatt hensyn til verdi av eventuell terminering av eksisterende kontrakter på myndighetsbestemte vilkår. Av de 16 bedriftene som omfattes av forslaget om nye myndighetsbestemte kontrakter, har 11 bedrifter kontrakter på myndighetsbestemte vilkår, jf. tabell 2.1. For disse bedriftene vil prisen i nye kontrakter bli annerledes. Dette er omtalt nærmere i kapittel 5.6.

Prisen i leieavtalene er foreslått til 15,75 øre/kWh (1999-kroner), forutsatt at leieavtale trer i kraft 1.1.2001. Dersom leieavtale trer i kraft 1.1.2002, blir prisen 16,06 øre/kWh (1999-kroner). Regjeringen legger til grunn at nye leieavtaler trer i kraft 1.1.2001, men at departementet i spesielle tilfeller kan utsette fristen i inntil ett år, jf. kapittel 6. Det understrekes at det ikke er tatt hensyn til verdi av terminering av eksisterende avtaler i disse prisene, jf. kapittel 5.6.

Forutsetningen om prisjusteringer pr. 1.1.2011 og 1.1.2021, og vilkåret om at bedrift/leietaker betaler spotmarkedspris hvis denne overstiger et angitt nivå, gjelder også for kontrakter/leieavtaler som starter opp etter 1.1.2001, jf. kapittel 5.2 og 5.3. Prisjusteringen pr. 1.1.2011 omfatter også kontrakter som helt eller delvis starter opp etter 1.1.2011.

5.6 Vilkår knyttet til terminering

Ved inngåelse av nye kontrakter forutsettes det at eksisterende kontrakter på myndighetsbestemte vilkår termineres 1.1.2001. Verdien av eksisterende kontrakter reflekteres gjennom at prisen i de nye kontraktene justeres på individuelt grunnlag.

For leieavtalene er det lagt til grunn at eksisterende avtaler knyttet til kraftverkene og vannfallene som omfattes av de nye leieavtalene, termineres når ny leieavtale trer i kraft 1.1.2001. Likeledes er det forutsatt at tilleggsutbyggingene, Sauda IV og Tysso II, tilfaller Statkraft fra samme tidspunkt. Verdien av rettigheter og forpliktelser knyttet til eksisterende avtaler og tilleggsutbygginger reflekteres gjennom at prisen i de nye leieavtalene justeres på individuelt grunnlag.

Prinsippet for denne justeringen er følgende. For hvert år fram til ordinært utløp av eksisterende kontrakter beregnes en verdi med utgangspunkt i kontraktsvolumet, og differansen mellom antatt markedspris og kontraktspris. For kraftanleggene som omfattes av forslaget til nye leieavtaler, beregnes en verdi for hvert år fram til ordinært tidspunkt for når disse kraftanleggene skulle tilfalt Statkraft, på grunnlag av differansen mellom inntektene ved salg av kraften i markedet og som konsesjonskraft, og leiekostnadene. For leieavtalene må det også tas hensyn til en rekke andre forpliktelser og rettigheter knyttet til eksisterende avtaleverk.

Den samlede verdien knyttet til terminering fastsettes ved at de årlige verdiene neddiskonteres til en nåverdi. På basis av dette fastsettes en justering av kontraktsprisen eller leieprisen som, målt over kontraktens eller leieavtalens fulle løpetid, har samme nåverdi som den samlede verdien knyttet til terminering.

Departementet legger opp til at terminering av eksisterende kontrakter og avtaler, og inngåelse av nye kontrakter og leieavtaler, skal skje gjennom forretningsmessige forhandlinger mellom Statkraft og bedrift/leietaker. For å bidra til at justeringene av prisen i kontraktene og leieavtalene skal være enkle å gjennomføre, finner departementet det hensiktsmessig at forutsetninger om markedspriser og andre sentrale faktorer som må inngå i en slik justering, fastsettes på forhånd.

Markedsprisene som skal legges til grunn, er vist i tabell 5.2. Prisene er oppgitt i 1999-kroner, referert innmatet i sentralnettet. Disse prisene korresponderer med de foreslåtte prisene i nye kontrakter og leieavtaler, jf. kapittel 5.2, 5.3 og 5.5, men er ikke korrigert for ytelsene som industrien må stille til rådighet, jf. kapittel 4. Prisene er forutsatt justert med endringer i konsumprisindeksen, jf. kapittel 5.4.

Endring i konsumprisindeksen fra 1998 til 1999, og for hvert år senere frem til 2010, settes til 2,5 prosent. Endringer i prisindeks for førstegangs omsetning innenlands fra 1998 til 1999, og for hvert år senere til 2010, settes til 2,0 prosent. Gjeldende skatte- og avgiftsregler for 1999 legges til grunn. Reell diskonteringsrente settes til 7 prosent pr. år. Det ses bort fra ordinær inntektsskatt.

Videre legges det til grunn at bedriftene ville tatt ut fullt volum i eksisterende kontrakter i gjenværende løpetid. Et unntak er bedrifter som har fått tildelt kontrakter i medhold av St.prp. nr. 104 (1990-91) til nye prosjekter, og som er i en oppbyggingsfase. I slike tilfeller legges planlagt uttak i oppbyggingsfasen til grunn.

Ved verdsetting av kraften fra anlegg som inngår i forslaget til nye leieavtaler, legges middelproduksjonen pr. 1.1.1999 til grunn. Middelproduksjonen fastsettes av NVE, jf. kapittel 2.3. Det må tas hensyn til leietakers inntekter knyttet til konsesjonskraftleveranser. Det skal legges til grunn gjennomsnittlig levert konsesjonskraftmengde og konsesjonskraftpris for 1998 og 1999. Konsesjonskraftprisen forutsettes justert med endringer i konsumprisindeksen.

Prisene i tabell 5.2 er referert innmatet i sentralnettet. Eksisterende statskraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår er som hovedregel levert ut av sentralnettet, det vil si at Statkraft dekker kostnadene ved utmating fra sentralnettet og fram til avtalt leveringssted. For kraftanleggene som inngår i forslaget til nye leieavtaler dekkes overføringskostnadene i dag av industrien. I verdsettingen av terminerte kontrakter og leieavtaler, må det derfor tas hensyn til relevante overføringskostnader. Departementet legger til grunn at disse kostnadene settes lik overføringskostnadene i 1998, justert med endringer i konsumprisindeksen. For leieavtalene må en basere seg på hva leietakers overføringskostnader ville ha vært dersom produksjonen i 1998 var lik middelproduksjonen. Det må tas hensyn til konsesjonskraftleveranser, jf. ovenfor, og de overføringskostnader som dekkes av konsesjonskraftmottaker. Det skal forutsettes jevn produksjon og konsesjonskraftuttak over året.

Prisene i tabell 5.2 er basert på leveranser med full brukstid. Eksisterende kontrakter til kraftintensiv industri har brukstid på 8000 timer/år. Kraftanleggene som inngår i forslaget til nye leieavtaler har ulik reguleringsevne. Disse forholdene kan ha en viss positiv eller negativ verdi. Departementet vil se bort fra dette.

Departementet legger til grunn at med en leieperiode på 30 år, er det ikke behov for å fastsette en særskilt verdi knyttet til mulighetene for opprusting og utvidelse i vannfall og anlegg som omfattes av forslaget til nye leieavtaler.

For anleggene som omfattes av forslaget til nye leieavtaler må det tas hensyn til leietakers eksisterende plikter og rettigheter knyttet til skatter, samt eventuelle skattemessige virkninger for leietaker knyttet til terminering og inngåelse av ny leie­avtale. Ovennevnte forutsetninger vedrørende skatteregler, kraftpriser, produksjonsvolum mv. skal legges til grunn.

For de kraftanlegg som omfattes av leieavtalene må det også tas hensyn til andre eksisterende forpliktelser og rettigheter knyttet til drift av anleggene, og eksisterende driftsavtaler. Departementet ser det som hensiktsmessig at flere av forholdene som berøres av dette, kan håndteres i forbindelse med inngåelse av nye driftsavtaler, jf. kapittel 2.3.

5.7 Virkninger av terminering

Prisvilkårene i eldre statskraftkontrakter er betydelig lavere enn prisene i tabell 5.2. Dette innebærer at nåverdien av differansen mellom markedspris og kontraktspris kan bli betydelig. Det samme antas å gjelde for anleggene i Saudavassdraget og Tysso II, fordi Statkrafts inntekter knyttet til disse er lavere enn brutto markedsverdi. For bedrifter med nyere og dyrere statskraftkontrakter, vil nåverdien knyttet til terminering trolig bli liten, og den kan også bli svakt negativ i enkelte tilfeller.

Et skjematisk eksempel kan illustrere virkningen av å terminere eldre og rimelige kontrakter. Det forutsettes at bedriften kun har en 1950-kontrakt med 17 prosent overføringstillegg, som har ordinært utløp i første halvdel av 2005. Beregningsteknisk forutsettes det at overføringskostnader fra sentralnettet til kontraktens leveringssted utgjør 0,3 øre/kWh, og at full levering på ny kontrakt starter 1.1.2001. Forutsatt at kraftmengden i ny kontrakt er lik kraftmengden i eksisterende kontrakt, vil ovennevnte forutsetninger tilsi at prisen i ny kontrakt blir knapt 12 øre/kWh (1999-kroner). Dersom en forutsetter at kraftmengden i ny kontrakt utgjør 80 prosent av kraftmengden i eksisterende kontrakt, blir prisen i ny kontrakt, med nevnte forutsetninger, knapt 11 øre/kWh (1999-kroner).