St.prp. nr. 53 (2005-2006)

Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 4. april 1997 om menneskerettigheter og biomedisin

Til innholdsfortegnelse

6 Vurdering og tilrådning

Det har i de senere år blitt satt økt fokus på de utfordringer som følger med en stadig raskere utvikling innen biologi og medisin. Misbruk av kunnskap vedrørende biologi og medisin kan ha alvorlige konsekvenser for individene. Europarådskonvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin er en viktig nyvinning i den forstand at den representerer det første internasjonale instrument for beskyttelse av enkeltmennesket ved moderne medisinsk teknologi og forskning.

Det vises til at Norge ønsker å være et foregangsland når det gjelder vernet av menneskerettighetene. Handlingsplanen for menneskerettigheter oppstiller som et overordnet mål for norsk menneskerettspolitikk at Norge skal være part i menneskerettskonvensjoner med mindre tungtveiende hensyn taler mot det, jf. St.meld. nr. 21 (1999–2000) pkt. 4.2.2, s. 20. Biomedisinkonvensjonen må sees som et viktig bidrag til å styrke menneskerettighetene til individer i møtet med moderne biomedisinsk forskning og teknologi.

En ratifikasjon av biomedisinkonvensjonen antas ikke å ha andre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Med det forbeholdet som er foreslått ovenfor tilrår Helse- og omsorgsdepartementet at konvensjonen ratifiseres. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.