3 Vurdering av forhandlings-resultatet og økonomiske konsekvenser
Forhandlingsresultatet er tilfredsstillende sett i forhold til norske interesser, blant annet geografisk omfang, kvaliteten på markedsadgangen og at Norges viktigste handelspartnere tar sikte på å slutte seg til protokollen. Til sammen sluttet 69 land med en bred geografisk representasjon seg til resultatet av forhandlingene. Disse landene representerer i overkant av 90 % av verdens telekommunikasjonsmarked. Særlig viktig er det at de fleste landene har inkludert vedlegget om de regulatoriske prinsippene i sine bindingslister. Dette gjør det lettere å sikre en reell og ikke-diskriminerende markedsadgang for norske bedrifter i konkurranse med tilbydere fra øvrige land.
De europeiske fellesskap og dets medlemsland tilbyr den samme markedsadgang for land utenfor EØS som de tilbyr til land innenfor EØS-området. USA har begrenset sitt tilbud med hensyn til satellittkommunikasjon, ved at det amerikanske telekommunikasjonsselskapet Comsat har enerett på det amerikanske markedet til å koble seg til satellittene til de internasjonale satellittorganisasjonene Inmarsat og Intelsat. Fra norsk side var det et ønske om å få denne eneretten fjernet for å gi Inmarsat og Intelsat full markedsadgang på det amerikanske markedet. Bakgrunn for den norske holdningen er de relativt store norske eierinteressene i disse satellittorganisasjonene.
USAs tilbud inneholder videre et unntak fra bestevilkårsprinsippet. Unntaket er knyttet til to satellittkommunikasjons-tjenester som blir ansett som kringkasting i de fleste land, og således faller utenfor begrepet basis teletjenester, men som faller innenfor telekommunikasjonsreguleringen i USA.
Fra norsk side var det særlig viktig at forhandlingsresultatet konsentrerte seg om de handelsmessige aspekter ved grunnleggende teletjenester og ikke grep inn i den pågående omorganiseringen av satellittorganisasjonene Inmarsat og Intelsat.
De norske næringsinteressene er i stor grad knyttet til markedsadgang på satellitt og mobilområdet. Resultatet av forhandlingene er tilfredsstillende på disse områdene, på grunn av tre forhold. For det første ble det oppnådd tilfredsstillende markedsadgang i næringsmessige interessante land. For det andre er det i denne sammenhengen av betydning at avtaleverket er mest mulig teknologinøytralt. For det tredje krever vedlegget om regulatoriske prinsipper åpne og ikke-diskriminerende lisensprosedyrer. Dette er særlig viktig for de satsingsområder der det disponeres over begrensede ressurser som f. eks. frekvenser og nummer.
Fjerde protokoll med vedlegg vil gi økte muligheter for norske telebedrifter til å investere og levere teletjenester i utlandet. Ikke minst er det viktig at avtalen vil bidra til mer forutsigbare regulatoriske regimer i de aktuelle land. Videre vil det kunne bidra til mer effektiv konkurranse når land innenfor og utenfor EØS-området kan investere i Norge.