3 Bemerkninger til de enkelte artiklene

Artikkel 1 inneholder en oppdatering av den gjeldende overenskomstens artikkel 2 med hensyn til hvilke skatter som omfattes av overenskomsten. Forslaget er en følge av at noen av de norske skattene ikke lenger finnes. Det er ingen endringer med hensyn til hvilke østerrikske skatter som skal omfattes av overenskomsten.

Artikkel 2 omhandler oppretting av navnet på det norske Finansdepartementet.

Artikkel 3gjelder skattlegging av dividender. Etter overenskomstens artikkel 10 punkt (1) kan dividender skattlegges i den kontraherende stat hvor aksjonæren er bosatt. De samme inntektene kan dessuten skattlegges i den stat hvor selskapet som utdeler dividendene er hjemmehørende (kildestaten). Skattesatsen som kildestaten kan benytte er begrenset til 15 prosent. I gjeldende overenskomst er det i artikkel 10 punkt (2) fastsatt at kildeskattesatsen skal reduseres til 5 prosent når dividendene utbetales til et selskap som direkte innehar minst 25 prosent av kapitalen i det utdelende selskap og selskapet er den virkelige rettighetshaveren til dividendene. Protokollen gjør ingen endringer i den generelle kildeskattesatsen på 15 prosent, men prosentsatsen er endret til null når den virkelige rettighetshaveren er et selskap som ikke er et interessentskap.

I tillegg er det gjort unntak i overenskomstens artikkel 10 punkt (3) om kildeskatt når dividenden er oppebåret av og rettmessig tilkommer regjeringen i en av de kontraherende stater. «Regjeringen i en kontraherende stat» omfatter blant annet Norges Bank og Petroleumsfondet (nå Statens Pensjonsfond). Det er også tatt inn en bestemmelse om at de kompetente myndigheter til enhver tid kan avtale at dividender som mottas av et offentligrettslig organ eller en institusjon som helt eller hovedsakelig er eid av en de kontraherende staters regjeringer, skal være unntatt fra kildeskatt.

I artikkel 4er det tatt inn et nytt punkt (5) til overenskomstens artikkel 13 om skattlegging av gevinster som en fysisk person bosatt i en stat oppebærer ved salg av aksjer og andre selskapsrettigheter i selskap hjemmehørende i den annen stat. Slike gevinster kan skattlegges i den stat der selskapet er hjemmehørende, men bare hvis avhenderen har vært bosatt i denne stat på noe tidspunkt i løpet av de siste fem årene før avhendelsen skjer. Regelen omfatter også gevinster ved avhendelse av opsjoner eller andre finansielle instrumenter knyttet til aksjer eller selskapsrettigheter som nevnt. For så vidt gjelder beskatningen av gevinster på aksjer o.l. i norske selskaper vil denne bestemmelsen få betydning for en person som etter faktisk utflytting fra Norge fortsatt er internrettslig bosatt her, men som etter skatteavtalen anses bosatt i Østerrike. Med hensyn til aksjer i norske selskaper vil den også kunne komme til anvendelse på personer som har emigrert fra Norge til Østerrike, jf. skattelovens § 2-1 tredje ledd og som omfattes av reglene om utflyttingsskatt i skattelovens § 2-3 tredje ledd.

Artikkel 5 inneholder endringer i bestemmelsen om fremgangsmåten til unngåelse av dobbeltbeskatning. Østerrike bruker som hovedregel unntaksmetoden som metode for unngåelse av dobbeltbeskatning. For Østerrikes del skal imidlertid kreditmetoden anvendes på visse inntekter, jf. artikkel 5 punkt (1). Norge på sin side benytter kreditmetoden som hovedmetode for å unngå dobbeltbeskatning, og denne metoden er allerede inntatt i bestemmelsen om dobbeltbeskatning i gjeldende overenskomst. Metoden innebærer at Norge, overfor personer bosatt i Norge, kan skattlegge en inntekt også når det av avtalens materielle bestemmelser fremgår at inntekten kan skattlegges i Østerrike. Norge må imidlertid i den utlignede skatt på den inntekten som kan beskattes Østerrike, gi fradrag for den skatt som er betalt i Østerrike på inntekten, jf. punkt (2) a) i gjeldende overenskomst.

Det nye i protokollen er at den alternative fordelingsmetoden skal brukes i Norge for de inntekter som i henhold til avtalen er forbeholdt Østerrike å skattlegge. I punkt (3) er det således fastsatt at i den utstrekning en person bosatt i Norge mottar inntekter som i henhold til noen bestemmelser i overenskomsten er unntatt fra beskatning i Norge, så kan inntekten likevel medregnes i beskatningsgrunnlaget. I den beregnede skatten skal det imidlertid gis et fradrag som tilsvarer den samlede norske skatten som faller på den østerrikske delen av inntekten. Fradraget i norsk skatt skal altså skje med et beregnet beløp, uavhengig om dette beløpet er høyere eller lavere enn det beløpet som faktisk er betalt i Østerrike.

I artikkel 6 er det tatt inn et nytt punkt (2) til artikkel 29 om diplomatiske og konsulære tjenestemenn. Bestemmelsen gir senderstaten beskatningsretten til inntekter som ikke blir skattlagt i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske og konsulære tjenestemenn.

Artikkel 7En skatteavtale regulerer ikke trekk på forskuddsstadiet. Statene kan derfor velge å holde tilbake kildeskatt etter den fulle sats som følger av intern lovgivning. Hvis skatteavtalen anviser at en inntekt i kildestaten skal unntas fra beskatning i kildestaten eller skattlegges der med en lavere sats enn den som følger av de interne reglene, må overskytende kildeskatt i så fall refunderes i ettertid. Det er artikkel 30 i gjeldende overenskomst som regulerer refusjon av kildeskatt på dividender, renter, royalty og andre inntekter. I artikkel 7 i protokollen er det tatt inn en ny bestemmelse om at fristen for å søke om refusjon av for mye betalt skatt på slike inntekter skal være fem år, regnet fra utgangen av det kalenderåret som inntektene ble mottatt.

Artikkel 8 inneholder bestemmelser om ikrafttredelse. Statene skal underrette hverandre når de nødvendige rettslige skritt er tatt for at overenskomsten kan tre i kraft. Protokollen trer i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter datoen for den siste av disse underretninger. Overenskomsten vil få virkning for skatt av inntekt eller formue som vedkommer det kalenderår som følger etter det året da overenskomsten trer i kraft.

Tilleggsprotokollen inneholder utfyllende bestemmelser til overenskomstens artikkel 27 om utveksling av opplysninger. Tilleggsprotokollen bestemmer at hvis den stat som er blitt anmodet om opplysninger, bare kan innhente opplysningene hvis det er igangsatt eller åpnet administrativ eller straffbar rettsforfølgelse vedrørende skattebedrageri, skal opplysningene innhentes uansett om rettsforfølgelsen er igangsatt i den anmodede eller anmodende stat. Tilleggsprotokollen skal utgjøre en integrert del av protokollen.