1 Endring av Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale

1. Tittelen på Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, vedtatt 26. oktober 1979 (heretter kalt «Konvensjonen»), skal lyde:

KONVENSJON OM FYSISK BESKYTTELSE AV NUKLEÆRT MATERIALE OG NUKLEÆRE ANLEGG

2. Konvensjonens innledning skal lyde:

KONVENSJONSSTATENE,

SOM ERKJENNER alle staters rett til å utvikle og anvende kjerneenergi til fredelige formål og deres legitime interesser i de potensielle fordeler som kan oppnås ved fredelig utnyttelse av kjerneenergi,

SOM ER OVERBEVIST OM at det er nødvendig å legge til rette for internasjonalt samarbeid og overføring av nukleær teknologi med henblikk på fredelig utnyttelse av kjerneenergi,

SOM ER OPPMERKSOM PÅ at fysisk beskyttelse er av avgjørende betydning for å kunne ivareta folkehelsen, den personlige sikkerhet, miljøet og den nasjonale og internasjonale sikkerhet,

SOM HAR I ERINDRING formålene og prinsippene i De forente nasjoners pakt om å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet og å fremme gode naboforhold og vennskapelige forbindelser og samarbeid statene imellom,

SOM TAR I BETRAKTNING at i henhold til artikkel 2 paragraf 4 i De forente nasjoners pakt skal «alle medlemmer (...) i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med De forente nasjoners formål»,

SOM MINNER OM erklæringen om tiltak for å avskaffe internasjonal terrorisme, som følger som vedlegg til Generalforsamlingens resolusjon 49/60 av 9. desember 1994,

SOM ØNSKER å forhindre de potensielle farer som skyldes ulovlig handel med eller urettmessig tilegnelse eller bruk av nukleært materiale, eller som skyldes sabotasje mot nukleært materiale eller nukleære anlegg, og som merker seg at det er blitt et stadig større nasjonalt og internasjonalt anliggende å beskytte seg fysisk mot slike handlinger,

SOM ER DYPT BEKYMRET over at det verden over finner sted en opptrapping av alle former for og utslag av terrorisme, og over trusselen fra internasjonal terrorisme og organisert kriminalitet, SOM MENER at fysisk beskyttelse spiller en viktig rolle i arbeidet for ikke-spredning av nukleært materiale og bekjempelse av terrorisme,

SOM ØNSKER med denne Konvensjon å bidra til at den fysiske beskyttelsen av nukleært materiale og nukleære anlegg som nyttes til fredelige formål, styrkes verden over,

SOM ER OVERBEVIST OM at lovovertredelser i forbindelse med nukleært materiale og nukleære anlegg er en sak av alvorlig karakter, og at det er tvingende nødvendig å treffe egnede og effektive tiltak, eller å styrke eksisterende tiltak, for å sikre at slike overtredelser forebygges, avdekkes og straffes,

SOM ØNSKER å styrke det internasjonale samarbeidet ytterligere med sikte på å fastsette effektive tiltak, i samsvar med den nasjonale lovgivning i hver konvensjonsstat og med denne Konvensjon, for å sikre fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg,

SOM ER OVERBEVIST OM at denne Konvensjon vil bidra til sikker bruk, lagring og transport av nukleært materiale og til sikker drift av nukleære anlegg,

SOM ER OPPMERKSOM PÅ at det finnes internasjonalt utarbeidede anbefalinger om fysisk beskyttelse som ajourføres fra tid til annen, og som kan gi rettledning om hvordan det kan oppnås en effektiv fysisk beskyttelse med moderne virkemidler,

SOM OGSÅ ERKJENNER at ansvaret for en effektiv fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg som nyttes til militære formål, tilligger den stat som er i besittelse av slikt nukleært materiale og slike nukleære anlegg, og som forstår at slikt materiale og slike anlegg blir og fortsatt vil bli gitt streng fysisk beskyttelse,

ER BLITT ENIGE om følgende:

3. Etter underpunkt (c) i artikkel 1 i Konvensjonen innsettes to nye underpunkter:

(d) «nukleært anlegg» et anlegg (med tilhørende bygninger og utstyr) der det produseres, bearbeides, benyttes, håndteres, lagres eller avhendes nukleært materiale, dersom skade på eller forstyrrelse av et slikt anlegg vil kunne medføre at det frigjøres betydelige mengder stråling eller radioaktivt materiale;

(e) «sabotasje» enhver overlagt handling som rettes mot et nukleært anlegg eller nukleært materiale under bruk, lagring eller transport, og som direkte eller indirekte vil kunne sette helsen og sikkerheten til personell, allmennheten eller miljøet i fare gjennom eksponering for stråling eller utslipp av radioaktive stoffer.

4. Etter artikkel 1 i Konvensjonen innsettes ny artikkel 1A:

Artikkel 1A

Denne Konvensjon har som formål å sørge for og opprettholde verden over en effektiv fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg som nyttes til fredelige formål, å forebygge og bekjempe lovovertredelser i forbindelse med slikt materiale og slike anlegg verden over, og for slike formål å legge forholdene til rette for samarbeid mellom konvensjonsstatene.

5. Artikkel 2 i Konvensjonen skal lyde:

1. Denne Konvensjon får anvendelse ved bruk, lagring og transport av nukleært materiale som nyttes til fredelige formål, og på nukleære anlegg som nyttes til fredelige formål; artiklene 3 og 4 og artikkel 5 paragraf 4 i denne Konvensjon skal likevel bare gjelde for slikt nukleært materiale under internasjonal nukleær transport.

2. Det fulle og hele ansvar for å etablere, iverksette og opprettholde et regime for fysisk beskyttelse i en konvensjonsstat ligger hos vedkommende stat.

3. Bortsett fra de forpliktelser som konvensjonsstatene uttrykkelig har påtatt seg etter denne Konvensjon, skal ingen bestemmelse i denne Konvensjon tolkes slik at den berører en stats suverene rettigheter.

4. 1. Ingen bestemmelse i denne Konvensjon skal berøre konvensjonsstatenes øvrige rettigheter, forpliktelser eller ansvar etter folkeretten, særlig formålene og prinsippene i De forente nasjoners pakt og i internasjonal humanitærrett.

   2. Væpnede styrkers virksomhet under en væpnet konflikt, slik disse uttrykkene forstås i internasjonal humanitærrett, og som reguleres av denne rett, reguleres ikke av denne Konvensjon, og virksomhet som en stats militære styrker gjennomfører som ledd i utøvelsen av sine tjenesteplikter, reguleres heller ikke av denne Konvensjon for så vidt som slik virksomhet reguleres av andre folkerettslige bestemmelser.

   3. Ingen bestemmelse i denne Konvensjon skal tolkes slik at den gir rettmessig adgang til å bruke eller true med å bruke makt overfor nukleært materiale eller nukleære anlegg som nyttes til fredelige formål.

   4. Ingen bestemmelse i denne Konvensjon innebærer at handlinger som ellers er ulovlige, kan tolereres eller blir lovlige, eller at påtale ikke kan reises etter annen lovgivning.

5. Denne Konvensjon får ikke anvendelse på nukleært materiale som nyttes eller oppbevares til militære formål, og heller ikke på nukleære anlegg som inneholder slikt materiale.

6. Etter artikkel 2 i Konvensjonen innsettes ny artikkel 2A:

Artikkel 2A

1. Hver konvensjonsstat skal etablere, iverksette og opprettholde et egnet regime for fysisk beskyttelse som får anvendelse på nukleært materiale og nukleære anlegg underlagt dens jurisdiksjon, med det mål

   1. å sikre mot tyveri og annen urettmessig tilegnelse av nukleært materiale under bruk, lagring og transport;

   2. å sørge for at det raskt iverksettes omfattende tiltak for å lokalisere og eventuelt tilbakeføre nukleært materiale som er forsvunnet eller stjålet; dersom materialet befinner seg utenfor konvensjonsstatens territorium, skal vedkommende stat handle i tråd med artikkel 5;

   3. å beskytte nukleært materiale og nukleære anlegg mot sabotasje; og

   4. å dempe eller begrense mest mulig de radiologiske konsekvensene av sabotasje.

2. Ved gjennomføring av paragraf 1 skal hver konvensjonsstat

   1. etablere og opprettholde et lov- og regelverk for å regulere fysisk beskyttelse;

   2. opprette eller utpeke en kompetent myndighet eller kompetente myndigheter som skal ha ansvaret for å gjennomføre lov- og regelverket; og

   3. treffe andre egnede tiltak som er nødvendige for den fysiske beskyttelsen av nukleært materiale og nukleære anlegg.

3. Ved gjennomføring av forpliktelsene i paragrafene 1 og 2 skal hver konvensjonsstat, i den grad det er rimelig og praktisk mulig, og uten at de øvrige bestemmelsene i denne Konvensjon berøres, anvende følgende grunnleggende prinsipper for fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg:

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP A: Statlig ansvar

   Det fulle og hele ansvar for å etablere, iverksette og opprettholde et regime for fysisk beskyttelse i en stat ligger hos vedkommende stat.

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP B: Ansvar under internasjonal transport

   En stats ansvar for å sikre at nukleært materiale er tilstrekkelig beskyttet, omfatter også den internasjonale transporten av materialet, eventuelt fram til ansvaret behørig overføres til en annen stat.

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP C: Lov- og regelverk

   Staten har ansvaret for å etablere og opprettholde et lov- og regelverk for å regulere fysisk beskyttelse. Et slikt lov- og regelverk skal inneholde bestemmelser om fastsetting av egnede krav til fysisk beskyttelse og omfatte et system for evaluering og konsesjonsgivning eller andre prosedyrer for løyvegivning. Det skal omfatte et system for inspeksjon av nukleære anlegg og transport for å påse at gjeldende krav og vilkår for konsesjon eller annet dokument som gir løyve, er oppfylt, og for å fastsette hvordan gjeldende krav og vilkår skal håndheves, herunder effektive sanksjoner.

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP D: Kompetent myndighet

   Staten skal opprette eller utpeke en kompetent myndighet som skal ha ansvaret for å gjennomføre lov- og regelverket, og som skal ha den myndighet og kompetanse og de økonomiske og menneskelige ressurser som er nødvendige for at den skal kunne ivareta de oppgaver den er pålagt. Staten skal treffe tiltak for å sikre reell uavhengighet mellom de funksjoner som er tillagt statens kompetente myndighet, og de funksjoner som er tillagt andre organer med ansvar for å fremme bruk av eller å utnytte kjerneenergi.

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP E: Konsesjonsinnehavers ansvar

   Ansvaret for å gjennomføre de ulike elementene som inngår i den fysiske beskyttelsen i en stat, skal være klart definert. Staten skal påse at hovedansvaret for å iverksette den fysiske beskyttelsen av nukleært materiale eller nukleære anlegg ligger hos de parter som innehar de relevante konsesjonene eller andre dokumenter som gir løyve (f.eks. operatører eller speditører).

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP F: Sikkerhetskultur

   Alle organisasjoner som deltar i arbeidet med å iverksette den fysiske beskyttelsen, skal gi behørig prioritet til sikkerhetskulturen og til utvikling og nødvendig ivaretakelse av den for å sikre en effektiv gjennomføring i hele organisasjonen.

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP G: Trussel

   Statens fysiske beskyttelse skal være basert på statens gjeldende trusselvurdering.

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP H: Trinnvis tilnærming

   Krav til fysisk beskyttelse skal være basert på en trinnvis tilnærming som tar hensyn til gjeldende trusselvurdering, materialets art og attraktive karakter samt mulige konsekvenser av en uautorisert fjerning av nukleært materiale og av sabotasje mot nukleært materiale eller nukleære anlegg.

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP I: Dybdeforsvar

   Statens krav til fysisk beskyttelse skal være basert på prinsippet om flere lag av og metoder for beskyttelse (strukturell eller annen teknisk beskyttelse, beskyttelse av personell og organisasjon) som en antagonist må forsere eller omgå for å nå sine mål.

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP J: Kvalitetssikring

   Det skal fastsettes og iverksettes en kvalitetssikringsstrategi og kvalitetssikringsprogrammer, slik at det kan festes lit til at de krav som er fastsatt for all virksomhet av betydning for den fysiske beskyttelsen, er oppfylt.

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP K: Beredskapsplaner

   Alle berørte konsesjonsinnehavere og myndigheter skal utarbeide og på behørig vis iverksette beredskaps(krise)-planer for å hindre at uvedkommende fjerner eller forsøker å fjerne nukleært materiale, eller for å hindre sabotasje eller forsøk på sabotasje mot nukleære anlegg eller nukleært materiale.

   GRUNNLEGGENDE PRINSIPP L: Fortrolig behandling av informasjon

   Staten skal fastsette krav for å sikre fortrolig behandling av informasjon som, i tilfelle uautorisert utlevering, vil kunne sette den fysiske beskyttelsen av nukleært materiale og nukleære anlegg i fare.

4. 1. Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse på nukleært materiale som konvensjonsstaten med rimelig grunn beslutter ikke er nødvendig å underlegge et fysisk beskyttelsesregime som fastsatt i paragraf 1, når det tas hensyn til materialets art, mengde og attraktive karakter, til mulige radiologiske og andre konsekvenser av en uautorisert handling rettet mot det og til den gjeldende vurderingen av trusselen mot det.

   2. Nukleært materiale som ikke omfattes av bestemmelsene i denne artikkel i henhold til underpunkt (a), bør beskyttes i samsvar med en streng administrasjonspraksis.

7. Artikkel 5 i Konvensjonen skal lyde:

1. Konvensjonsstatene skal identifisere og direkte eller gjennom Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) bekjentgjøre for hverandre sin kontaktinstans i saker som hører inn under denne Konvensjons virkeområde.

2. I tilfelle av tyveri, ran eller annen urettmessig tilegnelse av nukleært materiale, eller av en troverdig trussel om dette, skal konvensjonsstatene, i samsvar med sin nasjonale lovgivning og så langt det er praktisk mulig, samarbeide med og yte bistand til enhver stat som anmoder om det i forbindelse med tilbakeføring og beskyttelse av slikt materiale. I særdeleshet

   1. skal en konvensjonsstat ta egnede skritt for så raskt som mulig å underrette andre stater som for staten synes å være berørt, om ethvert tyveri, ran eller annen urettmessig tilegnelse av nukleært materiale, eller om en troverdig trussel om dette, og for eventuelt å underrette Det internasjonale atomenergibyrå og andre relevante internasjonale organisasjoner;

   2. skal de berørte konvensjonsstater samtidig, og i den grad det er hensiktsmessig, utveksle opplysninger med hverandre, Det internasjonale atomenergibyrå og andre relevante internasjonale organisasjoner med sikte på å beskytte truet nukleært materiale, verifisere transportbeholderens integritet eller tilbakeføre urettmessig tilegnet nukleært materiale, og skal

      1. samordne sin innsats gjennom diplomatiske og andre avtalte kanaler;

      2. yte bistand dersom det anmodes om det;

      3. sikre tilbakelevering av tilbakeført nukleært materiale som er stjålet eller mangler som følge av de ovennevnte begivenheter.

   Midlene for å sette dette samarbeidet i verk skal fastsettes av de berørte konvensjonsstater.

3. I tilfelle av en troverdig trussel om sabotasje mot nukleært materiale eller et nukleært anlegg, eller i tilfelle av sabotasje mot slikt materiale eller slikt anlegg, skal konvensjonsstatene, i samsvar med sin nasjonale lovgivning og i tråd med sine relevante forpliktelser etter folkeretten, så langt det er praktisk mulig samarbeide på følgende måte:

   1. Dersom en konvensjonsstat har kunnskap om en troverdig trussel om sabotasje mot nukleært materiale eller et nukleært anlegg i en annen stat, skal førstnevnte stat fastsette egnede tiltak for så raskt som mulig å underrette vedkommende stat og eventuelt Det internasjonale atomenergibyrå og andre relevante internasjonale organisasjoner om denne trusselen for å avverge sabotasjen.

   2. Dersom det finner sted sabotasje mot nukleært materiale eller et nukleært anlegg i en konvensjonsstat og vedkommende stat mener andre stater trolig vil bli rammet radiologisk, skal førstnevnte stat, uten at statens øvrige forpliktelser etter folkeretten berøres, ta egnede skritt for så raskt som mulig å underrette den stat eller de stater som trolig vil bli rammet radiologisk, og for eventuelt å underrette Det internasjonale atomenergibyrå og andre relevante internasjonale organisasjoner for å begrense mest mulig eller dempe de radiologiske konsekvensene av slik sabotasje.

   3. Dersom en konvensjonsstat ber om bistand innenfor rammen av underpunktene (a) og (b), skal hver konvensjonsstat som mottar en anmodning om bistand, raskt bringe på det rene og underrette den anmodende konvensjonsstat direkte eller gjennom Det internasjonale atomenergibyrå om den er i stand til å gi den bistand som etterspørres, og om omfanget av og vilkårene for den bistand som kan ytes.

   4. Samarbeid etter underpunktene (a) til (c) skal samordnes gjennom diplomatiske eller andre avtalte kanaler. Midlene for å sette dette samarbeidet i verk skal fastsettes bilateralt eller multilateralt av de berørte konvensjonsstater.

4. Konvensjonsstatene skal direkte eller gjennom Det internasjonale atomenergibyrå og andre relevante internasjonale organisasjoner samarbeide med og konsultere hverandre, alt etter som det er hensiktsmessig, for å få rettledning om utforming, ivaretakelse og forbedring av systemer for fysisk beskyttelse av nukleært materiale under internasjonal transport.

5. En konvensjonsstat kan direkte eller gjennom Det internasjonale atomenergibyrå og andre relevante internasjonale organisasjoner konsultere og samarbeide med andre konvensjonsstater, alt etter som det er hensiktsmessig, for å få rettledning fra dem om utforming, ivaretakelse og forbedring av sitt nasjonale system for fysisk beskyttelse av nukleært materiale under innenlands bruk, lagring og transport og av nukleære anlegg.

8. Artikkel 6 i Konvensjonen skal lyde:

1. Konvensjonsstatene skal treffe egnede tiltak i samsvar med sin nasjonale lovgivning for å sikre fortrolig behandling av opplysninger som de mottar i fortrolighet i henhold til denne Konvensjons bestemmelser fra en annen konvensjonsstat eller gjennom deltakelse i en virksomhet som utføres for å gjennomføre denne Konvensjon. Dersom konvensjonsstatene gir fortrolige opplysninger til internasjonale organisasjoner eller til stater som ikke er part i denne Konvensjon, skal det treffes tiltak for å sikre fortrolig behandling av slike opplysninger. En konvensjonsstat som har mottatt fortrolige opplysninger fra en annen konvensjonsstat, kan gi disse opplysningene til en tredjemann bare dersom den andre konvensjonsstaten har gitt samtykke til det.

2. Denne Konvensjon pålegger ikke konvensjonsstatene å gi opplysninger som de ikke har adgang til å utlevere i henhold til nasjonal lovgivning, eller som vil sette vedkommende stats sikkerhet eller den fysiske beskyttelse av nukleært materiale eller nukleære anlegg i fare.

9. I artikkel 7 i Konvensjonen skal paragraf 1 lyde:

1. Den forsettlige utøvelsen av

   1. en handling uten lovlig tillatelse som består i å motta, besitte, bruke, overføre, endre, avhende eller spre nukleært materiale, og som forårsaker eller trolig vil forårsake død eller alvorlig skade på en person eller vesentlig skade på eiendom eller på miljøet;

   2. et tyveri eller ran av nukleært materiale;

   3. et underslag eller en bedragersk ervervelse av nukleært materiale;

   4. en handling som består i å frakte, sende eller flytte nukleært materiale inn i eller ut av en stat uten lovlig tillatelse;

   5. en handling som er rettet mot et nukleært anlegg, eller en handling som griper forstyrrende inn i driften av et nukleært anlegg, der gjerningspersonen forsettlig forårsaker, eller der han eller hun har kunnskap om at handlingen trolig vil forårsake, død eller alvorlig skade på en person eller vesentlig skade på eiendom eller på miljøet gjennom eksponering for stråling eller utslipp av radioaktive stoffer, med mindre handlingen utføres i samsvar med den nasjonale lovgivningen i konvensjonsstaten på hvis territorium det nukleære anlegget befinner seg;

   6. en handling som innebærer et krav om nukleært materiale ved hjelp av trussel om eller bruk av makt eller ved hjelp av andre former for truende atferd;

   7. en trussel

      1. om å bruke nukleært materiale til å forårsake død eller alvorlig skade på en person eller vesentlig skade på eiendom eller på miljøet, eller om å begå en lovovertredelse som beskrevet i underpunkt (e), eller

      2. om å begå en lovovertredelse som beskrevet i underpunktene (b) og (e) i den hensikt å tvinge en fysisk eller juridisk person, internasjonal organisasjon eller stat til å foreta eller avholde seg fra å foreta en handling;

   8. et forsøk på å begå en lovovertredelse som beskrevet i underpunktene (a) til (e);

   9. en handling som består i å medvirke til en lovovertredelse som beskrevet i underpunktene (a) til (h);

   10. en handling utført av en person som organiserer eller beordrer andre til å begå en lovovertredelse som beskrevet i underpunktene (a) til (h); og

   11. en handling som bidrar til at en gruppe personer som handler ut fra et felles formål, begår en lovovertredelse som beskrevet i underpunktene (a) til (h); en slik handling skal være forsettlig og skal enten

       1. være utført i den hensikt å fremme gruppens kriminelle virksomhet eller kriminelle formål når virksomheten eller formålet innebærer at det begås en overtredelse som beskrevet i underpunktene (a) til (g), eller

       2. være utført med kunnskap om at gruppen har til hensikt å begå en overtredelse som beskrevet i underpunktene (a) til (g),

   skal hver konvensjonsstat gjøre til en straffbar handling i henhold til sin nasjonale lovgivning.

10. Etter artikkel 11 i Konvensjonen innsettes ny artikkel 11A og 11B:

Artikkel 11A

Ingen av de lovovertredelser som er nevnt i artikkel 7, skal, for så vidt angår spørsmålet om utlevering eller gjensidig rettslig bistand, anses som en politisk forbrytelse eller som en overtredelse forbundet med en politisk forbrytelse eller som en politisk motivert overtredelse. En anmodning om utlevering eller gjensidig rettslig bistand basert på en slik lovovertredelse kan derfor ikke avslås utelukkende fordi det dreier seg om en politisk forbrytelse eller en overtredelse forbundet med en politisk forbrytelse eller en politisk motivert overtredelse.

Artikkel 11B

Ingen bestemmelse i denne Konvensjon skal tolkes slik at det pålegges en forpliktelse til å utlevere eller gi gjensidig rettslig bistand dersom den anmodede konvensjonsstat har god grunn til å tro at anmodningen om utlevering for lovovertredelser som nevnt i artikkel 7, eller om gjensidig rettslig bistand i forbindelse med slike overtredelser, er framsatt i den hensikt å reise påtale mot eller straffe en person på grunn av hans eller hennes rase, religion, nasjonalitet, etniske opprinnelse eller politiske meninger, eller at vedkommende av en av disse grunner vil komme i en vanskelig stilling om anmodningen blir etterkommet.

11. Etter artikkel 13 i Konvensjonen innsettes ny artikkel 13A:

Artikkel 13A

Ingen bestemmelse i denne Konvensjon skal berøre overføring av nukleær teknologi til fredelige formål når slik overføring har til hensikt å styrke den fysiske beskyttelsen av nukleært materiale og nukleære anlegg.

12. I artikkel 14 i Konvensjonen skal paragraf 3 lyde:

3. Når en lovovertredelse omfatter nukleært materiale under innenlands bruk, lagring eller transport, og både den angivelige lovovertrederen og det nukleære materialet blir værende på territoriet til konvensjonsstaten der lovovertredelsen har funnet sted, eller når en lovovertredelse omfatter et nukleært anlegg og den angivelige lovovertrederen blir værende på territoriet til konvensjonsstaten der lovovertredelsen har funnet sted, skal ingen bestemmelse i denne Konvensjon tolkes slik at vedkommende konvensjonsstat pålegges å gi opplysninger om straffeforfølgningen som følger av en slik lovovertredelse.

13. Artikkel 16 i Konvensjonen skal lyde:

1. Depositaren skal sammenkalle en konferanse mellom konvensjonsstatene fem år etter at endringen vedtatt 8. juli 2005 er trådt i kraft, for å undersøke hvordan denne Konvensjon gjennomføres, og om Konvensjonens formålserklæring, hele den operative delen og vedleggene er dekkende, på bakgrunn av den da foreliggende situasjon.

2. Flertallet av konvensjonsstatene kan deretter, med minst fem års mellomrom og ved å legge fram et forslag om det for depositaren, oppnå at det sammenkalles til ytterligere konferanser med samme formål.

14. Fotnote b/ i vedlegg II i Konvensjonen skal lyde:

Materiale som ikke bestråles i en reaktor, eller materiale som bestråles i en reaktor, men ved en doserate lik eller mindre enn 1 gray/time (100 rad/time) uskjermet på én meters avstand.

15. Fotnote e/ i vedlegg II i Konvensjonen skal lyde:

Annet kjernebrensel som på grunn av sitt opprinnelige innhold av spaltbart materiale klassifiseres som kategori I og II før bestråling, kan reduseres ett kategorinivå når doseraten fra brenselet overstiger 1 gray/time (100 rad/time) uskjermet på én meters avstand.

Amendment to the Convention on the Physical Protection of Nuclear Material

1. The Title of the Convention on the Physical Protection of Nuclear Material adopted on 26 October 1979 (hereinafter referred to as «the Convention») is replaced by the following title:

CONVENTION ON THE PHYSICAL PROTECTION OF NUCLEAR MATERIAL AND NUCLEAR FACILITIES

2. The Preamble of the Convention is replaced by the following text:

THE STATES PARTIES TO THIS CONVENTION,

RECOGNIZING the right of all States to develop and apply nuclear energy for peaceful purposes and their legitimate interests in the potential benefits to be derived from the peaceful application of nuclear energy,

CONVINCED of the need to facilitate international co-operation and the transfer of nuclear technology for the peaceful application of nuclear energy,

BEARING IN MIND that physical protection is of vital importance for the protection of public health, safety, the environment and national and international security,

HAVING IN MIND the purposes and principles of the Charter of the United Nations concerning the maintenance of international peace and security and the promotion of good-neighbourliness and friendly relations and co-operation among States,

CONSIDERING that under the terms of paragraph 4 of Article 2 of the Charter of the United Nations, «All members shall refrain in their international relations from the threat or use of force against the territorial integrity or political independence of any state, or in any other manner inconsistent with the Purposes of the United Nations,»

RECALLING the Declaration on Measures to Eliminate International Terrorism, annexed to General Assembly resolution 49/60 of 9 December 1994,

DESIRING to avert the potential dangers posed by illicit trafficking, the unlawful taking and use of nuclear material and the sabotage of nuclear material and nuclear facilities, and noting that physical protection against such acts has become a matter of increased national and international concern,

DEEPLY CONCERNED by the worldwide escalation of acts of terrorism in all its forms and manifestations, and by the threats posed by international terrorism and organized crime,

BELIEVING that physical protection plays an important role in supporting nuclear nonproliferation and counter-terrorism objectives,

DESIRING through this Convention to contribute to strengthening worldwide the physical protection of nuclear material and nuclear facilities used for peaceful purposes,

CONVINCED that offences relating to nuclear material and nuclear facilities are a matter of grave concern and that there is an urgent need to adopt appropriate and effective measures, or to strengthen existing measures, to ensure the prevention, detection and punishment of such offences,

DESIRING to strengthen further international co-operation to establish, in conformity with the national law of each State Party and with this Convention, effective measures for the physical protection of nuclear material and nuclear facilities,

CONVINCED that this Convention should complement the safe use, storage and transport of nuclear material and the safe operation of nuclear facilities,

RECOGNIZING that there are internationally formulated physical protection recommendations that are updated from time to time which can provide guidance on contemporary means of achieving effective levels of physical protection,

RECOGNIZING also that effective physical protection of nuclear material and nuclear facilities used for military purposes is a responsibility of the State possessing such nuclear material and nuclear facilities, and understanding that such material and facilities are and will continue to be accorded stringent physical protection,

HAVE AGREED as follows:

3. In Article 1 of the Convention, after paragraph (c), two new paragraphs are added as follows:

(d) «nuclear facility» means a facility (including associated buildings and equipment) in which nuclear material is produced, processed, used, handled, stored or disposed of, if damage to or interference with such facility could lead to the release of significant amounts of radiation or radioactive material;

(e) «sabotage» means any deliberate act directed against a nuclear facility or nuclear material in use, storage or transport which could directly or indirectly endanger the health and safety of personnel, the public or the environment by exposure to radiation or release of radioactive substances.

4. After Article 1 of the Convention, a new Article 1A is added as follows:

Article 1A

The purposes of this Convention are to achieve and maintain worldwide effective physical protection of nuclear material used for peaceful purposes and of nuclear facilities used for peaceful purposes; to prevent and combat offences relating to such material and facilities worldwide; as well as to facilitate co-operation among States Parties to those ends.

5. Article 2 of the Convention is replaced by the following text:

1. This Convention shall apply to nuclear material used for peaceful purposes in use, storage and transport and to nuclear facilities used for peaceful purposes, provided, however, that articles 3 and 4 and paragraph 4 of article 5 of this Convention shall only apply to such nuclear material while in international nuclear transport.

2. The responsibility for the establishment, implementation and maintenance of a physical protection regime within a State Party rests entirely with that State.

3. Apart from the commitments expressly undertaken by States Parties under this Convention, nothing in this Convention shall be interpreted as affecting the sovereign rights of a State.

4. 1. Nothing in this Convention shall affect other rights, obligations and responsibilities of States Parties under international law, in particular the purposes and principles of the Charter of the United Nations and international humanitarian law.

   2. The activities of armed forces during an armed conflict, as those terms are understood under international humanitarian law, which are governed by that law, are not governed by this Convention, and the activities undertaken by the military forces of a State in the exercise of their official duties, inasmuch as they are governed by other rules of international law, are not governed by this Convention.

   3. Nothing in this Convention shall be construed as a lawful authorization to us or threaten to use force against nuclear material or nuclear facilities used for peaceful purposes.

   4. Nothing in this Convention condones or makes lawful otherwise unlawful acts, nor precludes prosecution under other laws.

5. This Convention shall not apply to nuclear material used or retained for military purposes or to a nuclear facility containing such material.

6. After Article 2 of the Convention, a new Article 2A is added as follows:

Article 2 A

1. Each State Party shall establish, implement and maintain an appropriate physical protection regime applicable to nuclear material and nuclear facilities under its jurisdiction, with the aim of:

   1. protecting against theft and other unlawful taking of nuclear material in use, storage and transport;

   2. ensuring the implementation of rapid and comprehensive measures to locate and, where appropriate, recover missing or stolen nuclear material; when the material is located outside its territory, that State Party shall act in accordance with article 5;

   3. protecting nuclear material and nuclear facilities against sabotage; and

   4. mitigating or minimizing the radiological consequences of sabotage.

2. In implementing paragraph 1, each State Party shall:

   1. establish and maintain a legislative and regulatory framework to govern physical protection;

   2. establish or designate a competent authority or authorities responsible for the implementation of the legislative and regulatory framework; and

   3. take other appropriate measures necessary for the physical protection of nuclear material and nuclear facilities.

3. In implementing the obligations under paragraphs 1 and 2, each State Party shall, without prejudice to any other provisions of this Convention, apply insofar as is reasonable and practicable the following Fundamental Principles of Physical Protection of Nuclear Material and Nuclear Facilities.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE A: Responsibility of the State

   The responsibility for the establishment, implementation and maintenance of a physical protection regime within a State rests entirely with that State.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE B: Responsibilities During International Transport

   The responsibility of a State for ensuring that nuclear material is adequately protected extends to the international transport thereof, until that responsibility is properly transferred to another State, as appropriate.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE C: Legislative and Regulatory Framework

   The State is responsible for establishing and maintaining a legislative and regulatory framework to govern physical protection. This framework should provide for the establishment of applicable physical protection requirements and include a system of evaluation and licensing or other procedures to grant authorization. This framework should include a system of inspection of nuclear facilities and transport to verify compliance with applicable requirements and conditions of the license or other authorizing document, and to establish a means to enforce applicable requirements and conditions, including effective sanctions.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE D: Competent Authority

   The State should establish or designate a competent authority which is responsible for the implementation of the legislative and regulatory framework, and is provided with adequate authority, competence and financial and human resources to fulfill its assigned responsibilities. The State should take steps to ensure an effective independence between the functions of the State»s competent authority and those of any other body in charge of the promotion or utilization of nuclear energy.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE E: Responsibility of the License Holders

   The responsibilities for implementing the various elements of physical protection within a State should be clearly identified. The State should ensure that the prime responsibility for the implementation of physical protection of nuclear material or of nuclear facilities rests with the holders of the relevant licenses or of other authorizing documents (e.g., operators or shippers).

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE F: Security Culture

   All organizations involved in implementing physical protection should give due priority to the security culture, to its development and maintenance necessary to ensure its effective implementation in the entire organization.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE G: Threat

   The State»s physical protection should be based on the State»s current evaluation of the threat.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE H: Graded Approach

   Physical protection requirements should be based on a graded approach, taking into account the current evaluation of the threat, the relative attractiveness, the nature of the material and potential consequences associated with the unauthorized removal of nuclear material and with the sabotage against nuclear material or nuclear facilities.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE I: Defence in Depth

   The State»s requirements for physical protection should reflect a concept of several layers and methods of protection (structural or other technical, personnel and organizational) that have to be overcome or circumvented by an adversary in order to achieve his objectives.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE J: Quality Assurance

   A quality assurance policy and quality assurance programmes should be established and implemented with a view to providing confidence that specified requirements for all activities important to physical protection are satisfied.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE K: Contingency Plans

   Contingency (emergency) plans to respond to unauthorized removal of nuclear material or sabotage of nuclear facilities or nuclear material, or attempts thereof, should be prepared and appropriately exercised by all license holders and authorities concerned.

   FUNDAMENTAL PRINCIPLE L: Confidentiality

   The State should establish requirements for protecting the confidentiality of information, the unauthorized disclosure of which could compromise the physical protection of nuclear material and nuclear facilities.

4. 1. The provisions of this article shall not apply to any nuclear material which the State Party reasonably decides does not need to be subject to the physical protection regime established pursuant to paragraph 1, taking into account the nature of the material, its quantity and relative attractiveness and the potential radiological and other consequences associated with any unauthorized act directed against it and the current evaluation of the threat against it.

   2. Nuclear material which is not subject to the provisions of this article pursuant to subparagraph (a) should be protected in accordance with prudent management practice.

7. Article 5 of the Convention is replaced by the following text:

1. States Parties shall identify and make known to each other directly or through the International Atomic Energy Agency their point of contact in relation to matters within the scope of this Convention.

2. In the case of theft, robbery or any other unlawful taking of nuclear material or credible threat thereof, States Parties shall, in accordance with their national law, provide co-operation and assistance to the maximum feasible extent in the recovery and protection of such material to any State that so requests. In particular:

   1. State Party shall take appropriate steps to inform as soon as possible other States, which appear to it to be concerned, of any theft, robbery or other unlawful taking of nuclear material or credible threat thereof, and to inform, where appropriate, the International Atomic Energy Agency and other relevant international organizations;

   2. in doing so, as appropriate, the States Parties concerned shall exchange information with each other, the International Atomic Energy Agency and other relevant international organizations with a view to protecting threatened nuclear material, verifying the integrity of the shipping container or recovering unlawfully taken nuclear material and shall:

      1. co-ordinate their efforts through diplomatic and other agreed channels;

      2. render assistance, if requested;

      3. ensure the return of recovered nuclear material stolen or missing as a consequence of the above-mentioned events.

   The means of implementation of this co-operation shall be determined by the States Parties concerned.

3. In the case of a credible threat of sabotage of nuclear material or a nuclear facility or in the case of sabotage thereof, States Parties shall, to the maximum feasible extent, in accordance with their national law and consistent with their relevant obligations under international law, cooperate as follows:

   1. if a State Party has knowledge of a credible threat of sabotage of nuclear material or a nuclear facility in another State, the former shall decide on appropriate steps to be taken in order to inform that State as soon as possible and, where appropriate, the International Atomic Energy Agency and other relevant international organizations of that threat, with a view to preventing the sabotage;

   2. in the case of sabotage of nuclear material or a nuclear facility in a State Party and if in its view other States are likely to be radiologically affected, the former, without prejudice to its other obligations under international law, shall take appropriate steps to inform as soon as possible the State or the States which are likely to be radiologically affected and to inform, where appropriate, the International Atomic Energy Agency and other relevant international organizations, with a view to minimizing or mitigating the radiological consequences thereof;

   3. if in the context of sub-paragraphs (a) and (b), a State Party requests assistance, each State Party to which a request for assistance is directed shall promptly decide and notify the requesting State Party, directly or through the International Atomic Energy Agency, whether it is in a position to render the assistance requested and the scope and terms of the assistance that may be rendered;

   4. co-ordination of the co-operation under sub-paragraphs (a) to (c) shall be through diplomatic or other agreed channels. The means of implementation of this cooperation shall be determined bilaterally or multilaterally by the States Parties concerned.

4. States Parties shall co-operate and consult, as appropriate, with each other directly or through the International Atomic Energy Agency and other relevant international organizations, with a view to obtaining guidance on the design, maintenance and improvement of systems of physical protection of nuclear material in international transport.

5. A State Party may consult and co-operate, as appropriate, with other States Parties directly or through the International Atomic Energy Agency and other relevant international organizations, with a view to obtaining their guidance on the design, maintenance and improvement of its national system of physical protection of nuclear material in domestic use, storage and transport and of nuclear facilities.

8. Article 6 of the Convention is replaced by the following text:

1. States Parties shall take appropriate measures consistent with their national law to protect the confidentiality of any information which they receive in confidence by virtue of the provisions of this Convention from another State Party or through participation in an activity carried out for the implementation of this Convention. If States Parties provide information to international organizations or to States that are not parties to this Convention in confidence, steps shall be taken to ensure that the confidentiality of such information is protected. A State Party that has received information in confidence from another State Party may provide this information to third parties only with the consent of that other State Party.

2. States Parties shall not be required by this Convention to provide any information which they are not permitted to communicate pursuant to national law or which would jeopardize the security of the State concerned or the physical protection of nuclear material or nuclear facilities.

9. Paragraph 1 of Article 7 of the Convention is replaced by the following text:

1. The intentional commission of:

   1. an act without lawful authority which constitutes the receipt, possession, use, transfer alteration, disposal or dispersal of nuclear material and which causes or is likely to cause death or serious injury to any person or substantial damage to property or to the environment;

   2. a theft or robbery of nuclear material;

   3. an embezzlement or fraudulent obtaining of nuclear material;

   4. an act which constitutes the carrying, sending, or moving of nuclear material into or out of a State without lawful authority;

   5. an act directed against a nuclear facility, or an act interfering with the operation of a nuclear facility, where the offender intentionally causes, or where he knows that the act is likely to cause, death or serious injury to any person or substantial damage to property or to the environment by exposure to radiation or release of radioactive substances, unless the act is undertaken in conformity with the national law of the State Party in the territory of which the nuclear facility is situated;

   6. an act constituting a demand for nuclear material by threat or use of force or by any other form of intimidation;

   7. a threat:

      1. to use nuclear material to cause death or serious injury to any person or substantial damage to property or to the environment or to commit the offence described in sub-paragraph (e), or

      2. to commit an offence described in sub-paragraphs (b) and (e) in order to compel a natural or legal person, international organization or State to do or to refrain from doing any act;

   8. an attempt to commit any offence described in sub-paragraphs (a) to (e);an act which constitutes participation in any offence described in sub-paragraphs (a)

   9. to an act which constitutes participation in any offence described in sub-paragraphs (a) to (g), or

   10. an act of any person who organizes or directs others to commit an offence described in sub-paragraphs (a) to (h); and

   11. an act which contributes to the commission of any offence described in sub-paragraphs (a) to (h) by a group of persons acting with a common purpose; such act shall be intentional and shall either:

       1. be made with the aim of furthering the criminal activity or criminal purpose of the group, where such activity or purpose involves the commission of an offence described in sub-paragraphs (a) to (g), or

       2. be made in the knowledge of the intention of the group to commit an offence described in sub-paragraphs (a) to (g)

   shall be made a punishable offence by each State Party under its national law.

10. After Article 11 of the Convention, two new articles, Article 11A and Article 11B, are added as follows:

Article 11A

None of the offences set forth in article 7 shall be regarded for the purposes of extradition or mutual legal assistance, as a political offence or as an offence connected with a political offence or as an offence inspired by political motives. Accordingly, a request for extradition or for mutual legal assistance based on such an offence may not be refused on the sole ground that it concerns a political offence or an offence connected with a political offence or an offence inspired by political motives.

Article 11B

Nothing in this Convention shall be interpreted as imposing an obligation to extradite or to afford mutual legal assistance, if the requested State Party has substantial grounds for believing that the request for extradition for offences set forth in article 7 or for mutual legal assistance with respect to such offences has been made for the purpose of prosecuting or punishing a person on account of that person»s race, religion, nationality, ethnic origin or political opinion or that compliance with the request would cause prejudice to that person»s position for any of these reasons.

11. After Article 13 of the Convention, a new Article 13A is added as follows:

Article 13A

Nothing in this Convention shall affect the transfer of nuclear technology for peaceful purposes that is undertaken to strengthen the physical protection of nuclear material and nuclear facilities.

12. Paragraph 3 of Article 14 of the Convention is replaced by the following text:

3. Where an offence involves nuclear material in domestic use, storage or transport, and both the alleged offender and the nuclear material remain in the territory of the State Party in which the offence was committed, or where an offence involves a nuclear facility and the alleged offender remains in the territory of the State Party in which the offence was committed, nothing in this Convention shall be interpreted as requiring that State Party to provide information concerning criminal proceedings arising out of such an offence.

13. Article 16 of the Convention is replaced by the following text:

1. A conference of States Parties shall be convened by the depositary five years after the entry into force of the Amendment adopted on 8 July 2005 to review the implementation of this Convention and its adequacy as concerns the preamble, the whole of the operative part and the annexes in the light of the then prevailing situation.

2. At intervals of not less than five years thereafter, the majority of States Parties may obtain, by submitting a proposal to this effect to the depositary, the convening of further conferences with the same objective.

14. Footnote b/ of Annex II of the Convention is replaced by the following text:

b/ Material not irradiated in a reactor or material irradiated in a reactor but with a radiation level equal to or less than 1 gray/hour (100 rads/hour) at one metre unshielded.

15. Footnote e/ of Annex II of the Convention is replaced by the following text:

e/ Other fuel which by virtue of its original fissile material content is classified as Category I and II before irradiation may be reduced one category level while the radiation level from the fuel exceeds 1 gray/hour (100 rads/hour) at one metre unshielded.