St.prp. nr. 59 (2007-2008)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008

Til innholdsfortegnelse

2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser

2.1 Innledning

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 foreslås følgende endringer på skatte- og avgiftsområdet:

  • Regjeringen foreslår å øke fiskerfradraget med 35 000 kroner, dvs. til 115 000 kroner, med virkning fra 1. januar 2008. Provenytapet anslås til om lag 45 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2008. Økningen må ses i lys av forslaget om å stramme inn nettolønnsordningen for rederinæringen, jf. omtale i kapittel 3. Forslaget om økt fiskerfradrag er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 59 (2007 – 2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

  • Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for fritak for arbeidsgiveravgift og beløpsgrensene i oppgjørsreglene for skattetrekk ved privat arbeid i hjemmet. Skattereglene knyttet til arbeidsoppdrag i hjemmet består av en rekke beløpsgrenser. Departementet ønsker å forenkle disse reglene slik at de ulike beløpsgrensene samordnes på en bedre måte enn i dag. Provenyvirkningene av endringene er ubetydelige. Det vises til omtale i Ot. prp. nr. 59 (2007 – 2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

  • Regjeringen foreslår å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt fra to til seks terminer jevnt fordelt gjennom året. Begrunnelsen er blant annet at dagens konsentrasjon av store innbetalinger to ganger i året påvirker pengemarkedsrenten. Endringen gir en liten økning i gjennomsnittlig kredittid for selskapene, og dermed et provenytap for staten på om lag 13 mill. kroner påløpt i 2008. De reduserte inntektene inngår i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Forslaget ble sendt på høring med frist 14. mars 2008. Høringsinstansene hadde ingen vesentlige merknader til forslaget. For en nærmere omtale av forslaget vises det til Ot.prp. nr. 59 (2007 – 2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. kapittel 5.

  • Regjeringen setter ned anslaget for inntekter fra NOX-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOX-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOX-reduserende tiltak. Miljøavtalen gir rett til fritak for NOX-avgift samtidig som grunnlaget for avgiftskompensasjon til næringene faller bort. Samlet reduksjon i avgiftsinntekter og kompensasjoner vil gi et netto provenytap på om lag 650 mill. kroner påløpt og 470 mill. kroner bokført i 2008. Saken er nærmere omtalt i avsnitt 2.2. Endringer i kompensasjoner er beskrevet under omtalen av de respektive departementers budsjett i kapittel 3.

  • Det foreslås å forskuttere punktet i klimaforliket som gjelder økte drivstoffavgifter ved å øke autodieselavgiften med 10 øre pr. liter og bensinavgiften med 5 øre pr. liter med virkning fra 1. juli 2008. Provenyøkningen anslås til om lag 145 mill. kroner påløpt og om lag 125 mill. ­kroner bokført i 2008. Forslaget er nærmere omtalt i avsnitt 2.3.

  • Det foreslås å øke Kredittilsynets sektoravgifter fra tilsynsenhetene med 10 mill. kroner. Forslaget er nærmere beskrevet under omtalen av Finansdepartementets budsjett i denne proposisjonen.

De foreslåtte endringene innebærer et samlet provenytap på om lag 540 mill. kroner påløpt og om lag 370 mill. kroner bokført i 2008, medregnet reduserte utgifter til kompensasjonsordningene for NOX-avgiften med om lag 130 mill. kroner og kommunesektorens andel av reduserte inntekter som følge av forslaget om økt fiskerfradrag. Bokførte skatteinntekter over statsbudsjettet reduseres med 482 mill. kroner med Regjeringens forslag. Forslagene til endringer i avgiftsvedtakene er omtalt nedenfor. Det vises til forslag til romertallsvedtak. For forslag til lovendringer vises det til Ot.prp. nr. 59 (2007 – 2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Regjeringen vil videre vurdere å oppheve skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper med virkning fra inntektsåret 2008, i forbindelse med budsjettet for 2009. Skattefritaket savner en god begrunnelse, virker konkurransevridende og kan være problematisk på grunn av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Det vises til nærmere omtale i Ot. prp. nr. 59 (2007 – 2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

2.2 NOX-avgift og avtale

Etter Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOX gis det avgiftsfritak for utslippskilder som er omfattet av avtale med staten om gjennomføring av NOX reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Miljøverndepartementet har på vegne av Regjeringen kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en slik avtale. Avtalen innebærer at virksomheter som slutter seg til avtalen, får et midlertidig avgiftsfritak i perioden fram til 31. desember 2010, mot at de kollektivt gjennomfører tiltak som reduserer de årlige utslippene med om lag 30 000 tonn NOX. Avgiftsfritaket kan først tre i kraft når EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har godkjent ordningen. I henhold til den framforhandlede avtalen vil virksomheter som melder seg inn i NOX-fondet innen 1. juli 2008, få refundert avgift som er betalt i perioden fra 1. januar 2008 og fram til ESAs beslutning foreligger. Miljøverndepartementet antar at avtalen vil bli godkjent i løpet av 2008. Avtalen vil mest sannsynlig få budsjettkonsekvenser for 2008. For å ha en mest mulig realistisk budsjettering, foreslås det at det allerede nå budsjetteres med at avtalen godkjennes av ESA, og at avtalen vil tre i kraft i løpet av 2008.

Det legges til grunn at samtlige avgiftspliktige for avgiften på utslipp av NOX i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen vil slutte seg til avtalen. Dette vil gi reduserte avgiftsinntekter på 800 mill. kroner påløpt og 600 mill. kroner bokført i forhold til saldert budsjett 2008. Denne reduksjonen gjelder Kap. 5509, post 70 som inngår i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

For NOX-avgiften utenom petroleumssektoren (Kap 5549, post 70) legges det til grunn at aktører som representerer om lag 90 pst. av utslippene omfattet av avgiften, vil slutte seg til avtalen. Dette vil gi et provenytap på om lag 780 mill. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført.

Ved innføringen av NOX-avgiften i 2007 ble det lagt vekt på at utslippene av NOX skulle reduseres uten at den økonomiske belastningen for næringene skulle bli unødvendig høy. Det ble derfor bevilget drøyt 400 mill. kroner i NOX-avgiftskompensasjoner. Ved inngåelse av en miljøavtale med avgiftsfritak faller grunnlaget for kompensasjonene bort. Det foreslås derfor å redusere kompensasjonsordningene med om lag 130 mill. kroner. Når avtalen har trådt i kraft, kan det bli behov for ytterligere reduksjoner i kompensasjonene. Forslag til reduksjoner i kompensasjonsordningene er nærmere beskrevet under omtalen av de respektive departementers budsjett.

Inngåelse av en miljøavtale og reduksjoner i kompensasjonsordningene vil samlet gi et netto provenytap på om lag 650 mill. kroner påløpt og om lag 470 mill. kroner bokført. Det legges opp til at disse endringene nettoføres innenfor skatte- og avgiftsopplegget slik som da avgiften ble innført.

Fram mot høsten forventes det at det blir avklart både om ESA vil godkjenne miljøavtalen, og hvilke virksomheter som vil velge å slutte seg til avtalen. Basert på denne informasjonen vil det trolig være behov for ytterligere justeringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2008.

2.3 Bensin- og autodieselavgift

I klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre heter det at partene er enige om at autodieselavgiften økes med 10 øre pr. liter, og at bensinavgiften økes med 5 øre pr. liter, i statsbudsjettet for 2009. Det foreslås å forskuttere klimaforliket ved å øke autodieselavgiften med 10 øre pr. liter og bensinavgiften med 5 øre pr. liter med virkning fra 1. juli 2008. Forslaget om økt autodieselavgift vil gi et merproveny på om lag 105 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført i 2008, mens forslaget om økt bensinavgift vil gi et merproveny på om lag 40 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2008. Helårsvirkningen av forslagene er merproveny på hhv. 210 mill. ­kroner og 75 mill. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

2.4 Avgifter i matforvaltningen

Som følge av ulik praksis mellom aktørene i melkemarkedet med hensyn til hvilket ledd i kjeden som innbetaler avgift, har det fram til nå ikke blitt innbetalt matproduksjonsavgift på all melk som har gått til humant konsum. Mattilsynet har nå klargjort hvor og hvordan matproduksjonsavgiften under Landbruks- og matdepartementet (kap. 5576, post 70) skal beregnes for aktørene. Dette innebærer at avgiften også vil omfatte all melk som går til humant konsum. Dermed vil et større volum melk bli omfattet av beregningsgrunnlaget for matavgiften enn tidligere.

Stortingets vedtak gir Landbruks- og matdepartementet myndighet til å oppkreve matproduksjonsavgifter opp til et maksimalt nivå. Avgiftssatsene i matforvaltningen fastsettes med sikte på å nå budsjetterte inntektskrav. Ettersom beregningsgrunnlaget er bredere enn tidligere lagt til grunn, anslår Landbruks- og matdepartementet at uendrede satser vil gi en merinntekt i 2008 på anslagsvis 10 mill. kroner utover budsjettert inntektskrav. For å tilpasse avgiftsnivået på norskproduserte animalier (produkter av eller fra dyr, som f.eks. kjøtt, egg, meieriprodukter og honning) til det budsjetterte inntektskravet, blir alle avgiftssatser for norskproduserte animalier redusert med om lag 4 pst. med virkning fra 1. april 2008.

Dette innebærer at matproduksjonsavgift for norskproduserte animalier blir innkrevd etter følgende satser:

  • Kjøtt: 0,49 kroner pr. kg

  • Andre animalier: 1,92 pst. av brutto fakturaverdi.

Endringene anses å ligge innenfor eksisterende stortingsvedtak.