St.prp. nr. 59 (2008-2009)

Om utbygging og finansiering av E6 Øyer (Granrudmoen) - Tretten i Øyer kommune i Oppland

Til innholdsfortegnelse

5 Utbyggings- og finansieringsplan

Det er lagt opp til anleggsstart for prosjektet E6 Øyer - Tretten høsten 2009 og åpning for trafikk høsten 2012. Utbyggingen er forutsatt finansiert med statlige midler og bompenger.

Statlige midler

Ved behandlingen av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 gikk flertallet i Stortinget inn for å øke rammen til stamvegruta E6 Oslo - Trondheim med sikte på å forsere utbyggingen av E6 i Oppland. I Statens vegvesens handlingsprogram for investeringer på stamvegnettet i perioden 2006-2009 er det derfor lagt til grunn 50 mill. 2006-kr i statlige midler til E6 Tingberg - Tretten. Videre er det forutsatt 160 mill. 2006-kr til prosjektet i perioden 2010-2015. I tillegg er det lagt til grunn 32 mill. 2006-kr i perioden 2010-2015 innenfor rammen til øvrige riksveger i Oppland. Dette utgjør til sammen om lag 290 mill. kr i 2009-prisnivå.

Styringsramma for prosjektet er på 880 mill. kr omregnet til 2009-prisnivå. I forslaget til finansieringsplan er det lagt til grunn 423 mill. kr i statlige midler, fordelt med 385 mill. kr innenfor stamvegrammen og 38 mill. kr fra den fylkesfordelte rammen til øvrige riksveger i Oppland. I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 er det lagt opp til at det i første fireårsperiode skal bevilges statlige midler i tråd med denne finansieringsplanen. Det legges til grunn at rv 254 omklassifiseres til fylkesveg når forvaltningsreformen trer i kraft fra 2010. Dette innebærer at fylkeskommunen blir ansvarlig for å bevilge forutsatte offentlige midler til denne delen av prosjektet, inkl. forutsatt andel av en evt. kostnadsøkning.

Bomstasjonsplassering og bompengeopplegg

I tråd med godkjente reguleringsplaner er det lagt opp til å etablere bomstasjoner på ny E6 mellom Tingberg og Rustberg og på framtidig fylkesveg gjennom Skarsmoen (eksisterende E6). Det er lagt til grunn etterskuddsinnkreving i automatiske, ubemannede stasjoner. Bomstasjonene settes i drift når anlegget åpnes for trafikk.

Bomstasjonene er basert på Autopass-systemet og vil ha tilsvarende teknologiske løsninger som eksisterende bomstasjoner i Oslo, Bergen og Tønsberg. Betaling av bompenger vil skje gjennom bruk av elektronisk brikke eller ved etterskuddsvis fakturering basert på videofotografering av bilens registreringsnummer. Av personvernhensyn legges det opp til mulighet til å kunne betale ved nærliggende bensinstasjoner som har avtale med bomselskapet. Det vises til St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 hvor det varsles et interdepartementalt arbeid om anonymitet i helautomatiske bomstasjoner, jf. St.prp. nr. 40 (2007-2008). Samferdselsdepartementet tar sikte på at konklusjonene foreligger ved årsskiftet 2009/2010.

Lokale vedtak legger til grunn gjeldende takstretningslinjer og rabattordning for bompengeordningen. Følgende takster er lagt til grunn (2009-prisnivå):

  • 23,70 kr for lette kjøretøy (tillatt totalvekt t.o.m. 3 500 kg)

  • 47,40 kr for tunge kjøretøy (tillatt totalvekt f.o.m. 3 501 kg)

Vegdirektoratet foreslår å innføre takst- og rabattsystem i tråd med lokale vedtak. Det tas imidlertid forbehold om at implementering av nytt EU-direktiv 2006/38/EF i Norge, vil kunne få innvirkning på rabattsystemet for tunge kjøretøy.

Det er forutsatt at takstene blir justert i samsvar med prisutviklingen. Ved åpningen i 2012 vil takstene bli regnet om til 2012-prisnivå.

Dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forutsatt, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke takstene med inntil 20 pst og forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år.

Bompengebidraget er til sammen beregnet å utgjøre 828 mill. kr, fordelt med 457 mill. kr til investeringer, 290 mill. kr til lånerenter og 81 mill. kr i innkrevingskostnader.

Forslag til finansieringsplan

Det er bevilget 50 mill. kr til prosjektet innenfor stamvegramma for 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). I tillegg er det forutsatt at bompengeselskapet stiller til disposisjon 40 mill. kr i 2009. Finansieringsplanen er vist i tabell 5.1.

Tabell 5.1 Forslag til finansieringsplan

Mill. 2009-kr
2006-20092010-2013Sum
Offentlige midlerBompengerOffentlige midlerBompengerOffentlige midlerBompengerSum
E6-delen5040335352385392777
Rv 254-delen3856385694
Bomstasjoner999
Sum5040373417423457880

Eventuelle kostnadsoverskridelser ut over prisstigning skal dekkes i samsvar med gjeldende retningslinjer for bompengeprosjekter. Dette medfører at for E6-delen av prosjektet dekkes kostnadsøkninger opp til kostnadsramma med samme andel bompenger og statlige midler som innenfor styringsramma for E6-delen av prosjektet. Tilsvarende skal kostnadsøkninger på rv 254-delen av prosjektet dekkes med samme andel bompenger og fylkeskommunale midler som innenfor styringsramma. Overskridelser ut over kostnadsramma dekkes i sin helhet med statlige midler for E6-delen og fylkeskommunale midler for rv 254-delen av prosjektet.

Andre forutsetninger for finansieringsplanen

Trafikkforutsetningene går fram av kap. 4, og forutsatt takst- og rabattsystem går fram av kap. 5. Følgende basisforutsetninger er ellers lagt til grunn for finansieringsanalysen:

  • Lånerente 6,5 pst

  • Innskuddsrente 2,5 pst

  • Årlig prisstigning 2,5 pst fra 2009

  • Årlige innkrevingskostnader 6,0 mill. kr (to bomstasjoner)

  • 8 pst trafikkreduksjon

  • 25 pst inntektsbortfall pga. rabattordningene

Lånerente på 6,5 pst forutsetter at det før anleggsstart foreligger dokumentasjon fra en låneinstitusjon om lån innenfor denne renta i en periode på 10-15 år. Med disse basisforutsetningene er innkrevingsperioden beregnet til om lag 13½ år.

Det er også regnet på et pessimistisk alternativ med følgende endrede forutsetninger:

  • Anleggskostnad økt til kostnadsrammen

  • Halvert generell trafikkvekst

  • Doblet trafikkreduksjon

  • 20 pst takstøkning etter to år i henhold til regelverket i slike situasjoner

Med disse forutsetninger er innkrevingsperioden beregnet til om lag 15 år, dvs. en økning på om lag 1½ år ift. basisalternativet. Dette viser at prosjektet er robust i forhold til endringer i forutsetningene.