6 Inntektsutviklingen i den enkelte kommune

Tabell 6.1 viser årlig nominell vekst i den enkelte kommunes frie inntekter fra 1985-97, og omfatter alle kommuner unntatt Oslo. Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue (eksklusiv eiendomsskatt) og rammetilskudd inkludert skjønnstilskudd. For 1997 er det benyttet foreløpige skattetall. Skatteinntektene for 1987 til 1992 er fratrukket tilskudd til folketrygden. Rammetilskuddet er korrigert for oppgaveendringer, slik at rammetilskuddet for den enkelte kommune er beregnet som om de skulle hatt ansvar for de samme oppgavene i 1985 som i 1997. Se kapittel 7.6 for mer omtale av frie inntekter.

Utsira kommune hadde de høyeste frie inntektene i 1997 med 55 145 kroner pr. innbygger. Kommunen med lavest frie inntekter pr. innbygger var Stord med 14 841 kroner pr. innbygger. Variasjonen kommunene imellom er betydelig. Utsiras høye inntekter kan forklares gjennom at den som landets minste kommune får høye overføringer gjennom inntektssystemet.

For perioden 1985-97 var den årlige gjennomsnittlige veksten i de frie inntektene høyest for Modalen kommune med 7,7 prosent. Kommunen med lavest vekst i frie inntekter i perioden 1985-97 var Bykle med 0,4 prosent. Imidlertid har Bykle inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter på over 100 prosent av landsgjennomsnittet for ordinær skatt pr. innbygger.

Den høyeste årlige gjennomsnittlige veksten i frie inntekter fra 1990-97 hadde Utsira kommune med 6,3 prosent. Lavest vekstprosent for perioden 1990-97 hadde Sirdal kommune med -6,9 prosent.

I 1997 fant vi høyest gjennomsnittlig vekst i de frie inntektene i Berlevåg kommune. Inntektsveksten var her 30,3 prosent. Dette skyldes at kommunen har hatt en god nominell skatteøkning og en stor økning i rammetilskudd (særlig skjønnstilskudd). Bamble kommune har hatt størst reduksjon i frie inntekter fra 1997 med 17,3 prosent. Dette skyldes at de har hatt en stor skattenedgang.