Del 1
Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 1998 og 1999

2 Det økonomiske opplegget for 1998

2.1 Inntekter og utgifter

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1998, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-98), ble kommunesektorens inntekter anslått å vokse med om lag 11/4 prosent.

I forhold til forutsetningene som lå til grunn i vedtatt budsjett er anslagene for kommuneforvaltningens reelle inntekter i 1998 i Revidert nasjonalbudsjett blitt endret bl.a. som følge av:

• oppjustering av skatteanslaget

• oppjustering av gebyranslaget

• forslag til økning i overføringer fra staten

• bevilgningstekniske endringer i oppstartingstilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser

• oppjustering av lønnsvekstanslaget

• endringer i anslagene for prisutviklingen for kommunale utgifter.

I tillegg til endringen for 1998 viser en gjennomgang av statsregnskapstallene for 1997 at overføringene til kommunesektoren i 1997 ble vel 600 millioner kroner lavere enn tidligere anslått. Dette tilsvarer vel 1/4 prosentenhet av samlede inntekter.

Anslagene for ordinær skatt på inntekt og formue for 1998 er i Revidert nasjonalbudsjett vurdert på nytt i lys av reviderte anslag for bl.a. utviklingen i påløpte skatter i 1997, resultatene av lønnsoppgjørene så langt i 1998 og den generelle økonomiske utviklingen i 1998, samt oppgaver over innbetalte skatter i første kvartal 1998. I Revidert nasjonalbudsjett legges det til grunn en oppjustering av anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 1998 på i alt 1 635 millioner kroner i forhold til forutsetningene i vedtatt budsjett, herav 925 millioner kroner på kommunene og 710 millioner kroner på fylkeskommunene. Oppjusteringen har bl.a. sammenheng med at det nå legges til grunn en høyere årslønnsvekst enn tidligere antatt, og at veksten i sysselsettingen blir høyere. En ny gjennomgang av anslaget for kommuneforvaltningens skatteinntekter vil bli foretatt i Nasjonalbudsjettet 1999.

Kommunenes ordinære skatter på inntekt og formue er anslått å øke nominelt med 2,7 prosent. Dette er en økning på 2,1 prosentenheter i forhold til hva som følger av anslagene i forbindelse med vedtatt statsbudsjett for 1998. Fylkeskommunenes ordinære skatter på inntekt og formue er anslått å øke nominelt med 3,1 prosent. Dette er en økning på 2,5 prosentenheter i forhold til hva som følger av anslagene i forbindelse med vedtatt statsbudsjett for 1998.

I tabell 2.1 er vist frie inntekter i kommuner og fylkeskommuner i 1997 og 1998 i millioner kroner og endring i prosent.

2.2 Skjønnstildelingen 1997 og 1998

Ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 gav Stortinget Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele en skjønnsramme på 2 626 millioner kroner for 1997. Av denne rammen skulle 380 millioner kroner brukes som tapskompensasjon overfor kommuner og fylkeskommuner som tapte på førsteårsvirkningen av revidert inntektssystem. Når en ser bort fra tapskompensasjonen, ble fullmaktsrammen for det ordinære skjønnet på 2 246 millioner kroner, som innebar en nominell økning på 10 millioner kroner i forhold til 1996. I forbindelse med statsbudsjettet ble 21,1 millioner kroner overført fra tapskompensasjon til ordinært skjønn. Som en del av salderingen av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget en økning av skjønnsrammen på 324 millioner kroner. Ordinær skjønnsramme for 1997 utgjorde etter dette 2 591,1 millioner kroner, fordelt med 1 616,9 millioner kroner på kommunene og 974,2 millioner kroner på fylkeskommunene.

Ved Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 1998 fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele 3 114 millioner kroner i skjønnsmidler for 1998, hvorav 809 millioner kroner var avsatt til tapskompensasjon. Ekstrabevilgningen på 324 millioner kroner i 1997 ble videreført i den ordinære rammen. Ordinær ramme for 1998 ble dermed 2 305 millioner kroner, som er om lag 285 millioner kroner lavere enn sammenlignbar ramme for 1997. Denne reduksjonen skyldes at det i 1998 ble overført 285 millioner kroner fra fylkeskommunenes skjønnsramme til innbyggertilskuddet i inntektssystemet. Denne overføringen hadde ingen fordelingsvirkning, fordi den enkelte fylkeskommune fikk en økning i innbyggertilskuddet som tilsvarte reduksjonen i skjønnstilskuddet. For Oslo som ikke mottar skjønn som fylkeskommune, ble det foretatt en motregning mot tapskompensasjonen. I statsbudsjettet for 1998 ble skjønnsrammen økt ytterligere med 90,4 millioner kroner. Dette skulle tilføres Sør- Trøndelag fylkeskommune til hjelp i en vanskelig likviditetssituasjon, på grunn av tilbakebetaling av tidligere feilberegnet skatt. Total skjønnsramme for 1998 ble 3 204,4 millioner kroner, hvorav en justert tapskompensasjon utgjorde 815,6 millioner kroner. Det ordinære skjønnet var fordelt med 1598,1 millioner kroner på kommunene og 790,7 millioner kroner på fylkeskommunene.

Tabell 2.2 viser skjønnsfordelingen for kommunene fylkesvis og fylkeskommunene for 1997 og 1998.

2.2.1 Utviklingsprosjekter finansiert gjennom skjønnsmidler

Departementet foreslo i St.prp. nr.1 (1996-97) at det i begrenset omfang kunne tildeles midler fra skjønnsrammen direkte til konkrete utrednings- og utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune, eller i samarbeidende kommuner/fylkeskommuner. Departementet la videre opp til en årlig tilbakemelding til Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen om denne bruken av skjønnsmidler. Stortinget hadde i sin behandling av proposisjonen ikke merknader til departementets forslag. På denne bakgrunn ble det i 1997 satt av inntil 5 millioner kroner av den ordinære skjønnsrammen. Eventuelt mindre forbruk i forhold til rammer på 5 millioner kroner, forutsettes brukt til ordinært skjønn. I retningslinjene for tildeling som ble utformet av departementet ble det lagt særskilt vekt på:

• Prosjektene må ha utviklingskarakter og ha læringseffekt for andre kommuner og fylkeskommuner.

• Støtte gis primært på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren (evt. i samarbeid med KS), men kan også brukes av avdelingen selv til å initiere utviklingsprosjekter i noen kommuner/fylkeskommuner. Dersom tilsagn gis til andre enn kommuner/fylkeskommuner, må det gå klart frem at søker opptrer på vegne av kommuner/fylkeskommuner og at det i hovedsak er kommuner/fylkeskommuner som vil dra nytte av tiltaket.

• Det kan ytes støtte til godkjente forsøk etter forsøksloven, og til evaluering av forsøk.

• Støtten må være avgrenset i tid og størrelse. Støtten bør maksimalt gis i to år. Støtte utover to år må vurderes særskilt, primært i forbindelse med 1. gangs søknad. Ved slik særskilt vurdering skal det legges vekt på søknadssum og størrelse på disponibel ramme.

2.2.1.1 Prosjekter i 1997

I 1997 ble det fordelt i alt 2 650 100 kroner til særskilt prosjekt.

Disse prosjektene ble funnet egnet til støtte:

• 500 000 kroner ble gitt i støtte til Kommunesektorens innkjøpsforum (Kommunenes Sentralforbund).

• 161 600 kroner ble gitt til nettverksarbeid for å initiere arbeid med kvalititetsutvikling i kommunesektoren. Prosjektet utføres i regi av Kommunenes sentralforbund. Det vises til kap. 5.6 i kommuneøkonomiproposisjonen for 1998 for en bredere omtale av dette prosjektet (St.prp. nr. 61 (1996-97).

• 604 000 kroner tildelt Dyrøy kommune for å gjennomføre et utviklingsprosjekt der utfordringen er tilpasning til endringer i eksterne rammebetingelser og generelt å gjøre kommunen mer tilpasningsdyktig.

• 250 000 kroner tildelt Fylkesmannen/ en gruppe kommuner i Sogn og Fjordane for å utrede muligheter for samarbeid innen økonomiforvaltning og informasjonsteknologi.

• 250 000 kroner bevilget til Fredrikstad kommune for å bidra til delfinansiering av pilotdeltagelse i KOSTRA-prosjektet. For nærmere informasjon om KOSTRA-prosjektet vises det til kapittel 6 i proposisjonenes del 2.

• 200 000 kroner ble ytterligere tildelt Fredrikstad kommune for å utføre en publikumsundersøkelse om innbyggernes syn på kommunesammenslutningen som ble gjennomført f.o.m 1.1. 1994.

• 200 000 kroner ble bevilget Nordland fylkeskommunene i forbindelse med utforming og gjennomføring av en omfattende høringsprosess til fylkesplanen. I tillegg til den ordinære høringsrunden ble det foretatt spørreundersøkelser blant publikum bl.a med vekt på Agenda 21 spørsmål. Formålet er å styrke lokaldemokratiet ved å øke fylkeskommunens kommunikasjon og kontakt med publikum.

• 100 000 kroner ble tildelt forskningsinstitusjonen SEFOS for å foreta en gjennomgang av prosjekter som omhandler lokaldemokratiet. Prosjektet utføres i regi av departementet.

• 94 500 kroner ble bevilget for oppstart av prosjektet « Planlegging og økonomistyring i omstillingstider»i de tre kommunene Flora, Marker og Ski. Formålet er å utvikle metoder for å kunne få til en bedre kopling mellom tradisjonell planlegging og ressurstildeling/ressursstyring i kommunene.

2.2.1.2 Prosjekter i 1998

På budsjettet for 1998 er det avsatt inntil 7,9 millioner kroner på grunnlag av de samme retningslinjene for bruk av midler. Så langt i 1998 er vel 3,7 millioner kroner av midlene fordelt på følgende prosjekter:

• Kjøp og salg av tjenester mellom kommunene

  Ringerike kommune får støtte med inntil 150 000 kroner for å etablere et prosjekt om kjøp og salg av tjenester mellom kommuner. Formålet er å etablere et system for sambruk av materiell og personell basert på konkurranseutsetting mellom kommuner. I tillegg til Ringerike er Hole og Jevnaker kommune med i prosjektet.

• Kommunal og fylkeskommunal planlegging

  Kommunenes Sentralforbund får støtte med inntil 50 000 kroner til et prosjekt om kommunal og fylkeskommunal planlegging. Midlene forutsettes nyttet til å styrke nettverksfunksjonen i prosjektet.

• Konsekvensanalyser av kommunestrukturen og interkommunalt samarbeid

  Til disse konsekvensanalysene er det i alt gitt tilsagn om 2 150 000 kroner. Tilsagnene er gitt til kommuner i seks utvalgte områder til utredninger om fordeler og ulemper ved kommunesammenslutninger og muligheter og erfaringer med interkommunalt samarbeid. For videre informasjon om prosjektene vises det til del 3, kapittel 11.

  Områdene er:

1. Vestfold: Ramnes-Våle

2. Sogn og Fjordane: Førde, Naustdal, Jølster og Gaular

3. Buskerud: Røyken-Hurum

4. Troms: Lenvik-Berg-Torsken-Sørreisa

5. Oppland: Sør Fron og Nord Fron

6. Vesterålen Regionråd:

   Hadsel-Bø-Øksnes-Andøy-Sortland

   I tillegg er vel 700 000 kroner avsatt til å arrangere samlinger og kontaktmøter.

• Planlegging og økonomistyring i omstillingstider

  Prosjektet ble påbegynt i 1997, og det er i 1998 gitt tilsagn om støtte på inntil 660 000 kroner for å utføre en forstudie i tre kommuner; Flora, Marker og Ski.

For 1999 er departementet innstilt på å videreføre ordningen med at en begrenset del av skjønnsmidlene kan brukes til å finansiere utrednings- og utviklingsprosjekter. Departementet tar sikte på at deler av midlene kan brukes i forbindelse med veiledning og tilrettelegging av KOSTRA-prosjekt i kommunene, jf. omtale av dette prosjektet i kap. 6.

2.3 Andre aktuelle saker for 1998

2.3.1 Barne- og familiedepartementet

2.3.1.1 Kontantstøtten

I St.prp. nr. 53 (1997-98) er det foreslått å innføre en ordning med kontantstøtte for 1-åringer fra 1. august 1998. Fra 1. januar 1999 foreslås ordningen utvidet til også å gjelde 2-åringer.

I proposisjonen er det foreslått en forvaltningsmodell der trygdeetaten står for behandling av søknader om og utbetaling av kontantstøtten. Kontantstøtten skal etter forslaget utbetales til alle som ikke benytter barnehageplass, eventuelt bare har deltidsplass i barnehagen. Det er derfor foreslått at kommunene skal bistå trygdeetatens arbeid ved å innhente opplysninger fra alle barnehager i kommunen, både private og offentlige, om brukere av barnehageplass. Barnehagene pålegges å sende inn oppgaver til kommunen over 1- og 2-åringer i barnehagen. Kommunene må opprette et enkelt register basert på opplysningene fra barnehagene. Når registeret er etablert, legges det opp til at endringer i bruk av barnehageplass rapporteres månedlig fra barnehagene til kommunene og fra kommunene til trygdeetaten.

Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med andre aktører stå for utviklingen av et enkelt dataverktøy til hjelp for kommunene når de skal opprette barnehageregister, samtidig som det sikrer at trygdeetaten enkelt kan utnytte data fra registrene. I 1998 stilles programvaren kostnadsfritt til rådighet for kommunene, slik at kommunene ikke blir påført nevneverdig EDB-relaterte utgifter til registeret.

I proposisjonen er det administrative merarbeidet for kommunene i 1998 foreslått kompensert ved at rammetilskuddet er styrket med 21 millioner kroner. Midlene fordeles etter andelen innbyggere i alderen 0-6 år.

For nærmere detaljer om kontantstøtten vises det til St.prp. nr. 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre. Det vises også til Ot.prp. nr. 56 (1997-98) om lov om kontantstøtte, hvor bl.a kommunenes og barnehagenes administrative plikter vedrørende kontantstøtten foreslås regulert.

2.3.1.2 Tilskudd til kommunene for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Finansieringsordningen for kommunale barnevernutgifter til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere ble lagt om fra januar 1996 til et særskilt tilskudd på 80 000 kroner pr. barn pr. år. I løpet av 1998 vil erfaringene med omleggingen bli gjennomgått og vurdert av Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Finansdepartementet i samråd med Kommunenes Sentralforbund. Arbeidet vil bli nærmere omtalt i statsbudsjettet for 1999.

2.3.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

2.3.2.1 Økt sensorhonorar i grunnskolen

Det er inngått avtale om nytt system for fastsetting av godtgjøring til oppnevnte sensorer i grunnskolen. Avtalen medfører økte årlige kostnader til sensorer i grunnskolen fra og med 1998. Det legges 2,3 millioner kroner i rammetilskuddet til kommunene som kompensasjon for kommunenes økte kostnader som følge av avtalen. Det vises til omtale i St.prp. nr. 65 (1997-98).

2.3.2.2 Økt tid til ledelse

Det er inngått ny særavtale om ledelse i grunnskolen. Avtalen innebærer at en større andel av skoleledernes arbeidstid nyttes til lederoppgavene mot en tilsvarende reduksjon i undervisningstiden. Det undervisningsvolum som bortfaller skal erstattes med økning i antall lærerårsverk. Avtalen har virkning fra og med 1. august 1998. Budsjetteffekten i 1998 vil være 22 millioner kroner, mens effekten fra og med 1999 vil være 53 millioner kroner, som legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Det vises til omtale i St.prp. nr. 65 (1997-98).

2.3.2.3 Nemndkjennelse om tid til rådgiver-/ sosiallærertjeneste

Etter tvist i forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og staten ved KUF om ressurs til rådgiver-/sosiallærertjeneste ble saken brakt inn for en særskilt nemnd. Nemnden avsa kjennelse 15.12.97. Kjennelsen innebærer at en større del av rådgiveres/sosiallæreres arbeidstid i grunnskolen skal nyttes til rådgiver-/sosiallærertjeneste. Kjennelsen har virkning som særavtale fra 1. januar 1998. Budsjetteffekten i 1998 og de påfølgende år er 3,2 millioner kroner, som legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Det vises til omtale i St.prp. nr. 65 (1997-98).

2.3.2.4 Reform 97 - Kompensasjon for midlertidige lokaler

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 183 (1996-97) Om finansiering av lærebøker for 2.-10. klassetrinn og status for tilrettelegging av skolelokaler til seksåringer i forbindelse med Reform 97, vedtok Stortinget at det skulle gis kompensasjon for utgifter til bruk av midlertidige lokaler for seksåringer innenfor en totalramme på 200 millioner kroner. Det ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1997 bevilget 100 millioner kroner til dette. Regjeringen Jagland varslet samtidig at en i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998 ville vurdere om en trenger ytterligere bevilgninger utover 100 millioner kroner som kompensasjon for midlertidige lokaler.

Den endelige avregningen innenfor totalrammen på 200 millioner kroner vil ikke skje før i 1999. Det er ikke nå grunnlag for å bevilge midler til dette formålet i 1998.

2.3.2.5 Oppfølging av omfangsforskriften i videregående opplæring

Med hjemmel i lov om videregående opplæring § 4, om fylkeskommunens ansvar for utbygging av videregående opplæring, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastsatt forskrift om omfang. Forskriften pålegger den enkelte fylkeskommune, når Reform 94 er gjennomført, å ha et omfang av elever/lærlinger innen videregående opplæring inkludert private og statlige skoler og teknisk fagskole, tilsvarende minimum 375 prosent av et gjennomsnittlig årskull. Ved innføringen av Reform 94 gjorde departementet - og senere Hervik-utvalget (NOU 1994:15) - vurderinger som viste at det var rom for dette i de økonomiske overføringene til fylkeskommunene.

Fylkeskommunene har redusert omfanget av videregående opplæring. I skoleåret 1993-94 som var utgangspunktet for reformen, var omfanget av elever og lærlinger for landet som helhet 391 prosent. For skoleåret 1997-98 er omfanget 357 prosent på landsbasis. Kun én fylkeskommune har oppfylt det forskriftsfestede kravet til omfang av videregående opplæring.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i henvendelser til fylkeskommunene foreslått tiltak som kan iverksettes for å øke omfanget. Fylkeskommunene kan øke omfanget gjennom å dekke utgifter til voksne som får videregående opplæring i studieforbundene, jf. voksenopplæringsloven § 8. Tilbud til unge som har brukt opp retten til videregående opplæring uten å nå fag- eller studiekompetanse, kan også gå inn i grunnlaget for å oppfylle omfangskravet. Departementet har også som en del av den løpende evalueringen av Reform 94, bedt fylkeskommunene om å gjennomføre en rekke tiltak for å bedre tilgjengeligheten til videregående opplæring for voksne utdanningssøkere, for eksempel: kvoter for voksne, komprimerte opplæringsløp, fleksible opplæringstilbud.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fra og med 1997 åpnet opp for at fylkeskommuner som ikke har oppfylt kravet til omfang av videregående opplæring, kan finansiere tilskudd til lærebedrifter for voksne som tegner lærekontrakt etter lov om fagopplæring § 1 b, 5. ledd, dvs. når lærlingen har fylt 21 år og skal ha full praktisk opplæring i bedrift. Fylkeskommuner som tar et slikt økonomisk ansvar, vil få beregnet et oppjustert omfang.

Departementet følger planleggingsprosessen i fylkeskommunene, bl.a. gjennom statens utdanningskontorer, som vurderer fylkeskommunale budsjetter for 1998 med henblikk på hvilket omfang av videregående opplæring budsjettet vil føre til. Av kommentarene fra utdanningskontorene og vedtatte budsjetter ser departementet at det er flere fylkeskommuner som for neste skoleår legger opp til et omfang av videregående opplæring som ligger under kravet fastsatt i omfangsforskriften. I vurderingene fra statens utdanningskontorer er det trukket fram at fylkeskommunene stadig har mye å hente ved en systematisk tilrettelegging for voksne søkere.

2.3.3 Sosial- og helsedepartementet

2.3.3.1 Ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 47 for 1996-97, jf. Innst. O. nr. 87 for 1996-97, vedtok Stortinget endringer i lov om folketrygd som innebærer at refusjoner fra folketrygden fra 1. juli 1998 forbeholdes yrkesutøvere med kommunal eller fylkeskommunal driftsavtale. Allmennleger er unntatt fra lovendringen inntil fastlegereformen gjennomføres, og det er også forutsatt enkelte andre unntaksordninger. Utkast til forskrift er sendt på høring.

Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1998 (St.prp. nr. 61 for 1996-97) ga Stortinget sin tilslutning til at det opprettes en tilskuddsordning for fylkeskommuner og kommuner som pr. 1. juli 1998 inngår driftsavtale med yrkesutøvere som har en avtaleløs praksis med trygderefusjon. Tilskuddet skal dekke 80 prosent av driftstilskuddet for fysioterapeuter og spesialister i psykiatri og klinisk psykologi og 70 prosent av driftstilskuddet for øvrige legespesialister. Tilskuddsordningen finansieres ved innsparte trygderefusjoner som følge av lovendringen og er forutsatt å ha en varighet på fem år. Deretter vil bevilgningen bli innlemmet i rammetilskuddene.

Utvalget for legestillinger og stillingsstruktur (ULS) har behandlet fylkeskommunenes planer for nye driftsavtaler og gitt sin innstilling til departementet med hensyn til tildeling av øremerkede tilskudd. Tilsvarende har fylkeslegene vurdert de kommunale planene. Departementets behandling av planene har resultert i at det er gitt tilsagn om tilskudd til nye driftsavtaler i et omfang av omlag 900 årsverk. I Oslo er planleggingen for spesialisthelsetjenester blitt forsinket, og departementet har måttet fastsette en økonomisk ramme for denne planen på 40 millioner kroner. Stipulerte tall for Oslo er inkludert i tabell 2.4.

Av fysioterapeutårsverkene gjelder 30 faste stillinger.

Tallene må ses som et maksimumsanslag for det antall driftsavtaler som faktisk vil bli opprettet. Det skyldes at det fortsatt er noe uklarhet i forbindelse med noen av de planlagte driftsavtalene, og at det kan skje justeringer i forbindelse med forhandingene mellom den enkelte yrkesutøver og fylkeskommune/kommune om de individuelle avtalene. Med dette forbeholdet kan det oppsummeres at omfanget av driftsavtaler for spesialister i klinisk psykologi vil bli omlag firedoblet, for psykiatere tredoblet og for andre legespesialister nær fordoblet i forhold til dagens situasjon. Fysioterapeuter og spesialister i psykiatri og klinisk psykologi vil i all hovedsak få tilbud om driftsavtale uansett praksisens omfang, slik Stortinget har forutsatt. Spesialister i psykiatri og klinisk psykologi som har en refusjonsberettiget praksis ved siden av annen hovedstilling, vil dessuten omfattes av en overgangsordning som innebærer at de kan motta trygderefusjon for avtaleløs praksis også etter 1. juli 1998. Yrkesutøvere i alle kategorier som er over 62 år pr. 1. juli 1998 vil også unntas fra hovedregelen.

Også de aller fleste legespesialister innen somatiske fag med avtaleløs praksis som hovederverv har fått tilbud om driftsavtale. I mange fylker gjelder det også de sykehuslegene som har en deltids privatpraksis av et visst omfang og som ønsker driftsavtale. Vanligvis er disse driftsavtalene på 20 prosent i tillegg til 100 eller 80 prosent sykehusstilling. På landsbasis er det likevel et betydelig antall sykehusleger som har hatt en sporadisk privatpraksis, og som verken har bedt om eller fått tilbud om driftsavtale. Driftsavtaler kan ikke være på mindre enn 20 prosent. Samlet sett innebærer reformen en viss omfordeling av midler fra Oslo og noen andre sentrale østlandsfylker til de øvrige fylkene.

I kommuneøkonomiproposisjonen i fjor var det øremerkede tilskuddet til nye driftsavtaler anslått til 150 millioner kroner. Det ble uttalt at det, innenfor rammen av innsparte trygderefusjoner for avtaleløs virksomhet, da ville være grunnlag for også å overføre et visst beløp til fylkeskommunene, fordelt etter en nøkkel uten nærmere øremerking. Beløpet skulle gi delvis kompensasjon for merutgifter til utvidelse av tjenesteplaner i sykehusene for sykehusleger som mister refusjonsretten for privat deltidspraksis fra 1. juli 1998.

På grunnlag av de godkjente planene anslås utgiftene til den statlige tilskuddsordningen nå til 170 millioner kroner på årsbasis og 85 millioner kroner for andre halvår 1998. At omfanget av nye driftsavtaler er blitt større enn forventet, skyldes det betydelige antallet deltidsavtaler for sykehusleger. I tillegg til merutgiftene i øremerkede tilskudd på 20 millioner kroner kommer tilhørende trygderefusjoner på mer enn 40 millioner kroner. Dette innebærer at det ikke lenger er grunnlag for en ekstra tildeling av midler til sykehusene, idet netto innsparte trygderefusjoner anslås å bli i samme størrelsesorden som utgiftene til tilskuddsordningen. I St.prp. nr. 65 (1997-98) er det for 1998 foreslått omdisponering av 85 millioner kroner fra refusjonspostene til ny post for tilskudd til driftsavtaler. Tilskuddet vil bli justert i forbindelse med justeringer i driftstilskuddene i 1998 og seinere år.

2.3.3.2 Kjøp av behandlingstjenester for å spare sykepenger

Trygdeetaten har siden 1994 disponert midler til kjøp av utredning og behandling for sykmeldte. Formålet med denne ordningen er å føre sykmeldte raskere tilbake til arbeidet og således spare den enkelte for unødige plager og samfunnet for en økonomisk ekstrabelastning. Bevilgningen til dette formålet har siden 1997 vært på 10 millioner kroner pr. år. Ordningen er prosjektorganisert og i alt åtte fylker er tildelt midler til kjøp av behandlingstjenester i 1997 og 1998.

I St.prp. nr. 65 (1997-98) er det foreslått at ordningen gjøres permanent og gradvis utvides til å gjelde alle fylker i løpet av en tre-årsperiode fram til 2001.

For 1998 er bevilgningen foreslått økt med 5 millioner kroner til 15 millioner kroner for å gjøre det mulig å utvide de pågående prosjektene til å ta i mot pasienter fra nabofylkene.

Departementet vil i budsjettet for 1999 komme tilbake til ressursbehovet for å gjennomføre en ytterligere opptrapping av ordningen.

2.3.3.3 Kjøp av skoleplasser i videregående skoler for enslige forsørgere

Finansiering av opplæringstilbud til elever på videregående skoles nivå, er i utgangspunktet et fylkeskommunalt ansvar.

Reform 94 som prioriterer ungdom, har i mange fylkeskommuner ført til en vanskelig situasjon for voksne med behov for plass i videregående skole, bl.a. for enslige forsørgere.

Undersøkelser viser at mange fylkeskommuner ikke har skoletilbud for mange enslige forsørgere, som da henvises til dyre private løsninger som trygdeetaten til dels dekker gjennom utdanningsstønad for den enkelte.

I St.prp. nr. 65 (1997-98) er det derfor foreslått å kjøpe skoleplasser for skoleåret 1998/1999. Det er forutsatt at ordningen videreføres ved at det bevilges midler til å dekke utgiftene i en prosjektperiode på tre år. Skolepengene betales ved skoleårets begynnelse og beløper seg til 4 millioner kroner pr. skoleår.

Kollektiv finansiering av slike prosjektklasser vil være en rimeligere ordning for trygden enn at individuelle private skoleplasser dekkes ved utdanningsstønad.

2.3.4 Kommunal- og regionaldepartementet

2.3.4.1 Handlingsplan for eldreomsorgen - oppstartingstilskuddet

Regjeringen foreslår at en fra og med 1998 går over til å bevilge oppstartingstilskuddet ut i fra antatt utbetalte tilsagn i budsjettåret, jf. kap. 586 post 60 Oppstartingstilskudd og 62 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Riksrevisjonen har i Dokument nr. 3:5 (1996-97) Riksrevisjonens undersøkelse av manglende utnyttelse av gitte bevilgninger påpekt at det generelt for mange budsjettposter overføres meget store beløp fra det ene budsjettåret til det neste. Regjeringen foreslår derfor å gå over til et system med tilsagnsfullmakter. Dette innebærer at regjeringen i statsbudsjettet vil fremme romertallsforslag om en tilsagnsramme for det aktuelle budsjettåret. Den faktiske bevilgning hvert enkelt år vil relatere seg til faktisk utbetaling av gitte tilsagn. Omleggingen er av ren budsjetteknisk karakter og vil ikke medføre reduksjon i tallet på enheter i forhold til måltallene i St.meld. nr. 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Dette betyr at det fortsatt vil kunne gis tilsagn til bygging og utbedring av sykehjem og omsorgsboliger for inntil 1 535 millioner kroner i løpet av 1998.

3 Det økonomiske opplegget for 1999

3.1 Generelt om 1999

Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på mellom 1 og 11/4 prosent fra 1998 til 1999. Dette svarer om lag til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på mellom 2 og 21/2 milliarder kroner.

Den økonomiske utviklingen gjør det nødvendig med en stram linje i budsjettpolitikken for 1999. De offentlige utgiftene både på statsbudsjettet og i kommunesektoren må underlegges en streng prioritering. Innenfor rammen av et stramt finanspolitisk opplegg har regjeringen likevel funnet rom for å øke kommunesektorens samlede inntekter fra 1998 til 1999. Opplegget må ses i lys av regjeringens satsing på høyt prioriterte områder som eldre, helse og omsorg. Det meste av inntektsveksten for 1999 vil derfor komme gjennom øremerkede ordninger. Regjeringen forventer at kommunesektoren, for å løse disse høyt prioriterte oppgavene, også omprioriterer og effektiviserer sin ressursbruk.

3.1.1 Handlingsplan for eldre

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 1999 foreslå en videreføring og opptrapping av driftstilskuddet knyttet til gjennomføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen i tråd med måltallene og tidsrammen som Stortinget har vedtatt for handlingsplanen. Bevilgningen på kap. 670 post 61 vil derfor bli foreslått økt med 800 millioner kroner. Dette vil innebære en økning av både det generelle driftstilskuddet og skjønnstilskuddet til kommunene med den svakeste eldreomsorgen. Det generelle driftstilskuddet vil bli fordelt etter samme fordelingsnøkkel som i 1998.

3.1.2 Handlingsplaner for helsesatsing

Regjeringen legger også opp til en betydelig satsing innenfor helsesektoren i 1999. Til grunn for denne satsingen legges regjeringens forslag til handlingsplaner for utstyrsinvesteringer, styrking av psykisk helsevern og kreftomsorg, som legges fram 15. mai, samtidig med denne proposisjonen og Revidert nasjonalbudsjett for 1998. For en nærmere orientering om de ulike handlingsplanene vises det til kap. 3.5.2.

3.1.2.1 Utstyr

Det foreslås en plan for investeringer i medisinsk teknisk utstyr i sykehus med totalt 5,3 milliarder kroner over en femårs periode fra 1998 til 2002.

Det foreslås en statlig refusjonsordning for dokumenterte utgifter til medisinsk utstyr på 60 prosent med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1998 og gjeldende i hele perioden fram til 31. desember 2002. Planen har en samlet statlig bevilgningsramme på 2 960 millioner kroner. Fylkeskommunene vil få 2 860 millioner kroner, de resterende 100 millioner kroner er forbeholdt statlige sykehus.

3.1.2.2 Psykiatri

Planen er en 8-årig handlingsplan med konkrete tiltak og en forpliktende økonomisk ramme for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Regjeringen legger opp til en opptrappingsplan som innebærer at det skal investeres for ca. 6,3 milliarder kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis skal økes til et nivå som ligger reelt om lag 4,6 milliarder kroner over utgiftsnivået i 1998. Personellsituasjonen tilsier imidlertid en noe lavere årlig opptrapping i starten enn mot slutten av perioden.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om bevilgninger til handlingsplanen for psykiatri.

3.1.2.3 Kreft

Kreftplanen er en 5-årig handlingsplan, rettet mot de særlige flaskehalser/ kompetanseproblemer som må løses for å bedre den spesifikke kreftbehandlingen.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om bevilgninger til handlingsplanen for kreft.

3.1.3 Frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammeoverføringer og utgjør om lag 70 prosent av sektorens inntekter. Innenfor rammen for reell vekst i de samlede inntektene på mellom 1 og 11/4 prosent vil Regjeringen også legge opp til en reell vekst i de frie inntektene som kan bli inntil 1/4 prosent, som utgjør om lag 300 millioner kroner.

Regjeringen legger til grunn om lag samme reelle nivå på kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter i 1999 som i 1998, basert på anslag for kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter i 1998 i Revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer at oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 1998 med i alt 1 635 millioner kroner (jf. kapittel 2.1) vil bli videreført til 1999.

Det presiseres at dersom anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 1998 blir endret i forhold til forutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett 1998, kan vekstforutsetningene for kommunesektorens inntekter for 1999 bli endret i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet i oktober.

Regjeringen foreslår at tapskompensasjonen for kommuner og fylkeskommuner som følge av omleggingen av inntektssystemet i 1997 blir videreført i 1999 etter de samme prinsipper som i de to foregående år. Økningen i tapskompensasjonen, som er anslått til om lag 550 millioner kroner, er forutsatt finansiert innenfor den samlede rammen for kommuneopplegget.

Gjennom inntektssystemet gis det et særskilt tilskudd til kommunene og fylkeskommunene i Nord-Norge. Nord-Norge tilskuddet har de siste 4 årene blitt reelt redusert med om lag 218 millioner kroner. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 1999 foreslå at tilskuddet for 1999 skal være reelt uendret i forhold til nivået på tilskuddet i 1998.

Regjeringen foreslår at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 3 171 millioner kroner i skjønn i 1999. En nærmere omtale av skjønnsrammen for 1999 er gitt i kapittel 3.4.

I proposisjonen varsles det om 3 øremerkede tilskudd som i statsbudsjettet for 1999 vil bli foreslått innlemmet i inntektssystemet, jf. kapittel 3.3. Til sammen utgjør dette i underkant av 50 millioner kroner. Tilskuddene er:

• Kap. 221 Tilskudd til Leirskoleopphold, 21,7 millioner kroner.

• Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen, post 71 Fotokopiering i skolen på om lag 19,7 millioner kroner.

• Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v., post 73 Attføringshjelp på 4,2 millioner kroner (attføringsinstitusjonen RIBO-Saltdal vurderes overført til Nordland fylkeskommune, ev Saltdal kommune).

3.2 De kommunale og fylkeskommunale skattørene

Fram til og med 1991 ble satsene på de kommunale og fylkeskommunale skattørene for kommende år vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av Kommuneøkonomiproposisjonen i vårsesjonen. Fra og med 1992 har de kommunale og fylkeskommunale skattørene vært vedtatt i høstsesjonen.

Regjeringen vil tilrå at en også for 1999 fastsetter de kommunale og fylkeskommunale skattørene først ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Det er flere grunner til det:

1. Det er stor usikkerhet knyttet til anslaget for sektorens skatteinntekter for inneværende år.

2. Anslag for sektorens skatteinntekter for 1999 vil også avhenge av anslag for forventet lønnsutvikling, sysselsettingsanslag og eventuelle endringer i skattereglene.

3.3 Inntektssystemet

Inntektssystemet er et system for fordeling av statlige rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.

For kommunene bevilges følgende tilskudd over kapittel 571:

• Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

• Post 61 Inntektsutjevnende tilskudd

• Post 62 Nord-Norgetilskudd

• Post 63 Regionaltilskudd

• Post 64 Skjønnstilskudd

For fylkeskommunene bevilges følgende tilskudd over kapittel 572:

• Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

• Post 61 Inntektsutjevnende tilskudd

• Post 62 Nord-Norgetilskudd

• Post 64 Skjønnstilskudd

For 1999 vil regjeringen opprette et eget hovedstadstilskudd på om lag 288 millioner kroner som delvis kompensasjon for Oslos inntektsbortfall ved at selskapsskatten gjøres statlig. Hovedstadstilskuddet vil bli fordelt på kapittel 571, post 65 og på kapittel 572, post 65. Tilskuddet vil utgjøre om lag 159 millioner kroner for Oslo kommune og om lag 129 millioner kroner for Oslo fylkeskommune.

3.3.1 Endringer i innbyggertilskuddet

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner er bygget opp slik at størrelsen på innbyggertilskuddet påvirkes av endringer i de andre postene. For 1999 vil størrelsen på innbyggertilskuddet endres som en følge av endringer i følgende poster:

Det inntektsutjevnende tilskuddet vil bli trappet opp i tråd med opptrappingsplanen som ble vedtatt ved innføringen av nytt inntektssystem. Referansenivået for utjevning av skatteinntekter settes til 106 prosent for kommuner og 118 prosent for fylkeskommuner. Kompensasjonsgraden settes til 92 prosent for både kommuner og fylkeskommuner. Isolert sett fører dette til en reduksjon i innbyggertilskuddet på 293 kroner pr. innbygger for alle kommuner og på 156 kroner pr. innbygger for alle fylkeskommuner.

Den ordinære skjønnsrammen vil bli redusert med 400 millioner kroner, fordelt med 200 millioner kroner for henholdsvis kommuner og fylkeskommuner. Innbyggertilskuddet vil bli økt med tilsvarende beløp, fordelt med 200 millioner kroner på henholdsvis kommuner og fylkeskommuner. Isolert sett fører dette til en økning i innbyggertilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med om lag 45 kroner pr. innbygger.

Tapskompensasjonen for kommuner og fylkeskommuner som følge av omleggingen av inntektssystemet i 1997 blir videreført i 1999 etter de samme prinsipper som i de to foregående år. Økningen i tapskompensasjonen fra 1998 til 1999 utgjør om lag 551 millioner kroner. Økningen i tapskompensasjonen fordeler seg med om lag 95 millioner kroner i økt regionaltilskudd og om lag 456 millioner kroner i økt ekstraordinært skjønnstilskudd. Økningen i det ekstraordinære skjønnstilskuddet fordeles med om lag 144 millioner kroner på fylkeskommunene og om lag 312 millioner kroner på kommunene. Økningen i tapskompensasjonen gir isolert sett et likt trekk pr. innbygger i innbyggertilskuddet på om lag 92 kroner for kommunene og om lag 33 kroner for fylkeskommunene.

Innføringen av et hovedstadtilskudd finansieres ved et trekk i innbyggertilskuddet på om lag 36 kroner pr innbygger for kommunene og om lag 29 kroner pr. innbygger for fylkeskommunene.

Samlet vil disse endringene som er omtalt over isolert sett medføre en reduksjon i innbyggertilskuddet for kommunene på om lag 376 kroner pr. innbygger og for fylkeskommunene på om lag 173 kroner pr. innbygger.

3.3.2 Inntektsutjevningen

En sentral del av omleggingen til nytt inntektssystem er opptrappingen av inntektsutjevningen. Opptrappingen startet i 1997 og skal være fullført i løpet av en 5-årsperiode. Referansenivået for inntektsutjevningen for kommunene vil være 106 prosent i 1999, 108 prosent i år 2000 og 110 prosent i år 2001. Kompensasjonsgraden vil være 92 prosent i 1999, 91 prosent i år 2000, og 90 prosent i år 2001. For fylkeskommunene vil referansenivået være 118 prosent i 1999, 119 prosent i år 2000 og 120 prosent i år 2001. Kompensasjonsgraden vil være den samme som for kommunene. I året 2001 vil overgangsfasen for omleggingen av inntektssystemet være over, og en vil ha nådd det fastsatte målet for referansenivå og kompensasjonsgrad for både kommuner og fylkeskommuner.

For året 1999 vil det inntektsutjevnende tilskuddet for kommunene utgjøre om lag 6 179 millioner kroner og for fylkeskommunene om lag 5 586 millioner kroner. Økningen av det inntektsutjevnende tilskuddet fra 1998 til 1999 utgjør for kommunene om lag 1 293 millioner kroner og for fylkeskommunene om lag 690 millioner kroner.

3.3.3 Tapskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner

I forbindelse med omleggingen av inntektssystemet i 1997 fikk kommuner som tapte på omleggingen full kompensasjon gjennom regionaltilskuddet og det ekstraordinære skjønnstilskuddet. Fylkeskommunene ble sikret at ingen fikk en inntektsnedgang totalt som følge av omleggingen, utover en reduksjon på 60 kroner pr. innbygger. I St.prp. nr. 61 (1996-97) signaliserte regjeringen at de samme prinsipper for tapskompensasjon ville bli lagt til grunn i 1998 som i 1997, og at det i årene 1999, 2000 og 2001 ville bli gitt kompensasjon for omleggingen etter de samme prinsipper som for 1998.

Beregningen av tapskompensasjonen for kommuner og fylkeskommuner er sammensatt av to komponenter: systemvirkningen av inntektsutjevningen og systemvirkningen av utgiftsutjevningen. Systemvirkningen av inntektsutjevningen beregnes som forskjellen i størrelsen på det inntektsutjevnende tilskuddet i det gamle inntektssystemet og i det nye inntektssystemet, gitt de samme rammeforutsetningene. Tilsvarende beregnes systemvirkningen av utgiftsutjevningen som forskjellen i størrelsen på det utgiftsutjevnende tilskuddet i det gamle inntektssystemet og innbyggertilskuddet/utgiftsutjevningen i det nye inntektssystemet.

Dersom summen av systemvirkningen av utgiftsutjevningen og systemvirkningen av inntektsutjevningen er negativ, får kommunene dette fullt kompensert gjennom regionaltilskuddet og det ekstraordinære skjønnstilskuddet. Fylkeskommunene får kompensert tap som overstiger 60 kroner pr. innbygger gjennom det ekstraordinære skjønnstilskuddet. Overgangsordningen for omleggingen av inntektssystemet går over en periode på 5 år. Dette betyr at den totale virkningen av omleggingen av inntektssystemet først får fullt gjennomslag etter 5 år, dvs. at en kommune/fylkeskommune får 1/5 virkning av omleggingen det første året, 2/5 virkning det andre året osv., og at tapskompensasjonen for de kommunene/fylkeskommunene som taper på omleggingen trappes tilsvarende opp over 5 år.

Ved omleggingen av inntektssystemet i 1997 ble systemvirkningen av utgiftsutjevningen endelig beregnet. Beregningen av systemvirkningen av inntektsutjevningen er imidlertid blitt oppdatert hvert år med nye skatteinntekter.

Regjeringen foreslår at tapskompensasjonen for årene 1999, 2000 og 2001 fastlegges i 1998. En fastlegging av tapskompensasjonen innebærer at systemvirkningen av inntektsutjevningen beregnes i 1998 basert på gjennomsnittlige skattetall for årene 1995, 1996 og 1997. Hensikten med å beregne systemvirkningen av inntektsutjevningen hvert år med oppdaterte skattetall var å fange opp endringer i tapskompensasjonen som følge av svingninger i skatteinntektene mellom år. Det samme kan oppnås ved å bruke gjennomsnittlige skatteinntekter som grunnlag for beregningen av systemvirkningen av inntektsutjevningen. I tillegg oppnår man større sikkerhet for den enkelte kommune/fylkeskommune med hensyn til fremtidig inntektsnivå. Fastleggingen av tapskompensasjonen innebærer ikke endringer i beregningen av systemvirkningen av utgiftsutjevningen for den enkelte kommune/fylkeskommune.

En målsetting med inntektssystemet er at det skal bidra til mest mulig forutsigbarhet for kommunesektoren med hensyn til endringer i de statlige rammeoverføringene. Fastlegging av tapskompensasjonen vil være et viktig bidrag til økt forutsigbarhet, og vil bidra til å lette arbeidet med framskriving av rammetilskuddet i økonomiplanarbeidet.

Tapskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner i 1999

På grunnlag av systemvirkningen for utgiftsutjevningen og systemvirkningen av inntektsutjevningen (basert på gjennomsnittlige skatteinntekter de siste 3 år) beregnes tapskompensasjonen for 1999, 2000 og 2001. For kommunene utgjør regionaltilskuddet og det ekstraordinære skjønnstilskuddet tapskompensasjonen. For fylkeskommunene utgjør tapskompensasjonen bare det ekstraordinære skjønnstilskuddet.

Det ekstraordinære skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner i 1999 er vist i vedlegg 3 og 4. For 1999 er det ekstraordinære skjønnstilskuddet for kommunene foreløpig beregnet til om lag 939 millioner kroner og for fylkeskommunene til om lag 333 millioner kroner. Dette utgjør en økning i det ekstraordinære skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner fra 1998 til 1999 på om lag 456 millioner kroner. Det gjøres oppmerksom på at beregningene er foreløpige. Endelige beregninger av tapskompensasjonen for 1999 vil bli presentert i statsbudsjettet for 1999. Beregninger av tapskompensasjonen for 1999-2001 vil også bli sendt ut til alle kommuner og fylkeskommuner i et rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Regjeringen foreslår å overføre 200 millioner kroner fra den samlede rammen for skjønnstilskuddet for kommunene til innbyggertilskuddet (jf. kapittel 3.4). Forslaget innebærer hovedsakelig ikke omfordelingsvirkninger, da økningen i innbyggertilskuddet på om lag 45 kroner motsvares av en om lag like stor reduksjon i skjønnstilskuddet. For kommuner som ikke mottar ordinært skjønnstilskudd, eller som har skjønnstilskudd som er mindre enn 45 kroner pr. innbygger, vil hele eller deler av reduksjonen bli foretatt i det ekstraordinære skjønnstilskuddet. 11 kommuner mottar verken ordinært eller ekstraordinært skjønnstilskudd (basert på tall for ordinært skjønnstilskudd for 1998 og anslag på ekstraordinært skjønnstilskudd for 1999). Dette er kommunene Lillehammer, Drammen, Modum, Øvre Eiker, Bykle, Sandnes, Hå, Kvinnherad, Odda, Lindås og Meløy. Foreløpige beregninger anslår gevinsten for disse 11 kommunene til om lag 8 millioner kroner.

Regjeringen foreslår en tilsvarende overføring av 200 millioner kroner fra den samlede rammen for skjønnstilskuddet for fylkeskommunene til innbyggertilskuddet (jf. kapittel 3.4). Akershus fylkeskommune mottar verken ordinært eller ekstraordinært skjønnstilskudd, og vil derfor ikke bli trukket. Gevinsten for Akershus fylkeskommune utgjør omlag 20 millioner kroner. Oslo fylkeskommune mottar heller ikke ordinært eller ekstraordinært skjønnstilskudd. Som følge av dette vil trekket bli foretatt i det ekstraordinære skjønnstilskuddet til Oslo kommune.

Regionaltilskudd

Regionaltilskuddet utgjør 189,8 millioner kroner i 1998. For 1999 vil økningen i regionaltilskuddet utgjøre om lag 95 millioner kroner. Regjeringen tar sikte på en årlig opptrapping av regionaltilskuddet med om lag 95 millioner kroner også for årene 2000 og 2001. Opptrappingen av regionaltilskuddet sikrer at regionaltilskudd kombinert med økning i ekstraordinært skjønnstilskudd dekker beregnet tap som følge av omleggingen av inntektssystemet for kommunene.

3.3.4 Nord-Norgetilskuddet

Det gis et særskilt tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge. Tilskuddet fordeles etter en sats pr. innbygger differensiert mellom fylkene. For 1999 tar regjeringen sikte på å prisjustere satsene for Nord-Norgetilskuddet. De endelige satsene blir lagt fram ved fremleggelsen av statsbudsjettet til høsten.

3.3.5 Hovedstadstilskuddet

Regjeringen foreslår at det opprettes et eget hovedstadstilskudd for Oslo, der Oslo får kompensert om lag halvparten av sitt inntektsbortfall ved at selskapsskatten blir statlig, jf. omtale av forslaget om å gjøre selskapsskatten statlig i kapittel 19.3.2. Når regjeringen foreslår bare delvis kompensasjon for Oslo sitt inntektsbortfall, har dette sammenheng med at Oslo fremdeles vil ha skatteinntekter som ligger betydelig over landsgjennomsnittet. Hovedstadstilskuddet finansieres ved et likt trekk i innbyggertilskuddet for kommuner og fylkeskommuner (jf. kapittel 3.3.1).

3.3.6 Justering av kostnadsnøkler

3.3.6.1 Endringer for kommunene

Kostnadsnøkkel for grunnskole

Kommunenes økte driftskostnader som følge av Reform 97 har blitt kompensert gjennom rammetilskuddet i 1997 og 1998. I 1998 får kommunene 2 020,883 millioner kroner i kompensasjon for økte driftskostnader knyttet til Reform 97. Midlene har ikke blitt omfordelt etter overgangsordningen i påvente av justering av kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen. I St.prp. nr. 61 (1996-97) varslet departementet at det frem mot kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 ville vurdere om det var hensiktsmessig å fordele tilskuddet til driftsutgifter som følge av Reform 97 etter kostnadsnøkkelen.

Regjeringen foreslår å endre kostnadsnøkkelen for grunnskolesektoren fra 1999, og å fordele tilskuddet til driftsutgifter knyttet til Reform 97 etter kostnadsnøkkelen for grunnskolesektoren. Kompensasjonen for driftsutgifter knyttet til Reform 97 er beregnet til 2 020,9 millioner kroner. I 1999 vil dette beløpet bli omfattet av utgiftsutjevningen. Beløpet vil bli fordelt etter kostnadsnøkkelen for grunnskolesektoren med en overgangsperiode på 5 år.

Kompensasjon for økte lærebokutgifter knyttet til Reform 97 vil ikke bli omfattet av utgiftsutjevningen i 1999, men vil ligge utenfor overgangsordningen i inntektssystemet (jf. kapittel 3.5).

Tabell 3.1 viser dagens kostnadsnøkkel og Regjeringens forslag til kostnadsnøkkel for grunnskolesektoren. Det framgår av tabellen at kriteriet «innbyggere 7-15 år» er erstattet med kriteriet «innbyggere 6-15 år» i den nye kostnadsnøkkelen som følge av at kompensasjonen for økte driftskostnader knyttet til Reform 97 skal inngå i utgiftsutjevningen.

Ny kostnadsnøkkel for kommunene

Kostnadsnøkkelen for kommunene er en sammenvekting av de enkelte sektornøkler etter hver sektors andel av netto driftsutgifter (brutto driftsutgifter fratrukket øremerkede tilskudd og brukerbetaling) i kommuneregnskapet i 1994. Netto driftsutgifter for de enkelte sektorer er justert for innlemminger av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet for 1997 og 1998 og forslag til innlemminger av øremerkede tilskudd for 1999. Dagens kostnadsnøkkel og Regjeringens forslag til kostnadsnøkkel for kommunene er vist i tabell 3.2.

Den viktigste endringen i forslag til ny kostnadsnøkkel er innføring av kriteriet «innbyggere 6-15 år». Kriteriet svarer til dagens kriterium «innbyggerer 7-15 år», tillagt årsklassen med 6-åringer. Som følge av at midler knyttet til Reform 97 skal omfattes av utgiftsutjevningen er vekten på dagens elevkriterium «innbyggere 6-15 år» økt med 2 prosentenheter sammenlignet med det tidligere elevkriteriet «innbyggere 7-15 år». «Beregnet reisetid» øker med 0,3 prosentenheter, og «basistillegg» og «innbyggere bosatt spredtbygd» øker med 0,1 prosentenhet hver som følge av innlemmingen.

Beregnet utgiftsbehov vil øke med om lag 2 000 millioner kroner som følge av innlemmingen i rammetilskuddet av midler knyttet til Reform 97. Dette betyr i praksis at det omfordeles et større beløp gjennom utgiftsutjevningen i forslaget til ny kostnadsnøkkel enn hva det gjøres i dagens system. Dette skjer gjennom en økt vekt på grunnskolekriteriene og tilsvarende lavere vekt på de øvrige kriteriene. Eksempelvis er nedgangen i kriterievekten «innbyggere 16-66 år» ikke et uttrykk for at en innbygger mellom 16 og 66 år gir mindre penger, men at den samlede potten som omfordeles er blitt større.

Fordelingsvirkninger av ny kostnadsnøkkel

De langsiktige fordelingsvirkningene av å innlemme midler til Reform 97 samt endring i kostnadsnøkkelen for kommunene er illustrert i vedlegg 2. Omleggingen av kostnadsnøkkelen for kommunene vil bli omfattet av overgangsordningen slik at endringene får fullt gjennomslag først etter 5 år.

3.3.6.2 Endringer for fylkeskommunene

Dagens kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygget opp av sektornøkler for helsesektoren, videregående skole, lokale ruter og fylkeskommunale veier. I statsbudsjettet for 1998 ble det foretatt oppgaveendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Bortsett fra endring i uttrekket for innsatsstyrt finansiering for sykehus, var ikke endringene av en slik størrelse at det medførte endring av kostnadsnøkkelen.

Innsatsstyrt finansiering

I forbindelse med innføringen av innsatsstyrt finansiering i sykehussektoren ble det i 1997 overført om lag 1,2 milliarder kroner fra rammetilskuddet til et eget refusjonstilskudd på Sosial- og helsedepartementets budsjett kap. 730, post 60. I statsbudsjettet for 1998 ble det foreslått overført ytterligere om lag 3 milliarder kroner fra rammetilskuddet til innsatsstyrt finansiering, til sammen om lag 4,2 milliarder kroner. I rammetilskuddet for 1998 ble kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene endret for å ta hensyn til virkningen av trekket for innsatsstyrt finansiering. Det ble laget en egen overgangsordning basert på kostnadsnøkkelen for sykehus i statsbudsjettet for 1998.

Under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1998 ble refusjonsandelen økt fra 40 til 45 prosent. Det medførte et ytterligere uttrekk på om lag 0,9 milliarder kroner for 1998. Dette nye trekket er regnet sammen med trekket på 4,2 milliarder kroner og utgjør i 1998 grunnlaget for overgangsordningen for innsatsstyrt finansiering. Det nye uttrekket etter statsbudsjettbehandlingen medfører at hele kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene må justeres. Siden uttrekket først ble vedtatt av Stortinget seint høsten 1997 er denne justeringen av kostnadsnøkkelen først foreslått gjort for 1999. I forhold til det uttrekket som fylkeskommunene har fått i 1998 gir imidlertid denne justeringen av kostnadsnøkkelen i hovedsak samme fordeling. Dette fordi både det opprinnelige uttrekket på 4,2 milliarder kroner og det nye uttrekket etter statsbudsjettbehandlingen på 0,9 milliarder kroner er foretatt etter kostnadsnøkkelen for sykehussektoren.

Ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er en sammenvekting av de enkelte sektornøkler etter hver sektors andel av netto driftsutgifter i kommuneregnskapet for 1994. For netto driftsutgifter for helsesektoren er det tatt utgangspunkt i driftsutgifter fra kommuneregnskapet for 1995 justert ned for uttrekk av midler som følge av økt uttrekk av midler til innsatsstyrt finansiering av sykehus.

Tabell 3.4 viser dagens kostnadsnøkkel og Regjeringens forslag til ny kostnadsnøkkel til fylkeskommunene. Det er to typer endringer i kostnadsnøklene. For det første får vi isolert sett en nedgang i de kriterier som inngår i kostnadsnøkkelen for sykehus. For det andre får vi en økning i de øvrige kriterier. Dette skyldes at sykehussektorens betydning for vektene er redusert og øvrige deler av utgiftsutjevningen relativt sett er økt. Derfor kan ikke endringer i de enkelte kriterier leses som endringer i faktisk tildeling av midler. Eksempelvis gir økningen i kriteriet «rutenett til sjøs» ikke uttrykk for at samferdselssektoren har fått mer penger, men for at den relative andelen til kriteriene i samferdselsektoren er blitt større.

For kriteriet «innbyggere 16-18 år» får vi også en økning i kostnadsnøkkelen. Dette skyldes at kostnadsnøkkelen for videregående skole utgjør en stor del av den samlede kostnadsnøkkelen, og at denne andelen øker som følge av at sykehusdelens andel justeres ned. Denne virkningen er større enn den relative nedjusteringen som følge av at dette kriteriet også inngår i kostnadsnøkkelen for sykehus.

3.3.7 Fylkeskommunenes skyssutgifter til Reform 97

Fylkeskommunenes skyssutgifter i forbindelse med Reform 97 ble kompensert gjennom rammetilskuddet i 1997 og 1998. I 1998 får fylkeskommunene 62,315 millioner kroner i kompensasjon for de økte skyssutgiftene. Midlene er ikke blitt omfordelt etter kostnadsnøkkelen. Midlene vil bli lagt inn i inntektssystemet i 1999 og fordelt etter kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene med en overgangsperiode på 5 år.

3.3.8 Opplegg for registrering og kontroll av kriteriene psykisk utviklingshemmede over og under 16 år i kostnadsnøkkelen for kommunene

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61(1996-97) vedtok Stortinget å innføre antall psykisk utviklingshemmede over og under 16 år som to kriterier i inntektssystemet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Vertskommunesammenslutningen og Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Arbeidsgruppa er i ferd med å utarbeide et opplegg for registrering og kontroll av antallet psykisk utviklingshemmede i kommunene.

Siktepunktet er å utvikle et registreringsopplegg som kan sikre en ensartet og kontrollerbar registrering i kommunene. Et foreløpig opplegg er testet ut i noen kommuner. Hovedutfordringen er å finne gode løsninger på de avgrensingsproblemer som foreligger, og å komme fram til et hensiktsmessig kontrollopplegg. Arbeidsgruppa har vært i kontakt med Datatilsynet om de personvernhensyn som knytter seg til et slikt opplegg.

For budsjettåret 1999 vil en legge til grunn tallmaterialet i kommunenes statusrapporter på samme måte som for budsjettåret 1998. Den framtidige registreringsmåte skal legges til grunn fra budsjettåret 2000.

Det vil i god tid før 1.1.1999 bli sendt ut et eget rundskriv til kommunene med retningslinjer for registrering og kontroll av antallet psykisk utviklingshemmede.

3.3.9 Nytt kriterium for bosettingsmønster

I St.prp. nr. 61 (1996-97) sa departementet følgende om et nytt kriterium for bosettingsmønster:

«Departementet har startet et utredningsarbeid med målsetting å utvikle et kriterium som fanger opp bosettingsmønsterets betydning for utgiftsforskjeller i kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Departementet har nedsatt en referansegruppe som skal fungere som et rådgivende organ for departementet i arbeidet. Referansegruppen har ti medlemmer og blir ledet av fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Departementet tar sikte på å presentere resultatet av arbeidet i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999, i mai 1998.»

Dagens bosettingskriterier i inntektssystemet er kriteriene «beregnet reisetid» og «antall innbyggere bosatt i spredtbygde strøk». Kriteriene skal fange opp utgiftsforskjeller i grunnskolen som følge av bosettingsmønsteret. Beregnet reisetid måler innbyggernes samlede reisetid til kommunesenteret. Innbyggere bosatt spredt er en ren opptelling av antallet personer som er bosatt på adresser som ikke er en del av et tettsted.

Utredningsarbeidet som ble omtalt i St.prp. nr. 61 (1996-97) er nå ferdigstilt, og det er utviklet et nytt mål på bosettingsmønsteret. Tanken bak det nye bosettingsmålet er at tjenesteytingen innenfor grunnskole og hjemmebasert omsorg i kommunene kan være delt opp i områder innenfor kommunen. Kommunene er derfor blitt delt inn i «soner». Ved inndeling av kommunene i soner er det tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås inndeling av kommunene i delområder. Den nedre grensen for sonestørrelse er fastsatt ut ifra innbyggertallet i delområdene som representerer et middels stort bygdelag i spredtbygde strøk, dvs. 2 000 innbyggere. Størrelsen på sonene er også satt ut ifra tankegangen om at hver sone i rimelig grad skal kunne ha en fulldelt skole, og dermed unngå merkostnader som følge av særlig små klasser. Gjennomsnittlig sikrer minst 2 000 innbyggere eksistensen av en enparallell skole.

Soneinndelingen skal imidlertid ikke gjenspeile kommunenes faktiske organisering av tjenesteyting innenfor grunnskole og hjemmebasert omsorg. Det er derfor ikke satt en grense for maksimal reiseavstand innenfor sonen. Ved inndelingen er det bare satt krav til at det minst skal være 2 000 innbyggere i hver sone i de kommuner hvor dette er mulig ut ifra folketallet. Dette fører til at en kommunetype som har tett bosetting vil få soner som har et relativt lite flateinnhold. Den gjennomsnittlige reiseavstanden per innbygger innenfor hver sone (og for kommunen) blir dermed lav. En kommunetype med spredt bosetting og stort areal, vil få soner med relativt stort flateinnhold. Innenfor hver sone (og for kommunen) vil den gjennomsnittlige reiseavstanden dermed bli høy.

Disse to kommunetypene har soner som har helt ulikt flateinnhold, men som har et om lag likt innbyggertall. Den gjennomsnittlige reiseavstanden for disse to kommunene blir dermed et sammenlignbart uttrykk for hvor tett/spredt innbyggerne i kommunene bor. Spredtbygde kommuner med et stort flateinnhold har kostnadsulemper knyttet til tjenesteproduksjon gjennom behov for en mer desentralisert organisering av tjenesteytingen. Dette blir fanget opp av det nye bosettingsmålet gjennom at kommunen får registrert en høy gjennomsnittlig reiseavstand sammenliknet med mer tettbygde kommuner.

Det er foretatt analyser av bosettingsmønsterets virkning for kostnader i kommunal tjenesteyting med utgangspunkt i dette nye bosettingsmålet. Analysen fokuserer særlig på merkostnader i sektorene for utdanning og pleie- og omsorgstjenester som skyldes spredt bosetting og lange reiseavstander. Det nye målet for bosettingsmønsteret bidrar til å forklare kostnadsvariasjoner i grunnskolesektoren. Det kan imidlertid ikke dokumenteres at bosettingsmønsteret påvirker kommunenes produksjonsforhold i pleie- og omsorgstjenestene. Dette er i samsvar med tilsvarende funn fra Inntektssystemutvalget. Resultatene blir også bekreftet gjennom lignende analyser foretatt i Danmark og England, der en heller ikke finner sammenheng mellom bosettingsmønsteret og kostnadsvariasjoner i pleie- og omsorgssektoren.

Referansegruppen vil avgi sin rapport til departementet om kort tid. Til høsten vil departementet sende referansegruppens rapport på høring til kommunene. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 vil departementet komme tilbake med en oppsummering av høringsuttalelsene og en vurdering av hvordan departementet vil følge opp referansegruppens arbeid med å utvikle et nytt mål på bosettingsmønsteret.

3.3.10 Videre arbeid med inntektssystemet

Kostnadsnøkkel for grunnskolesektoren

Departementet tar sikte på å legge fram endringer i kostnadsnøkkelen for grunnskolesektoren i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 som legges fram våren 1999. M.a. vil virkningen av innlemmingen av øremerkede tilskudd til pensjonsinnskudd for grunnskolelærere i Statens pensjonskasse (jf. kapittel 3.5) bli innarbeidet i kostnadsnøkkelen.

Kostnadsnøkkel for den kommunale landbruksforvaltningen

I St.prp. nr. 55 (1995-96) gikk Regjeringen inn for å innlemme tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltningen i inntektssystemet fra 1997. Det ble forutsatt at Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksdepartementet i fellesskap skulle utarbeide en kostnadsnøkkel for tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltningen. I 1997 og 1998 har tilskuddet ikke vært omfattet av utgiftsutjevningen.

Landbruksdepartementet arbeider med en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken. I påvente av stortingsmeldingen vil tilskuddet for kommunale landbrukskontor ikke bli omfattet av utgiftsutjevningen i 1999 og i 2000. Departementet tar sikte på å legge frem endringer i kostnadsnøkkelen for kommunal administrasjon i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 som legges frem våren 2000.

Nytt kriterium for bosettingsmønster

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 vil departementet komme tilbake med en vurdering av hvordan den vil følge opp arbeidet knyttet til utvikling av et nytt mål på bosettingsmønsteret for kommunene.

Kostnadsnøkkel for lokale ruter

I St.prp. nr. 55 (1995-96) gikk departementet inn for videre arbeid med inntektssystemet blant annet knyttet til samferdselssektoren. Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Samferdselsdepartementet satt igang et forskningsprosjekt på samferdselssektoren. En tar sikte på å foreta enn full gjennomgang av den eksisterende kostnadsnøkkelen for lokale ruter i inntektssystemet. Prosjektet er delt i to deler, et forprosjekt og et hovedprosjekt. Forprosjektet vil bli avsluttet i nær framtid, og resultatene vil bli presentert i en rapport fra SNF. Det tas sikte på å sette i gang hovedprosjektet i høst. Det vil imidlertid avhenge av resultatene fra forprosjektet om arbeidet skal videreføres med et hovedprosjekt. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 som legges fram våren 1999, vil regjeringen komme tilbake til en vurdering av behovet for å foreta endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene.

Rus, psykiatri og klima

Departementet vil sette igang utredningsarbeid som har som målsetting å avdekke om rus, psykiatri og klima har betydning for utgiftsvariasjoner i kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon.

3.4 Skjønnsrammen

3.4.1 Fastsetting av skjønnsrammen for 1999

For 1998 ble det fordelt 3 204,4 millioner kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Av dette utgjorde 815,6 millioner kroner ekstraordinært skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet, og 2 388,8 millioner kroner var ordinært skjønnstilskudd. Fordelingen av det ordinære skjønnet for 1998 er nærmere omtalt i kapittel 2.2.

For 1999 foreslår Regjeringen at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 3 171 millioner kroner i skjønnstilskudd, hvorav om lag 1 271 millioner kroner er ekstraordinært skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. Av det ekstraordinære skjønnstilskuddet er om lag 359 millioner kroner en videreføring fra 1997, omlag 457 millioner kroner er en videreføring fra 1998 og om lag 456 millioner kroner er beregnet økning i ekstraordinært skjønnstilskudd for 1999, jf. omtale i kapittel 3.3. Ordinær ramme for 1999 blir således 1 900 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 490 millioner kroner i forhold til sammenlignbar ramme for 1998.

Reduksjonen i rammen på 490 millioner har bakgrunn i at 400 millioner foreslås overført til innbyggertilskuddet i inntektssystemet, jf. nærmere omtale i kapittel 3.3.3 om tapskompensasjon. Den resterende reduksjonen på 90 millioner i skjønnstilskuddet fra 1998 til 1999 skyldes en ekstrabevilgning til Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. Denne skal ikke videreføres.

Det har siden 1996, som en midlertidig ordning, blitt gitt tilskudd over skjønnet til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 40. Det foreslås at ordningen med tilskudd over skjønnet til dette formålet videreføres som en fast ordning, og at fordelingskriteriene og tilskuddsrammen synliggjøres. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.5.1.2 (KUF).

Ordningen med tilskudd over ordinært skjønn til utviklingsprosjekter i kommuneforvaltningen foreslås videreført i 1999.

3.4.2 Finansiering av tiltak for særlig ressurskrevende brukere av kommunale omsorgstjenester

Kommunal- og regionaldepartementet vil i sine retningslinjer for tildeling av skjønnsmidler til Fylkesmennene for 1999 ta inn at særlig ressurskrevende brukere som trafikkofre, fysisk funksjonshemmede, respiratorpasienter, rusmiddelmisbrukere m.v. skal vektlegges.

Tilskudd til kommuner med en overvekt av særlig ressurskrevende brukere blant psykisk utviklingshemmede dekkes over Sosial- og helsedepartementets innsatsmidler til særlig ressurskrevende brukere kap 673, post 61. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.5.

3.5 Endringer i oppgavefordelingen, regelverk og øremerkede tilskudd m.v.

3.5.1 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

3.5.1.1 Finansiering av lærebøker i forbindelse med Reform 97

Finansieringen av lærebøker i forbindelse med innføringen av Reform 97 ble lagt fram i St.meld. nr. 21 (1996-97) Finansiering av lærebøker for 2.-10. klassetrinn og status for tilrettelegging av skolelokaler til seksåringene i forbindelse med Reform 97. Beregning av kommunenes merkostnader som lå til grunn for Stortingets behandling av finansieringen av lærebøker, jf. Innst. S. nr. 183 (1996-97), er vist i tabell 3.5.

Det er ikke tatt hensyn til kommunale innsparinger verken før eller etter reforminnføringsårene i den finansieringen av lærebøker som Stortinget vedtok. Imidlertid inngår kommunenes normale årlige utgifter til lærebøker i finansieringen (gjennomsnittlig 210 millioner kroner per år.) Lærebøker til seksåringene er kompensert gjennom den årlige driftskompensasjon for Reform 97.

Stortinget bevilget 352 millioner kroner til lærebøker i statsbudsjettet for 1997 gjennom rammetilskuddet til kommunene. Det ble forutsatt at disse midlene skulle dekke kommunenes merutgifter til lærebøker i 1997 på 140 millioner kroner, kommunenes merutgifter i 1998 på 190 millioner kroner og deler av behovet i 1999 på 230 millioner kroner. Dette innebærer at det ikke er bevilget midler til lærebøker i 1998. For 1999 vil kommunene bli kompensert med ca. 210 millioner kroner.

Bevilgningen til lærebøker ble fordelt til hver kommune gjennom inntektssystemet. Overføringen av midlene til kommunene ble synliggjort overfor kommunene gjennom Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (1996-97) «Grønt hefte» og gjennom rundskriv H-3/97 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. En samlet framstilling av bevilgningen til lærebøker på 352 millioner kroner i 1997 fordelt per kommune er gitt kommunene i brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet datert 13. mai 1997 vedrørende Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

3.5.1.2 Kompensasjon for merutgifter knyttet til språkdelingsklasser

I henhold til grunnskoleloven § 40 nr. 6 kan foreldre på skoler med minst 10 barn på hvert klassetrinn kreve klassedeling i alle timer, dersom de ønsker et annet opplæringsmål enn det som er vedtatt for den skolen de går på. I framlegg til ny opplæringslov i Ot.prp. nr. 46 (1997-98) er denne bestemmelsen i hovedsak foreslått videreført.

Fra 1986 til 1991 ble godkjente årstimetall i 1985 lagt til grunn i inntektssystemet. I dette inngikk også språkdelingsklasser. Siden 1992 har språkdelingsklasser ikke vært fordelingskriterium i inntektssystemet, slik at tilskudd på basis av språkdelingsklasser i 1985 ble trappet ned med overgangsordningen. Av denne grunn ble det fra 1996, som en midlertidig ordning, gitt kompensasjon over skjønnet til kommuner som har språkdelingsklasser og som mottar ordinært skjønnstilskudd. For 1998 blir det fordelt 14,7 millioner kroner til språkdelingsklasser. Gjennomsnittlig blir det fordelt 130 000 kroner pr. klasse på basis av et anslag på gjennomsnittlig kostnad pr. klasse på 300 000 kroner.

Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har gått gjennom ulike måter å kompensere for disse merutgiftene på. På denne bakgrunn foreslås det at det fortsatt skal gis kompensasjonen som en del av skjønnsmidlene, men at fordelingsprinsippene omlegges, og at disse synliggjøres slik at tilskuddsbeløp til den enkelte kommune blir mer forutsigbare.

Det foreslås som hovedprinsipp at kompensasjonsbeløpet skal være en viss prosent av kommunenes kostnad til språkdelingsklasser, på basis av antatt gjennomsnittlig kostnad pr. klasse i landet, og fratrukket en egenandel i kroner pr. innbygger. Antall klasser som er tilskuddsberettiget fastsettes på grunnlag av data fra Grunnskolens informasjonssystem. Det gis kompensasjon til alle kommuner som har korrigert inntekt under en viss prosent av landsgjennomsnittet.

Forslaget innebærer at den prosentvise kompensasjonen øker med økende kostnad til språkdelingsklasser regnet i kroner pr. innbygger. Kommuner med kostnader pr. innbygger som er lik eller mindre enn egenandelen, vil ikke få tilskudd.

For 1999 foreslås det at det skal legges til grunn en kostnad på 285 000 kroner pr. ekstraklasse i skoleåret 1997-98 fratrukket en egenandel på 25 kroner pr. innbygger. Det gis kompensasjon til alle kommuner som har korrigert inntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet. Tilskuddsgrunnlaget vil være antall språkdelingsklasser i skoleåret 1997-98 (data fra Grunnskolens informasjonssystem).

Forslaget til fordelingskriterier for 1999 innebærer en totalramme på 20,6 millioner kroner, som er en økning på 6,2 millioner kroner i forhold til 1998.

3.5.1.3 Tilskudd til leirskoleopphold

Formålet med tilskuddet har vært å stimulere kommunene til å tilby leirskoleopphold som en del av undervisningstilbudet i grunnskolen. Målsettingen har vært at elevene skal få minst ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

Refusjonskravene fra kommunene for skoleåret 1996-97 viser at flesteparten av kommunene ga tilbud om leirskoleopphold. Data registrert i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 01.10.97 viser også at flesteparten av kommunene planlegger å gi tilbud om leirskoleopphold skoleåret 1997-98. Tjenesten er dermed godt innarbeidet i kommunene.

Regjeringen foreslår derfor at midlene fra og med 1999 utbetales gjennom rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet vil bli lagt inn i rammetilskuddet med 21,7 millioner kroner som tilsvarer det statstilskudd som ble utbetalt til kommunene i 1997. Midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet med en overgangsordning på fem år.

3.5.1.4 Fotokopiering i skoleverket

Alle skoleeiere plikter å betale for fotokopiering mv. av opphavsrettslig beskyttede verk i undervisningsvirksomhet. Det ble i 1985 inngått en avtale mellom staten og Kopinor, der staten frikjøper et samlet kopieringsvolum til en pris som avtales årlig. Det frikjøpte volum fordeles på kommunale, fylkeskommunale, statlige og private skoleeiere. Vederlaget til Kopinor fastsettes på grunnlag av periodiske undersøkelser. Dersom omfanget av den registrerte fotokopiering overstiger det avtalte fribeløp, dekkes det overskytende av de respektive skoleeiere. Opprinnelig dekket den statlige tilskuddsordningen skoleeiers utgifter til fotokopiering av vernet materiale til undervisningsformål.

Over tid har omfanget av fotokopieringen økt vesentlig mer enn nivået på bevilgningen i tilskuddsordningen. Dette har ført til at skoleeier dekker en stadig større andel av kostnadene for kopieringen av vernet materiale, mens tilskuddsordningen er redusert til å gi et beskjedent bidrag til dekning av skoleeiers utgifter. Det er derfor lite hensiktsmessig å opprettholde ordningen med et øremerket tilskudd.

Det foreslås derfor at tilskuddet til fotokopiering i kommunale og fylkeskommunale skoler fra og med 1999 legges inn i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Om lag 13,5 millioner kroner legges inn i rammetilskuddet til kommunene og om lag 6,2 millioner kroner legges inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet med en overgangsordning på fem år.

3.5.1.5 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger

Økt basistilskudd

I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget å øke basistilskuddet til lærebedriftene fra 53 000 kroner til 60 000 kroner for lærekontrakter som inngås etter 01.01.97. Økningen vil samlet medføre en beregnet årlig merutgift for fylkeskommunene på ca. 120 millioner kroner. Basistilskuddet utbetales til bedriftene over to år. For å kompensere fylkeskommunene for merutgiftene er det i 1997 og 1998 lagt inn til sammen 90 millioner kroner i rammetilskuddet til fylkeskommunene. De siste 30 millioner kroner legges inn i rammetilskuddet i 1999. Midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet med en overgangsordning på fem år.

Økt driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor

Stortinget vedtok ved salderingen av statsbudsjettet for 1997 å øke driftstilskuddet til opplæringsringer og opplæringskontor med gjennomsnittlig 25 prosent for lærekontrakter inngått etter 01.01.97. Samlede merutgifter for fylkeskommunene er beregnet til 8 millioner kroner. Driftstilskuddet til opplæringsringer og -kontorer gis for hele læretiden i bedrift, dvs. 2 år for lærlinger som følger hovedmodellen. For å kompensere fylkeskommunene for merutgiftene er det i 1997 og 1998 lagt inn til sammen 6 millioner kroner i rammetilskuddet til fylkeskommunene. De siste 2 millioner kroner legges inn i rammetilskuddet i 1999. Midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet med en overgangsordning på fem år.

3.5.1.6 St.meld. nr. 23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov

Regjeringen la 27. mars 1998 fram St.meld. nr. 23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov. Departementet foreslår i meldingen en overføring av midler svarende til 300 årsverk fra staten til den kommunale/fylkeskommunale PP-tjenesten. Dette innebærer en overføring på omkring 111 millioner kroner (1997-kroner). Midlene er tenkt frigjort gjennom en nedbygging av 10 og avvikling av ett statlig spesialpedagogisk kompetansesenter.

Det er en forutsetning at forslagene i meldingen skal realiseres innenfor de midlene som nedbyggingen av de statlige spesialpedagogiske kompetansesentra frigjør. På grunn av dette vil det være nødvendig at midlene overføres etter prinsippet «midlene følger personen». Det vil si at overføringen av midler finner sted når man har foretatt nytilsettinger i PP-tjenesten. Det er følgelig en forutsetning at midlene er øremerket i en overgangsfase. Midlene foreslås innarbeidet i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner om ca. fem år. En tar sikte på å starte nedbyggingen av de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene og overføring til kommunal/ fylkeskommunal sektor fra 1. august 1999.

3.5.1.7 Bedriftsinterne videreutdanninger for sykepleiere

Stortinget har vedtatt at ansvaret for de bedriftsinterne videreutdanningene for sykepleiere skal overføres til høgskolene, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1996-97). For å klargjøre hvordan vedtaket praktisk lar seg gjennomføre, ble det satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra organisasjonene, sykehusene, høgskolene og ulike departementer.

Arbeidsgruppen har ved avveiing av ulike hensyn samlet seg om en modell der utdanningene overføres til høgskolene ved at de føres inn under Lov om universiteter og høgskoler, samtidig som en går inn for fortsatt fylkeskommunal finansiering. Dette blir mulig ved at det utarbeides felles nasjonale rammeplaner, og ved at høgskolene overtar det faglige og administrative ansvaret for hele utdanningsløpet. Elevene vil få studentstatus med de rettigheter og plikter det medfører, og utdanningene gis vekttall i gradssammenheng.

Fylkeskommunal finansiering bidrar til å sikre nær tilknytning til praksisfeltet og god tilgang på praksisplasser. Fylkeskommunene må inngå kontrakt med aktuelle høgskoler om finansiering, dimensjonering og praktisk gjennomføring.

Den foreslåtte modellen basert på oppdragsfinansiering gir et fleksibelt system, der arbeidsgiver fortsatt får mulighet til å påvirke utdanningene i samsvar med sykehusenes behov, samtidig som en som nevnt sikrer nødvendig faglig nivåhevning.

3.5.2 Sosial- og helsedepartementet

3.5.2.1 Psykiatri

Regjeringen Jagland la våren 1997 fram St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene (psykiatrimeldingen). Meldingen ga en bred oversikt over status for tjenestene og utfordringene på feltet og hovedlinjene for utviklingen av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Stortinget fastla ved sin behandling 17. juni 1997 hovedlinjene for styrkingen og utviklingen av disse tjenestene framover (jf. Sosialkomiteens innstilling Innst. S. nr. 258 (1996-97)), og fattet bl.a. følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende handlingsplan for psykiatrien, herunder en økonomisk forpliktende opptrappingsplan.»

I innstillingen ba komiteen om at forslag til opptrappingsplan skulle fremmes senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. For øvrig sluttet Stortinget seg i all hovedsak til forslagene i meldingen.

Regjeringen Bondevik bebudet i sin tiltredelseserklæring at en slik plan skulle legges fram, og fremmer forslag til en 8-årig handlingsplan med konkrete tiltak og en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Planen er en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld.nr. 25 (1996-97).

I meldingen ble det pekt på at det forekommer brister i alle ledd i tjenesteapparatet. Opptrappingsplanen legger på denne bakgrunn opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus.

Et viktig siktemål med planen er å legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Skal dette lykkes må de økonomiske rammebetingelsene for kommuner og fylkeskommuner være forutsigbare.

Opptrappingsplanen innebærer at det skal investeres for ca. 6,3 milliarder kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt omlag 4,6 milliarder kroner over utgiftsnivået i 1998. Personellsituasjonen tilsier en noe sterkere årlig opptrapping mot slutten enn i starten av perioden.

Det legges til rette for statlig styring gjennom bruken av øremerkede tilskudd, og det stilles krav om kommunale og fylkeskommunale planer før midlene kommer til utbetaling. Kommunesektoren vil i hovedsak få dekket økte driftsutgifter som følge av handlingsplanen gjennom øremerkede tilskudd, fordelt etter objektive kriterier. Fylkeskommunene vil få dekket utgifter til investeringer som følge av handlingsplanen gjennom 60 prosent statlig refusjon og 40 prosent gjennom styrking av frie inntekter.

I proposisjonen skisseres mål og verdigrunnlag for videre utbyggingen av tjenestene. I lys av behovet for å bygge ut et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk der brukerne hele tiden skal stå i sentrum, legges det i handlingsplanen opp til følgende tiltak i tråd med Stortingets behandling av meldingen:

• styrke brukerrettede tiltak

• styrke tilbudet i kommunene med vekt på forebygging og tidlig hjelp

• omstrukturere og bygge ut voksenpsykiatrien, - satse på kommunenære tiltak som distriktspsykiatriske sentre (DPS'er)

• bygge ut barne- og ungdomspsykiatrien

• stimulere utdanning og forskning

Kommunene og fylkeskommunene står helt sentralt i arbeidet med å realisere intensjonene i proposisjonen. Sosial- og helsedepartementet vil prioritere arbeidet med oppfølging av og veiledning til kommunesektoren på dette området. Det vises til St. prp. nr. 63 (1997-98) Opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006.

3.5.2.2 Nasjonal kreftplan

Ved behandlingen av helsemeldingen, St.meld. nr. 50 (1993-94) gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal kreftplan som både inneholder planer for forebyggende arbeid på individuelt nivå og ved screening, samt planer for behandling og omsorg. Planen bør ta sikte på å få til en funksjonsfordeling mellom sykehusene som sikrer pasientene høy kvalitet i behandlingen.»

Sosial- og helsedepartementet nedsatte i januar 1996 en ekspertgruppe, som avga sin innstilling, NOU 1997: 20 Omsorg og kunnskap 10. juni 1997.

Utredningen gir god dokumentasjon av hovedutfordringene innen kreftområdet. I sine forslag vektlegger utredningen tiltak som vil få betydning for store pasientgrupper. Utvalget fremmer i alt forslag til 20 tiltak, som retter seg mot strategier for forebygging av kreft, dels mot tiltak for bedret diagnostikk, helbredende og lindrende behandling.

Regjeringen vil møte utfordringene som kreft representerer ved en aktiv strategi for forebygging og behandling, og legger frem forslag til en 5-årig nasjonal handlingsplan for styrking av kreftomsorgen, jf. St.prp. nr. 61 (1997- 98) Om nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus. Det er viktig at kreftbehandlingen ses på som en del av det ordinære behandlingstilbudet, og at det ikke legges opp til noen form for særomsorg for denne pasientgruppen. Kreftplanen er derfor rettet mot de særlige flaskehalser/kompetanseproblemer som må styrkes for å bedre den spesifikke kreftbehandlingen.

Målet for handlingsplanen er å:

• Redusere antall nye krefttilfeller

• Øke mulighetene for bedre helbredelse ved tidlig diagnose

• Øke behandlingskapasiteten, herunder lindrende behandling

Utgangspunktet er:

• flere krefttilfeller kan forebygges

• flere liv kan reddes gjennom økt satsing på tidligdiagnostikk (vi ligger langt etter Sverige mht. screening)

• vi har for dårlig kapasitet innenfor strålebehandling, både helbredende og lindrende

• bedre samarbeid og samordning mellom sykehus og i hele behandlingskjeden vil bedre pasientbehandlingen

• for lang ventetid på diagnose og behandling

• mangel på nøkkelpersonell

• det er behov for bedre omsorg for pasienter med langtkommen kreft

Regjeringen foreslår bl.a. følgende tiltak i nasjonal kreftplan:

• Den nasjonale strålebehandlingskapasiteten bygges opp til det nivå som WHO anbefaler, dvs 36 strålemaskiner i Norge, en økning fra dagens nivå på 22 maskiner. Det er lagt til grunn 100 prosent statlig refusjon av utgifter til strålemaskiner og bunkerser og ordinær refusjonsandel på 37,5 prosent for øvrige bygningsinvesteringer knyttet til denne kapasitetesutvidelsen. Fylkeskommunene må dekke de resterende 62,5 prosent av de øvrige bygningsmessige investeringene innenfor eksisterende økonomiske rammer. Dette utgjør samlet 350 millioner kroner, planperioden sett under ett.

• Mammografiscreening utvides til å bli et landsdekkende tilbud for kvinner i alderen 50 - 69 år i løpet av planperioden. Innfasingen skal skje så raskt personellsituasjonen tillater.

• Økt innsats mot tobakk og tiltak for et riktigere kosthold.

• Det foreslås prosjekter for tidlig diagnostikk ved masseundersøkelser av tykktarmskreft og prostatakreft.

• Det foreslås etablert kompetansesentre i arvelig kreft og smertelindring ved alle landets regionsykehus.

• For å gi langtkomne kreftpasienter et godt tilbud i hjemmet åpnes det for at sykehusleger kan utløse refusjon også når undersøkelse/behandling finner sted utenfor sykehus/poliklinikk.

• Det foreslås etablert kompetansesenter for solide svulster hos barn ved Rikshospitalet.

• Det skal gjennomføres regionale kreftplaner som sikrer en hensiktsmessig koordinering og arbeidsdeling mellom sykehus.

• Utdanning/videreutdanningskapasiteten skal økes slik at Norge utdanner tilstrekkelig nøkkelpersonell (radiografer, stråleterapeuter) til landsdekkende mammografiscreening og til driften av 36 strålemaskiner.

Samlet for hele perioden foreslås det en total statlig satsing på i overkant av 2 milliarder kroner. I tillegg kommer nødvendig styrking av den generelle behandlingskapasiteten i sykehusene som en del av de årlige budsjettforslagene.

3.5.2.3 Plan for utstyrsanskaffelse i norske sykehus

Ved behandlingen av St.meld. nr. 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet, ba Stortinget Regjeringen om å legge fram en plan for utstyrsfornyelse og nyanskaffelse av medisinsk utstyr i sykehus i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Basert på innrapporterte tall fra sykehusene anslås det samlede behov for investeringer i medisinsk utstyr over en femårs periode til 6,5 milliarder kroner, utover den forpliktende investeringsplan som følger av nytt Rikshospital på ca. 800 millioner kroner. Ulike undersøkelser har også tidligere vist at utstyrssitusjonen er vanskelig ved de fleste norske sykehus.

Det foreslås en plan for investeringer i medisinsk teknisk utstyr i sykehus med totalt 5,3 milliarder kroner over en fem års periode fra 1998 til og med 2002, utover vedtatt bevilgning for 1998 på 215 millioner kroner. Planen legges fram samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 15. mai 1998. Utstyrsplanen fordrer en økt statlig bevilgning på 2,3 milliarder kroner utover ordinær årlig bevilgning på 165 millioner kroner. Beregninger foretatt i Sosial- og helsedepartementet tyder på at fylkeskommunene årlig investerer mellom 500 og 600 millioner kroner i medisinsk teknisk utstyr.

Det foreslås en statlig refusjonsordning for dokumenterte utgifter til medisinsk utstyr på 60 prosent med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1998 og gjeldende i hele perioden fram til 31. desember 2002. For å sikre opprettholdelse av eksisterende investeringsnivå i fylkeskommunene i overgangsfasen, stilles det krav om at fylkeskommunene samlet sett skal ha investert 600 millioner kroner i medisinsk teknisk utstyr etter 1. januar 1998, før statlige refusjonsmidler kommer til utbetaling. Deretter vil staten dekke 60 prosent av dokumenterte utgifter i resten av planperioden. Det ordinære øremerkede tilskuddet til utstyr på 165 millioner kroner inkluderes i refusjonsordningen fra og med 1999.

For 1998 foreslås en tilleggsbevilgning på 300 millioner kroner i tillegg til de 215 millioner kroner som allerede er bevilget for 1998. For 1999 vil regjeringen forslå at det bevilges 295 millioner kroner. Deretter trappes bevilgningen opp med knapt 800 millioner kroner hvert av de påfølgende årene. Det er viktig at ordningen avspeiler behov for fleksibilitet i innkjøpene. Derfor må bevilgningen gjøres overførbar i hele perioden, dog slik at samlede utbetalinger i det enkelte år begrenses av årets bevilgning pluss overført beløp.

Hver fylkeskommune får en disponibel ramme for refusjoner i løpet av perioden. Investeringsrammen fordeles pr. fylkeskommune etter objektive kriterier. Det vises også til St.prp. nr. 61 (1997- 98) Om nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus.

3.5.2.4 Handlingsplan for eldreomsorgen

Stortinget vedtok våren 1997 en 4-årig handlingsplan for eldreomsorgen for perioden 1998-2001, med i alt 24 400 sykehjemsplasser/omsorgsboliger og 12 030 årsverk. I 1998 er det lagt opp til 3 000 nye årsverk og 5 800 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger. Alle kommuner har nå utarbeidet planer for en styrking av eldreomsorgen, og en første gjennomgang av planene viser et rimelig samsvar mellom de nasjonale målsettingen i St.meld. nr. 50 (1996-97) Handlingsplanen for eldreomsorgen og kommunenes foreløpige planer for perioden frem til 2001. Det vil bli gitt en nærmere omtale av de kommunale planene i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 1999 foreslå en videreføring og opptrapping av driftstilskuddet knyttet til gjennomføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen i tråd med måltallene og tidsrammen som Stortinget har vedtatt for handlingsplanen. Bevilgningen på kap. 670 post 61 vil derfor bli foreslått økt med 800 millioner kroner. Dette vil innebære en økning av både det generelle driftstilskuddet og skjønnstilskuddet til kommunene med den svakeste eldreomsorgen. Det vil over denne rammen også bli tatt hensyn til kommuner som nettopp er ferdige med utbyggingen, og som derfor har problemer med driftsopplegget. Det generelle driftstilskuddet vil bli fordelt etter samme fordelingsnøkkel som i 1998.

For å utløse de øremerkede tilskuddene til drift i 1999 skal kommunene sende fylkesmannen en revidert plan for perioden 1999 til 2001 innen 1. desember 1998. Når det gjelder krav til disse planene vil Sosial- og helsedepartementet i tråd med omtalen i St.meld. nr. 50 (1996-97) utarbeide en veileder for helhetlig planlegging av pleie- og omsorgstjenesten i kommunen som vil bli sendt ut i eget rundskriv til kommunene. En del kommuner har et tilfredsstillende rullerende plansystem med fireårig økonomiplan, kommuneplan, eller helse- og sosialplan som omfatter pleie- og omsorgssektoren. Disse kommunene kan innarbeide handlingsplanen for eldreomsorgen i sitt løpende planarbeid for 1999 og fremover.

Når det gjelder investeringstilskuddene, oppstartings- og kompensasjonstilskuddet, vil Regjeringen følge opp denne satsingen i 1999 i tråd med det forlik som regjeringspartiene bidro til ved behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-97). Det vises for øvrig til omtale av omleggingen av budsjetteringssystemet for ordningen med oppstartingstilskudd under kap. 2.3.4.

Regjeringen vil i tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-97), komme tilbake til Stortinget med en ny gjennomgang av behovsanslagene og en justering av virkemidlene etter to år. Da vil bl.a tiltakene i de kommunale handlingsplanene ligge til grunn for vurderingen og eventuelle forslag til endringer.

3.5.2.5 Innsatsstyrt finansiering

Sosial- og helsedepartementet har i inneværende år startet et omfattende endringsarbeid tilknyttet de DRG-beregnede kostnadsvektene som benyttes i den aktivitetsbaserte sykehusfinansieringen, innsatsstyrt finansiering (ISF). I dette arbeidet inngår ny versjon av diagnosekodeverk (ICD9 - ICD10), nytt prosedyrekodeverk (NCSP) samt noen nye løsninger knyttet til rehabiliteringspasienter, barn, dagkirurgipasienter og kreftpasienter. Nye kostnadsvekter basert på disse endringene innføres fra 1. januar 1999. Nye kostnadsvekter kan innebære at det fremkommer et behov for endring av den fordeling som er gjort av uttrekket fra fylkeskommunens rammer. Dersom det skulle vise seg å være et behov for en mindre endring i uttrekket, vil dette håndteres ved at det foretas en justering av fylkenes akontoutbetaling primo 1999. Først i 2000 vil denne justeringen håndteres ved en eventuell endring av uttrekket i fylkeskommunens rammetilskudd. Vi viser også til forslag til endring i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene i kap. 3.3.6.2.

3.5.2.6 Ny inndeling av regionene på Sør-Østlandet

I St.meld. nr. 37 (1997-98) Ett sted må grensen gå, om ny inndeling av helseregionene på Sør-Østlandet, går regjeringen inn for å opprettholde 2 helseregioner i dette området. Framleggingen av saken skjer på bakgrunn av behandling av St.meld. nr. 24 (1996-97), der Stortinget ba om en endret regioninndeling der Oslo og Akershus skulle plasseres i samme region.

Forslagene er en ny Helseregion 1, bestående av Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo og Østfold, og en ny Helseregion 2 bestående av Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Betingelsene for å integrere regionsykehustjenestene vil ikke i særlig grad bli berørt av en endret regioninndeling. Departementet vil derfor ta initiativ til å starte en prosess der sykehuseierne gå sammen for å utvikle en institusjonell ordning som har som mål å samordne regionsykehustjenestene.

3.5.2.7 Helselovgivning

Sosial- og helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 48 (1997-98) Sterkere nasjonal styring og regionalt samarbeid fremmet forslag om endringer i sykehusloven og lov om psykisk helsevern. Forslagene om lovendringer er en oppfølging av Stortingets behandling av forslaget om regionalt samarbeid i St.meld. nr. 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet - Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste.

Lovforslaget innebærer at fylkeskommunene skal etablere regionale helseutvalg som skal ha i oppgave å utarbeide regionale helseplaner. For å ivareta en overordnet nasjonal styring av sykehussektoren, er det lagt inn hjemler for at departementet skal kunne gi bestemmelser blant annet om innhold og utforming av de regionale helseplanene. Departementet vedtar de regionale helseplanene. Siktemål er at lovendringene trer i kraft fra 1. januar 1999.

Kostnadene til drift av de regionale helseutvalg og deres arbeid med regionale helseplaner er antatt å være om lag på dagens utgiftsnivå i fylkene og helseregioner. Departementet tar imidlertid sikte på å forskriftsfeste krav til regionale helseplaner som sannsynligvis vil innebære et merarbeid i fylkeskommunene og i de regionale helseutvalgene i forhold til det regionale arbeidet som skjer i dag. Siden arbeidet med de regionale helseplanene i stor grad er ment å erstatte dagens fylkeskommunale helseplaner, forventes det imidlertid også en innsparing på dette området. Nettoøkningen på kostnadssiden i fylkene er vanskelig å anslå, men vil trolig ligge 20-40 prosent høyere enn dagens utgifter til regionale helseplaner. Dette representerer en samlet merutgift på omkring 10-15 millioner kroner. Økt statlig styring vil i tillegg innebære økte statlige administrasjonskostnader, på anslagsvis 3-4 årsverk eller om lag 1,5 millioner kroner, samt til etablering og drift av mål- og resultatstyringssystemer og evaluering av ordningen, til sammen 3 millioner kroner. Regjeringen har lagt til grunn at fylkeskommunene kompenseres 10-15 millioner kroner for de nye oppgavene gjennom rammetilskuddet.

3.5.2.8 Økning av minstepensjonen med 1 000 kroner i måneden fra 1. mai 1998

Minstepensjonister som får økonomisk sosialhjelp fra kommunen kan få denne redusert når minstepensjonen øker. Innsparingen antas å være beskjeden.

Vederlaget for opphold i kommunale alders- og sykehjem utgjør i dag maksimalt 75 prosent av grunnbeløpet (G) minus et fribeløp på 6 000 kroner, maksimalt 85 prosent av inntekt over dette. For beboere i alders- og sykehjem vil derfor opp til 85 prosent av pensjonsøkningen kunne komme kommunene til gode. Økningen i vederlagsinntektene som automatisk følger av økt minstepensjon er anslått til 130 millioner kroner i 1998 og 195 millioner kroner i 1999.

3.5.2.9 Orientering om fastlegereformen

Alle landets innbyggere skal få tilbud om å velge fast lege i løpet av høsten 1999. Formålet med fastlegeordningen er å skaffe hele befolkningen en god og tilgjengelig allmennlegetjeneste gjennom tilknytning til en fast primærlege. Befolkningen skal føle seg trygge på at de blir behandlet og fulgt opp på en god og forsvarlig måte, og at de blir henvist til spesialisthelsetjenesten hvis det er nødvendig. Ordningene skal også bidra til å etablere systematikk og kvalitet i samarbeidet mellom første- og annenlinjetjenesten. Regjeringen legger til grunn at fastlegereformen skal være i full drift fra januar 2000.

Organisering av reformarbeidet

Sosial- og helsedepartementet arbeider nå med den konkrete utformingen av fastlegeordningen. I tråd med Stortingets forutsetninger er det etablert et samarbeidsorgan med Den norske lægeforening (Dnlf), Kommunenes Sentralforbund (KS) og Sosial- og helsedepartementet.

Det er opprettet seks referansegrupper med deltakere bl.a. fra Dnlf, KS og brukerorganisasjoner. Disse skal gi innspill til utformingen av fastlegeordningen.

Den nærmere konkretiseringen av fastlegeordningen vil bli presentert i et høringsnotat som er planlagt sendt ut høsten 1998. Det legges opp til å fremme Odelstingsproposisjon for Stortinget våren 1999.

Tilpasning til fastlegereformen

Det legges opp til at kommunene i løpet av 1998 kartlegger behovet for framtidige legetjenester og legger en plan for primærlegetilbudet innenfor rammen av fastlegeordningen. I den forbindelse bør kommunen også vurdere behovet for offentlige legeoppgaver. Sosial- og helsedepartementet vil sende rundskriv til kommunene høsten 1998 der departementet vil konkretisere oppfølgingsoppgavene i 1999 i tilknytning til etablering av fastlegeordningen.

I Stortingsmelding nr. 23 (1996-97) Trygghet og ansvarlighet ble kommunesektorens oppstartkostnader foreløpig anslått til omlag 9 millioner kroner. Under behandlingen i Stortinget understreket komiteen at kommunene må få dekket alle kostnader i forbindelse med ordningen. Regjeringen legger opp til at kommunene skal bli kompensert for de merkostnader omstillingsarbeidet vil medføre. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet høsten 1998.

Med fastlegeordningen vil finansieringmodellen for legers inntekter endres. Overføringen til legen fra kommunene vil være basert på et per-capita-tilskudd til forskjell fra dagens driftstilskudd eller fastlønn. Den endrede finansieringen vil få konsekvenser for statlige overføringer til kommunene i 2000. De økonomiske konsekvenser for kommunene vil bli nærmere omtalt i neste års kommuneøkonomiproposisjon.

Tiltak for å bedre stabiliteten i allmennlegetjenesten

Stabilitet i primærlegetjenesten er vesentlig for å kunne gi fastlegeordningen et reelt innhold. Derfor er det problematisk at flere kommuner har vanskeligheter med å rekruttere leger til faste stillinger. Dette gjelder særlig kommuner i Nord-Norge, men også for enkelte utkantkommuner i andre deler av landet. For å dekke inn behovet for nødvendig allmennlegetjeneste leies det inn korttidsvikarer. Dette gir liten kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient og kan gi et kvalitativt dårlig helsetjenestetilbud, spesielt for kronikere og pasienter med psykiske lidelser.

Regjeringens langsiktige strategi for å sikre stabilitet i legetjenestene er å øke tilgangen på leger. Det vises til at utdanningskapasiteten for medisinere er økt i Norge og til at det er inngått avtaler om kjøp av utdanningsplasser i andre land. Videre har Arbeidsdirektoratet igangsatt et prosjekt for rekruttering av utenlandske leger fra EØS-land. Dette gjennomføres i samarbeid med SHD, KS og Dnlf. Samtidig vil staten opprettholde en stram regulering av legemarkedet for å hindre overetablering av leger i sentrale strøk og tilsvarende vansker for utkantkommunene.

Overgangen til fastlegeordningen vil innebære endringer av legekontorenes driftsinntekter. Dette har bidratt til å skape usikkerhet om framtidige inntekter for leger i utkantstrøk. Det understrekes at det legges opp til finansieringsmodeller for legers inntekter i fastlegeordningen som skal bidra til å sikre rimelig inntektsmulighet også i kommuner med få innbyggere, der det likevel bør være et relativt større antall leger for å sikre nødvendig vakt- og beredskapstjeneste. For å sikre rekruttering til utkantkommuner og sikre et akseptabelt driftsgrunnlag er det nødvendig å sørge for utjamningsordninger. Regjeringen vil komme tilbake til dette.

I 1998 avsettes 4,5 millioner kroner til oppstart av stimuleringstiltak for å bedre stabiliteten i allmennlegetjenesten i utkantkommuer. Det legges opp til tidsavgrensede tiltak som skal bidra til å rekruttere nyutdannede leger til utkantkommuner. Det er viktig for rekruttering av unge leger til utkantkommuner at forholdene legges godt til rette for at disse kan få gode, reelle tilbud om spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin.

3.5.2.10 Rehabiliteringstiltak i fylkeskommunene

Tilskuddsmidlene til rehabiliteringstiltak i fylkeskommunene, jf. kap. 720 Rehabilitering, post 62 Rehabilitering, vil i 1999 bli foreslått fordelt som øremerkede midler etter objektive kriterier. Stortingsmeldingen om rehabilitering, som blir lagt frem for Stortinget høsten 1998, vil inneholde en mer utfyllende vurdering om bruk av tilskuddsmidler til kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med rehabilitering.

3.5.2.11 Behandling i utlandet

Sykehusloven § 12 tolvte ledd fikk ved lov av 27. mars 1998 et nytt punkt 4 som gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om at bostedsfylkeskommunen skal betale utgifter til sykehusbehandling i utlandet som finansieres etter folketrygdloven § 5-22 annet ledd i samme utstrekning som om behandlingen hadde funnet sted ved sykehus i Norge. Folketrygden vil fortsatt dekke utgifter til reise og opphold, samt utgifter til behandling som overstiger den pris fylkeskommunen må betale. I lovforslaget ble det videre foreslått en mindre utvidelse av retningslinjene for dekning av utgiftene til utenlandsbehandling. Lovendringen trer i kraft 1. januar 1999.

Antallet søknader om bidrag fra folketrygden til behandling som er tatt til følge har økt noe de siste 10-15 årene. I 1995 ble det fremmet 248 søknader hvorav 124 ble innvilget. I 1996 ble det fremmet 348 søknader hvorav 161 ble innvilget. I 1997 ble det fremmet 357 søknader hvorav 210 ble innvilget. Det ble i 1995 behandlet 49 klagesaker hvorav klageren ble gitt medhold i 10 av sakene. Tilsvarende tall for 1996 var 77 klagesaker hvorav 5 ble omgjort. I 1997 var det 70 klagesaker.

I perioden 1992-1996 var folketrygdens utgifter til utenlandsbehandling på mellom 20 og 30 millioner kroner årlig. Rikstrygdeverket antar at utgiftene de nærmeste år ikke vil overstige 30 millioner hvis de nåværende retningslinjer legges til grunn. Den foreslåtte utvidelsen i retningslinjene for utenlandsbehandling antas å ha beskjedne økonomiske konsekvenser.

Til tross for at det fylkeskommunale betalingsansvaret i dag ikke er lovfestet, deltar fylkeskommunene likevel frivillig i finansieringen. Fylkeskommunenes utgifter til utenlandsbehandling utgjorde 9,4 millioner i 1994, 4,1 millioner i 1995 og 2,3 millioner i 1996.

3.5.2.12 Bruk av tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.

St.meld. nr. 26 (1997-98) Om oppfølging av lovregler om begrensning og kontroll med bruk av tvang i omsorgstjenester til enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming ble fremlagt 3. april 1998. Loven er forutsatt iverksatt 1. januar 1999.

I stortingsmeldingen er kommunenes samlede merkostnader ved iverksettingen av loven beregnet til 108 millioner kroner på årsbasis. Det foreslås at det etableres en øremerket tilskuddsordning for å kompensere kommunene for de ekstra kostnadene de får ved iverksetting av loven. Sosial- og helsedepartementet går derfor inn for en øremerket tilskuddsordning som fordeles til kommunene i forhold til antall psykisk utviklingshemmede over 16 år, og at ordningen administreres over Sosial- og helsedepartementets budsjett.

Fylkeskommunenes spesialisttjenester skal etter loven bistå ved utarbeidelsen og gjennomføringen av tiltakene. Selv om det kan påregnes en viss økning av arbeidsoppgavene og at det eventuelt kan bli nødvendig med omprioriteringer innen fylkeskommunen, forutsettes det at økte kostnader dekkes innenfor fylkeskommunenes rammer, jf. Ot.prp. nr. 58 (1994-95). Først etter at loven har virket en tid vil det være mulig å vurdere hvorvidt fylkeskommunenes merarbeid som følge av loven allikevel er av en slik størrelsesorden at kompensasjon må vurderes. Det vil være naturlig å foreta en slik vurdering i tilknytning til en samlet gjennomgang av ordningens økonomiske og administrative konsekvenser.

3.5.2.13 Avvikling av hjelpestønad til hjelp i huset

Folketrygdens stønad til hjelp i huset ble avviklet for nye tilfeller fra 1. januar 1992. Personer som er tilstått hjelpestønad til hjelp i huset før denne dato, vil motta slik stønad gitt at det individuelle hjelpebehovet fortsatt er tilstede. Hjelpestønad til tilsyn og pleie gjelder som tidligere.

Som uttalt i Ot.prp. nr. 5 (1991-92) skal 3/4 av innsparte trygdemidler etter avviklingen av stønaden til hjelp i huset for nye tilfeller, gradvis overføres til kommunene etterhvert som trygden avlastes. Totalt er det nå lagt inn 225 millioner kroner i rammetilskuddet til kommunene.

Ut fra at kommunene bør kompenseres for trygdens innsparinger knyttet til stønadsmottakere som faller fra ordningen, vurderer departementet de overførte midler som tilstrekkelige for å kompensere kommunene for fremtidige oppgaver. Departementet foreslår derfor at opptrappingen av kompensasjonen til kommunene stoppes ut over det som allerede er innlemmet i rammetilskuddet.

3.5.2.14 RI-BO Saltdal

Saltdal kommune har i fem år fått et tilskudd fra folketrygden til driften av institusjonen RI-BO. En overføring av tilskuddet fra kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. post 73 Attføringshjelp til rammetilskuddet til Nordland fylkeskommune eller Saltdal kommune, vil bli vurdert i forbindelse med budsjettet for 1999.

3.5.3 Barne- og familiedepartementet

3.5.3.1 Endrede rutiner for barnehagetilskuddet

På oppdrag fra Finansdepartementet foretok Statskonsult i 1997 en evaluering av kontrollen med statens tilskudd til barnehagene. Arbeidet er sammenfattet i Rapport 1998: 3 fra Statskonsult (Tilskudd til barnehager - en gjennomgang av kontrollen med statstilskudd til barnehager). Evalueringen fokuserte på kommunenes og fylkesmannens rutiner og praksis i forhold til å kontrollere at tilskudd tildeles på rettmessig grunnlag. Kontrollrutinene er vurdert i forhold til de krav som stilles til tilskuddsforvaltning i økonomireglementet for staten. I rapporten er det også foretatt en vurdering av konsekvensene av de vedtatte endringer i barnehageloven. Endringene innebærer bl.a en hjemling av kommunenes forvaltningsoppgaver knyttet til statstilskuddet og at fylkesmannen skal føre tilsyn med at statlig tilskudd til barnehager nyttes etter forutsetningene.

På bakgrunn av funnene i kartleggingen, kravene i økonomireglementet og endringene i barnehageloven vil Barne- og familiedepartementet foreta enkelte endringer i tilskuddsordningen. Departementet vil bl.a. vurdere søknadsrutinene for driftstilskuddet. Nærmere omtale og tidsfastsettelse av de enkelte endringer vil Barne- og familiedepartementet komme tilbake til i statsbudsjettet for 1999.

3.5.3.2 Egenbetaling for barn og unge i fylkeskommunale tiltak

Den kommunale egenbetalingen for barn og unge i fylkeskommunale tiltak er 10 500 kroner. Satsen vil bli justert i tråd med prisstigningen fra 1. januar 1999.

3.5.4 Justisdepartementet

3.5.4.1 Ny lov om pasientskadeerstatning

Justisdepartementet arbeider med en ny lov om pasientskadeerstatning. Loven vil være en videreføring av en midlertidig ordning med Norsk pasientskadeerstatning, som er finansiert ved fylkeskommunale og statlige tilskudd. I forbindelse med dette lovarbeidet vurderes det om staten fortsatt skal yte tilskudd til pasientskadeerstatning i kommunal sektor, eller om kommunene selv skal finansiere ordningen. Det vurderes også om erstatningsordningen skal utvides til å omfatte større deler av kommunal sektor. Uansett utfallet av disse vurderingene kan en regne med at loven ikke vil påvirke kommuneøkonomien vesentlig i 1999. Selv om loven trer i kraft i løpet av 1999, vil eventuelle nye finansieringsordninger ikke kunne tre i kraft før tidligst i 2000.

3.5.4.2 Utredningen «Utkast til fremtidig organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet»

Den 27. februar 1997 sendte Justisdepartementet enmannsutredningen «Utkast til fremtidig organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet» på høring. Forslagene til lovendringer og eventuell omorganisering av den sivile rettspleie på grunnplanet som følge av disse, vil kunne få virkning for oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Den videre oppfølging av forslagene i utredningen er nå til behandling i Justisdepartementet. Det er foreløpig ikke besluttet om forslagene vil bli fulgt opp helt eller delvis. Det er derfor for tidlig å si noe konkret om hva dette eventuelt vil innebære for kommuneøkonomien.

3.5.5 Kulturdepartementet

3.5.5.1 Kap. 324 Teater og operaformål

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 61 (1991-92) Kultur i tiden, ble det bl.a. gitt tilslutning til å opprette region/landsdelsinstitusjoner på teatersektoren. Statens andel av tilskuddet (70 prosent) til region/landsdelsteatrene bevilges i dag under kap. 324 Teater- og operaformål, post 71 Region/landsdelsinstitusjoner, og tildeles det enkelte teater.

Ni av disse teatrene (Hedmark Teater, Agder Teater, Teater Ibsen, Haugesund Teater, Teatret Vårt, Hordaland Teater, Nye Carte Blanche danseteater A/S, Sogn- og Fjordane Teater og Nordland Teater) har et regionalt nedslagsfelt som det er mest hensiktsmessig at den respektive fylkeskommune ivaretar forvaltningsansvaret for. Ansvaret vil bl.a. kunne innebære tilskuddsutbetaling, styreoppnevning, innhenting og rapportering av økonomisk informasjon og øvrig oppfølging av institusjonene. Det samlede tilskudd til disse teatrene er i 1998 på om lag 74 millioner kroner.

Regjeringen tar på denne bakgrunn sikte på at tilskuddene til de nevnte teatrene under kap. 324 Teater- og operaformål, post 71 Region/landsdelsinstitusjoner, fra og med 1999 budsjetteres under kap. 324, post 60 Scenekunst i fylkeskommunene.

3.5.6 Samferdselsdepartementet

3.5.6.1 Anbud i lokal kollektivtransport

Forskrifter om anbud i kollektivtransporten trådte i kraft fra 15. april 1994. Anbudsordningen gir fylkeskommunene adgang til å sette tilskuddsberettiget lokal kollektivtransport ut på anbud. Ved fastsettelse av rammetilskuddet for 1999 vil det bli tatt hensyn til at fylkeskommunene kan redusere sine kostnader gjennom bruk av anbud eller ved annen effektivisering. Rammetilskuddet for 1999 foreslås redusert med 54 millioner kroner i den forbindelse.

3.5.7 Kommunal- og regionaldepartementet

3.5.7.1 Endring på kap. 521, post 62 innvandrertiltak

Kap. 521, post 62 Innvandrertiltak omfatter tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og innvandrerstyrte aktiviteter, og tilskudd til kommunale innvandrertiltak. Regjeringen foreslår å endre tilskuddsordningen for kommunale innvandrertiltak fra og med budsjettåret 1999.

Tilskuddsordningen kommunale innvandrertiltak har som formål å bidra til at personer med innvandrerbakgrunn får et likeverdig tjenestetilbud sammenlignet med resten av befolkningen. I tillegg skal tilskuddsordningen bidra til økt samhandling mellom personer med innvandrerbakgrunn og resten av befolkningen, samt økt innsats i kommunene mot rasisme og diskriminering. For å motta tilskudd til kommunale innvandrertiltak må kommunene søke Utlendingsdirektoratet (UDI) om støtte. Størrelsen på tilskuddet til den enkelte kommune fastsettes på grunnlag av antallet utenlandske statsborgere fra nærmere spesifiserte land som er bosatt i kommunen. Relativt mange av kommunene søker om tilskudd til tiltak for barn og unge, samt holdningsskapende tiltak. I storbyene - Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger - benyttes en stor del av tilskuddet til drift av internasjonale sentra. I noen grad benyttes også tilskuddet til å finansiere tolketjenester.

I forhold til antall kommuner som mottar støtte er bevilgningen til kommunale innvandrertiltak relativt liten. I 1997 ble det fordelt 10,6 millioner kroner til 104 kommuner under denne tilskuddsordningen. Fordelingen av små beløp til mange kommuner bidrar etter regjeringens oppfatning til at tilskuddsordningen er for lite målrettet. Erfaring med dagens ordning tyder på at tilskuddsmidlene i for liten grad benyttes til å utvikle det kommunale tjenestetilbudet. Tatt i betraktning de krav som stilles i nytt økonomireglement for staten, herunder det spesielle fokuset som der er satt på tilskuddsforvaltning, er det nødvendig å sikre en mer målrettet forvaltning av disse midlene.

For å sikre en bedre kopling mellom ordningens formål og bruken av tilskuddsmidlene, foreslås det at bevilgningen fordeles på et mindre antall kommuner enn i dag. Det legges her til grunn at det innføres krav om at det må være bosatt et gitt minimumsantall personer med innvandrerbakgrunn for at kommunen skal være tilskuddsberettiget. Dette innebærer at tilskuddsordningen avgrenser seg til å gjelde de 10-15 kommunene hvor det er bosatt størst antall personer med innvandrerbakgrunn.

Regjeringen vil videre foreslå at størrelsen på tilskuddet fordeles etter en reell vurdering av tiltakene det er søkt om støtte til. I tillegg bør tiltakene det søkes støtte til i større grad avgrenses til gitte satsningsområder. Det sees her som særlig aktuelt å innrette ordningen mot tiltak som legger til rette for flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling. Tilskuddet bør videre stimulere til frivillig innsats, med en spesiell vektlegging av tiltak for barn og unge. En slik innretning vil være forenlig med fortsatt støtte til internasjonale sentra. Det bør imidlertid innføres betingelser om at sentrene også må finne andre finansieringskilder slik at disse på sikt blir mindre sårbare for endringer i tilskuddsordningen.

3.5.7.2 Innbetaling av pensjon til Statens Pensjonskasse for lærere i grunnskolen

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-98). I statsbudsjettet for 1998 ble det lagt inn til sammen 1 104 millioner kroner på kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, tilsvarende det beløp kommunene skal betale i arbeidsgiveravgift og premie til Statens Pensjonskasse i 1998 som følge av omleggingen. Beløpet som er lagt inn i rammetilskuddet for 1998, utgjør 5/6-deler av helårsvirkningen for pensjonspremien og 6/6-deler av helårsvirkningen for arbeidsgiveravgiften. For 1999 vil det bli lagt inn i rammetilskuddet for kommunene ytterligere 1/6-del (dvs om lag 192 millioner kroner) av anslått helårsvirkning av pensjonspremien for lærere i grunnskolen.

Statens Pensjonskasse vil våren 1999 foreta en etterberegning av grunnlaget basert på faktisk lønnsmasse for 1998. Den kommunevise fordelingen av tilskuddene som ble lagt inn i rammetilskuddet vil bli justert på grunnlag av dette. Fra og med 2000 vil midlene bli fordelt etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet med en overgangsordning på 5 år.

3.5.8 Miljøverndepartementet

3.5.8.1 Avvikling av tilskuddsordningen til kommunale avløpstiltak

Kommunene må påregne at 1998 blir det siste året det blir gitt statlig tilsagn om tilskudd til investeringer i kommunale avløpsanlegg over statsbudsjettets kapittel 1441 post 63. Det legges opp til at det fra 1999 ikke gis nye tilsagn om tilskudd til avløpsanlegg. Fra 1999 vil det kun bli utbetalt utestående tilsagn. Av de anlegg som gjenstår å bygge er det få som er tilskuddsberettiget, siden disse kommunene har lavere kostnader pr. abonnent enn landsgjennomsnittet. De som er tilskuddsberettiget vil få beskjed om avviklingen av ordningen, slik at de kan søke om statstilskudd i år.

Dette innebærer at investeringer på avløpssektoren fra og med 1999 må fullfinansieres av kommunene selv. Kommunene har gjennom lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med tilhørende forskrifter, mulighet til å dekke sine kostnader fullt ut ved gebyrer.

Påleggene som er gitt av fylkesmennene om rensing av kommunalt avløp, samt tidsfristen for ferdigstillelse av anleggene, vil ikke endres.

3.5.8.2 Etableringsstopp for kjøpesentra

Regjeringen har sendt et forslag på høring om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Hovedhensikten er sterkere regional styring med etableringer for å unngå utarming av bysentra. Det foreslåtte forbudet er midlertidig og er tenkt å vare i maksimum 5 år. Innen da skal fylkeskommunene, i samarbeid med fylkesmannen, kommunene og andre berørte parter, utarbeide regionale retningslinjer og planer for lokalisering av varehandelen.

Høringsfristen var 1. april i år. Etter gjennomgang av høringen fremmes saken som kongelig resolusjon med vedtak om rikspolitiske bestemmelser med hjemmel i Plan- og bygningsloven, § 21 annet ledd.

3.5.8.3 Kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold i Norge

I St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling gis kommunene, som bl.a. planmyndighet, en sentral rolle i gjennomføringen av bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet. Det er i meldingen en målsetning at alle kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold i løpet av år 2003.

Som en veiledning for kommunene i dette arbeidet, utarbeider Direktoratet for naturforvaltning (DN) en håndbok i kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold. Første versjon av håndboka ferdigstilles 1. juli 1998, og vil bli utprøvd i noen kommuner fram til 1999. Endelig versjon av håndboka skal være ferdig tidlig i 1999.

3.5.9 Finansdepartementet

3.5.9.1 Stortingsproposisjonen om grønne skatter

Regjeringen har lagt fram St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter. I proposisjonen foreslås tiltak som har konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner. Det vises særskilt til forslag om avgift på sluttbehandling av avfall (som også er omtalt i St.meld. nr. 29 (1997-98) Norges oppfølging av Kyotoprotokollen), og fjerning av fritaket for autodieselavgift for busser.

Avgift på sluttbehandling av avfall

Formålet med å innføre en avgift på sluttbehandling av avfall er å prise miljøkostnadene ved avfallsbehandlingen. Avgiften antas å føre til økt kildesortering og gjenvinning, som vil redusere avfallsmengdene til sluttbehandling. Regjeringen foreslår i tråd med dette at det innføres en avgift på avfall som leveres til deponering og forbrenning på 300 kroner pr. tonn. Avgiften på forbrenning differensieres etter hvorvidt varmen går til energiutnyttelse eller ikke. Dette gjøres i form av at avgiften deles i en grunnavgiftsdel og tilleggsdel som differensieres etter energiutnyttelse.

For kommunene vil forslaget medføre økte kapitalkostnader som følge av investeringer og merkostnader til drift, anslått til om lag 18 millioner kroner årlig. Disse kostnadene skal dekkes inn gjennom avfallsgebyret. For husholdningene anslås den årlige avgiftsbelastningen å bli på om lag 270 millioner kroner ved innføring av avgiften, dvs. før økt gjenvinning m.v. finner sted. Etter 5 til 10 år antas avgiftsbelastningen å bli halvert. Avfallsgebyret antas å øke med om lag 150 kroner (ekskl. mva.) første året i gjennomsnitt pr husholdning, dvs. en økning i avfallsgebyret på om lag 20 prosent.

Kommunal og fylkeskommunal virksomhet genererer også avfall, som det må betales avgift for. Avgiftsbelastningen for kommunale og fylkeskommunale virksomheter som genererer avfall antas å bli på drøyt 35 millioner kroner pr. år. Etter 5 til 10 år antas merkostnadene å bli om lag halvert.

Fjerning av fritaket for autodieselavgift for busser

Regjeringen foreslår at fritaket for autodieselavgift for busser fjernes. Det er viktig at bruk av buss, på linje med bruk av andre kjøretøy, pålegges avgifter som korrigerer for kostnadene ved ulykker, veibruk og miljøulemper. Men for å hindre at kollektivtrafikkens rammebetingelser svekkes foreslås kompenserende tiltak.

Tilskuddsberettiget bussdrift (lokale bussruter) blir kompensert for sine merkostnader ved at avgiftsfritaket oppheves. Det kompenseres også for økt merverdiavgiftsbelastning. Det foreslås en samlet kompensasjon for tilskuddsberettiget bussdrift på 380 millioner kroner. Kompensasjonen øremerkes i 2 år fra 1999 og legges deretter inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

3.5.9.2 Endringer i merverdiavgiften

Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til endringer i merverdiavgiftssystemet i forbindelse med 1999-budsjettet. Eventuelle konsekvenser av endringene for kommuneforvaltningen vil bli vurdert i forbindelse med budsjettet for 1999.

3.5.10 Finansiering av tiltak for særlig ressurskrevende brukere i kommunene

Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere mulige finansieringstiltak for særlig kostnadskrevende brukere av kommunale tjenester. Gruppa blir ledet av Kommunal- og regionaldepartementet og har representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Finans- og tolldepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Arbeidsgruppa har nylig begynt sitt arbeid og tar sikte på å avslutte innen 15. desember 1998.

Bakgrunn

Blant brukerne av kommunale pleie- og omsorgstjenester finnes en del som er spesielt ressurskrevende. Dette dreier seg om mennesker med store hjelpebehov, knyttet til f.eks. alvorlige fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger, trafikkskadde, respiratorpasienter, rusmiddelmisbrukere m.v.

Det vil alltid være forskjeller blant kommunene med hensyn til hvor kostnadskrevende de forskjellige brukerne i pleie- og omsorgsektoren er. Prinsippene bak rammetilskuddet baserer seg på at slike ulike forhold vil jevne seg ut over tid, og i hovedsak vil gjennomsnittlige tilskudd være mest rettferdig i det lange løp. Men det vil være unntak fra denne hovedregelen, og særlig for mindre kommuner kan enkeltbrukere veie svært tungt kostnadsmessig.

Det vil i praksis kunne bli vanskelig å finne ut hvilke brukere som er spesielt kostnadskrevende. Samme diagnose kan medføre ulikt pleie- og omsorgsbehov, og det finnes ikke i dag et system for å finne objektive kriterier på omsorgstyngde. Sosial- og helsedepartementet arbeider med et rapportsystem som skal kartlegge hjelpebehovet hos den enkelte bruker, GERIX- systemet. Når GERIX-systemet om noen år er ferdig utredet og eventuelt innført for alle landets kommuner, vil det kunne være et redskap for å finne objektive kriterier på omsorgstyngde.

Kommunene har i de senere år fått et større ansvar for grupper av barn og unge med spesielle behov. Tendensen i barnevernet er f.eks. at flere barn og unge mottar hjelpetiltak i kommunal regi, herunder også barn med psykiske og fysiske funksjonshemninger. Særskilte barnehagetilbud inngår ofte som en del av tilbudet til denne gruppen. Enslige mindreårige asylsøkere er en annen gruppe som kan være særlig ressurskrevende for kommunene.

I grunnskolen finnes det også ressurskrevende elever som har rett til spesialundervisning med grunnlag i enkeltvedtak og etter sakkyndig faglig vurdering. Prinsippet om at alle elever har rett på tilpasset opplæring, ligger til grunn for grunnskolens tilbud til elever som trenger ekstra ressurser. De mest ressurskrevende brukerne vil ofte være multi-funksjonshemmede og kan derfor ha ekstra omsorgsbehov i tillegg til behov for spesialpedagogiske tjenester. Undersøkelser viser at ulikheter i omfang av spesialundervisning, heller skyldes ulike lokale kulturer enn ulikheter i objektive behov.

Mandat

Arbeidsgruppa har følgende mandat:

Arbeidsgruppa skal vurdere hvilke grupper av brukere som har særlig stort behov for kommunale tjenester og som av den grunn er særlig ressurskrevende for kommunene.

Arbeidsgruppa skal vurdere hvor stor økonomisk belastning særlig ressurskrevende brukere representerer for kommunene, med særlig vekt på situasjonen i de mindre kommunene.

Arbeidsgruppa skal vurdere om de gjeldende finansieringsordningene er hensiktsmessige og om det er behov for å gjøre endringer i finansieringsopplegget overfor kommunene.

Arbeidsgruppa skal vurdere nærmere forholdet mellom Kommunal- og regionaldepartementets skjønnsmidler og eksisterende øremerkede skjønnstilskudd og evt. nye ordninger som skal ivareta behov for midler knyttet til særlig ressurskrevende brukere. Innsatsmidlene på SHDs budsjett til kommuner med en overvekt av særlig ressurskrevende psykisk utviklingshemmede er et slikt eksempel.

Om arbeidsgruppa kommer fram til at det er behov for endringer, skal minst ett forslag så langt som mulig være basert på uendret eller redusert ressursbruk i tråd med utredningsinstruksen.

Arbeidsgruppas tilråding for 1999

For 1999 forutsetter arbeidsgruppa at tilskudd til kommuner med en overvekt av kostnadskrevende brukere blant psykisk utviklingshemmede dekkes over Sosial- og helsedepartementets innsatsmidler til særlig kostnadskrevende brukere (kap. 673, post 61). Dette medfører ingen endring i dagens rutiner og ansvarsforhold.

Andre typer ressurskrevende brukere som trafikkofre, fysisk funksjonshemmede, respiratorpasienter, rusmiddelmisbrukere m.v. skal vektlegges i Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for tildeling av skjønnsmidler. Her vil arbeidsgruppa tilrå at departementet åpner for at Fylkesmannen ved utarbeiding av forslag til skjønnsfordeling tar hensyn til at enkeltkommuner har spesielt ressurskrevende brukere.

Dette vil ikke ha betydning for ansvarsforholdet mellom Kommunal- og regionaldepartementet og fagdepartementene.

Selv om midler til enkelte grupper ressurskrevende klienter er foreslått ivaretatt gjennom skjønnsmidlene til Kommunal- og regionaldepartementet, vil fagdepartementene fremdeles ha det faglige ansvaret for disse gruppene.

Kommunal- og regionaldepartementet slutter seg til arbeidsgruppas tilrådinger for 1999 og vil komme tilbake til en videre oppfølging av arbeidsgruppas videre arbeid i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 i mai 1999.

4 Reform 97 - etterberegning av investeringene

4.1 Innledning

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.1 (1996-97) fattet Stortinget følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 12 (1996-97):

«Stortinget ber Regjeringen foreta en etterberegning av kommunenes reformrelaterte investeringsutgifter knyttet til grunnskolereformen. Etterberegningen bes foretatt av det uavhengige tekniske kostnadsberegningsutvalget. Konklusjonene legges fram for Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999.»

Kostnadsberegningsutvalget la 12. mars 1998 fram sin innstilling i NOU 1998: 5 Reform 97 - Investeringer i skolelokaler. Innstillingen inneholder:

• oppfølging og kontroll av investeringskompensasjonen i tråd med omtalen i St.prp. nr.1 (1996-97)

• en etterberegning av de reformrelaterte investeringsutgiftene

Kostnadsberegningsutvalgets kontroll av investeringskompensasjonen viser at 28 kommuner tilsammen har utnyttet eksisterende lokaler for 92 klasser hvor det tidligere ble lagt til grunn et behov for nybygg. Dette fører til en reduksjon av investeringsrammen for disse kommunene på 137 millioner kroner. Regjeringen foreslår at reduksjonen endres til 128,7 millioner kroner som følge av rettelser i grunnlagsdata for noen få kommuner.

Kostnadsberegningsutvalgets etterberegning av investeringsrammen består av:

1. En undersøkelse av geografisk differensierte kvadratmeterpriser på skolebygg gjennomført av Statistisk sentralbyrå

2. Informasjon innhentet fra kommunene om antallet nye klasser som følge av skolestart for seksåringene og hvor mange klasser som har fått eller vil få nybygg og tilpassede lokaler

3. De samme beregningstekniske forutsetninger som ble lagt til grunn i St.prp. nr.1 (1997-98) om areal pr. klasse og areal pr. seksåring som ikke utløser nye klasser.

På dette grunnlag har Kostnadsberegningsutvalget etterberegnet investeringsrammen til 4 886 millioner kroner. Opprettingen av feil i grunnlagsdata for en kommune har ført til en justering av utvalgets etterberegning til 4 889,5 millioner kroner. Dette innebærer en reduksjon på 300 000 kroner i forhold til investeringsrammen i St.prp. nr.1 (1997-98). Bak denne ubetydelige endringen i total beregnet investeringsramme skjuler det seg imidlertid betydelige endringer for enkeltkommuner. Endringene skyldes både endringer i klassetall, endringer i behov for tilpasning og utvidelse av eksisterende arealer og endringer i prisforutsetninger.

Regjeringens forslag til endring i investeringskompensasjonen i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 tar utgangspunkt i kostnadsberegningsutvalgets etterberegning. Det er to elementer som skiller Regjeringens forslag fra kostnadsberegningsutvalgets etterberegning.

Det er tatt hensyn til opplegget for oppfølging og kontroll av investeringskompensasjonen som ble beskrevet i St.prp. nr.1 (1996-97) ved fastsettelsen av konsekvensene for etterberegnet investeringskompensasjon for den enkelte kommune.

Det er lagt til grunn pris pr. kvadratmeter som for skolebygg i tråd med kostnadsberegningsutvalgets innstilling, men ingen kommuner får kompensert for lavere kvadratmeterpriser enn de prisene som ble lagt til grunn i St.prp. nr.1 (1997-98) basert på Statistisk sentralbyrås prisindeks for nye eneboliger.

Nedenfor gis en nærmere begrunnelse for disse to forutsetningene.

4.2 Konsekvenser av opplegget for oppfølging og kontroll av investeringsrammen i St.prp. nr.1 (1996-97)

I St.prp. nr.1 (1997-98) var investeringsrammen basert på kommunenes opplysninger om antallet nye klasser skoleåret 1997-98. Opplysningene var basert på kommunenes anslag på elevtall for skoleåret 1997-98, innrapportert før 1. juli 1996.

Kostnadsberegningsutvalgets etterberegning innebærer at kommuner som faktisk har flere eller færre nye klasser skoleåret 1997-98 i forhold til det antall nye klasser som er lagt til grunn ved beregning av investeringsrammen i St.prp. nr.1 (1997-98), har fått lagt disse endringene inn i beregningsgrunnlaget. Opplegget for oppfølging og kontroll begrenser mulighetene for å redusere investeringsrammen til de kommuner som i følge etterberegningen har investert mindre enn tidligere beregnet. I St.prp. nr.1 (1996-97) heter det bl.a. om dette:

«En manglende oppfølging fra kommunenes side i forhold til de opplysninger som er innhentet om behovet for å erstatte og tilpasse eksisterende skolelokaler, vil kunne nødvendiggjøre nedjusteringer i kompensasjonsbeløpet, dersom endringene ikke har sin forklaring i vedtak om endringer i krets- og skolestruktur eller flytting innenfor eller mellom kommuner, eventuelt at utbyggingen er vedtatt, men ennå ikke fullført.»

For en del kommuner framgår det av etterberegningen at det er investert i nye skolebygg for færre klasser enn tidligere beregnet. Dersom dette skyldes at skolestrukturen er endret eller at elevtallet er redusert, mener Regjeringen det er urimelig å redusere investeringrammen til disse kommunene når det i opplegget for kontroll ble varslet at slike endringer ikke ville få konsekvenser for investeringsrammen. Dersom årsaken til at det er investert i nybygg for færre klasser enn beregnet er at det i større grad er tatt i bruk eksisterende lokaler, foreslås investeringsrammen redusert.

Beregnet investeringsramme øker med 180 millioner kroner i forhold til den investeringsrammen som er lagt til grunn i St.prp. nr.1 (1997-98) når trekk i investeringsrammen begrenses til de reduksjoner som følger av opplegget for oppfølging og kontroll. Årsvirkningen av denne økningen for kompensasjonen i 1999 er 16,6 millioner kroner, gitt samme renteforutsetninger som i budsjettet for 1998.

4.3 Konsekvenser av bruk av nye kvadratmeterpriser for skolebygg

Beregnet investeringsramme i St.prp. nr.1 (1997-98) er basert på kvadratmeterpriser som er geografisk differensiert på fylkesnivå med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås prisindeks for nye eneboliger. I tillegg er kvadratmeterprisene i de fylker som i følge denne indeksen ligger under landsgjennomsnittet (indeks = 100) hevet til landsgjennomsnittet. Dette innebærer at ingen kommuner har fått lagt til grunn kvadratmeterpriser som er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette er i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.39 (1995-96) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen, jf. Innst. S. nr. 184 (1995-96).

Kostnadsberegningsutvalget ga høsten 1997, i forbindelse med sitt arbeid med etterberegning av investeringskostnadene, Statistisk sentralbyrå i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av kvadratmeterpriser på skolebygg. Når kostnadsberegningsutvalget i sin etterberegning legger til grunn kvadratmeterpriser for skolebygg basert på denne undersøkelsen, medfører dette at 205 kommuner får lagt til grunn lavere kvadratmeterpriser ved etterberegning av investeringsrammen enn det som var tilfelle ved beregningen av investeringsrammen i St.prp. nr.1 (1997-98).

Regjeringen legger til grunn at ingen kommune skal få redusert sin investeringsramme som følge av lavere kvadratmeterpriser enn tidligere, fordi kommunene i forbindelse med opplegget for oppfølging og kontroll ikke ble varslet om dette. I St.prp. nr.1 (1996-97) heter det:

«De beregningstekniske forutsetningene som er knyttet til arealbehov og kvm-pris er ikke nødvendigvis i full overenstemmelse med omfanget av og prisen på de nybygg og bygningsmessige tilpasninger som den enkelte kommune faktisk vil foreta. En beregning basert på geografisk differensiert prisindeks, på kommunenes anledning til å dokumentere avvik fra prisindeksen (jf. Innst. S. nr. 184 (1995-96)) og på et arealbehov pr. klasse, har ført til at det er blitt klargjort for den enkelte kommune hvilken investeringsramme som vil ligge til grunn for kompensasjon. En slik avklaring er nødvendig for at kommunene skal kunne planlegge og gjennomføre tilretteleggingen av skolelokaler for seksåringer. < . . .>

Når det gjelder den faktiske kvm-pris , vil denne bl.a. være avhengig av hvilke konkrete løsninger som kommunene velger ved bygging av nye skolelokaler. Departmentet oppfatter både areal- og prisforutsetningen som beregningstekniske størrelser. Dette innebærer at det ikke kan forutsettes at den enkelte kommune bygger og tilpasser nøyaktig det antallet kvadratmeter som ligger til grunn for det beregnede investeringsbehovet, og til den kvadratmeterprisen som er forutsatt.»

På denne bakgrunn legger Regjeringen til grunn at ikke noen kommune skal kompenseres for lavere kvadratmeterpriser enn det som er lagt til grunn for beregnet investeringsramme i St.prp. nr.1 (1997-98). Dette gir en økning i investeringsrammen, i tillegg til virkningen av opplegget for oppfølging og kontroll, på 178 millioner kroner sammenliknet med den investeringsrammen som er lagt til grunn i St.prp. nr.1 (1997-98). Kompensasjonen for 1999 øker som konsekvens av dette med 16,4 millioner kroner.

4.4 Samlede økonomiske konsekvenser for budsjettåret 1999

4.4.1 Investeringskompensasjon for 1999

Investeringskompensasjonen for året 1999 vil være som følger:

4.4.2 Etterbetaling av investeringskompensajon for 1997 og 1998

Kommunene er kompensert for sine investeringskostnader fra og med 1. august 1997, basert på investeringsrammen i St.prp. nr.1 (1997-98). Når det nå foretas endringer i denne investeringsrammen, bør dette få virkning for kompensasjonen fra 1. august 1997. Dette innebærer at den investeringskompensasjonen som skal utbetales i 1999 justeres både for for høye og for lave utbetalinger i 1997 og 1998.

Basert på kostnadsberegningsutvalgets etterberegning, justert for konsekvensene av opplegget for oppfølging og kontroll av investeringskompensasjonen og forutsatt at ingen kommuner skal beregnes en lavere kvadratmeterpris enn i St.prp. nr.1 (1997-98), gir dette følgende etterbetaling av kompensasjon for 1997 og 1998 i budsjettet for 1999:

4.4.3 Samlet kompensasjon i budsjettet for 1999

Når forutsetningene ovenfor legges til grunn blir de budsjettmessige konsekvensene for 1999 av kostnadsberegningsutvalgets etterberegning:

Investeringskompensasjonen baseres på et rentenivå som fastsettes årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Beregnet investeringskompensasjon for 1999 er basert på det rentenivå som ble fastsatt i forbindelse med budsjettet for 1998. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av rentenivå for 1999 og endelig bevilgningsforslag på kap. 229 post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen, i forslag til statsbudsjett for 1999.

4.5 Konsekvenser for den enkelte kommune

Den enkelte kommunes investeringsramme som følge av etterberegningen er presentert i vedlegg 5. Departementet legger til grunn at denne investeringsrammen vil være det endelige grunnlaget for beregnet investeringskompensasjon i forbindelse med Reform 97. Det tas imidlertid forbehold om ferdigstillelse av midlertidige lokaler.

I følge kostnadsberegningsutvalgets etterberegning er det en del kommuner som benytter midlertidige lokaler som følge av skolestart for seksåringer. Kostnadsberegningsutvalget forutsatte i sin etterberegning at disse lokalene blir ersattet med tilpassede eller nybygde permanente lokaler i tråd med kommunenes opplysninger om dette. Departementet vil følge opp disse kommunene og redusere investeringsrammen til de kommuner som ikke erstatter de midlertidige lokalene med permanente lokaler. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om en frist for ferdigstillelse av permanente lokaler i budsjettet for 1999.

Av vedlegg 5 framgår investeringsrammen for den enkelte kommune som ble lagt til grunn i St.prp. nr.1 (1997-98), konsekvensene av kontroll av investeringskompensasjonen, kostnadsberegningsutvalgets etterberegnede investeringsramme jf. NOU 1998:5 og etterberegnet investeringsramme. I forhold til kostnadsberegningsutvalgets innstilling i NOU 1998:5 er det foretatt endringer i konsekvensene av kontroll for noen kommuner. Kostnadsberegningsutvalgets etterberegning er endret på grunn av feil i grunnlagsdata for en kommune. I vedlegget framgår også hvilke kvadratmeterpriser for nybygg og tilpasning som er lagt til grunn ved beregning av endelig investeringsramme.