6 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene er basert på ureviderte KOSTRA-tall fra 2005, publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 15. mars 2006. Regnskapstallene bygger i alt på rapporter fra 310 kommuner og 18 fylkeskommuner. Enkelte av disse har kun rapportert størrelser fra drifts- eller balanseregnskapet. Følgende indikatorer er benyttet for å beskrive den økonomiske situasjonen:

• Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

• Akkumulert regnskapsresultat i prosent av driftsinntektene

• Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

• Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene

• Netto lånegjeld i kroner per innbygger

Netto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at alle løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, det vil si til administrasjon og tjenestetilbud, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler) i resultatbegrepet. Avskrivninger er derimot holdt utenom. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen/fylkeskommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbruk skal dekkes inn i løpet av to år. Dette kan enten skje gjennom bruk av fond eller ved å disponere et positivt netto driftsresultat til formålet. Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom uinndekkede merforbruk og udisponerte mindreforbruk. Indikatoren sier således noe om behovet for tilpasninger i driften og hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor.

Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som ikke har blitt brukt til investeringer.

Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån, utlån av egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens/fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. I likhet med nivået på arbeidskapitalen er netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen/fylkeskommunen gjennom flere år. Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen/fylkeskommunen tar opp til egne investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Sammen med arbeidskapitalen uttrykker langsiktig lånegjeld kommunen/fylkeskommunen finansielle handlefrihet.

6.1 Fylkeskommunene

De foreløpige regnskapstallene for fylkeskommunene viser et betydelig driftsoverskudd også i 2005. De fylkeskommunene som fra tidligere år hadde akkumulerte merforbruk, har helt eller delvis dekket inn dette i 2005. Likviditeten målt ved arbeidskapitalen er noe bedre enn ved utgangen av 2004. Statistikken indikerer en noe høyere gjeldsbelastning, men gjeldsveksten er betydelig mindre enn det som har vært tilfellet de senere årene.

6.1.1 Netto driftsresultat og akkumulert mer-/mindreforbruk

Netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo i 2005 utgjør 4,0 prosent av driftsinntektene, eller 1 419 millioner kroner. Dette er omtrent på nivå med driftsoverskuddet i 2004 og en vesentlig forbedring fra de foregående årene.

Samtlige fylkeskommuner har et positivt netto driftsresultat i 2005. Elleve har et netto driftsresultat i størrelsesorden tre prosent eller bedre, som av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anses som nødvendig for sunn økonomistyring på sikt. Sogn og Fjordane har det svakeste resultatet på 0,6 prosent, mens Østfold på sin side har et driftsoverskudd på 9,4 prosent.

Som følge av de bedrede netto driftsresultat har ingen av fylkeskommunene, med unntak av Troms, akkumulerte merforbruk. Forutsatt at de ureviderte tallene er korrekte, vil ingen fylkeskommuner stå oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) etter at årsregnskapet for 2005 har blitt fastsatt.

6.1.2 Arbeidskapital og netto lånegjeld

Samlet arbeidskapital for fylkeskommunene utgjør 11,8 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2005, en økning på 2,0 prosentpoeng fra året før. Østfold, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Finnmark har høyest arbeidskapital per 31. desember 2005. I Telemark er arbeidskapitalen negativ, det vil si at kortsiktig gjeld er større enn omløpsmidlene.

Netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, utgjør 33,6 prosent av de totale driftsinntektene til de fylkeskommunene som har rapportert denne størrelsen. Dette indikerer en liten økning i fylkeskommunenes gjeldsbelastning, men økningen er betydelig mindre enn hva tilfellet har vært de senere årene. Økningen i lånegjeld de siste årene skyldes hovedsakelig investeringer innen videregående opplæring som følge av store elevkull de kommende årene.

6.2 Kommunene

Ureviderte KOSTRA-tall for 2005, basert på regnskap fra 310 kommuner som omfatter om lag 85 prosent av befolkningen, tyder på at den økonomiske sitasjonen har bedret seg betydelig også for kommunene. Netto driftsresultat er på 3,9 prosent, sammenlignet med 2,2 prosent i 2004. Kommunene har samlet sett et akkumulert mindreforbruk, noe som gjenspeiler at mange kommuner har kunnet dekke inn hele eller deler av sitt akkumulerte merforbruk. Likviditeten har blitt styrket i løpet av 2005, mens gjeldsbelastningen er tilnærmet uendret.

I den videre presentasjonen av de finansielle nøkkeltallene er kommunene gruppert etter størrelse og inntektsnivå. For nærmere informasjon om kommunegruppene vises det til vedlegg 7.

6.2.1 Netto driftsresultat og akkumulert mer-/mindreforbruk

Netto driftsresultat på landsbasis har gått opp fra 2,2 prosent i 2004 til 3,9 prosent i 2005. Driftsoverskuddet i 2005 er det største siden 1997, jf. figur 6.3, og ligger over de om lag tre prosent som Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anser som nødvendig over tid for at kommunesektoren skal sitte igjen med tilstrekkelig med midler til avsetninger og investeringer.

Små kommuner med høye inntekter, de tre største kommunene utenom Oslo, samt de aller rikeste kommunene, har relativt høye netto driftsresultater, jf. tabell 6.2. Sistnevnte gruppe har med 16,7 prosent et netto driftsresultat langt over landsgjennomsnittet. Innenfor samtlige grupper er driftsoverskuddet større i 2005 enn i 2004. På landsbasis har 44 av de totalt 302 kommunene som har rapportert denne indikatoren, et negativt netto driftsresultat i 2005.

Kommunene har i løpet av 2005 gått fra et samlet akkumulert merforbruk på -1,0 til et akkumulert mindreforbruk på 0,6 prosent. Dette indikerer at for kommunene samlet sett er behovet for tilpasninger i driften redusert, og de økonomiske utfordringene som de står overfor er mindre enn i de foregående årene. Situasjonen vil imidlertid kunne variere mye mellom enkeltkommuner. På landsbasis har 63 av de 290 kommunene som hadde rapportert denne størrelsen, et akkumulert merforbruk.

6.2.2 Arbeidskapital og netto lånegjeld

Likviditeten har blitt styrket i løpet av 2005 og utgjør 25,4 prosent av driftsinntektene. Tabell 6.2 indikerer at små kommuner jevnt over har bedre likviditet enn øvrige kommuner med et tilsvarende inntektsnivå. Blant små og mellomstore kommuner har kommuner med lave og middels inntekter bedre likviditet enn kommuner med høye inntekter.

Kommunenes gjeldsbelastning, målt ved netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, ligger på omtrent samme nivå som ved utgangen av 2004. Når det gjelder gjeldsbelastning per innbygger er det en liten oppgang i 2004, mens det i forhold til driftsinntektene er en liten nedgang fra 2004. Netto lånegjeld utgjør nå 52,3 prosent av de samlede driftsinntektene.

Tabell 6.2 viser at små kommuner jevnt over har en noe lavere gjeldsbelastning enn mellomstore kommuner med et tilsvarende inntektsnivå. Samtidig ser det ut til at kommunene med middels frie inntekter har en høyere gjeldsbelastning enn kommuner av tilsvarende størrelse, men med et høyt eller lavt inntektsnivå.