2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler

2.1 Innledning

Det ble vedtatt en rekke endringer i skatte- og avgiftssystemet for 2002 i forbindelse med behandlingen av budsjettet i fjor høst. Blant annet ble skatten på arbeid redusert, flere avskrivningssatser ble hevet, og både flypassasjeravgiften og utbytteskatten ble fjernet. I tillegg ble det innført en skattefradragsordning for FoU-kostnader. Videre blir investeringsavgiften fjernet fra 1. oktober i år. Samlet utgjør de vedtatte skatte- og avgiftslettelsene om lag 12,8 mrd. kroner påløpt og knapt 7,5 mrd. kroner bokført i 2002. Skatte- og avgiftsvedtakene som allerede er fattet, innebærer i tillegg en lettelse fra 2002 til 2003 på om lag 5,2 mrd. kroner påløpt og vel 9,2 mrd. kroner bokført.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 foreslår Regjeringen endringer i skatte- og avgiftsreglene som isolert sett gir en lettelse på knapt 110 mill. kroner bokført og 155 mill. kroner påløpt i 2002.

Det foreslås at tollsatsene på 630 industrivarer blir fjernet fra 1. juli 2002. Det vil redusere tollinntektene med 100 mill. kroner på 2002-budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.2 nedenfor. Det foreslås at tjenester som gjelder opplysninger om rutegående trafikk unntas fra den generelle merverdiavgiftsplikten fra 1. juli 2002, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 75 (2001-2002). Videre foreslås endringer i arveavgiftsloven for å oppnå avgiftsmessig likebehandling av ektefeller og samboere som omfattes av folketrygdlovens definisjon, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 75 (2001-2002). Regjeringen foreslår også å øke det årlige fradragsbeløpet i arveavgiftsgrunnlaget for mindreårige som mottar arv etter sine forsørgere, jf. avsnitt 2.3 nedenfor. Øvrige forslag er av mer teknisk og presiserende karakter.

2.2 Redusert industritoll

Regjeringen foreslår å redusere industritollen fra 1. juli 2002 med 100 mill. kroner bokført. Påløpt reduseres industritollen med 120 mill. kroner i 2002 og med 240 mill. kroner på årsbasis. For å oppnå størst mulig forenklingseffekt, foreslår Regjeringen å fjerne tollsatser på varegrupper som gir moderate tollinntekter. Om lag 630 tollsatser blir fjernet.

Forslaget omfatter et meget bredt spekter av varegrupper som parfyme, kosmetikk og toalettpreparater, plast og plastvarer, lærvarer, sytråd, garn og vevnader av ulike materialer, vatt, fiberduk, hyssing, snører, liner og tau, fiskenett, gulvtepper og annet gulvbelegg, stoffer, sekker, presenninger, markiser, seil, campingartikler, fottøy, hodeplagg, forskjellige varer av aluminium eller av uedelt metall, kjeler, vekter, kontormaskiner, salgsautomater, former, kraner, ventiler, sykler, barnevogner, lystbåter, bøyer, sengebunner, sengeutstyr, belysning, leketøy, spill og sportsartikler.

Forslaget vil bidra til et enklere og mer enhetlig avgiftssystem med jevnere avgiftsbelastning på sammenlignbare produkter. Dagens struktur på tollavgiftene gir mange vilkårlige utslag mht. tollbelastning, jf. boks 2.1.

En avvikling av industritollen vil ha mange fordeler. Det vil gi enklere rammebetingelser for næringslivet og frigjøre administrative ressurser både i bedriftene og i toll- og avgiftsetaten. Avgiftssystemet vil bli enklere og lettere å forstå ved at vilkårlige ulikheter i avgiftsbelastningen på ulike produkter fjernes. Blant annet vil næringslivets behov for å forholde seg til det kompliserte opprinnelsesregelverket i frihandelsavtalene og i GSP-ordningen reduseres. Fjerning av tollsatser vil også bedre utviklingslandenes markedsadgang i Norge. En avvikling av industritollen vil også gi lavere priser på konsumvarer til forbrukere og på innsatsvarer til næringslivet.

Norske tollsatser på industrivarer har blitt redusert hvert år siden 1995, dels som følge av WTO-avtalen, og dels som følge av at norske myndigheter på eget initiativ har fjernet rundt 2 500 tollsatser. I saldert budsjett for 2002 ble det vedtatt lettelser i tollen på industrivarer på om lag 80 mill. kroner bokført. Etter de foreslåtte tollreduksjonene i Revidert nasjonalbudsjett 2002 vil det stå igjen om lag 320 tollsatser, som vil gi tollinntekter på om lag 550 mill. kroner årlig. Tollsatsene vil fortsatt bestå for de fleste typer klær, samt for en del andre tekstilvarer, som tepper, sengetøy, håndklær og gardiner.

Det vises til forslag til vedtak og til vedlegg 2, som gir en detaljert oversikt over hvilke varegrupper som blir berørt.

2.3 Arveavgift for mindreårige arvinger

Etter arveavgiftsloven § 17 får en avgiftspliktig som mottar arv etter sin forsørger et fradrag i avgiftsgrunnlaget for hvert år som mangler på at han eller hun har fylt 21 år. Det årlige fradragsbeløpet fastsettes hvert år av Stortinget, og det ble økt fra 25 000 kroner til 35 000 kroner med virkning fra 2002.

Ved dødsfall i samboerforhold, må boet skiftes siden samboere ikke har rett til å sitte i uskifte. Ofte utgjør boligen den vesentligste delen av de midler den avdøde etterlater seg. Når boet skiftes, vil også mindreårige livsarvinger kunne få en betydelig avgiftsplikt, uten at skatteevnen har økt tilsvarende. Det kan eksempelvis være tilfellet i en situasjon der barna blir boende i boligen.

Regjeringen ønsker å skjerme barn som mottar arv etter sin forsørger, og foreslår derfor å øke det årlige fradraget fra 35 000 kroner til 50 000 kroner. En slik endring vil gjelde alle barn som mottar arv etter sin forsørger, uavhengig av forsørgerens sivilstand.

Regjeringen foreslår at endringen skal gjelde for arv hvor rådighetservervet finner sted 1. januar 2002 eller senere. Regjeringen foreslår også en endring i arveavgiftsloven som likestiller samboere med ektefeller i forhold til arveavgift, jf. Ot.prp. nr. 75 (2001-2002).

Det samlede provenytapet av disse endringene er på meget usikkert grunnlag anslått til 30 mill. kroner påløpt i 2002. Den bokførte virkningen anslås på usikkert grunnlag til 5 mill. kroner i 2002.

2.4 Fritak for investeringsavgift for nye avgiftspliktige

Stortinget vedtok 15. juni 2001, i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001, at tjenesteleverandører som blir avgiftspliktige som følge av merverdiavgiftsreformen ikke skal betale investeringsavgift i perioden fra 1. juli 2001 og fram til investeringsavgiften oppheves for alle.

Nytt annet ledd i Stortingets avgiftsvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen 2001 kapittel II § 1 lød: «Tjenesteytere som blir merverdiavgiftspliktige etter første halvår 2001 som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, skal ikke betale avgift på investeringer mv.»

Ved en inkurie ble ikke bestemmelsen inntatt i vedtaksdelen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2002. Fritaket er imidlertid omtalt i proposisjonens kapittel 3.2.2, og er lagt til grunn og innarbeidet i provenyanslaget i bevilgningsvedtaket om merverdiavgift og investeringsavgift for budsjetterminen 2002. Bestemmelsen ble heller ikke inntatt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).

For å bøte på det manglende vedtaket har Finansdepartementet med hjemmel i investeringsavgiftsloven § 7 jf. merverdiavgiftsloven § 70, innvilget et fritak fra investeringsavgiftsplikten for de tjenesteytere som ble merverdiavgiftspliktige som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, med virkning fra 1. januar 2002. Fritaket gjelder inntil vedtaket blir rettet gjennom nytt Stortingsvedtak.

Regjeringen foreslår at den nevnte bestemmelse gjeninntas i Stortingets avgiftsvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen 2001 kapittel II § 1 annet ledd. Fritaket etter merverdiavgiftsloven § 70 blir da overflødig og kan bortfalle.

2.5 Redusert arbeidsgiveravgift på lønn til arbeidstaker over 62 år

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble det foreslått å redusere arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere som er 62 år eller eldre med fire prosentpoeng i sone I-IV. Redusert arbeidsgiveravgift for disse arbeidstakerne ble foreslått fra og med 1. juli 2002. Stortinget fattet vedtak 28. november 2001 i overensstemmelse med Regjeringens forslag.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002) ble det uttalt at siktemålet med den reduserte arbeidsgiveravgiften er å stimulere til økt yrkesdeltakelse blant eldre.

Vedtaket av 28. november 2001 kan oppfattes slik at det også skal svares lavere avgift av innbetalinger til pensjonsordninger og utbetaling av pensjon. Dette er ikke tilsiktet. Det foreslås derfor en presisering av ordlyden i vedtaket slik at det klart fremgår at den reduserte arbeidsgiveravgiften bare omfatter lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, med andre ord lønnsinntekt. Arbeidsgivers tilskudd til livrente- og pensjonsordninger faller utenfor. Det samme gjør utbetaling av pensjon eller engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon fra arbeidsgiver, som det skal svares arbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven § 23-2 fjerde ledd.

2.6 Beskatning av firmabil og kjøregodtgjørelse

I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002 ble det vedtatt en innstramming i beskatningen av firmabil og kjøregodtgjørelse. Innstrammingen var forutsatt å tre i kraft fra 1. januar 2002, men på grunn av behovet for tid til gjennomføring av regelverksendringer og tilpasninger hos arbeidsgiverne, ble enkelte deler ikke innført før 1. mars 2002. Utsettelsen anslås å redusere skatteinntektene i 2002 med om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i forhold til saldert budsjett for 2002.