Formål og virkeområde

1. Dette direktiv har som formål å sikre et minste sikkerhetsnivå for trafikanter i tunneler i det transeuropeiske veinettet ved å forebygge kritiske hendelser som kan sette menneskeliv, miljøet og tunnelanlegg i fare, samt ved å sørge for vern til tilfelle av ulykker.

2. Det får anvendelse på alle tunneler med lengde på over 500 meter i det transeuropeiske veinettet, enten de er i bruk, under bygging eller på prosjekteringsstadiet.

Artikkel 2

Definisjoner

I dette direktiv menes med:

1. «transeuropeisk veinett»: veinettet som definert i vedlegg I avsnitt 2 i vedtak nr. 1692/96/EF og illustrert med kart og/eller beskrevet i vedlegg II til vedtaket,

1. «redningstjenester»: alle lokale tjenester, som er enten offentlige eller private eller en del av tunnelpersonalet, som rykker ut ved en ulykke, herunder politi, brannvesen og redningsmannskap,

2. «tunnellengde»: det lengste kjørefeltets lengde, målt i den helt innelukkede delen av tunnelen.

Sikkerhetstiltak

1. Medlemsstatene skal påse at tunneler på deres territorium som omfattes av dette direktiv, oppfyller minstekravene til sikkerhet fastsatt i vedlegg I.

2. Dersom visse konstruksjonsmessige krav fastsatt i vedlegg I bare kan oppfylles ved tekniske løsninger som enten ikke kan gjennomføres eller kan gjennomføres bare til en uforholdsmessig høy kostnad, kan forvaltningsmyndigheten nevnt i artikkel 4 godta at det treffes risikoreduserende tiltak som et alternativ til å anvende disse kravene, forutsatt at de alternative tiltakene vil føre til likeverdig eller forbedret vern. Disse tiltakenes virkningsfullhet skal påvises gjennom en risikoanalyse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 13. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om de risikoreduserende tiltakene som er godtatt som alternativ og skal gi en begrunnelse for disse. Dette nummer får ikke anvendelse på tunneler på prosjekteringsstadiet som nevnt i artikkel 9.

3. Medlemsstatene kan pålegge strengere krav, forutsatt at de ikke strider mot kravene i dette direktiv.

Artikkel 4

Forvaltningsmyndighet

1. Medlemsstatene skal utpeke en eller flere forvaltningsmyndigheter, heretter kalt «forvaltningsmyndigheten», som skal ha ansvar for å påse at alle sider ved sikkerheten i en tunnel er ivaretatt og som skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre samsvar med dette direktiv.

2. Forvaltningsmyndigheten kan opprettes på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan.

3. Hver tunnel i det transeuropeiske veinettet som befinner seg på en enkelt medlemsstats territorium, skal være en enkelt forvaltningsmyndighets ansvar. For hver tunnel som befinner seg på to medlemsstaters territorium, skal hver medlemsstat utpeke en forvaltningsmyndighet, eller de to medlemsstatene skal alternativt utpeke en felles forvaltningsmyndighet. Dersom det finnes to forskjellige forvaltningsmyndigheter, skal hver enkelt myndighets vedtak innenfor rammen av deres respektive ansvarsområder med hensyn til tunnelsikkerhet, treffes med forhåndssamtykke fra den andre myndigheten.

4. Forvaltningsmyndigheten skal gi tillatelse til at tunneler tas i bruk, i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg II.

5. Med forbehold for utfyllende bestemmelser på dette område på nasjonalt plan, skal forvaltningsmyndigheten ha fullmakt til å innstille eller begrense bruken av en tunnel dersom sikkerhetskravene ikke er oppfylt. Den skal spesifisere under hvilke forhold normal trafikk kan gjenopptas.

6. Forvaltningsmyndigheten skal påse at følgende oppgaver utføres:

   1. regelmessig prøve og inspisere tunneler og utarbeide sikkerhetskrav knyttet til dette,

   2. iverksette organisasjons- og driftsmessige ordninger (herunder planer for håndtering av nødssituasjoner) for opplæring og utrustning av redningstjenester,

   3. definere framgangsmåten for umiddelbar stenging av en tunnel ved en nødssituasjon,

   4. gjennomføre nødvendige risikoreduserende tiltak.

7. Dersom organer utpekt som forvaltningsmyndigheter fantes før utpekingen nevnt i denne artikkel, kan disse forvaltningsmyndighetene fortsette sine tidligere virksomheter, forutsatt at de overholder dette direktiv.

Artikkel 5

Tunneladministrator

1. For hver tunnel som befinner seg på en enkelt medlemsstats territorium, enten den er på prosjekterings-, bygge- eller driftsstadiet, skal forvaltningsmyndigheten oppnevne som tunneladministrator det offentlige eller private organ som har ansvar for driften av tunnelen på det aktuelle stadium. Forvaltningsmyndigheten kan selv utøve denne funksjonen.

2. For hver tunnel som befinner seg på to medlemsstaters territorium, skal de to forvaltningsmyndighetene eller den felles forvaltningsmyndigheten anerkjenne bare ett organ med ansvar for tunneldriften.

3. For enhver betydelig hendelse eller ulykke som inntreffer i en tunnel, skal tunneladministratoren utarbeide en rapport. Denne rapporten skal sendes til sikkerhetskontrolløren nevnt i artikkel 6, til forvaltningsmyndigheten og til redningstjenestene innen en frist på ikke mer enn en måned.

4. Dersom en undersøkelsesrapport utarbeides med en analyse av omstendighetene rundt hendelsen eller ulykken nevnt i nr. 3 eller konklusjonene som kan trekkes av den, skal tunneladministratoren sende denne rapporten til sikkerhetskontrolløren, forvaltningsmyndigheten og redningstjenestene, senest en måned etter at han eller hun selv mottok den.

Artikkel 6

Sikkerhetskontrollør

1. For hver tunnel skal tunneladministratoren, med forhåndssamtykke fra forvaltningsmyndigheten, oppnevne en sikkerhetskontrollør som skal samordne alle forebyggings- og vernetiltak for å ivareta trafikantenes og driftspersonalets sikkerhet. Sikkerhetskontrolløren kan være medlem av tunnelpersonalet eller redningstjenestene, skal være uavhengig i alle spørsmål om sikkerhet i veitunneler og skal ikke motta instrukser fra en arbeidsgiver i slike spørsmål. En sikkerhetskontrollør kan utføre sine oppgaver og funksjoner for flere tunneler i en region.

2. Sikkerhetskontrolløren skal utføre følgende oppgaver/funksjoner:

   1. sikre samordning med redningstjenester og delta i utarbeidelse av driftsplaner,

   2. delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av redningsoperasjoner,

   3. delta i bestemmelse av sikkerhetsplaner og spesifisering av konstruksjon, utrustning og drift med hensyn til både nye tunneler og endringer av eksisterende tunneler,

   4. kontrollere at driftspersonalet og redningstjenestene får opplæring, og han/hun skal delta i organisering av øvelser som holdes med jevne mellomrom,

   5. gi råd om at det gis tillatelse til ibruktaking av tunnelers konstruksjon, utrustning og drift,

   6. kontrollere at tunnelens konstruksjon og utrustning vedlikeholdes og repareres,

   7. delta i evaluering av enhver betydelig hendelse eller ulykke nevnt i artikkel 5 nr. 3 og 4.

Artikkel 7

Inspeksjonsenhet

Medlemsstatene skal påse at inspeksjoner, evalueringer og prøver foretas av inspeksjonsenheter. Forvaltningsmyndigheten kan utøve denne funksjonen. Enhver enhet som foretar inspeksjoner, evalueringer og prøver, må ha sakkyndighet og framgangsmåter på høyt kvalitetsnivå og må være funksjonsmessig uavhengig av tunneladministratoren.

Artikkel 8

Melding av forvaltningsmyndigheten

Medlemsstatene skal melde forvaltningsmyndighetens navn og adresse til Kommisjonen innen 1. mai 2006. Ved enhver senere endring av disse opplysningene skal de underrette Kommisjonen om dette innen tre måneder.

Artikkel 9

Tunneler med konstruksjon som ennå ikke er godkjent

1. En tunnel med konstruksjon som ikke er godkjent av vedkommende myndighet innen 1. mai 2006, skal være underlagt kravene i dette direktiv.

2. Tillatelse til at denne tunnelen tas i bruk skal gis i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg II.

Artikkel 10

Tunneler med godkjent konstruksjon, men som ennå ikke er åpne

1. Når det gjelder tunneler med konstruksjon som er godkjent, men som ikke er åpnet for offentlig trafikk per 1. mai 2006, skal forvaltningsmyndigheten vurdere samsvar med kravene i dette direktiv, særlig med hensyn til sikkerhetsdokumentasjonen fastsatt i vedlegg II.

2. Dersom forvaltningsmyndigheten fastslår at en tunnel ikke er i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv, skal den underrette tunneladministratoren om at det må treffes hensiktsmessige tiltak for å øke sikkerheten, og skal underrette sikkerhetskontrolløren om dette.

3. Tillatelse til at tunnelen tas i bruk skal deretter gis i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg II.

Artikkel 11

Tunneler som allerede er i bruk

1. Når det gjelder tunneler som allerede er åpne for offentlig trafikk per 30. april 2006, skal forvaltningsmyndigheten ha frist til 30. oktober 2006 med å vurdere samsvar med kravene i dette direktiv, særlig med hensyn til sikkerhetsdokumentasjonen fastsatt i vedlegg II og på grunnlag av en inspeksjon.

2. Tunneladministratoren skal om nødvendig foreslå for forvaltningsmyndigheten en plan for å tilpasse tunnelen til bestemmelsene i dette direktiv og de utbedringstiltak han vil iverksette.

3. Forvaltningsmyndigheten skal godkjenne utbedringstiltakene eller be om at de endres.

4. Dersom utbedringstiltakene omfatter vesentlige endringer i konstruksjon eller bruk, skal framgangsmåten fastsatt i vedlegg II deretter gjennomføres så snart disse tiltakene er iverksatt.

5. Medlemsstatene skal senest 30. april 2007 framlegge en rapport for Kommisjonen om hvordan de vil oppfylle kravene i dette direktiv, om planlagte tiltak og eventuelt om konsekvensene av å åpne eller stenge hovedatkomstveiene til tunnelene. For å redusere trafikkforstyrrelsene mest mulig på europeisk plan, kan Kommisjonen gi merknader til tidsplanen for arbeidet som har som formål å sikre at tunnelene er i samsvar med kravene i dette direktiv.

6. Renovering av tunneler skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført innen 30. april 2014.

7. Dersom den samlede løplengden i eksisterende tunneler på en medlemsstats territorium, dividert med den samlede lengden av den del av det transeuropeiske veinettet som befinner seg på dette territoriet, overstiger det europeiske gjennomsnittet, kan vedkommende medlemsstat forlenge fristen fastsatt i nr. 6, med fem år.

Artikkel 12

Periodiske inspeksjoner

1. Forvaltningsmyndigheten skal kontrollere at inspeksjonsenheten utfører jevnlige inspeksjoner for å påse at alle tunneler som omfattes av dette direktivs virkeområde, er i samsvar med bestemmelsene.

2. Tidsrommet mellom to inspeksjoner av en tunnel skal ikke overstige seks år.

3. Dersom forvaltningsmyndigheten, på grunnlag av inspeksjonsenhetens rapport, fastslår at en tunnel ikke er i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv, skal den underrette tunneladministratoren og sikkerhetskontrolløren om at det må treffes tiltak for å styrke tunnelsikkerheten. Forvaltningsmyndigheten skal definere de vilkår for fortsatt bruk av tunnelen eller for å gjenåpne tunnelen som skal gjelde til utbedringstiltakene er iverksatt, samt eventuelle ytterligere relevante restriksjoner eller vilkår.

4. Dersom utbedringstiltakene medfører vesentlig endring i tunnelens konstruksjon eller bruk, skal det for tunnelen, straks disse tiltakene er truffet, gis ny brukstillatelse, i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg II.

Artikkel 13

Risikoanalyse

1. Dersom det er nødvendig, skal et organ som er funksjonsmessig uavhengig av tunneladministratoren, utføre risikoanalyser. Innholdet og resultatene av risikoanalysen skal tas med i sikkerhetsdokumentasjonen som framlegges for forvaltningsmyndigheten. En risikoanalyse er en analyse av risikoene ved en bestemt tunnel, der det tas hensyn til alle konstruksjonsfaktorer og trafikkforhold som berører sikkerheten, særlig trafikkens særtrekk og type, tunnellengde og tunnelgeometri, samt prognosen for antall tunge lastebiler per døgn.

2. Medlemsstatene skal påse at det på nasjonalt plan brukes en detaljert og godt definert metode i samsvar med den beste praksis som foreligger, og skal underrette Kommisjonen om den metode som anvendes; Kommisjonen skal gjøre disse opplysningene tilgjengelige i elektronisk form for andre medlemsstater.

3. Senest 30. april 2009 skal Kommisjonen offentliggjøre en rapport om den praksis som følges i medlemsstatene. Om nødvendig skal den framsette forslag til vedtak av en felles, harmonisert metode for risikoanalyse, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 17 nr. 2.

Artikkel 14

Unntak for nyskapende teknikk

1. For å gjøre det mulig å montere og bruke nyskapende sikkerhetsutstyr eller å bruke nyskapende sikkerhetsprosedyrer som gir et vernenivå som er likeverdig med eller høyere enn nåværende teknologi fastsatt i dette direktiv, kan forvaltningsmyndigheten tillate unntak fra kravene i dette direktiv på grunnlag av en grundig dokumentert søknad fra tunneladministratoren.

2. Dersom forvaltningsmyndigheten har til hensikt å gi slikt unntak, skal medlemsstaten først sende en unntakssøknad til Kommisjonen, med den første søknaden og en uttalelse fra inspeksjonsenheten.

3. Kommisjonen skal underrette medlemsstatene om søknaden innen en måned etter at den er mottatt.

4. Dersom verken Kommisjonen eller en medlemsstat kommer med innsigelser innen en frist på tre måneder, skal unntaket betraktes som gitt, og Kommisjonen skal underrette alle medlemsstater om dette.

5. Dersom det kommer innsigelser, skal Kommisjonen framsette et forslag i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 17 nr. 2. Dersom vedtaket er negativt, skal forvaltningsmyndigheten ikke gi unntak.

6. Etter en undersøkelse i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 17 nr. 2, kan et vedtak om å gi unntak tillate at dette unntaket anvendes på andre tunneler.

7. Når de framlagte unntakssøknadene gir grunn til det, skal Kommisjonen offentliggjøre en rapport om den praksis som følges i medlemsstatene og eventuelt framsette forslag til endring av dette direktiv.

Artikkel 15

Rapporter

1. Hvert annet år skal medlemsstatene utarbeide rapporter om branner i tunneler og om ulykker som tydelig berører sikkerheten til trafikantene i tunneler, og om hyppigheten av og årsakene til slike hendelser, og skal evaluere dem og gi opplysninger om sikkerhetsanleggenes og –tiltakenes konkrete rolle og virkningsfullhet. Medlemsstatene skal oversende disse rapportene til Kommisjonen før utgangen av september i året etter den periode som rapporten omfatter. Kommisjonen skal gjøre disse rapportene tilgjengelige for alle medlemsstater.

2. Medlemsstatene skal utarbeide en plan som inneholder en tidsplan for gradvis anvendelse av bestemmelsene i dette direktiv på tunneler som allerede er i bruk som beskrevet i artikkel 11, og oversende den til Kommisjonen innen 30. oktober 2006. Deretter skal medlemsstatene hvert annet år underrette Kommisjonen om situasjonen i gjennomføringen av planen og om eventuelle endringer i den, til utløpet av fristen nevnt i artikkel 11 nr. 6 og 7.

Artikkel 16

Tilpasning til den tekniske utvikling

Kommisjonen skal tilpasse vedleggene til dette direktiv til den tekniske utvikling, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 17 nr. 2.

Artikkel 17

Komitéframgangsmåte

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

   Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Artikkel 18

Gjennomføring

1. Medlemsstatene skal innen 30. april 2006 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelser, sammen med en tabell som sammenligner disse bestemmelsene med dette direktiv.

2. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

Artikkel 19

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i Den Europeiske Unions Tidende.

Artikkel 20

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg, 29. april 2004.

For Europaparlamentet For Rådet

P. COX M. McDOWELL

President Formann

Sikkerhetstiltak nevnt i artikkel 3

1. Grunnlaget for å vedta sikkerhetstiltak

1.1. Sikkerhetsparametere

1.1.1. Sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i en tunnel, skal være basert på en systematisk vurdering av alle sider ved systemet som utgjøres av infrastrukturen, bruken, trafikantene og kjøretøyene.

1.1.2. Følgende parametere skal tas i betraktning:

• tunnellengde,

• antall løp,

• antall kjørefelt,

• tverrsnittsgeometri,

• vertikal og horisontal profil,

• konstruksjonstype,

• enveis- eller toveistrafikk,

• trafikkvolum per løp (herunder fordeling i tid),

• risiko for trafikkork (per døgn eller sesongbestemt),

• atkomsttid for redningstjenestene,

• nærvær og prosentandel av tunge lastebiler,

• særtrekk ved atkomstveiene,

• kjørefeltbredde,

• hastighetsaspekter,

• geografisk og meteorologisk miljø.

1.1.3. Dersom en tunnel har et spesielt særtrekk når det gjelder ovennevnte parametere, skal det utarbeides en risikoanalyse i samsvar med artikkel 13 for å fastslå om det er nødvendig med ytterligere sikkerhetstiltak og/eller tilleggsutstyr for å sikre et høyt sikkerhetsnivå i tunnelen. Denne risikoanalysen skal ta hensyn til mulige ulykker, som tydelig berører sikkerheten for trafikantene i tunnelen og som vil kunne inntreffe i løpet av brukstiden, samt arten og størrelsesordenen av de mulige konsekvensene av dem.

1.2. Minstekrav

1.2.1. Sikkerhetstiltakene som er fastsatt i følgende punkter, skal iverksettes som et minimum for å sikre et minstenivå for sikkerhet i alle tunneler som omfattes av dette direktiv. Begrensede unntak fra disse kravene kan tillates, forutsatt at følgende framgangsmåte er overholdt.

Medlemsstatene eller forvaltningsmyndigheten skal oversende Kommisjonen opplysninger om følgende:

• de(t) planlagte begrensede unntak,

• de tvingende grunnene til det planlagte begrensede unntak,

• de øvrige risikoreduserende tiltakene som skal iverksettes eller styrkes for å sikre minst et likeverdig sikkerhetsnivå, herunder beviser for dette i form av en analyse av de aktuelle risikoer.

Kommisjonen skal oversende en søknad om begrenset unntak til medlemsstatene så snart som mulig, og i alle tilfeller innen en måned etter at søknaden er mottatt.

Dersom verken Kommisjonen eller en medlemsstat kommer med innsigelser innen en frist på tre måneder etter at Kommisjonen har mottatt søknaden, skal unntaket betraktes som gitt, og Kommisjonen skal underrette alle medlemsstater om dette. Dersom det kommer innsigelser, skal Kommisjonen framsette et forslag i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 17 nr. 2. Dersom vedtaket er negativt, skal unntaket avslås.

1.2.2. For å gi et enhetlig grensesnitt i alle tunneler som omfattes av dette direktiv, skal det ikke gis unntak fra kravene i følgende numre med hensyn til konstruksjon av de sikkerhetsanlegg som er tilgjengelige for trafikantene (nødstasjoner, skilt, havarilommer, nødutganger, radiosending via relé, når dette er nødvendig).

1.3. Trafikkvolum

1.3.1. Når «trafikkvolum» nevnes i dette vedlegg, betyr det den årlige gjennomsnittstrafikken per døgn gjennom en tunnel per kjørefelt. Ved bestemmelse av trafikkvolumet skal hver motorvogn telles som én enhet.

1.3.2. Dersom antall tunge lastebiler over 3,5 tonn overstiger 15 % av den årlige gjennomsnittstrafikken per døgn, eller den sesongbestemte trafikken per døgn betydelig overstiger den årlige gjennomsnittstrafikken per døgn, vurderes den ekstra risikoen og tas i betraktning ved å øke tunnelens trafikkvolum ved anvendelse av følgende numre.

2. Tiltak angående infrastrukturen

2.1 Antall løp og kjørefelt

2.1.1. Forventet trafikkvolum og sikkerhet er hovedkriteriene for å bestemme om det skal bygges tunnel med ett eller to løp, og det skal tas hensyn til slike aspekter som prosentandelen tunge lastebiler, stigning og lengde.

2.1.2. Når en 15-årsprognose viser at trafikkvolumet vil overstige 10 000 kjøretøyer per døgn per kjørefelt, skal det for tunneler på prosjekteringsstadiet i alle tilfeller finnes en toløpstunnel med enveistrafikk på datoen da denne verdien er oversteget.

2.1.3. Med unntak av havarifeltet, skal det samme antall kjørefelt opprettholdes inne i og utenfor tunnelen. Enhver endring i antall kjørefelt skal forekomme i tilstrekkelig avstand før tunnelportalen; denne avstanden skal være minst den avstand som et kjøretøy tilbakelegger på 10 sekunder når det kjører i høyeste tillatte hastighet. Dersom geografiske omstendigheter forhindrer dette, skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten.

2.2. Tunnelgeometri

2.2.1. Ved utforming av en tunnels tverrsnittsgeometri og horisontale og vertikale profil, samt atkomstveiene, skal det tas spesielt hensyn til sikkerheten, da disse parameterne har en betydelig innvirkning på sannsynligheten for ulykker og for hvor alvorlige de blir.

2.2.2. Mer enn 5 % stigning i lengderetningen skal ikke være tillatt i nye tunneler, med mindre ingen annen løsning er geografisk mulig.

2.2.3. I tunneler med stigning på mer enn 3 % skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten på grunnlag av en risikoanalyse.

2.2.4. Dersom bredden på feltet for saktegående trafikk er mindre enn 3,5 meter og kjøring med tunge lastebiler er tillatt, skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten på grunnlag av en risikoanalyse.

2.3. Fluktveier og nødutganger

2.3.1. I nye tunneler uten havarifelt skal det finnes nødfortau, enten oppbygd eller ikke, til bruk for trafikantene i tunnelen i tilfelle av havari eller ulykke. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse dersom særtrekk ved tunnelens konstruksjon ikke muliggjør det eller muliggjør det bare til en uforholdsmessig høy kostnad og tunnelen har enveistrafikk og er utstyrt med et fast overvåkningssystem og system for stenging av kjørefelt.

2.3.2. I eksisterende tunneler der det verken finnes havarifelt eller nødfortau, skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å ivareta sikkerheten.

2.3.3. Nødutganger gjør det mulig for trafikantene i tunnelen å forlate tunnelen uten kjøretøyene sine og nå et trygt sted i tilfelle av en ulykke eller brann. De gir også redningstjenestene adgang til tunnelen til fots. Eksempler på slike nødutganger er:

• direkte utgang fra tunnelen til det fri,

• tverrforbindelser mellom tunnelløp,

• utganger til et nødgalleri,

• tilfluktsrom med en fluktvei som er atskilt fra tunnelløpet.

2.3.4. Tilfluktsrom uten utgang som fører til fluktveier til det fri, skal ikke bygges.

2.3.5. Det skal finnes nødutganger dersom en analyse av relevante risikoer, herunder hvor langt og hvor fort røyk beveger seg under forholdene på stedet, viser at ventilasjonen og andre sikkerhetsanlegg ikke er tilstrekkelige til å ivareta trafikantenes sikkerhet.

2.3.6. I alle tilfeller skal det i nye tunneler finnes nødutganger dersom trafikkvolumet overstiger 2000 kjøretøyer per kjørefelt.

2.3.7. I eksisterende tunneler på mer enn 1000 meters lengde med et større trafikkvolum enn 2000 kjøretøyer per kjørefelt, skal det vurderes om det er gjennomførbart og virkningsfullt å lage nye nødutganger.

2.3.8. Når det finnes nødutganger, skal avstanden mellom to nødutganger ikke overstige 500 meter.

2.3.9. Det skal brukes hensiktsmessige midler, som dører, for å hindre røyk og varme i å nå fluktveiene bak nødutgangen, slik at trafikantene i tunnelen trygt kan komme ut i det fri og redningstjenestene kan få atkomst til tunnelen.

2.4. Atkomst for redningstjenestene

2.4.1. I toløpstunneler der løpene ligger på samme nivå eller nesten på samme nivå, skal det for minst hver 1500. meter finnes tverrforbindelser som egner seg til bruk for redningstjenestene.

2.4.2. Når det er geografisk mulig, skal det utenfor hver portal til en to- eller flerløpstunnel være mulig å krysse midtdelen (midtstripen). Dette tiltaket vil gi redningstjenestene umiddelbar atkomst til hvert løp.

2.5. Havarilommer

2.5.1. I nye toveistunneler som er lengre enn 1500 meter og der trafikkvolumet er større enn 2000 kjøretøyer per kjørefelt, skal det finnes havarilommer med ikke mer enn 1000 meters mellomrom, dersom det ikke finnes havarifelt.

2.5.2. I eksisterende toveistunneler som er lengre enn 1500 meter og der trafikkvolumet er større enn 2000 kjøretøyer per kjørefelt, men som ikke har havarifelt, skal det vurderes om bygging av havarilommer er en gjennomførbar og virkningsfull løsning.

2.5.3. Dersom særtrekk ved tunnelens konstruksjon ikke gjør det mulig eller gjør det mulig bare til en uforholdsmessig høy kostnad, behøver det ikke lages havarilommer dersom den samlede tunnelbredden som er tilgjengelig for kjøretøyer, unntatt oppbygde deler og normale kjørefelt, er minst lik ett normalt kjørefelts bredde.

2.5.4. Ved havarilommer skal det finnes en nødstasjon.

2.6. Avløp

2.6.1. Dersom det er tillatt med transport av farlig gods, skal det finnes avløp for brannfarlige og giftige væsker, gjennom godt utformede sluk eller andre tiltak innenfor tunnelens tverrprofil. I tillegg skal avløpssystemet være konstruert og skal vedlikeholdes for å hindre at brann og brannfarlige og giftige væsker sprer seg inne i løp og mellom løp.

2.6.2. Dersom dette kravet ikke kan oppfylles eller kan oppfylles bare til en uforholdsmessig høy kostnad, skal det tas hensyn til dette når det avgjøres om transport av farlig gods skal tillates, på grunnlag av en analyse av relevante risikoer.

2.7. Konstruksjonenes brannmotstand

Hovedkonstruksjonen i alle tunneler der et lokalt sammenbrudd i konstruksjonen kan ha katastrofale konsekvenser (f.eks. oversvømte tunneler eller tunneler som kan føre til sammenbrudd i viktige nabokonstruksjoner) skal ha et tilstrekkelig brannmotstandsnivå.

2.8. Belysning

2.8.1. Det skal finnes normal belysning for å sikre hensiktsmessig sikt for sjåførene dag og natt i tunnelåpningene og inne i tunnelen.

2.8.2. Det skal finnes sikkerhetsbelysning som sikrer en minimumssikt for trafikanter i tunnelen slik at de kan evakuere tunnelen i kjøretøyene sine i tilfelle av strømbrudd.

2.8.3. Det skal finnes evakueringsbelysning, som lysende evakueringsmerking, i en høyde av ikke mer enn 1,5 meter, som veileder trafikantene i tunnelen ved evakuering til fots i en nødssituasjon.

2.9. Ventilasjon

2.9.1. Konstruksjon, bygging og drift av ventilasjonssystemet skal ta hensyn til:

• kontroll med forurensende stoffer som slippes ut fra veigående kjøretøyer, under normale trafikkforhold og i trafikksterke perioder,

• kontroll med forurensende stoffer som slippes ut fra veigående kjøretøyer når trafikken stanses på grunn av en hendelse eller ulykke,

• kontroll med varme og røyk i tilfelle av brann.

2.9.2. Det skal være montert et mekanisk ventilasjonssystem i alle tunneler som er lengre enn 1000 meter med et større trafikkvolum enn 2000 kjøretøyer per kjørefelt.

2.9.3. I tunneler med toveistrafikk og/eller enveistrafikkork, skal ventilasjon i lengderetningen være tillatt bare dersom en risikoanalyse i henhold til artikkel 13 viser at det er akseptabelt og/eller dersom det er truffet konkrete tiltak, som hensiktsmessig trafikkregulering, kortere avstand mellom nødutganger, røykavtrekk med jevne mellomrom.

2.9.4. Tverrgående eller halvveis tverrgående ventilasjonssystemer skal brukes i tunneler der det er nødvendig med et mekanisk ventilasjonssystem og ventilasjon i lengderetningen ikke er tillatt i henhold til nr. 2.9.3. Disse systemene må kunne fjerne røyk i tilfelle av brann.

2.9.5. I tunneler med toveistrafikk, med et større trafikkvolum enn 2000 kjøretøyer per kjørefelt, som er lengre enn 3000 meter og med kontrollsentral og tverrgående og/eller halvveis tverrgående ventilasjon, skal det treffes følgende minimumstiltak med hensyn til ventilasjon:

• det skal være montert luft- og røykavtrekksspjeld som kan betjenes enkeltvis eller i grupper,

• lufthastigheten i lengderetningen skal overvåkes konstant og ventilasjonssystemets styringsprosess (spjeld, vifter osv.) skal justeres ut fra dette.

2.10. Nødstasjoner

2.10.1. Hensikten med nødstasjoner er å stille forskjellig sikkerhetsutstyr til rådighet, særlig nødtelefoner og brannslokkingsapparater, men ikke å beskytte trafikantene mot virkningen av brann.

2.10.2. Nødstasjoner kan bestå av et skap på tunnelens sidevegg eller helst en nisje i veggen. De skal minst være utstyrt med en nødtelefon og to brannslokkingsapparater.

2.10.3. Nødstasjoner skal være plassert i nærheten av portalene og innvendig, med mellomrom som i nye tunneler ikke skal overstige 150 meter og som i eksisterende tunneler ikke skal overstige 250 meter.

2.11. Vannforsyning

Det skal finnes vannforsyning i alle tunneler. Det skal finnes hydranter i nærheten av portalene og innvendig, med mellomrom som ikke skal overstige 250 meter. Dersom vannforsyning ikke er tilgjengelig, er det påbudt å sikre at tilstrekkelig vannmengde er tilgjengelig på annen måte.

2.12. Trafikkskilt

Det skal brukes spesielle skilt for alle sikkerhetsanlegg som er beregnet på trafikantene i tunnelen. Skilt og tavler til bruk i tunneler er vist i vedlegg III.

2.13. Kontrollsentral

2.13.1. Det skal finnes en kontrollsentral for alle tunneler som er lengre enn 3000 meter med et større trafikkvolum enn 2000 kjøretøyer per kjørefelt.

2.13.2. Overvåkning av flere tunneler kan sentraliseres i én enkelt kontrollsentral.

2.14. Overvåkningssystemer

2.14.1. Videoovervåkningssystemer og et system som automatisk kan oppdage hendelser i trafikken (som kjøretøyer som stanser) og/eller brann, skal være montert i alle tunneler som er utstyrt med kontrollsentral.

2.14.2. Det skal være montert automatiske branndeteksjonssystemer i alle tunneler som ikke har kontrollsentral når driften av mekanisk ventilasjon for røykkontroll er forskjellig fra den automatiske driften av ventilasjon for kontroll med forurensende stoffer.

2.15. Utstyr til stenging av tunnelen

2.15.1. I alle tunneler på mer enn 1000 meters lengde skal det være montert trafikklys foran åpningene slik at tunnelen kan stenges i nødstilfeller. Ekstra midler, som stillbare meldingsskilt og bommer, kan være anbrakt for å sikre at instruksene overholdes.

2.15.2. Inne i alle tunneler på mer enn 3000 meters lengde som er utstyrt med kontrollsentral og som har et større trafikkvolum enn 2000 kjøretøyer per kjørefelt, er det anbefalt å anbringe utstyr til å stanse kjøretøyer i nødstilfeller, med mellomrom på ikke mer enn 1000 meter. Dette utstyret skal bestå av trafikklys og eventuelt ekstra midler, som høyttalere, stillbare meldingsskilt og bommer.

2.16. Kommunikasjonssystemer

2.16.1. Utstyr for radiosending via relé til bruk for redningstjenestene skal monteres i alle tunneler på mer enn 1000 meters lengde og som har et større trafikkvolum enn 2000 kjøretøyer per kjørefelt.

2.16.2. Når det finnes en kontrollsentral, må det være mulig å avbryte eventuell sending av radiokanaler beregnet på trafikantene i tunnelen for å sende nødmeldinger.

2.16.3. Tilfluktsrom og andre anlegg der trafikantene i tunnelen må vente under evakuering før de kan komme ut i det fri, skal være utstyrt med høyttalere for informasjon til trafikantene.

2.17. Strømforsyning og strømkretser

2.17.1. Alle tunneler skal ha nødstrømforsyning som kan sikre drift av sikkerhetsutstyr som er uunnværlig for evakuering inntil alle trafikanter er evakuert fra tunnelen.

2.17.2. Strøm-, måle- og kontrollkretser skal være konstruert på en slik måte at lokal svikt, for eksempel på grunn av brann, ikke påvirker uberørte kretser.

2.18. Utstyrets brannmotstand

Brannmotstandsniåvet i alt tunnelutstyr skal ta hensyn til de teknologiske mulighetene og ta sikte på å opprettholde de nødvendige sikkerhetsfunksjonene i tilfelle brann.

2.19. Oversiktstabell med sammendrag av minstekrav

Tabellen nedenfor viser et sammendrag av minstekravene fastsatt i de foregående avsnitt. Minstekravene er de krav som er oppført i teksten i dette vedlegg.

3. Driftsmessige tiltak

3.1. Midler til tunneldriften

Tunneldriften skal være organisert, og skal ha hensiktsmessige midler til rådighet, slik at trafikkflyt og –sikkerhet gjennom tunnelen ivaretas. Driftspersonalet og redningstjenestene skal ha hensiktsmessig grunn- og videreopplæring.

3.2. Beredskapsplaner

Det skal foreligge kriseberedskapsplaner for alle tunneler. I tunneler som krysser grensen mellom to medlemsstater, skal én enkelt binasjonal kriseberedskapsplan involvere begge land.

3.3. Arbeider i tunneler

Hel eller delvis stenging av kjørefelt på grunn av bygge- eller vedlikeholdsarbeider som er planlagt på forhånd, skal alltid begynne utenfor tunnelen. Stillbare meldingsskilt, trafikklys og mekaniske bommer kan brukes for dette formålet.

3.4. Ledelse ved ulykker og hendelser

I tilfelle av en alvorlig ulykke eller hendelse, skal alle berørte tunnelløp umiddelbart stenges for trafikk.

Dette skal gjøres ved samtidig aktivering av ikke bare ovennevnte utstyr foran portalene, men også stillbare meldingsskilt, trafikklys og eventuelle mekaniske bommer inne i tunnelen, slik at all trafikk kan stanses så snart som mulig utenfor og inne i tunnelen. Tunneler på mindre enn 1000 meter kan stenges på annen måte. Trafikken skal styres på en slik måte at kjøretøyer som ikke er berørt, raskt kan forlate tunnelen.

Atkomsttiden for redningstjenestene i tilfelle en hendelse inne i en tunnel skal være så kort som mulig og skal måles ved jevnlige øvelser. I tillegg kan den måles ved hendelser. I større toveistunneler med stort trafikkvolum skal en risikoanalyse i henhold til artikkel 13 avgjøre om det skal posteres redningstjenester ved tunnelens to ytterpunkter.

3.5. Kontrollsentralens virksomhet

For alle tunneler der det er nødvendig med en kontrollsentral, herunder tunneler som krysser grensen mellom to medlemsstater, skal én kontrollsentral ha full kontroll til enhver tid.

3.6. Stenging av tunneler

I tilfelle av stenging av en tunnel (i kort eller lang tid) skal trafikantene underrettes om de beste alternative reiserutene, ved hjelp av lett tilgjengelige informasjonssystemer.

Slike alternative reiseruter skal inngå i systematiske beredskapsplaner. De bør ta sikte på å opprettholde trafikkflyten så godt som mulig og redusere sekundære virkninger for omkringliggende områder til et minimum.

Medlemsstatene bør gjøre alt som med rimelighet er mulig for å unngå en situasjon der en tunnel som befinner seg på to medlemsstaters territorium, ikke kan brukes på grunn av dårlige værforhold.

3.7. Transport av farlig gods

Følgende tiltak skal anvendes når det gjelder adgang til tunneler for kjøretøyer som transporterer farlig gods, slik dette er definert i relevant europeisk lovgivning om transport av farlig gods på vei:

• utføre en risikoanalyse i henhold til artikkel 13 før regler og krav til transport av farlig gods gjennom en tunnel fastsettes eller endres,

• sette opp hensiktsmessige skilt for å håndheve reglene, før siste avkjøringsmulighet før tunnelen og ved tunnelåpningene, og enda tidligere, slik at sjåførene kan velge alternative reiseruter,

• vurdere særskilte driftsmessige tiltak beregnet på å redusere risikoen knyttet til enkelte eller alle kjøretøyer som transporterer farlig gods i tunneler, som forhåndsvarsling eller kolonnekjøring med eskorte av følgebiler, i hvert enkelt tilfelle som et tillegg til risikoanalysen nevnt ovenfor.

3.8. Forbikjøring i tunneler

Det skal utføres en risikoanalyse for å avgjøre om tunge lastebiler skal tillates å kjøre forbi i tunneler med mer enn ett kjørefelt i hver retning.

3.9. Avstander mellom kjøretøyer, og hastighet

Spørsmålet om hensiktsmessig hastighet for kjøretøyene og trygg avstand mellom kjøretøyer er særlig viktig i tunneler og skal undersøkes nøye. Det dreier seg særlig om å anbefale trafikantene hensiktsmessig hastighet og avstand. Det skal om nødvendig treffes påbudstiltak.

Førere av personbiler bør under normale forhold holde en minsteavstand til kjøretøyet foran som er lik avstanden kjøretøyet tilbakelegger på to sekunder. For tunge lastebiler bør denne avstanden fordobles.

I tilfelle av stans i trafikken i en tunnel, bør trafikantene holde en minsteavstand på fem meter til kjøretøyet foran, unntatt dersom dette ikke er mulig på grunn av nødstopp.

4. Opplysningskampanjer

Opplysningskampanjer om sikkerhet i tunneler skal jevnlig arrangeres og gjennomføres i samarbeid med berørte parter, på grunnlag av samordnet arbeid i internasjonale organisasjoner. Disse opplysningskampanjene skal dreie seg om korrekt atferd for trafikantene når de nærmer seg og kjører gjennom tunneler, særlig i forbindelse med havari, trafikkork, ulykker og brann.

Opplysninger om tilgjengelig sikkerhetsutstyr og korrekt trafikantatferd i tunneler skal gis på passende steder for tunneltrafikantene (for eksempel på rasteplasser før tunneler, ved tunnelåpninger når trafikken stanses eller på internett).

Vedlegg II

Godkjenning av konstruksjon, sikkerhetsdokumentasjon, ibruktaking av en tunnel, endringer og jevnlige øvelser

1. Godkjenning av konstruksjon

1.1. Bestemmelsene i dette direktiv skal anvendes fra og med det innledende prosjekteringsstadiet.

1.2. Før byggearbeid påbegynnes, skal tunneladministratoren utarbeide sikkerhetsdokumentasjonen som er beskrevet i nr. 2.2 og 2.3 for en tunnel på prosjekteringsstadiet, og skal rådspørre sikkerhetskontrolløren. Tunneladministratoren skal framlegge sikkerhetsdokumentasjonen for forvaltningsmyndigheten og vedlegge sikkerhetskontrollørens uttalelse og/eller eventuelt inspeksjonsenhetens uttalelse.

1.3. Vedkommende myndighet skal eventuelt godkjenne prosjektet og underrette tunneladministratoren og forvaltningsmyndigheten om sitt vedtak.

2. Sikkerhetsdokumentasjon

2.1. Tunneladministratoren skal utarbeide sikkerhetsdokumentasjon for hver tunnel og ajourføre den til enhver tid. Han/hun skal oversende sikkerhetskontrolløren et eksemplar av sikkerhetsdokumentasjonen.

2.2. Sikkerhetsdokumentasjonen skal beskrive forebyggings- og vernetiltak som trengs for å ivareta trafikantenes sikkerhet, og ta hensyn til personer med redusert mobilitet og funksjonshemmede, veiens karakter, konfigurering av konstruksjonen, dens omgivelser, trafikkens art og handlingsrom for redningstjenestene definert i artikkel 2 i dette direktiv.

2.3. Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel på prosjekteringsstadiet skal særlig omfatte:

• en beskrivelse av den planlagte konstruksjonen og atkomst til den, sammen med de planer som er nødvendige for å forstå konstruksjonen og planlagte driftsordninger,

• en trafikkprognose som spesifiserer og begrunner den ordning som planlegges for transport av farlig gods, samt risikoanalysen fastsatt i vedlegg I nr. 3.7,

• en særskilt studie av farer, med beskrivelse av mulige ulykker som tydelig berører sikkerheten for trafikanter i tunneler og som vil kunne inntreffe i løpet av brukstiden, samt arten og størrelsesordenen av de mulige konsekvensene av dem; denne studien må presisere og begrunne tiltak for å redusere sannsynligheten for ulykker og deres konsekvenser,

• en uttalelse om sikkerhet fra en sakkyndig ekspert eller organisasjon på området, som kan være inspeksjonsenheten.

2.4. Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel på ibruktakingsstadiet skal i tillegg til dokumentasjonen som kreves for prosjekteringsstadiet, inneholde:

• en beskrivelse av organisasjonen, de menneskelige og materielle ressursene og instrukser fastsatt av tunneladministratoren for å sikre drift og vedlikehold av tunnelen,

• en kriseberedskapsplan utarbeidet i fellesskap med redningstjenestene, som også tar hensyn til personer med redusert mobilitet og funksjonshemmede,

• en beskrivelse av systemet for permanent tilbakemelding om erfaring som gjør det mulig å registrere og analysere betydelige hendelser og ulykker.

2.5. Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel som er i bruk, skal i tillegg til dokumentasjonen som kreves for ibruktakingsstadiet, inneholde:

• en rapport og analyse av betydelige hendelser og ulykker som har forekommet etter at dette direktiv trådte i kraft,

• en liste over de sikkerhetsøvelser som er holdt og en analyse av den lærdom som er trukket fra dem.

3. Ibruktaking

3.1. Forvaltningsmyndigheten skal gi tillatelse til førstegangsåpningen av tunnelen for offentlig trafikk (tillatelse til ibruktaking) i samsvar med følgende framgangsmåte.

3.2. Denne framgangsmåten får også anvendelse på åpningen av en tunnel for offentlig trafikk etter enhver større endring av konstruksjon eller bruk eller alle vesentlige endringsarbeider i tunnelen som på en betydelig måte vil kunne endre bestanddeler av sikkerhetsdokumentasjonen.

3.3. Tunneladministratoren skal oversende sikkerhetsdokumentasjonen nevnt i nr. 2.4 til sikkerhetskontrolløren, som skal gi sin uttalelse om åpning av tunnelen for offentlig trafikk.

3.4. Tunneladministratoren skal oversende denne sikkerhetsdokumentasjonen til forvaltningsmyndigheten, og vedlegge sikkerhetskontrollørens uttalelse. Forvaltningsmyndigheten skal avgjøre om det kan gis tillatelse til åpning av tunnelen for offentlig trafikk eller om det kan gis tillatelse med begrensende vilkår, og skal underrette tunneladministratoren om dette. En kopi av denne avgjørelsen skal oversendes redningstjenestene.

4. Endringer

4.1. Ved enhver vesentlig endring i konstruksjon, utrustning eller bruk som på en betydelig måte vil kunne endre bestanddeler av sikkerhetsdokumentasjonen, skal tunneladministratoren søke om ny brukstillatelse i samsvar med framgangsmåten beskrevet i nr. 3.

4.2. Tunneladministratoren skal underrette sikkerhetskontrolløren om enhver annen endring i konstruksjon og bruk. Videre skal tunneladministratoren før ethvert endringsarbeid i tunnelen, gi sikkerhetskontrolløren dokumentasjon med detaljer om planene.

4.3. Sikkerhetskontrolløren skal vurdere konsekvensene av endringen og i alle tilfeller gi sin uttalelse til tunneladministratoren, som skal sende en kopi til forvaltningsmyndigheten og redningstjenestene.

5. Jevnlige øvelser

Tunneladministratoren og redningstjenestene skal, i samarbeid med sikkerhetskontrolløren, jevnlig arrangere felles øvelser for tunnelpersonalet og redningstjenestene.

Disse øvelsene:

• bør være så realistiske som mulig og bør tilsvare de definerte hendelsesscenariene,

• bør gi tydelige resultater til evaluering,

• bør unngå å forårsake skade på tunnelen, og

• kan også delvis foretas som modelløvelser eller simuleringsøvelser med datamaskin for å få utfyllende resultater.

1. Øvelser i naturlig størrelse under forhold som er så realistiske som mulig, skal holdes i hver tunnel minst hvert fjerde år. Stenging av tunnelen vil bare være påkrevd dersom det kan sørges for akseptable ordninger for omdirigering av trafikken. Deløvelser og/eller simuleringsøvelser skal holdes hvert år i mellomtiden. I områder der det finnes flere tunneler i umiddelbar nærhet av hverandre, må en øvelse i naturlig størrelse holdes i minst en av disse tunnelene.

2. Sikkerhetskontrolløren og redningstjenestene skal evaluere disse øvelsene, utarbeide en rapport og framlegge hensiktsmessige forslag.

Vedlegg III

Skilting for tunneler

1. Alminnelige krav

Nedenfor vises trafikkskilt og symboler som skal brukes for tunneler. Trafikkskilt nevnt i dette avsnitt er beskrevet i Wien-konvensjonen av 1968 om veitrafikkskilt og –signaler, med mindre annet er angitt.

For å lette forståelsen av skiltingen på internasjonalt plan, er skilt- og signalsystemet fastsatt i dette vedlegg, basert på bruk av former og farger som er spesielle for hver skiltkategori og, så langt det er mulig, på bruk av grafiske symboler i stedet for ord. Dersom medlemsstatene mener det er nødvendig å endre skiltene og symbolene som er fastsatt, skal endringer som gjøres, ikke forandre de grunnleggende kjennetegnene ved dem. Dersom medlemsstatene ikke anvender Wien-konvensjonen, kan de fastsatte skilt og symboler endres, forutsatt at endringene som gjøres, ikke forandrer den grunnleggende hensikten med dem.

1.1. Veitrafikkskilt skal brukes for å vise følgende sikkerhetsanlegg i tunneler:

• havarilommer,

• nødutganger: det samme skiltet skal brukes for alle typer nødutganger,

• fluktveier: de to nærmeste nødutgangene skal være skiltet på sideveggene med avstand på ikke mer enn 25 meter, i en høyde av 1,0 til 1,5 meter, med angivelse av avstanden til utgangene,

• nødstasjoner: skilt som viser nødtelefoner og brannslokkingsapparater.

1.2. Radio

I tunneler der trafikantene kan motta informasjon på sin radio, skal hensiktsmessige skilt plassert før åpningene opplyse trafikantene om hvordan informasjonen kan mottas.

1.3. Skilt og merking skal være utformet og plassert slik at de er lett synlige.

2. Beskrivelse av skilt og tavler

Medlemsstatene skal om nødvendig bruke hensiktsmessige skilt i området for forhåndsvarsling av tunnelen, inne i tunnelen og etter utkjøring fra tunnelen. Ved utforming av skilt til en tunnel skal det tas hensyn til lokal trafikk og konstruksjonsforhold, samt andre lokale forhold. Skilt i henhold til Wien-konvensjonen om veitrafikkskilt og –signaler skal brukes, unntatt i medlemsstater som ikke anvender Wien-konvensjonen.

2.1. Tunnelskilt

Følgende skilt skal settes opp ved hver åpning til tunnelen:

/* 304L0054/74/1 * */

Skilt E11A for veitunneler fastsatt i Wien-konvensjonen.

Lengden skal være angitt enten på den nedre delen av tavlen eller på tilleggsskilt H2.

I tunneler på mer enn 3000 meter skal gjenværende tunnellengde være angitt hver 1000. meter.

Tunnelens navn kan også være angitt.

2.2. Merking i kjørebanen

Det skal brukes kantlinjer til avgrensing av kjørebanen mot veikanten.

I toveistunneler skal de to kjøreretningene være atskilt langs midtlinjen (enkelt- eller dobbeltlinje) med lett synlige midler.

2.3. Skilt og tavler for skilting av anlegg

Nødstasjoner

Nødstasjoner som være utstyrt med opplysningsskilt, som bør være F-skilt i henhold til Wien-konvensjonen og angi utstyret som er til rådighet for trafikantene, f.eks.:

/* 304L0054/75/1 *

1. Nødtelefon

2. Brannslokkingsapparat

*/

På nødstasjoner som er atskilt fra tunnelen med en dør, skal et lett leselig skilt, med tekst på relevante språk, angi at nødstasjonen ikke gir beskyttelse ved brann. Et eksempel er vist nedenfor:

«DETTE OMRÅDET GIR IKKE BESKYTTELSE VED BRANN

Følg skilt til nødutganger»

Havarilommer

Skiltene som viser havarilommer, bør være E-skilt i henhold til Wien-konvensjonen. Telefoner og brannslokkingsapparater skal vises med et tilleggskilt eller vises på selve skiltet.

/* 304L0054/75/2 * */

Nødutganger

Skiltene som viser nødutganger, bør være G-skilt i henhold til Wien-konvensjonen. Eksempler er vist nedenfor.

/* 304L0054/75/3 * */

Det er også nødvendig å skilte de to nærmeste utgangene på sideveggene. Eksempler er vist nedenfor.

/* 304L0054/75/4 * */

Signaler for kjørefelt

Disse signalene kan være sirkelrunde eller rektangulære

/* 304L0054/76/1 * */

Stillbare meldingsskilt

Alle stillbare meldingsskilt skal gi tydeligemeldinger for å underrette trafikantene om trafikkork, havari, ulykke, brann eller andre farer.