6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

Den inngåtte jordbruksavtalen er basert på premissene i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000), Stortingets behandling av inneværende jordbruksavtale, Innst. S. nr. 263 (2004-2005), og Regjeringens politiske plattform, nedfelt i Soria Moria-erklæringen, jf. kap. 2.

Hovedprofil

Avtalen følger opp Soria Moria-erklæringen bl.a. gjennom å:

• sikre utøvere i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. I tillegg legger avtalen til rette for en nivåheving i inntektene.

• prioritere bønder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet (jf. utvidelsen av jordbruksfradraget)

• styrke distrikts- og strukturprofilen på kap. 1150, og legge til rette for at investeringsvirkemidler og tilgang til økt melkekvote fordeles på flere foretak

• styrke miljøprofilen, herunder tiltak for kulturlandskapet

• stimulere til økt beiting med husdyr

• styrke satsingen på økologisk jordbruk

• forbedre kapitaltilgangen ved investeringer og generasjonsskifter ved økte rammer for investeringstilskudd

• forbedre avløserordningene ved sykdom og for ferie og fritid

Dette skal legge til rette for en attraktiv jordbruksnæring som produserer trygge kvalitetsvarer, tjenester og fellesgoder samfunnet etterspør. Befolkningens oppslutning, og landbrukspolitikkens legitimitet, er i økende grad knyttet til sektorens produksjon av fellesgoder, som må betales for kollektivt. Samtidig vil Regjeringen, bl.a. gjennom oppgjøret, bidra til forbedringer i kvalitetssikringssystemer og merkeordninger, slik at mat fortsatt er helsemessig trygg og befolkningen kan ha tillit til varene som frembys.

Matsektoren er i økende grad konkurranseutsatt og importvolumene økende. Det er av stor betydning å utforme en politikk som gir tilstrekkelig konkurransekraft på hjemmemarkedet, både i volummarkedet, i nisjemarkeder og gjennom alternativ næringsutvikling. Det er et nødvendig grunnlag for et aktivt landbruk over hele landet. Fortsatt produktivitetsframgang vil derfor være nødvendig.

Det har de siste årene blitt gjennomført flere strukturtiltak som vil ha effekt framover. Regjeringen ønsker å legge til rette for en fortsatt variert bruksstruktur. Bestemmelsene om kvotetak i melkeproduksjon og bestemmelsene for samdrifter videreføres. Samtidig endres flere virkemidler med betydning for strukturutviklingen, jf. opplisting over. Videre innebærer avtalen at det skal foretas en egen gjennomgang og vurdering av strukturutviklingen i norsk landbruk i de senere ti-årene. Det skal også foretas en gjennomgang av ordningen med kjøp og salg av melkekvoter.

Iflg. Budsjettnemnda for jordbruket er investeringene på et høyt nivå og næringen har en samlet gjeld på nærmere 32 mrd. kroner. Det er derfor av stor betydning også for jordbrukssektoren at det føres en politikk som bidrar til lav rente. Videre dokumenterer grunnlagsmaterialet betydningen av at råvaremarkedene er i balanse. Markedsoverskudd gir store økonomiske tap for de næringsdrivende.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i kap. 3. Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) viser en inntektsvekst pr. årsverk i jordbruket for perioden 2002 til 2006 på vel 13 pst. Det er om lag 2 ½ prosentpoeng mindre økning enn for andre grupper. Samtidig er det en noe gunstigere utvikling for hele perioden 2002 til 2006, enn lagt til grunn i fjor. Forhandlingene gjelder for kalenderåret etter forhandlingsåret. Det betyr at det må gjøres en rekke usikre forutsetninger og prognoser, og det går 2 år før det foreligger et foreløpig regnskap. Det må derfor generelt påregnes avvik fra forutsetningene.

Årets totalregnskap viser en marginal reduksjon i inntekter pr. årsverk i jordbruket fra 2004 til 2005. Fra 2005 til 2006 budsjetterer Budsjettnemnda med en inntektsvekst i jordbruket på knapt 3 prosent, tilsvarende 4.700 kroner pr. årsverk (inkl. verdien av jordbruksfradraget ved ligningen). Fjorårets avtale skulle legge til rette for en inntektsvekst på knapt 6 prosent. Sterkere kostnadsvekst enn forutsatt, spesielt i energikostnadene, er en hovedårsak til lavere vekst. Samtidig har BFJ anslått brutto pristap som følge av markedsoverskudd til 490 mill. kroner for 2006. Jordbruket bærer selv det økonomiske ansvaret for markedsbalansen for råvarer.

Etter en ny arbeidskraftundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå, viser BFJs tall at arbeidsforbruket i jordbruket nå reduseres med vel 4 prosent pr år. Det er nesten det dobbelte av på 90-tallet. Sektoren har, iflg. BFJ, hatt en årlig vekst i brutto arbeidsproduktivitet på 4,4 prosent siste 10 år. Investeringene er sterkt økende og det er meget sterk vekst i leasing av maskiner og redskaper. Det historisk lave rentenivået slår gunstig ut også for jordbruket. Med en samlet næringsgjeld på knapt 32 mrd. kroner, slår endring i realrenta mye ut i resultatmålet ’vederlag til arbeid og egenkapital’. Realrenta ventes å øke noe i 2007.

Budsjettnemndas materiale viser at arealbruken er stabil, eller svakt synkende, etter en periode med økning, særlig i eng og beitearealer. Produksjonsvolumene er stabile eller svakt økende, og det er en viss reduksjon i driftskostnadsvolumene. Fortsatte forbedringer i kostnadsutviklingen både i jordbruket, i omsetningsorganisasjonene og i de videre omsetningsledd, vil ha stor betydning både for industriens konkurransekraft og for utbetalingsprisene til råvareprodusentene.

Materialet viser at den geografiske fordelingen av sysselsettingen er relativt stabil, både på landsdelsnivå og etter kommunenes sentralitet. På landsdelsnivå er det imidlertid indikasjoner på at utviklingen i jordbruket er minst positiv på Vestlandet, bl.a. mhp. arealbruk og produksjon. Regjeringen mener landbruket har stor betydning i distriktspolitisk sammenheng og legger vekt på at den distriktspolitiske dimensjonen ivaretas.

6.3 Jordbruksfradraget

Avtalepartene er enige om at ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket etter 1999 er det nødvendig å ta hensyn til verdien av jordbruksfradraget, omregnet til inntektsverdi før skatt. Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet inntektsverdien av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 6.1.

Skatt er ikke forhandlingstema i jordbruksoppgjøret. Gjennom brev fra finansministeren, datert 05.05.06, ble avtalepartene gjort kjent med at Regjeringen tar sikte på øke jordbruksfradraget innenfor en provenyramme på 283 mill. kroner i budsjettet for 2007. En provenyramme på 283 mill. kroner tilsvarer en inntektsverdi før skatt for jordbruket på 425 mill. kroner. Med BFJs anslag på 60 300 årsverk i 2007, gir utvidelsen av fradraget en gjennomsnittlig verdi på vel 7 000 kroner pr. årsverk.

I brev datert 12. mai orienterte finansministeren om utformingen av det utvidede jordbruksfradraget:

«Finansdepartementet vil komme tilbake til den endelige utformingen av jordbruksfradraget i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Endringene vil imidlertid inneholde følgende elementer:

• En økning av det generelle fradraget fra 36 000 kroner til 45 000 kroner.

• En økning i det prosentvise fradraget for næringsinntekt utover det generelle fradraget (i dag 19 prosent) til om lag 32 pst.

• En økning i det maksimale fradraget som i dag er på 71 500 kroner til om lag 141 000 kroner.»

Dette innebærer at intervallet i bunnen hvor det gis fullt inntektsfradrag ved beskatning, økes med 9 000 kroner. Det tilsvarer vel 2 000 kroner i redusert skatt (tilsvarende en inntektsøkning på vel 3 000 kroner før skatt), og gis likt til alle foretak med næringsinntekt over 45 000 kroner. Deretter gis det 32 pst. inntektsfradrag opp til en næringsinntekt på 345 000 kroner. Utvidelsen er dermed også målrettet mot «bønder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet», jf. Soria Moria-erklæringen. I sluttprotokollen viser partene til at det er en tilsiktet effekt at jordbruket får nytte av fradraget med grunnlag i at foretakene genererer positiv næringsinntekt. Etter vanlige rutiner vil Skattedirektoratet ta hensyn til det utvidete fradraget ved utskriving av forskuddsskatt for 2007. Regjeringen viser videre til at jordbruksfradraget er et WTO-legalt virkemiddel.

Partene har lagt provenyrammen på 283 mill. kroner, tilsvarende en inntektsverdi før skatt på 425 mill. kroner, og innretningen på fradraget til grunn for jordbruksavtalen og den videreutformingen av virkemidlene i den.

6.4 Rammen

6.4.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Brutto inntektsmuligheter i markedet begrenses bl.a. av markedsmulighetene i et avgrenset hjemmemarked og målprisene. Partene har i utgangspunktet lagt til grunn uendrede brutto inntektsmuligheter i 2007, før virkning av årets oppgjør.

Avtalen er basert på anslag for utviklingen i kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.2. Prognosene for 2007 er hentet fra Budsjettnemnda for jordbruket, Teknisk beregningsutvalg og Statistisk sentralbyrå. Videre er det lagt inn 270 mill. kroner til nivåheving i inntektene ut over anslaget på lik prosentvis utvikling som for andre grupper.

Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.3.

Utslaget av rammen utgjør om lag 14 100 kroner pr. årsverk på årsbasis. Inkludert kostnadsøkning og BFJs prognose for produktivitetsutvikling fra 2006 til 2007, legger det grunnlag for en inntektsvekst på vel 6,5 pst.

Inkludert omfordeling innenfor budsjettrammen og økt utnyttelse av jordbruksfradraget, viser vedlagte referansebruksberegninger årsutslag mellom 12 400 og vel 40 000 kroner pr årsverk. Et gjennomsnittsutslag på brukene som er representert i referansebrukssystemet kan anslås til om lag 17 000 kroner pr årsverk. Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger, og beregnet utslag på referansebrukene, går fram av tabell 6.6 og vedlegg til sluttprotokollen.

Partene viser videre i sluttprotokollen til Hovedavtalen §2-4 Omgjøringer og tillegg: «Partene kan kreve forhandlinger om endringene i en løpende jordbruksavtale når viktige forutsetninger for denne er blitt forandret vesentlig.»

Ledige midler

Ledige midler består av ikke disponerte overførte midler fra 2005 til 2006 på 67 mill. kroner, som sammen med innsparinger i forhold til gjeldende regelverk for 2006 utgjør i alt 166 mill. kroner. Partene er i avtalen enige om at ledige midler på avtalen (kap. 1150) tilføres Landbrukets utviklingsfond til styrking av fondskapitalen.

6.4.2 Næringsmiddelindustrien

Konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien avhenger av mange forhold. Spesielt relevant for jordbruksoppgjøret er netto råvarekostnader i forhold til EU-markedet og råvareprisordningene. Avtalepartene har lagt vekt på at næringsmiddelindustriens konkurranseevne skal opprettholdes som følge av avtalen.

Bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien tar hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. Med grunnlag i prinsippet om råvarepriskompensasjon og forbruksprognoser fra Statens landbruksforvaltning reduseres bevilgningen med 14 mill. kroner.

Avtalen innebærer at målprisen for svinekjøtt reduseres med 1,00 kr/kg og at råvareprisen på matmel reduseres med 2 øre/kg som følge av økning i matkorntilskuddet. Målprisene på korn endres ikke. Målprisøkningen på melk tas ut på ikke smakssatte produkter, og øvrige produktgrupper skjermes for økningen. For øvrig økes målprisene noe på sauekjøtt, egg og i grøntsektoren innenfor en samlet ramme for målprisøkninger på 40 mill. kroner.

6.5 Internasjonale forhold

Norsk matvaresektor blir i økende grad konkurranseutsatt og importen er økende. Spesielt gjelder dette innen bakervaresektoren og for osteprodukter. Det er derfor viktig at landbrukspolitikken utformes med sikte på å sikre konkurransekraft på hjemmemarkedet. I henhold til artikkel 19 i EØS-avtalen har Norge og EU holdt et første møte om utvidet handel med landbruksvarer. Fra norsk side har en lagt til grunn at forhandlingene ikke skal sluttføres før konsekvensene for norsk landbruk av en evt. WTO-avtale er kjent.

AMS (gul støtte) i hht. gjeldende WTO-avtale reduseres marginalt som følge av avtalen.

6.6 Miljø

Gjennom avtalen forsterkes kulturlandskapstiltakene, særlig med sikte på å hindre gjengroing, og stimulere til økt beiting. Avtalen innebærer derfor bl.a.:

• I nasjonalt miljøprogram etableres det et nytt beitetilskudd, innenfor en samlet bevilgning på 125 mill. kroner.

• Bevilgningen til regionale miljøprogram økes med 50 mill. kroner og beiting gis ekstra prioritet.

• Bevilgningen til Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) økes med 10 mill. kroner. Gjerding, rydding av beiter og skjøtsel av spesielt verdifulle kulturlandskap vektlegges.

6.7 Næringsutvikling og Landbrukets utviklingsfond

Det er stor aktivitet lokalt og investeringsbehovet i næringen er stort. Midler til utviklingstiltak og ny næringsutvikling er viktig for et framtidsrettet, effektivt og attraktivt jordbruk. I avtalen gjøres følgende endringer:

• Fondet samles på kap. 1150 fra 01.01.07. Av hensyn til kapitalsituasjonen i fondet er bevilgningen økt med 10 mill. kroner. I tillegg tilføres fondet 166 mill. kroner av ledige midler.

• Samlet innvilgningsramme økes med 48 mill. kroner i 2007.

• Rammen for investeringsvirkemidler (fylkesvise BU-midler) økes med 45 mill. kroner, verdiskapingsprogrammet for mat reduseres med 15 mill. kroner, skog/bioenergi økes med vel 20 mill. kroner og rammen for kommunale miljøtiltak (SMIL) økes med 10 mill. kroner.

• Den særskilte avgrensingen av melk-/storfeprogrammet fjernes. Det skal ikke være nedre grense for søknadsbehandling eller støttebeløp og ulike eierformer skal sidestilles.

• Det etableres tak for investeringsstøtte på 600.000 kroner pr søknad, unntatt for Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen.

• Det etableres et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge innenfor en ramme på 25 mill. kroner for 2007.

6.8 Distrikts- og strukturprofil

Fordelingsprofilen er basert på prinsippene fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Soria Moria-erklæringen. Strukturprofilen på direkte tilskudd (kap. 1150) styrkes med om lag 100 mill. kroner (driftstilskudd melk, tilskudd til husdyr og arealtilskudd). Det vises videre til endringene under Landbrukets utviklingsfond over, endringene i kvoteordningen for melk nedenfor og omtalen av utvidelsen av jordbruksfradraget i kap. 6.3. Den geografiske differensieringen styrkes bl.a. ved at bevilgningene til distriktstilskudd økes med vel 20 mill. kroner. Tilskudd til regionale miljøprogram økes med 50 mill. kroner.

Kvoteordningen for melk

Avtalen innebærer:

• For omsetning av melkekvoter endres fordelingen mellom direkte omsetning og omsetning via staten fra 60/40 til 50/50, med virkning fra omsetningsrunden høsten 2007. Endringen innebærer at en større andel av omsatte kvotevolum fordeles på alle søkere.

• Det øremerkes en kvoteramme på 1 mill. liter til kumelkproduksjonen i Finnmark

• 10 pst. av den statlige andelen av solgte kvoter i 2006 prioriteres for salg til økologisk kumelkproduksjon, med virkning for kvoteåret 2007.

• Det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som gis i oppdrag å foreta en evaluering og gjennomgang av ordningen med kjøp og salg av melkekvoter innen 1. januar 2007, etter nærmere gjennomgang av mandatet.

6.9 Andre hovedpunkter

Økologisk landbruk

For å nå målene i Soria Moria-erklæringen styrkes flere virkemidler langs hele verdikjeden. Bevilgningen til tiltak for økologisk jordbruk økes med om lag 25 mill. kroner i 2007. Et større satsingsprogram for økologisk sauehold, prisnedskriving for økologisk korn og særlig prioritering av økologisk melkeproduksjon, både med hensyn på tilskudd og tilgang på produksjonskvoter, er en del av dette. Partene vil videre vurdere å slå sammen omleggingstilskuddet og arealtilskuddene til ett årlig tilskudd. Det legges til grunn, som en forutsetning for økningene for økologisk jordbruk, at det offentlige, direkte og indirekte, bidrar til å øke forbruket av økologiske matvarer.

Velferdsordningene

Dagsatsen for avløsning ved sykdom m.m. økes til 1030 kroner pr dag. I avløserordningen for ferie og fritid økes satsene med 3 pst. og maksimalbeløpet pr foretak økes til 51.500 kroner. Styrkingen av velferdsordningene skjer innenfor en ramme på om lag 60 mill. kroner.

Samordning KSL-Godt Norsk

Som følge av avtalen gjennomføres forslagene fra en arbeidsgruppe som har utredet et «Helhetlig kvalitetssystem i norsk matproduksjon». Tiltakene skal bidra til å styrke norsk matproduksjon i en skjerpet internasjonal konkurranse, herunder utnytte synergieffekter bl.a. knyttet til bedre samordning med Mattilsynets oppgaver. KSL-sekretariatet og stiftelsen Matmerk slås sammen, «Godt norsk» avvikles og det skal utvikles en ny merkeprofil i tett samarbeid med merkebrukerne og øvrige aktører. Kompetanseutviklingsmidlene (KIL) skal forvaltes den nye organisasjonen.

Forskning

Bevilgningen til forskning økes med 4 mill. kroner for å følge opp partenes prioriterte forskningsbehov, herunder kostnadseffektive bygningsløsninger og videre dokumentasjon og analyser av utviklingstrekk og maktforhold i verdikjeden for mat.

For øvrige spørsmål vises det til omtale i kap. 7 og vedlagte fordelingsskjema.

6.10 Fordeling på priser og tiltak

Endringene i målprisene er vist i tabell 6.4.

Bevilgningspostene over kap. 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.5. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av protokollen som følger proposisjonen som vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kap. 7.

Utslag på referansebrukene

Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet utslaget av avtalen på referansebrukene, som er basert på NILFs driftsgranskinger. Verdien av gjeldende jordbruksfradrag er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget før endring.

Tabell 6.6 viser både det isolerte utslaget, målt i brutto inntektsøkning pr årsverk, av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, og samlet effekt inkludert utvidelsen av jordbruksfradraget.

Beregningene gir ikke noe anslag på inntektsutviklingen i forhold til året før, hvor også volum- og kostnadsendringer vil ha betydning. Større bruk har gjennomgående større kostnader pr årsverk, slik at kostnadsøkning vil redusere inntektsøkningen pr årsverk mest for de største referansebrukene. De årlige produktivitetsendringene som er en del av BFJs grunnlagsmateriale, er ikke regnet fram til 2007.

Økningen i midler til regionale miljøprogram er lagt inn med gjennomsnittsvirkning pr. dekar i hvert fylke og økningen i investeringsvirkemidlene er lagt inn med gjennomsnittsvirkning på husdyrbrukene. Forbedring av markedsbalansen vil kunne gi forbedringer i resultatet for flere av referansebrukene, spesielt i svineholdet.