7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond

Landbruks- og matdepartementets strategi «Landbruk – mer enn landbruk» fra januar 2005, med tillegg datert februar 2006, utgjør den nasjonale strategien for næringsutviklingsarbeid i tilknytning til landbruk. I tillegget er det presisert at ulike eierformer skal likestilles, at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering og at satsingen på økologisk landbruk inkluderes i det generelle næringsutviklingsarbeidet. Strategien skal revideres i 2006. Det settes ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som deltar under hele prosessen. Jordbruket deltar i dette arbeidet. De fylkesvise strategiene revideres i etterkant av at den nasjonale strategien er etablert. Ny nasjonal strategi og fylkesvise strategier gjøres gjeldende fra 2007.

Statsrådens kontaktutvalg for næringsutvikling, og jordbruksorganisasjonenes representasjon i utvalget, vil bli videreført. Departementet vil komme nærmere tilbake til utvalgets øvrige sammensetning og mandatet for utvalgets arbeid. Det er opprettet faglige møtearenaer på områdene: mat, tre, bioenergi, reiseliv og «inn på tunet». Det er Innovasjon Norge som har ansvar for drift av de faglige møtearenaene.

En del av bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond ble fra budsjettåret 2004 flyttet ut av jordbruksavtalen. Partene er enige om å flytte denne delen tilbake, slik at hele bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond blir samlet på jordbruksavtalen kap. 1150. Hovedargumentene for denne tilbakeflyttingen er ryddigere fondsforvaltning, og at tiltakene som i dag delvis finansieres utenfor og innenfor jordbruksavtalen i større grad bør ses i sammenheng og prioriteres under ett. Overflyttingen medfører at bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond for 2006 over kap. 1149, post 50 videreføres som bevilgning under kap. 1150, post 50 fra og med 2007.

7.1.1 Landbrukets utviklingsfond, ­økonomisk oversikt

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde pr. 31. desember 2005 en egenkapital på 2 147,3 mill. kroner. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilsagn var 1 499,5 mill. kroner. Ansvaret fordelte seg på 1 270,4 mill. kroner innenfor avtalen og 229,1 mill. kroner utenfor avtalen. Av kapitalen var 733,3 mill. kroner innestående i Norges Bank og 1 416,9 mill. kroner var i form av utlån. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet ut fra departementets gjennomgang.

Tabellen viser en positiv endring i likviditeten med ca. 75 mill. kroner for 2006. For 2006 tilføres fondet 166 mill. kroner i engangsmidler innenfor Jordbruksavtalen. For 2007 foreslås å tilføre LUF 735,3 mill. kroner. Beløpet omfatter summen av bevilgningene på henholdsvis kap 1149, post 50 og kap 1150, post 50 for 2006, samt en foreslått økning på 10 mill. kroner.

Tabellen viser med dette utgangspunktet en negativ endring i likviditeten på vel 130 mill. kroner for 2007. Erfaringstall viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må fortsatt holdes under oppsyn. Aktivitetsnivået kan ikke opprettholdes på lengre sikt, dersom en viderefører et bevilgningsnivå som foreslått for 2007.

Tabell 7.2 viser innvilgingsramme for LUF i 2006-2007. Partene er enige om å redusere verdiskapingsprogrammet for mat med 15 mill. kroner, og øke de fylkesvise BU-midlene med 45 mill. kroner. På de andre postene er det en økning eller videreføring av nivået fra 2006.

7.2 Næringsutvikling

7.2.1 Sammenslåing av KSL, Matmerk og KIL

På bakgrunn av rapporten «Helhetlig kvalitetssystem i norsk matproduksjon» av 17. mars 2006 fra den partsammensatte arbeidsgruppen, er partene enige om at KSL-sekreteriatet og stiftelsen Matmerk slåes sammen til en organisasjon. Det etableres et helhetlig kvalitetssystem med basis i dagens kvalitetssystemer i landbruket (KSL) og erfaringene fra arbeidet med Godt Norsk-merket. Det utvikles en ny merkeprofil, og Godt Norsk-merket avvikles. Det nye merket skal synliggjøre norsk kvalitet og kvalitetsarbeidet i norsk landbruk (inklusiv miljøarbeid, dyrevelferd, lokal verdiskaping, kulturlandskap med mer).

Et helhetlig kvalitetssystem

Det helhetlige kvalitetssystemet skal ha som formål å bidra til kvalitet i alle ledd i verdikjeden, samt synliggjøre og dokumentere kvalitetsarbeidet overfor forbruker. Dette anses som avgjørende for å styrke norsk matproduksjon i en skjerpet internasjonal konkurranse, og vil kunne bidra til at forbrukerne velger norskprodusert mat. I tillegg er det et mål at det nye systemet skal kunne utnytte mulige synergieffekter knyttet til blant annet en bedre samordning med Mattilsynets oppgaver.

Partene legger til grunn at KSL-arbeidet videreføres og utvikles med næringsaktørene som pådrivere.

Mulige synergieffekter knyttet til bedre samordning med Mattilsynets oppgaver må utvikles videre med sikte på å finne nye og gode løsninger. Kompetansekrav til dyreholdere er et område der det er gode muligheter for å utnytte et helhetlig kvalitetssystem. Kompetansekrav til dyreholdere er behandlet spesielt i St.meld. 12 (2002-2003) «Om dyrehold og dyrevelferd». Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at de vedtatte kompetansekravene innenfor næringsbasert dyrevelferd kan oppfylles gjennom at de aktuelle behov vurderes og innarbeides i det helhetlige kvalitetssystemet. Dette vil legge til rette for gode og kostnadseffektive løsninger.

Kompetansemidlene i landbruket (KIL-midlene) overføres til den nye organisasjonen. Videre vil departementet i samråd med den nye organisasjonen, og øvrige berørte parter, vurdere mulighetene for å se midlene i fondet for etter- og videreutdanning (EVL-fondet) i sammenheng med kvalitetssystemet og kompetanseutvikling.

Merkeordningene Beskyttede betegnelser og ­Spesialitet

Matmerk er i dag en viktig aktør for å implementere den nasjonale næringsstrategien på matområdet i forhold til å arbeide med merkeordninger, profilering og markedsadgang for norske matspesialiteter. Dette arbeidet skal videreføres i den nye organisasjonen. I tillegg vil arbeidet med markedsføring og økt markedsadgang for norske matspesialiteter være prioriterte oppgaver i den nye organisasjonen.

Etablering av ny organisasjon

Det nedsettes et interimsstyre fra 1. juli 2006 som skal ha ansvaret for å etablere den nye organisasjonen. Interimsstyrets arbeid skal basere seg på rapporten «Helhetlig kvalitetssystem i norsk matproduksjon». Den nye organisasjonen etableres formelt fra 1. januar 2007. Landbruks- og matdepartementet vil utarbeide mandat og oppnevne interimsstyret i samråd med jordbrukets organisasjoner Det avsettes 42 mill. kroner til den nye organisasjonene i 2007, og 2 mill. kr på budsjettet i 2006 til etablering av den nye organisasjonen. Landbruks- og matdepartementet vil utarbeide tildelingsbrev til den nye organisasjonen.

7.2.2 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midler)

Partene er enige om en videreføring av hovedprinsippene i forvaltningen av dagens BU-midler, men med visse endringer og presiseringer. Skillet mellom melke- og storfeprogrammet og øvrige tiltak fjernes ettersom denne avgrensningen ikke har hatt antatt effekt. De fleste fylkene har brukt vesentlig mer til støtte av melke- og storfeprosjekter enn det som var avsatt over melke- og storfeprogrammet. Landbruks- og matdepartementet vil gjennom tildelingsbrev klargjøre at det ikke skal være noen nedre grense for søknadsbehandling eller støttebeløp innenfor de fylkesvise BU-midlene. Partene er videre enige om at det innføres et tak for maksimalt støttebeløp. Dette taket settes til 600 000 kroner pr. søknad. Det innføres ikke tak for fylkene Nordland, Troms og Finnmark, samt Namdalen.

Det presiseres videre at lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Det understrekes at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges, og det gjøres spesielt oppmerksom på at det innenfor økologisk produksjon er andre frister og krav enn for konvensjonell produksjon.

Med utgangspunkt i rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) om kriterier og fordeling av fylkesvise BU-midler, og i samarbeid med Innovasjon Norge, nedsettes det en partsammensatt arbeidsgruppe. Mandatet for gruppen vil være å vurdere objektive kriterier for fylkesvis fordeling og eventuelle behov for revidering av gjeldende BU-forskrift. I det forestående arbeidet skal det tas særlig hensyn til den negative økonomiske utviklingen som registreres for landbruket på Vestlandet. Arbeidet skal avsluttes innen utgangen av oktober. Ny fylkesfordeling skal gjelde fra bevilgningsåret 2007.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) ser på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, på mulighetene for en bedret resultatmåling av næringsutviklingsarbeidet. Dette arbeidet vil gi et bedre grunnlag for å målrette en videre satsing på næringsutvikling i landbruket.

Partene er enige om å øke rammen for de fylkesvise BU-midlene med 45 mill. kroner, til 371 mill. kroner.

Lån med rentestøtte

Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres med 700 mill. kroner for 2007. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i rentestøtteordningen. Rentestøtten settes til 50 prosent av Risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. Rentestøtten kan ikke overstige 5 prosent.

7.2.3 Utviklingsprogram for geiteholdet

Utviklingsprogrammet videreføres med 1 mill. kroner i 2007. Som følge av prosjektet «Friskere geiter» er det behov for omlegging fra det tradisjonelle bukkeringbaserte avlsarbeidet til semin. Videre stiller EØS-regelverket hygienekrav som innbærer behov for egen infrastruktur for produksjon og lagring av bukkesæd. Dette medfører investeringsbehov som Norsk Sau og Geit har beregnet til 2,3 mill. kroner for 2006. Det foreslås 1,5 mill. kroner til oppbygging av seminstasjon for geit. Disse kommer til utbetaling i 2006.

Det foreslås en økning på prosjekt «Friskere geiter» med 3 mill. kroner til 11 mill. kroner. Dette på bakgrunn av at en kan gjennomføre en raskere sanering og dermed kan utføre kontroll av sanerte besetninger i en lengre periode før prosjektet avsluttes. Det vises for øvrig til kap. 7.9.3 om samordning av kompensasjonsbidragene til hhv. smittesanering og bortfall av produksjonstilskudd for deltakere i tiltaket «Friskere geiter». Midlene knyttet til sistnevnte forhold vil bli overført fra post 74 til LUF for utbetaling i 2007.

7.2.4 Andre utviklingstiltak i landbruket

Setersatsingen

I jordbruksavtalen 2005 ble det vedtatt å sette i gang et seterprosjekt i Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal. Partene var enige om å øremerke 10 mill. kroner til prosjektet over en femårsperiode. Prosjektet er i gang, og det avsettes 2 mill. kroner til satsingen i 2007.

7.2.5 Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Overføringen til SUF holdes på samme nivå som i 2006. Det er tatt initiativ til et tettere samarbeid mellom SUF, Innovasjon Norge og fylkesmennene i Finnmark og Troms for å få best mulig effekt av midlene til næringsutvikling i disse fylkene.

7.2.6 Verdiskapingsprogrammet for ­matproduksjon

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er en del av en samlet strategi for å legge til rette for produkt- og tjenesteproduksjon basert på landbruket sitt samlede ressursgrunnlag. Programmet bidrar til å styrke konkurranseevnen og bedre lønnsomheten for primærprodusentene og resten av den landbruksbaserte verdikjeden. For å få støtte fra programmet er det en forutsetning at midlene skal bidra til økt verdiskaping for primærprodusentene. Ved støtte til prosjekter skal det legges vekt på markedsforståelse og evne til langsiktig gjennomføring. Strategier og satsingsområder i Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er koordinert med den nasjonale strategien for næringsutvikling. Det betyr blant annet at satsing på utvikling av matspesialiteter (inkludert lokale produkter), kompetanse, utvikling av små matbedrifter med vekstpotensial og økt markedsadgang for matspesialiteter er prioriterte områder.

Sommeren 2006 vil Innovasjon Norge (IN) legge fram en evaluering av programmet. Evalueringens anbefalinger vil, sammen med innspill fra faglig møtearena mat og politiske prioriteringer, ligge til grunn for utviklingen av programmet og eventuelle endringer i Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling.

Partene er enige om å avsette 76 mill. kroner til programmet i 2007, en reduksjon i forhold til 2006 på 15 mill. kroner.

7.2.7 Sentrale bygdeutviklingsmidler

Midler til grønt reiseliv flyttes ut av de sentrale BU-midlene fra 2007. Partene er enige om å øke bevilgningen til de gjenværende aktiviteter med 13,4 mill. kroner til 29 mill. kroner. Midlene går til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter med innovasjon og næringsutvikling som siktemål. De sentrale BU-midlene kan også finansiere nødvendig utredningsarbeid og profileringsaktiviteter for å styrke arbeidet med landbrukspolitikken. Støtten til organisasjonene Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, Norsk Innlandsfiskelag og Norsk seterkultur videreføres. Landbrukets andel av konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk, aktuelle utviklingsprosjekt, og «Inn på tunet» - aktiviteter støttes.

Partene er enige om at fordelingen av disse midlene gjøres i et separat møte mellom avtalepartene høsten 2006. På denne måten blir det i jordbruksforhandlingene satt av en ramme til utviklingstiltak i landbruket som disponeres nærmere etter en helhetlig vurdering av aktuelle tiltak.

7.2.8 Grønt reiseliv

Partene er enige om å etablere et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge med mål om å realisere det potensialet som ligger i utviklingen av Norge som ferieland og næringens ambisjoner om økt verdiskaping med basis i gårdens og bygdenes ressurser. Dette på bakgrunn av at reiseliv er en næring i vekst som gir betydelige muligheter for norsk landbruk. Støtte til tiltak innenfor reiselivet har tidligere ligget under de sentrale BU-midlene. Det foreslås å ta satsingen ut av de sentrale BU-midlene og gi området økt oppmerksomhet. Satsningen skal omfatte de aktiviteter som Innovasjon Norge i dag gjennomfører innenfor markedsføring og prosjektrettet arbeid. Faglig møtearena reiseliv får ansvar for å konkretisere innholdet i utviklingsprogrammet og å foreslå tiltak som skal gjennomføres og gi signaler om bruk av disponible midler. Innovasjon Norge gis disponerings- og koordineringsansvar for utviklingsprogrammet, mens arenaen skal gi råd om innretning og prioritering. Nærings- og handelsdepartementet inviteres med i arenaen. Det settes av 25 mill. kroner til arbeid med grønt reiseliv i 2007.

7.2.9 «Inn på tunet»

Om lag 1500 gårdsbruk produserer «Inn på tunet»-tjenester i dag. Dette viser at denne næringsveien utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget til mange gårdsbruk. Partene er enige om at «Inn på tunet»-tjenester bør utvikles slik at det blir en viktig og prioritert del av tjenestetilbud innen helse-, omsorgs- og utdanningssektoren. For å lykkes med dette må det blant annet legges vekt på å utvikle gode kvalitetssikringssystemer, øke kompetansen i næringen, bidra til økt forskning og utredning på området, og synliggjøring av gode resultater. Følgende aktiviteter bør prioriteres i 2007:

• Det utarbeides en nasjonal handlingsplan og forslag til nasjonale tiltak for «inn på tunet». Arbeidet utføres av den faglige møtearenaen for «Inn på tunet» og godkjennes av avtalepartene og Landbruks- og matdepartementet. Forslag til handlingsplan og tiltakspakke legges frem innen 1. januar 2007.

• Representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet trekkes inn i arbeidet i den faglige møtearenaen.

• Det avsettes 2 mill. kroner av de sentrale bygdeutviklingsmidlene til nasjonale tiltak på «Inn på tunet»-området.

7.2.10 Skogbruk og bioenergi

Regjeringen har i tilleggsproposisjonen til budsjettet for 2006 lagt opp til å omtale Stortingets anmodningsvedtak om nasjonale strategier for økt avvirkning i statsbudsjettet høsten 2006. Som ledd i dette arbeidet har Landbruks- og matdepartementet iverksatt både utredningstiltak og etablert nær kontakt med næringen og fylkene.

I forbindelse med at skogbrukstiltak flyttes til jordbruksavtalen, jf kap 7.1, er partene enige om at rammene til skogbrukstiltak og bioenergi økes med 20,8 mill. kroner. Landbruks- og matdepartementet vil konkretisere satsingen i løpet av høsten 2006 og legge opplegget fram for partene til drøfting i et eget møte.

I Soria Moria-erklæringen er det varslet en styrket satsing på ny fornybar energi – herunder bioenergi, både innenfor den generelle energipolitikken og som en del av landbrukspolitikken. Bioenergi representerer et betydelig potensial for sysselsetting og økt verdiskaping innen jord- og skogbruket. Det viktigste virkemidlet innenfor departementets satsing på bioenergi er bioenergiprogrammet. Bevilgningen til programmet for 2006 er på 25 mill. kroner. Det er en økende etterspørsel etter midler under programmet. Dette gjelder særlig de to nye satsingene for 2006; støtte til omlegging til biovarme i veksthus samt etablering av gårdsvarmeanlegg. Partene er enige om å videreføre disse ordningene i 2007 samtidig som støtte til anlegg for varmesalg skal prioriteres høyt.

Partene legger til grunn at forslagene ovenfor vil styrke rammevilkårene for skogbruket, innenfor en skogpolitisk, miljøpolitisk og energipolitisk helhetstenkning. Blant annet vil føringene fra St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, om forholdet mellom vegbygging i skog og tap av inngrepsfri natur, bli lagt til grunn.

7.3 Miljø

7.3.1 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004 for å øke målrettingen av miljøarbeidet i jordbruket, og å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats. Hovedmålene for nasjonalt miljøprogram er å sikre at et utvalg av særpregede landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, og å bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer. Det nasjonale programmet inneholder en virkemiddelpakke bestående av Areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK), miljøplankrav, tilskudd knyttet til økologisk produksjon, tilskudd til dyr på utmarksbeite og informasjons- og utviklingstiltaksmidler. Et nytt beitetilskudd vil nå bli en ny viktig del av det nasjonale miljøprogrammet (jf. kap. 7.3.2).

7.3.2 Et åpent landskap – flere dyr på beite

Deler av det norske kulturlandskapet er truet av gjengroing. Kulturlandskapsovervåkingsprogrammet 3Q har dokumentert at jordbrukets kulturlandskap er i stor endring. Direktoratet for naturforvaltning har også vist at viktige miljøverdier i randsonene til jordbrukslandskapet står i fare for å forfalle og gro igjen. En viktig årsak til dette er redusert beiting på grunn av redusert antall beitende dyr og endrede beitemønster. En annen viktig årsak er mangel på skjøtsel tilpasset de ulike miljøverdiene.

Avtalepartene er derfor enige om å satse både på økt og på mer målrettet beiting, og på skjøtselstiltak tilpasset de ulike miljøverdiene. Det legges derfor opp til en satsing på alle forvaltningsnivåer gjennom en samlet beitepakke, som inneholder følgende tiltak:

1. Innføring av et nytt beitetilskudd for alle beitende dyr. Tilskuddet legges til Nasjonalt miljøprogram.

2. Økt bevilgning til de regionale miljøprogrammene på 50 mill. kroner og hvor beiting gis ekstra prioritet.

3. Økt bevilgning til Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap med 10 mill. kroner til 140 mill. kroner. Satsing på gjerding, rydding av beiter og skjøtsel av spesielt verdifulle kulturlandskap vektlegges.

Dette er nærmere omtalt under beitetilskudd, Regionale miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap.

Beitetilskudd

Avtalen innbærer innføring av et nytt beitetilskudd for alle beitende dyr. For å kvalifisere for beitetilskuddet må dyrene være på beite et minimum antall uker. Ukekravet er differensiert ut fra klimatiske forhold og følger sonegrensene i AK-tilskuddet. I AK-sone 1 til 4 skal dyrene være totalt 16 uker på beite, mens i AK-sone 5-7 skal dyrene være minimum 12 uker på beite. Beitekravet er definert slik at det faktiske fóropptaket må skje ved beiting. Det er mulig å få både utmarksbeitetilskudd og det nye beitetilskuddet dersom man oppfyller begge vilkårene. For detaljer om satser og krav vises det til kapittel 7.9.1.

Beitetilskuddet er plassert på ny underpost 74.16 i kapittel 1150 sammen med tilskuddet til utmarksbeite. Dette for å få et klarere skille mellom de miljøbaserte ordningene og de ordinære husdyrtilskuddene.

Ved jordbruksoppgjøret i 2004 ble det konstatert at det gjennom flere endringer og en systematisk tilpasning fra og med 2002 var etablert et grunnlag for å notifisere hele det nasjonale miljøprogrammet som grønn støtte i medhold av gjeldende WTO-avtale, jf Anneks 2 i WTOs landbruksavtale. Jordbruksavtalen som nå er inngått innbærer at den nye tilskuddsordningen til dyr på beite blir en viktig og integrert del av det nasjonale miljøprogrammet, og at den som programmet forøvrig blir notifisert som grønn støtte.

7.3.3 Regionale miljøprogram

I jordbruksoppgjøret 2003 (St.prp. nr. 70 (2002-2003) ble det bestemt å opprette regionale miljøprogram fra søknadsåret 2005 og med en opptrapping til søknadsåret 2006 (utbetaling 2007) på 50 mill. kroner. I jordbruksoppgjøret i 2005 (St. prp. nr. 69 (2004-2005) ble det enighet om å avsette 340 mill. kroner til regionale miljøprogram. Dette innebærer en planlagt bevilgning for søknadsåret 2006 på 390 mill. kroner.

SLF sin evaluering av de regionale miljøprogrammene (se omtale i kapittel 3.9) viser at tiltakene og ordningene i de regionale miljøprogrammene er målrettede, og at de har en effektiv forvaltning. Avtalepartene er derfor enige om å følge opp satsingen som planlagt. Det innebærer at bevilgningen økes med 50 mill. til 390 mill. kroner. Økningen forutsettes brukt for å intensivere arbeidet med å hindre gjengroing og å øke opplevelseskvalitetene i kulturlandskapet hvor beitetiltak er hovedsatsingen.

Fordeling av midlene over avtalen til regionale miljøprogram for 2006 (utbetaling 2007) fremgår av tabell 7.4.

7.3.4 Spesielle miljøtiltak i jordbrukets ­kulturlandskap (SMIL)

Staten landbruksforvaltning har evaluert ordningen etter oppdrag fra avtalepartene (se omtale i kapittel 3.9). Arbeidet med kommunale strategier for bruken av midlene har vært med på å skape en økt interesse for miljøtiltak. Det er behov for økt informasjon til kommunene, slik at de lettere kan få til prosjekter i de spesielt verdifulle naturtypene og kulturlandskapene. I all hovedsak går midlene til enkeltforetak i jordbruket, men også andre eiere av landbrukseiendom og enkelte lokalt tilknyttede lag og foreninger mottar støtte. Evalueringen viser også at kommunaliseringen har vært ressurskrevende for kommunene i oppstartsfasen. Nå er imidlertid systemene og rutinene på plass, slik at ressursbehovet reduseres.

Den kommunale SMIL-ordningen kan brukes til mange typer miljø- og kulturmiljøtiltak som for eksempel inngjerding av miljømessig viktige beiter, rydding av beiter og til skjøtsel av viktig biotoper som gamle slåtteenger og lyngheier. Dette er sentrale elementer for å få til økt beiting og skjøtsel i viktige kulturlandskapsområder. Det er av stor betydning at kommunene stimulerer til at søknader om skjøtsel av kulturlandskap med truede naturtyper blir utarbeidet, og at søknader til dette formålet prioriteres i søknadshåndteringen.

Avtalen innbærer en økning av bevilgningen til SMIL-ordningen med 10 mill. kroner til 140 mill. kroner.

7.3.5 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra avtalepartene som følger opp handlingsplanen. Midler til ulike tiltak i 2006 ble fordelt høsten 2005 på bakgrunn av arbeidsgruppens forslag. Av sentrale tiltak og prosjekter som det arbeides med, kan nevnes: styrking av datagrunnlaget i småkulturer, prosjektet skadeterskler, prognoser og varslig, ulike tiltak for å styrke veiledningstjenestens og brukernes kompetanse i forhold til riktig bruk av plantevernmidler, alternative metoder og integrert plantevern, samt ulike FoU-prosjekter. I henhold til føringene gitt i St.prp. nr. 69 (2004-2005) ble det for 2006 også avsatt midler til veiledning innen biologisk plantevern i veksthus.

Det er viktig med styrket innsats på flere områder for at målene i handlingsplanen skal kunne nås innen planperiodens utløp i 2008. Det er blant annet behov for økt kompetanse hos veiledningstjenesten og hos brukerne, herunder å legge til rette for at varslingssystemet for skadegjørere benyttes av flest mulig. Videre er det en rekke utviklingsoppgaver som er nødvendige å gjennomføre, herunder utprøving av plantevernmidler for spesielle kulturer. I tillegg er flere av tiltakene i handlingsplanen av langsiktig karakter og er avhengig av en videreføring dersom effekten skal opprettholdes.

Arbeidsgruppen anbefaler å øke rammen med 1 mill. kroner til en samlet ramme på 13,5 mill. kroner over underpost 77.15 til gjennomføring av tiltak under handlingsplanen for 2007. I tillegg anbefaler arbeidsgruppen at det avsettes 3 mill. kroner til forskning på dette området over underpost 77.13. Avtalepartene er enige om å følge arbeidsgruppens anbefalinger.

7.3.6 Forurensing - målretting av innsatsen

EUs vanndirektiv blir sannsynligvis implementert i Norge i løpet av 2006. Arbeidet i MORSA-vassdraget har gitt viktige erfaringer for oppfølging av direktivet.

Fylkesmannen er i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket gitt hjemmel til å sette ekstra miljøkrav i spesielt miljøutsatte områder. Denne hjemmelen er brukt i MORSA-vassdraget for å unngå høstpløying på de mest erosjonsutsatte arealene. Imidlertid betyr fylkesmannens hjemmel til avkorting i produksjonstilskuddet relativt lite for foretak med intensiv grønnsakproduksjon i større skala og i fjørfekjøttproduksjon.

For å få løst denne utfordringen er det behov for å gi fylkesmannen hjemmel til å gi pålegg om bestemte dyrkingsrutiner i utsatte nedbørsfelt uavhengig av de økonomiske tilskuddene og som sikrer likebehandling i forhold til miljøkrav.

Landbruks- og matdepartementet vil utrede andre sanksjonsmuligheter i tillegg til det som er nevnt over. I denne prosessen vil departementet ha en nær dialog med næringsorganisasjonene.

7.3.7 Andre miljøvirkemidler

Biologisk mangfold skjøtsel som grunnlag for næringsutvikling - en satsing gjennom Norsk kulturarv

Overvåkingen som Direktoratet for naturforvaltning gjennomfører på naturtyper viser at jordbrukslandskapet inneholder mange av de truede naturtypene. Dette er gjerne arealer som faller utenfor moderne landbruksdrift. Miljøordningene i regionale miljøprogram og den kommunale ordningen SMIL legger til rette for skjøtsel av disse naturtypene. Det er behov for økt kunnskap om hvor og hvordan slike naturtyper skal forvaltes på en best mulig måte.

Avtalepartene er enige om å tildele 1 mill. kroner til Norsk kulturarv i 2006 for å videreutvikling av informasjonsarbeid relatert til kulturlandskap. I dette ligger bl.a. en videreutvikling av Norsk kulturarvs samarbeid med Slåttefestivalen i Hjartdal. Planene her er å utvikle festivalen som et konsept som settes i gang flere steder i landet, og hvor Hjartdal blir knutepunktet for aktivitetene. Kunnskapsoppbyggingen dette medfører vil kunne øke interessen for det biologiske skjøtselarbeidet rundt om i landet. Norsk kulturarv har lang tradisjon for å skape næringsutvikling på basis av miljøgoder, og det er også intensjonen i dette prosjektet.

Tiltaket følges opp med basis i søknad fra Norsk kulturarv, og vil bli kombinert med at Norsk kulturarv setter inn tilsvarende beløp fra andre finansieringskilder.

Informasjons- og utviklingstiltak

Miljøstatusrapporteringen relatert til truede naturtyper viser at det fortsatt er behov for å bedre målrettingen av miljømidlene. Gjennom regionale miljøprogram og den kommunale SMIL-ordningen er det lagt til rette for at et utvalg av de spesielle miljøkvalitetene relatert til det historiske jordbruket kan skjøttes gjennom beite eller slått. Imidlertid er det et stort informasjonsbehov overfor aktuelle næringsutøvere og overfor kommunene. Mulighetene i de nye miljøordningene må synliggjøres. I tillegg er det fortsatt behov for informasjon og veiledning for å forbedre miljøinnsatsen gjennom miljøplanarbeidet. Det er også behov for å stimulere grunneiere, lag og foreninger m.v. til å søke om tilpassede skjøtselstiltak i områder med store miljøverdier. Det er derfor et stort informasjonsbehov både i regi av fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning.

Avtalepartene er derfor enige om å satse videre på informasjonsarbeidet, og avsetter 11 mill. kroner til informasjons- og utviklingstiltak.

Bevaringsverdige storferaser

Bevaring av genetiske ressurser av husdyr er en viktig del av landbrukets ansvar knyttet til biologisk mangfold. Tilskuddet til bevaringsverdige storferaser har bidratt til å få antallet dyr i de ulike norske storferasene opp på bærekraftige nivåer. Det er imidlertid viktig å satse videre på dette arbeidet for å sikre at dyretallet holder seg. Satsen for bevaringsverdige storferaser økes derfor med 100 kroner til 1 000 kroner.

7.4 Økologisk landbruk

Som vist i kapittel 3, har det i 2005 vært en betydelig vekst i markedet og økt etterspørsel etter økologiske produkter. Veksten ser ut til å fortsette i 2006. Samtidig har det vært en lav omleggingstakt og noe tilbakegang på produksjonssiden.

Utviklingen i markedet siste år, tyder på at vektleggingen av innsats rettet mot marked og et organisert samarbeid med aktørene i bransjen, nå gir resultater. Samtidig er det helt sentralt at det er tilstrekkelig norsk økologisk produksjon til å dekke den økende etterspørselen etter økologiske produkter. Dette understreker betydningen av en balansert innsats rettet mot alle ledd i verdikjeden fra primærproduksjon til butikk. Videre må en i en utviklingsfase akseptere at det i perioder kan oppstå overproduksjon.

Avtalen innebærer at bevilgningene til økologisk jordbruk økes med 24,5 mill. kroner i forhold til 2006. Samlet avsetning over jordbruksavtalen til økologisk jordbruk, blir etter dette 150,2 mill. kroner. I tillegg vil 10 pst. av kvoter for melk som staten kjøper, prioriteres for salg til økologiske bruk.

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2015, jf. Soria Moria-erklæringen. En interdepartemental arbeidsgruppe skal høsten 2006 utarbeide en strategi for hvordan dette målet skal nås. Arbeidsgruppen skal vurdere tiltak i hele verdikjeden fra jord til bord. Et sentralt element vil bli å vurdere hvordan staten kan bidra til økt forbruk av økologiske varer. Det legges til grunn, som en forutsetning for økningene for økologisk jordbruk, at det offentlige, direkte og indirekte, bidrar til å øke forbruket av økologiske matvarer. Jordbrukets organisasjoner vil bli trukket inn i arbeidet på de områder som omhandler tiltak rettet mot primærprodusentene. Partene er enige om endringer i bevilgningene som vist i tabell 7.6.

7.4.1 Økologisk husdyrproduksjon

Satsingsprogram for økologisk lam- og saue- produksjon

I ny forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, unntas gulv i hus til sau fra kravet om tett dekke. Dette medfører at det nå er produksjonsmessig grunnlag for en vesentlig satsing på økologisk saueproduksjon i Norge. Signaler fra sentrale markedsaktører tyder på at det også kan være markedsmessig grunnlag for en slik satsing. Med utgangspunkt i dette, etableres det et satsingsprogram for økologisk lam- og saueproduksjon, med sikte på at en vesentlig andel av saue- og lammekjøttproduksjonen i Norge etter hvert bør bli økologisk.

Programmet omfatter en fordobling av husdyrtilskuddet til økologisk sau, et lammetilskudd på 9 kroner per lam, for å stimulere til kvalitetsproduksjon og etablering av et eget veiledningsopplegg for økologisk sauehold i regi av Landbrukets forsøksringer (LFR)

For at en omlegging i større skala skal komme i gang allerede fra høsten 2006, er det avgjørende at LFRs veiledningsprogram kan være operativt fra ettersommeren/høsten 2006. Midler til veiledningsprogrammet, 3,5 mill. kroner, avsettes derfor for 2. halvår 2006.

Husdyrtilskudd

Det legges til grunn at tilskuddsordningene til økologisk drift skal bidra til at produsenter som har økologisk drift sikres en økonomi minst på høyde med konvensjonell drift. Stagnasjon i økningen i antallet økologiske produsenter, færre økologiske husdyr og reduserte mengder produsert kjøtt, tyder på at det er nødvendig med ytterligere tiltak både for å etterkomme økende etterspørsel i markedet, og for å nå produksjonsmålsettingene på området.

For å bidra til bedre lønnsomhet i økologisk husdyrproduksjon, og samtidig bidra til økt tilgang av produkter i markedet, økes de økologiske husdyrtilskuddene til melkeku og sau med til sammen 17,7 mill. kroner.

Prioritere økologiske kumelkprodusenter ved fordeling av kvoter

Økologisk kumelkproduksjon har en nøkkelrolle i norsk økologisk landbruk både gjennom forbruk av økologisk fôrkorn og som produsent av gjødsel. Med bakgrunn i de nye målsettingene på området, samt markedssituasjonen for økologisk melk slik som beskrevet i kapittel 3, prioriteres derfor økologisk melkeproduksjon ved fordeling av kvoter, for å gi ytterligere insitamenter til omlegging til- og fortsatt drift av- økologiske melkebruk. Avtalen innebærer at 10 pst. av den statlige andelen av solgte kvoter i 2006 prioriteres for salg til økologiske bruk, med virkning for kvoteåret 2007. Det legges til grunn at kvotene selges til samme pris som ved øvrige kvotesalg fra staten. Kvotene kan tildeles melkebruk med avtale om levering til meieri som skal omsette kumelken som økologisk vare eller til bruk som driver egen økologisk kumelkforedling. Med utgangspunkt i de søknader som kommer inn, foretar SLF disponering av den mengde melk som er prioritert til økologisk drift. Ved eventuelt fremtidig salg skal kvoten selges tilbake til staten.

7.4.2 Prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn

Som kapittel 3 viser, har signalet fra avtalepartene om at produksjon av økologisk korn framover må styres av markedet gjennom kontraktsdyrking og riktig prissetting, blitt fulgt opp av kornmottakene og merprisen er i betydelig grad redusert. Videre er det knyttet usikkerhet til utviklingen i den økologiske husdyrproduksjonen og følgelig til etterspørselen etter kraftfôr. Den ustabile markedssituasjonen har skapt uro blant både produsenter og kornkjøpere, og er trolig medvirkende til at en del produsenter har lagt tilbake til konvensjonell produksjon, og at færre har lagt om til økologisk produksjon.

For å bidra til en større grad av stabilitet og forutsigbarhet, både for økologiske kornprodusenter og kornmottak, økes prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn til 60 øre pr. kg. Endringen gjennomføres med virkning fra 1. juli 2006.

7.4.3 Omleggings– og arealtilskudd

Tilskuddet til omlegging til økologisk drift er relativt høyt, og er ment å stimulere både til økt omlegging og til å dekke ekstra investeringsbehov i omleggingsperioden. I og med at tilskuddet er relativt høyt, er det knyttet en del særlige krav til mottak, blant annet at tilskuddsarealet skal drives økologisk i minimum fem år etter fullført omlegging. Dette medfører at forvaltningen av ordningen blir komplisert. Kombinasjonen av få søkere pr. kommune og særregler på området, medfører blant annet at det er en vesentlig utfordring for kommunene å gjennomføre tilfredsstillende kontroll med ordningen. Den høye satsen på omleggingstilskuddet kan videre være et incitament til tilskuddstilpasning.

Tilskuddsordninger bør utformes slik at uønsket tilpasning til regelverket unngås og at forvaltning og kontroll blir så enkel og effektiv som mulig. Jordbruksavtalepartene vil derfor vurdere om det kan være hensiktsmessig å slå sammen omleggingstilskuddet og det økologiske arealtilskuddet til ett felles tilskudd som gis som et årlig tilskudd pr. dekar, evt. med sikte på gjennomføring fra søknadsomgangen 20. august 2007.

Avtalen innebærer at det gis kulturlandskapstilskudd til grønngjødsling i økologisk drift samtidig som den egne satsen for grønngjødslingstilskudd reduseres tilsvarende.

7.4.4 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Posten til utviklingstiltak økes med 2 mill. kroner for å gi rom for en videreført og forsterket satsing på markedsutviklingstiltak, herunder ordningen med helkjedeavtaler. Det legges til grunn at ordningen med helkjedeavtaler prioriteres. I tillegg kommer 3,5 mill. kroner som settes av for budsjettåret 2006, til veiledning i forbindelse med satsingsprogrammet for økologisk saueproduksjon, jf. omtale i Kap. 7.4.1.

7.4.5 Forskning

Det er behov for forskning på alle nivå i verdikjeden knyttet til økologisk produksjon. Det er et spesielt behov for forskning innenfor frukt- og grøntsektoren samt på sortsvalg innen økologisk produksjon. Videre er det behov for forskning for å dokumentere produksjonen av samfunnsgoder fra økologisk produksjon. Posten videreføres med 8 mill. kroner.

7.5 Korn, kraftfôr og mel

7.5.1 Markedssituasjonen

De to siste kornsesongene har det vært et betydelig overskudd av matkorn. Fra kornåret 2003/04 ble overskuddet av mathvete på 83 600 tonn omdisponert til fôr. Fra kornåret 2004/05 ble det et totalt overskudd av matkorn på 98 000 tonn og av fôrkorn på 52 000 tonn. Overskuddet ble regulert bort gjennom omdisponering av matkorn til fôr og overlagring av ca. 70 000 tonn til kornåret 2005/06. Også for inneværende kornsesong, 2005/06, viser prognosene et overskudd av matkorn, ca. 105 000 tonn. Det forventes at hele kvantumet vil bli omdisponert til fôrhvete ved bruk av omsetningsavgiftsmidler. Andelen norsk korn i melet som produseres er stadig økende, 51 pst. i 1996, 68 pst. i 2001 og 75 pst. i 2004.

7.5.2 Opplegget for kornsesongen 2006/2007

Avtalen innebærer at målprisene for matkorn og fôrkorn holdes uendret. For oljevekster økes målprisen med 4 øre pr. kg.

Prisnedskrivingstilskuddet er fra 1. januar 2006 31,8 øre pr. kg for alt korn, også økologisk korn. Import av økologisk korn har skapt betydelige utfordringer og spesielt for matkorn. Importvernet for økologisk korn er det samme som for konvensjonelt dyrka korn. For å øke konkurransekraften for norskprodusert økologisk korn, økes prisnedskrivingstilskuddet til økologisk korn til 60 øre pr. kg, jf. kap. 7.4.2, med virkning fra 01.07.06. For oljevekster økes prisnedskrivingstilskuddet med 4 øre pr. kg med virkning fra 01.07.06. Økningen i prisnedskrivingstilskudd til oljevekster og økologisk korn for 2. halvår 2006 dekkes innenfor eksisterende budsjett for prisnedskrivingstilskudd korn (kap. 1150 post 73.19). Dette medfører en reduksjon i prisnedskrivingstilskuddet til korn med 0,3 øre pr. kg til 31,5 øre pr. kg for 2. halvår 2006. Bevilgningen til prisnedskrivingstilskudd korn for 2007 vil bli økt tilsvarende økningen av prisnedskrivingstilskudd til oljevekster og økologisk korn. Prisnedskrivingstilskuddet til korn vil derfor igjen bli 31,8 øre pr. kg fra 01.01.07.

Lavere priser på matkorn, gjennom økt matkorntilskudd, er viktig for å styrke konkurransekraften til den melbaserte næringsmiddelindustrien. For å bidra til å sikre at en reduksjon i matkornpris får effekter videre utover i verdikjeden og øke forutsigbarheten for den melbaserte næringsmiddelindustrien, ble det i fjorårets jordbruksoppgjør vedtatt å la matkorntilskuddet bli et fast tilskudd over jordbruksavtalen fra og med 2006, frakoblet tollinntektene. Matkorntilskuddet økes med 2 øre pr. kg.

Soyamel

Landbruks- og matdepartementet vil sende på høring forslag til endring i § 5 om prisutjevningsbeløp i forskrift om prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og prisutjevningsbeløp på kraftfôr under markedsordningen for korn. Intensjonen med forslaget til forskriftsendringen, som innebærer at forbindelsen mellom prisutjevningsbeløp og GSP-tollsats oppheves, er å bidra til å sikre fortsatt GMO-fri soyamelproduksjon i Norge og bringe prisen på importert soyamel opp mot målpris.

7.6 Melk

7.6.1 Kvoteordningen for melk

Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert meierileveransen i 2006 til 1 502 mill. liter kumelk og 20 mill. liter geitmelk. I tillegg er det prognosert en produksjon til lokal foredling på henholdsvis 0,5 mill. liter kumelk og 0,9 mill. liter geitmelk.

Kjøp og salg av melkekvoter

Fra 2004 ble det lagt til rette for økt privat omsetning av melkekvoter ved at andelen av kvote som kan omsettes privat ble økt til 60 pst. og at 40 pst. av kvoten selges til staten. Dette har som forutsatt ført til økt privat omsetning av kvoter. Dette har også ført til økte priser på disse kvotene. Avtalen innebærer at kvoteandelen som kan omsettes privat, reduseres til 50 pst. og at 50 pst. selges til staten. Denne fordelingen gjøres først gjeldende for kjøps-/salgsomgangen i 2007. Pris ved statlig omsetning av kvote beholdes på 3,50 kroner pr. liter.

Videre er partene enige om at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som gis i oppdrag innen 1. januar 2007 å foreta en evaluering og gjennomgang av ordningen med kjøp og salg av melkekvoter, etter nærmere gjennomgang av mandat.

Tiltak rettet mot kumelkproduksjon i Finnmark

Som et tiltak for å styrke kumelkproduksjonen i Finnmark er partene enige om at det avsettes en kvoteramme på 1 mill. liter øremerket til melkeproduksjonen i fylket. Kvoterammen oppfylles ved å omfordele statens oppkjøpte kumelkkvoter fra landets øvrige fylker/omsetningsregioner. Inndragningen av kvoter blir gjennomført ved prosentvis likt bidrag fra alle øvrige fylker/omsetningsregioner. Fordeling av kvote mellom kjøpere ved statlig salg foretas iht. forskrift om kvoteordningen for melk § 19.

Flytting av kvoteåret

Partene er enige om at kvoteåret for kumelk flyttes 2 måneder, til 1. mars og at tidspunktet for innmelding av kjøp/salg av kvote flyttes tilsvarende 2 måneder. Kvoteåret for geitmelk holdes uendret.

Som en følge av flyttingen av kvoteåret for kumelk vil foretak som selger sin kvote ikke være berettiget driftstilskudd melk med grunnlag i søknadsomgangen pr. 20. januar i det året kvotesalget gjennomføres. Foretakene kan imidlertid være berettiget driftstilskudd for spesialisert kjøttfeproduksjon (ammekyr).

Endringer i forskrift om kvoteordningen for melk

Partene er enige om at det foretas enkelte endringer i forskrift om kvoteordningen for melk. Kravene til leveranser i forbindelse med sammenslåing av kvoter ved erverv av landbrukseiendom, ved salg av kvote, ved etablering av samdrift eller etablering av felles melkeproduksjon for ektefeller/samboende harmoniseres. Videre avvikles ordningen med kvotetildeling til historisk drevne eiendommer og vilkåret om skriftlig avtale for medlemmer i samdrift fjernes da avtalen ikke lenger har noen funksjon for forvaltningen av kvoteordningen for melk. Videre er det enighet om at Statens landbruksforvaltning foretar en vurdering av kravet om at ektefeller/samboere unntas fra avstandskravet ved beregning av felles kvote, og at denne vurderingen legges frem for partene for nærmere vurdering.

Omstilling i geiteholdet

I 2005 ble det iverksatt en omstillingspakke for geitmelksprodusenter i nærmere definerte ikke-satsningsområder. Omstillingspakken var forutsatt avviklet fra og med 2007. Partene er enige om å videreføre omstillingspakken også i 2007 grunnet ønske om ytterligere omlegging i de definerte ikke-satsingsområdene. Det avsettes 1 mill. kroner til dette tiltaket i 2007.

Samdrifter

I jordbruksforhandlingene i 2004 ble det vedtatt at utmålingsbestemmelsene for driftstilskudd til samdrifter etablert før 1. juli 2004 over tid skal harmoniseres med andre typer foretak. Partene er enige om en videreføring av denne harmoniseringen for kommende avtaleperiode.

Prisutjevningsordningen for melk

Avtalen innebærer at målprisen på ku- og geitmelk økes med 2 øre pr. liter. Det forutsettes at effekten av denne økningen håndteres ifbm. fastsettelse av satsene i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode, ved at økningen tas ut ved økt avgift i produktgruppe 2 (ikke smakssatte produkter) og at øvrige produktgrupper skjermes for målprisøkningen.

7.7 Kjøtt og egg

7.7.1 Avvikling av markedsregulering for fjørfekjøtt

Ved jordbruksforhandlingene 2005 ble det vedtatt å avvikle markedsreguleringen for fjørfekjøtt når det gjelder avsetningstiltak. Priors rolle som markedsregulator for fjørfekjøtt avvikles fra 1. januar 2007. Fra dette tidspunkt etableres en referansepris for fjørfekjøtt fastsatt av avtalepartene, som grunnlag for administrering av tollvernet. Referanseprisen som skal gjelde fra 01.01.07 er fastsatt til 25,01 kr pr. kg av nåværende representantvare for målpris.

Referanseprisen knyttes til engrospris på det punktet i verdikjeden dagens målpris er fastsatt og gjeldende bestemmelser om øvre prisgrenser videreføres. SLF blir ansvarlig for gjennomføring av prisnoteringsarbeidet og overvåking mot referansepris. Fellesfinansierte faglige tiltak og opplysningsvirksomhet videreføres i regi av Omsetningsrådet. Partene vil følge med på eventuelle effekter mhp. økt prisvariasjon, og om nødvendig vurdere å iverksette tiltak.

Partene viser for øvrig til det fastsatte regelverket for tilbakebetaling av ikke nedskrevet investeringstilskudd for reguleringsanlegg.

7.7.2 Frakttilskudd for slakt

Fra 1. januar 2007 avvikles mellomfraktordningene og engrosforhandlertilskuddet for kjøtt. De innsparte midlene fra avviklingen av disse ordningene tilføres innfrakttilskuddet.

7.8 Frukt, grønt og potet

Distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Tilskuddsatsene er økt til 2003-nivå samt at maksimalkvantum for bær er økt fra 20.000 kg til 30.000 kg. Grensene for maksimalt tilskuddsbeløp per foretak er tilpasset de økte tilskuddsatsene.

Krav til leveranse via godkjent omsetningsledd

For å være berettiget distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker og distriktstilskudd til potet i Nord-Norge er det bl.a. et vilkår at produsentene må levere til godkjent omsetningsledd. Landbruks- og matdepartementet har fått foretatt en utredning med det formål å vurdere alternative metoder for å kontrollere tilskuddsberettiget kvantum med sikte på økt fleksibilitet og mangfold i markedet. Utredningen peker på flere forhold som vanskeliggjør en omlegging. Ut fra en samlet vurdering opprettholdes dagens system med krav til omsetning via godkjente omsetningsledd for å være tilskuddsberettiget.

Fagforum potet

Bioforsk og Landbrukets forsøksringer har i 2006 startet et treårig prosjekt for etablering og utvikling av et potetfaglig forum på Apelsvoll. Hovedmålet med prosjektet er å sikre en markedstilpasset, norsk kvalitetsproduksjon av poteter gjennom å etablere og utvikle et effektivt og samlende kontaktledd for all potetfaglig aktivitet i Norge.

Partene er enige om at det over underpost 77.15 Kvalitets- og salgsfremmende tiltak bevilges 250 000 kroner i 2007 til prosjektet Fagforum potet.

Tilskudd til framavl hagebruk

Landbruks- og matdepartementet har fått foretatt en utredning vedrørende tilskuddsordningen til framavl hagebruk. Hensikten med utredningen har vært å bidra til en ny vurdering av framtidig organisering og finansiering av framavlsarbeidet. Partene er enige om å vurdere nærmere en ytterligere spesifisering av forslaget til regelverk for ordningen. Det legges opp til at regelverket for den nye ordningen kan etableres i løpet av kommende avtaleår. Endringene gjennomføres innenfor en økt budsjettramme på 1 mill. kroner. Det vises til at det er under drøfting en omorganisering av virksomheten ved Gartnerhallens eliteplantestasjon på Sauherad. Partene legger til grunn at en økonomisk støtte over jordbruksavtalen til denne omorganiseringen er betinget av en langsiktig organisatorisk løsning.

7.9 Produksjonstilskudd

7.9.1 Ny tilskuddsordning til dyr på beite

I Regjeringens politiske plattform, Soria Moria erklæringen, heter det: «Virkemiddelbruken må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne opprettholde et åpent kulturlandskap.»

Beitedyr gir mange positive effekter for kulturlandskapet. De holder landskapet åpent og forebygger gjengroing, men bidrar også til større opplevelser av et vakkert og variert kulturlandskap.

For å stimulere til økt beiting av dyr som i dag normalt ikke beiter, samt å premiere de som faktisk lar dyrene sine gå på beite, foreslås det et nytt beitetilskudd til dyr som finner sitt eget fôr, jf. kap. 7.3.2. Ordningen blir et supplement til det utmarksbeitetilskudd vi har i dag. Det nye tilskuddet vil omfatte alle beitedyr som faktisk beiter et minimum antall uker pr. år. Tilskuddet gis for beiting både på utmarksbeiter, innmarksbeiter og på dyrka jord. Det kan gis som tilskudd til beitedyr i tillegg til tilskudd for dyr på utmarksbeiter.

For å utjevne ulik beitetid på grunn av klima, settes det et krav til minimum 16 ukers beiting i AK-sone 1-4 og 12 uker i sone 5-7. For dyr som går 8 uker eller mer på utmarksbeiter kan man få beitetilskuddet i tillegg dersom total beitetid inkludert utmarksbeitesesongen overstiger disse minimumskravene.

Satsene differensieres på samme måte som for utmarksbeitetilskuddet mellom «småfe med mer» og «storfe med mer». Foreløpige satser er vist i tabell 7.7. Det er for 2007 satt av 125 mill. kroner til ordningen. Da det er en viss usikkerhet omkring i hvor stor grad ordningen vil bli utnyttet, legges det opp til at satsene også kan justeres dersom omsøkt antall dyr gir grunnlag for det innenfor bevilgningen.

Tilskudd til dyr på utmarksbeite ligger i dag under post 74.14 «Tilskudd til dyr». Det legges opp at tilskudd til dyr på utmarksbeiter med 240 mill. kroner, flyttes sammen med den nye beiteordningen til underpost 74.16 (Beitetilskudd) på budsjettet. Tilskudd til beiting i 2007 får da en samlet bevilgning på 365 mill. kroner. Departementet legger til grunn at dette kan notifiseres som grønn støtte i WTO.

Det nye beitetilskuddet innføres fra beitesesongen 2006 med søknad i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd i august 2006, og med første utbetaling i februar 2007. Statens landbruksforvaltning gis i oppdrag å utrede nærmere detaljer omkring ordningen og forvaltningen av den. Forvaltningen av en slik ording vil i hovedsak måtte baseres på søkernes egne opplysninger om antall beitende dyr og beitetider. Det vil ikke være mulig å kontrollere fullt ut i ettertid om disse opplysningene er korrekte. Forvaltningen må baseres på «indirekte kontroller» og sannsynliggjøring av opplysningene gjennom oppgaver over beitearealer, fôrregnskap etc.

Når det gjelder øvrige tiltak rettet mot beiting og kulturlandskap vises det til kap. 7.3, blant annet når det gjelder økte bevilgninger over de regionale miljøprogrammene, samt for de kommunale SMIL-midlene.

7.9.2 For sent innlevert søknad

Ved søknadsomgangen 20. august 2005 endret SLF reglene for hva som er konsekvensene av å levere søknaden om produksjonstilskudd etter søknadsfristen. Tidligere skulle slike søknader avvises med mindre foretaket fikk innvilget dispensasjon fra søknadsfristen etter særskilt søknad. Bestemmelsene på dette området er nå endret ved at det kun blir foretatt en reduksjon i tilskuddet med tre prosentenheter pr. dag etter fristens utløp, hvis det ikke er gitt dispensasjon fra søknadsfristen. Søknader som er levert senere enn 30 dager etter søknadsfristen skal avvises. SLF har informert om denne praksisen i rundskriv til forvaltning og veiledningshefte til søkerne.

Partene mener at et trekkbeløp på 1.000 kroner pr. virkedag etter fristens utløp, hvis det ikke er gitt dispensasjon fra søknadsfristen, bør være en tilstrekkelig reaksjon. Denne bestemmelsen skal gjelde for både produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, fordi disse ordningene har felles søknad. Bestemmelsen om at søknader som leveres senere enn 1 måned etter søknadsfristen skal avvises, blir videreført. Reglene om slike reaksjoner hjemles med grunnlag i rettssikkerhetshensyn i jordbruksavtalen. Dette er tilsvarende som for øvrige utmålingsbestemmelser for produksjonstilskudd.

7.9.3 Tilskudd husdyr

Purkeringer

For å være berettiget tilskudd til husdyr er det et vilkår at foretaket som søker har disponert dyrene på registreringsdatoen. I purkeringene er det navet som eier purkene. Purkene blir leid ut til satellitter som er med i ringen. Dersom purker er i satellitten på registreringsdatoen for produksjonstilskudd, oppfyller ikke satellittene disponeringskravet. Produsenter i purkeringer oppnår stordriftsfordeler gjennom spesialisering av purkeholdet i navet og mulighet til spesialisering av slaktegrisproduksjon i satellittene.

De ovenfor nevnte forholdene gir grunnlag for en vurdering av om satellittene i purkeringer bør ha samme tilskuddsutmåling som andre svinebesetninger med tilsvarende produksjonsomfang. Men en endring i regelverket kan medføre store økonomiske konsekvenser for satellitt-besetningene. Partene er enige om at SLF utreder bestemmelsene om tilskudd til purkeringene før neste års jordbruksoppgjør. For kommende periode videreføres praksisen som er lagt til grunn for utbetaling av tilskuddet i 2006.

Kompensasjon til deltakere i prosjektet «Friskere ­geiter»

Foretak som er med i prosjektet «Friskere geiter» får kompensasjon utenom produksjonstilskudd i form av et rekrutteringsbidrag knyttet til kostnadene med å gjennomføre smittesanering i geitefjøset. Det er viktig å se disse kompensasjonene i sammenheng, og å gjøre en mest mulig helhetlig vurdering av effekten av erstatningene. Som følge av avtalen samordnes kompensasjon for hhv. smittesanering og produksjonstilskudd i ett kompensasjonsbidrag fra prosjektet «Friskere geiter». Dette gjennomføres fra og med søknadsomgangen 20. august 2006. I denne utbetalingen bør det ikke bare inngå kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd husdyr, men også kompensasjon for andre aktuelle produksjonstilskudd knyttet til geiteholdet.

Kompensasjonen kan kun gis i en avgrenset periode knyttet til oppbygging av produksjonsomfanget og er avgrenset til maksimalt tre år. Videre kan foretak med kombinert geite- og sauehold som deltar i tiltaket «Friskere geiter» også motta kompensasjon for sau dersom det kan dokumenteres at sauene er slaktet pga. smittehensyn. Når det gjelder utviklingsprogrammet for geiteholdet, vises det til kapittel 7.2.3.

7.9.4 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Digitale markslagskart (DMK)

I samsvar med tidligere avtale om DMK-tiltak avsettes 10 mill. kroner til dette formålet i 2007 over underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd. For 2006 avsettes 15,4 mill. kroner over 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd til DMK, som omfatter 5,4 mill. kroner av udisponerte midler til tiltaket i 2005. Tidligere fastlagte forutsetninger for avsetningen av midler til DMK-tiltakene videreføres.

7.10 Velferdsordninger

7.10.1 Tilskudd til avløsning ved sykdom mv.

Det har de siste årene vært en stor nedgang i bruken av denne ordningen, både regnet i antall dager med avløsning og i utbetalingene over ordningen. Årsaken til nedgangen er bl.a. at antall jordbrukere med produksjon som er berettiget tilskuddet er redusert, og at flere produsenter også arbeider utenfor jordbruksforetaket og har inntekter ved dette som gjør det mindre aktuelt å benytte ordningen.

Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom mv. er 850 kroner pr. dag. Etter gjeldende overenskomst mellom Landbrukets Arbeidsgiverforening og Fellesforbundet varierer lønnskostnadene (inkl. tillegg for arbeidsgiveravgift og feriepenger) for avløsere mellom 950 – 1 100 kroner pr. dag. Kostnaden ved å leie avløser dekkes dermed ikke av den maksimale dagsatsen. Det er viktig å prioritere gode avløserordninger og på denne bakgrunn økes maksimal dagsats til 1 030 kroner for tilskuddsordningen.

SLF skal fram mot neste års oppgjør utrede om det skal tildeles avløsertilskudd ved sykdom til helårsprodusenter innen frukt- og grøntsektoren. Utredningen skal også omfatte om det bør gis avløsertilskudd ved sykdom når ektefelle/samboer er avløser, gitt at de ikke har næringsinntekt fra foretaket og at avløsningen er ordnet som et arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold.

7.10.2 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Gode velferdsordninger har stor betydning både i forhold til trivselen i bondeyrket, rekruttering til næringa og mulighetene for ferie, fritid og avlastning for yrkesutøvere i jordbruket. Satser og maksimalbeløp for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes derfor med 3 pst. Nytt maksimalbeløp blir etter dette 51.500 kroner.

Andre foretak enn enkeltpersonsforetak har ikke krav om dokumentasjon av medgåtte avløserutgifter. Disse foretakene har derfor ikke samme behov som enkeltpersonsforetak for å vite størrelsen på tilskuddet på forhånd, og bør derfor få tilskuddet beregnet på grunnlag av det mest oppdaterte dyretallet. Det vil si dyretallet pr. 1. januar i søknadsåret. For andre foretak enn enkeltpersonforetak skal derfor dette dyretallet legges til grunn ved fastsetting av maksimal tilskuddsutbetaling.

Partene viser for øvrig til kap. 7.9 over om Produksjonstilskudd, og omtalen der av tilskudd til avløsning ferie og fritid under hhv. for sent innlevert søknad om tilskudd og tiltaket «Friskere geiter».

7.10.3 Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet

Ved jordbruksforhandlingene 2005 ble det vedtatt å øke satsen for tilskuddet til landbruksvikarer fra 52 500 til om lag 78 750 kroner pr. landbruksvikar. Satsøkningen er iverksatt for 2006, men fordi tilskuddet utbetales etterskuddsvis gir ikke satsøkningen budsjettmessige utslag før i 2007. Avsetningen for ordningen er derfor økt med 5,5 mill. kroner for 2007 ut over prognosert behov for midler til landbruksvikarvirksomhet i 2006. Den ordningen som er etablert innebærer at brukernes service avhenger av om kommunene har etablert en landbruksvikarordning. Det legges til grunn at dette spørsmålet drøftes nærmere med Kommunenes sentralforbund.

7.11 Likestilling

Med bakgrunn i utviklingen de siste fem årene, hvor den jevne, men svake økningen av andelen kvinnelige bønder har stoppet opp, er det behov for å se nærmere på ulike likestillingsspørsmål i og i tilknytning til landbruket. Landbruks- og matdepartementet vil i løpet av 2006 arbeide sammen med næringa for å gå igjennom målsetningene for likestilling i landbruket, fremme forslag til nye strategier, og identifisere indikatorer for å måle utviklingen i likestillingen i næringslivet i og i tilknytning til landbruket. Arbeidsgruppens forslag vil bli spilt inn i neste års jordbruksoppgjør.

7.12 Andre politikkområder

7.12.1 Skadefondet for landbruksproduksjon

Bevilgningen til fondet holdes uendret. Statens landbruksforvaltning har vurdert og foreslått forenklinger i skadefondet. For å unngå at en statlig erstatningsordning hindrer at alminnelig tilgjengelige forsikringspoliser kommer til utbetaling, er partene enige om at delordningen «erstatning for annet tap i husdyrhold» avvikles. Videre begrenses delordningen «erstatning for tap av bifolk» til bare å dekke tap av klimatiske årsaker og flyttes inn under ordningen med klimabetingede skader. Erstatningssatsen justeres fra 1.100 kroner til 1.500 kroner pr. tapte bifolk.

Den gjenværende del av ordningen «Erstatning for katastrofetap i husdyrhold» gis nytt navn «Erstatning for tap av sau på beite». Øvrige justeringer av denne ordningen vil bli drøftet i forbindelse med revidering av forskriften.

7.12.2 Sonegrensene for distriktstilskudd kjøtt og melk

En partssammensatt arbeidsgruppe har kartlagt grunnlaget for de eksisterende sonegrensene. Arbeidsgruppa så bl.a. på ulike modeller med å legge sonegrensene til kommunegrensene. Arbeidsgruppa peker på at det kan være aktuelt å gjøre en samlet gjennomgang av alle ordningene med geografisk differensiering av tilskuddsatsene med sikte på effektivisering og målretting, men dette var ikke innenfor mandatet.

Partene legger i avtalen til grunn at det ikke åpnes for å foreta noen endring av sonegrensene, men at det bør gjennomføres presiseringer i beskrivelsene av de eksisterende grensene for distriktstilskudd kjøtt og melk.

7.12.3 Tilskudd til forskning

Avtalen innebærer at bevilgningen til post 77.13 økes med 4 mill. kroner. Det øremerkes 2 mill. kroner av forskningsmidler på jordbruksavtalen til prosjekter innen planteforedlingsforskning. Tiltaket har som formål å bidra til en generelt styrket finansiering av norsk planteforedling. Midlene tildeles Statens landbruksforvaltning som etter nærmere søknad, tildeler midler til prosjekter innen planteforedlingsforskning.

Partene er videre enige om bl.a. å prioritere forsknings- og utredningsprosjekter på kostnadseffektive bygningsløsninger og forskning om verdikjeden for mat, videre dokumentasjon og analyser av utviklingstrekk og maktforhold.