1 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2006
1.1 Innledning
Jordbruksforhandlingene i 2006 omfatter bevilgninger over statsbudsjettet for kalenderåret 2007 og omdisponeringer innenfor rammen for 2006. Videre er det forhandlet om målpriser for perioden 01.07.06-30.06.07.
I kapittel 2-5 gjennomgås det politiske grunnlaget og en del utviklingstrekk som danner bakgrunn for forhandlingene. Kapittel 6 omtaler hovedtrekkene i avtalen. Kapittel 7 går nærmere inn på noen sentrale politikkområder. Sluttprotokoll fra forhandlingene, med beregnet utslag av avtalen på referansebruk og referat fra forhandlingsmøte 16. mai, følger proposisjonen som trykt vedlegg. Videre følger bl.a. utredningene fra Budsjettnemnda for jordbruket, krav og tilbud, samt fullstendig jordbruksavtaletekst proposisjonen som utrykt vedlegg.
1.2 St.meld. nr. 19 (1999–2000)
St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 09.05.00. I Innst. S. nr. 167 slutter flertallet i Næringskomiteen seg til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret skal baseres på de mål og retningslinjer som er trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 19. Meldingen legger vekt på landbrukets samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken. I komiteens merknader heter det bl.a.:
«Komiteen mener landbruket i tråd med samfunnets behov skal:
produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser
produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser
produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og sikre en langsiktig matforsyning.
Komiteen vil understreke at sumvirkningen av landbrukets ulike funksjoner representerer næringens totale samfunnsnytte, og legger til grunn at en attraktiv landbruksnæring og aktiv matproduksjon over hele landet er et viktig grunnlag for å få løst sentrale samfunnsoppgaver på en god måte.
Komiteen mener norsk jordbruk både på kort og lang sikt skal bidra til å sikre forbrukerne en stabil og god matforsyning. Jordbruket skal produsere for å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge, innenfor de til enhver tid gjeldende handelspolitiske rammer. Produksjonsmengden må tilpasses slik at markedet balanseres over tid. Maten skal produseres på en etisk akseptabel og økologisk og samfunnsmessig bærekraftig måte.»
«Komiteen understreker at landbruket er en langsiktig næring. Derfor er komiteen enig i at løpende produksjon er en forutsetning for forsyningssikkerheten på lang sikt, sammen med et vern om jordressursene som bidrar til å bevare produksjonsgrunnlaget. Komiteen peker på at internasjonale rammevilkår for handel med jordbruksvarer må ta høyde for nasjonal politikk for en langsiktig forsyningssikkerhet.»
«Komiteen vil peke på at en forbrukerorientering av matproduksjonen har flere sider. Virkemidler som bidrar til god matforsyning og trygge matvarer må fortsatt videreutvikles…... Komiteen vil samtidig understreke at økt utvalg, et velfungerende marked og lavere matvarepriser er viktige elementer i en orientering mot forbrukerinteressene. Komiteen viser i den forbindelse til behovet for differensierte matpriser ut fra betalingsvilligheten til ulike kundegrupper for et differensiert produktspekter ...…Komiteen vil peke på betydningen av reell konkurranse både i næringsmiddelindustrien og i detaljhandelen.»
«Komiteen legger til grunn at norsk landbruks bidrag til bosetting og sysselsetting i distriktene forutsetter livskraftige driftsenheter og attraktive arbeidsplasser i næringen ... Komiteen ønsker å videreføre et desentralisert jordbruk med en variert bruksstruktur som alternativ til en mer industrialisert næring. Hensynet til dyrevern og dyrehelse må vektlegges når kravet om mer effektive driftsformer vurderes.»
1.3 Soria Moria-erklæringen
I Soria Moria-erklæringen heter det om landbruksområdet innenfor næringspolitikken:
«Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere trygg mat og sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift, og den er viktig også for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende landbruk over hele landet.
Regjeringen vil:
Sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.
Videreføre markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres.
Sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes.
Kanaliseringspolitikken skal opprettholdes og driftstilskuddsordningen gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne opprettholde et åpent kulturlandskap.
Gi velferdsordningene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter.
Prioritere bønder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet
Ha en totalgjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspolitikk. I en nær dialog med næringen vil vi legge grunnlaget for utforming av virkemidler i tråd med Stortingets mål for landbrukspolitikken og internasjonale forpliktelser.
Ha et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon.
Det er ikke grunnlag for nye innrømmelser under artikkel 19 i EØS-avtalen så lenge de pågående forhandlingene i WTO foregår.
Videreutvikle verdiskapingsprogrammene for mat, trevirke og reindrift, og stimulere til utvikling av nisjeprodukter, satse på bygdeutviklingstiltak og bioenergi og utvikle en ny politikk for fjellområdene.
Bidra til å øke videreforedlingen av norske trevarer, og videreutvikle en nasjonal skogpolitikk der staten tar et medansvar for planting og ungskogpleie. De økonomiske støtteordningene til skogbruket skal forbedres.
Utrede en gunstig låneordning i forbindelse med etablering innen landbruket slik at generasjonsskifte og rekruttering kan sikres bedre.
At det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk.
Prioritere dyrevelferd og bedre kapitaltilgangen i næringen slik at nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet kan imøtekommes. Ordninger må utformes på en slik måte at man samtidig ivaretar målet om mangfold og variasjon i bruksstørrelse.
At Mattilsynet i større grad skal finansieres av offentlige midler med bakgrunn i at det oppfyller en offentlig kontrollfunksjon.
At bøndenes rett til å bruke formeringsmateriale fra egen avling ikke skal svekkes.»
Erklæringen omfatter spørsmål både innenfor og utenfor jordbruksavtalens ansvarsområde.
1.4 Den økonomiske politikken og utviklingen i norsk økonomi
Målene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette. Regjeringen vil bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet, og en konkurransedyktig privat sektor.
Den økonomiske politikken må bidra til fortsatt økonomisk vekst innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig økonomisk politikk med en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor. Verdiskapingen og sysselsettingen må styrkes i alle deler av landet, bl.a. gjennom økt satsing på forskning og utvikling og ved å styrke samfunnets evne til å sikre alle tilgang til sentrale velferdsordninger som barnehage, likeverdig utdanning, omsorg og helse.
Regjeringen vil følge handlingsregelen for budsjettpolitikken. Handlingsregelen sikter mot en gradvis og forsvarlig økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. En jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet legger til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi.
Veksten i verdensøkonomien er sterk, særlig i Kina og India. Høy økonomisk vekst i disse landene har sammen med lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet rundt utviklingen i enkelte produsentland bidratt til svært høye priser på olje og enkelte andre råvarer. Utsiktene for den økonomiske utviklingen hos våre viktigste handelspartnere gjennom de neste to årene er likevel relativt gode.
Etter nesten tre år med sterk vekst er aktiviteten i norsk økonomi nå høy. Innenlandsk etterspørsel trekkes opp av lave renter og markert oppgang i oljeinvesteringene. Samtidig er ordresituasjonen gunstig både i industrien og i bygg- og anleggsnæringen, og inntjeningen i fastlandsbedriftene er god. Bedriftslederne ser lyst på den videre utviklingen og sterk vekst i foretakssektorens opplåning antyder at det kan ligge an til ytterligere stigning i bedriftsinvesteringene framover. Sammenliknet med tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 er anslagene for den økonomiske aktiviteten justert opp både for 2005 og for 2006.
Arbeidsmarkedet er i ferd med å stramme seg til. Sysselsettingen er på rask vei oppover, og arbeidsledigheten har falt til et nivå som i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med klart økende lønnsvekst. Det ligger an til betydelig oppgang i sysselsettingen inneværende år, og videre nedgang i arbeidsledigheten.
Til tross for gradvis tilstramming av arbeidsmarkedet har lønnsveksten vært relativt moderat så langt i denne konjunkturoppgangen. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at stigende arbeidsinnvandring fra våre naboland og fra nye EØS-land de siste par årene har bidratt til å redusere presset i arbeidsmarkedet. Det ligger nå an til økende vekst, avtakende ledighet og stigende behov for arbeidskraft i disse landene. Denne utviklingen kan trekke i retning av en ytterligere tilstramming i det norske arbeidsmarkedet framover. Med et høyt kostnadsnivå er næringslivet nå svært sårbart overfor tiltakende lønnsvekst, lavere eksportpriser eller en ny runde med styrking av kronen.