2 Gjennomføringen av forhandlingene

2.1 Innledning

Jordbrukets krav ble lagt fram krav 28. april. Statens tilbud ble lagt fram 6. mai. Den 16. mai ble Statens forhandlingsutvalg enige med representantene fra Norges Bondelag i Jordbrukets forhandlingsutvalg om en jordbruksavtale for 2006-2007. Hovedtrekkene i avtalen er beskrevet i kap. 6.

2.2 Jordbrukets krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 28. april fram et felles krav om økte inntektsmuligheter med en presentert ramme på 1 720 mill. kroner. Kravet var fordelt med 1 380 mill. kroner i økte bevilgninger på kap. 1150 og 40 mill. kroner i målprisøkninger. I tillegg var det lagt til grunn en økning i jordbruksfradraget ved skattelikningen tilsvarende 300 mill. kroner og disponering av ledige midler tilsvarende 166 mill. kroner. Til grunn for kravet lå:

• Kompensasjon for kostnadsveksten fra 2006 til 2007

• Kronemessig lik utvikling med andre grupper fra 2006 til 2007

• Ekstra lavinntektstillegg

• At 80 pst. av økt arbeidsproduktivitet skal beholdes i jordbruket

I tillegg til forslaget om økt jordbruksfradrag foreslo jordbruket også enkelte andre endringer i skattesystemet utenfor avtalen. Strukturprofilen i budsjettstøtten ble foreslått forsterket, blant annet gjennom å kreve at bunnfradraget i produksjonstilskuddene blir fjernet i løpet av 2 år. I tillegg foreslo jordbruket enkelte nye tilskuddsordninger bl.a. for å styrke beiting og driftsformer med svakest økonomi.

I fordelingen av kravet hadde jordbruket prioritert virkemidler som gir direkte inntektseffekt for den enkelte bonde. Samtidig krevde de en styrking av velferdsordningene. Storfekjøttproduksjonen og saueholdet var prioritert, både økonomisk og i virkemiddelutformingen. Jordbruket krevde videre konkrete og målrettede tiltak for å legge forholdene til rette for økt verdiskaping i landbruket særlig gjennom å styrke investerings- og finansieringsstøtten. Det ble også krevd endringer i kvoteordningen for melk, blant annet gjennom at taket for nye samdrifter skulle reduseres fra 750.000 til 400.000 liter.

2.3 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 6. mai. Tilbudet hadde en samlet ramme på 580 mill. kroner, fordelt med økte bevilgninger på kapittel 1150 tilsvarende 100 mill. kroner, en omdisponering av ledige midler på 135 mill. kroner, reduserte målpriser tilsvarende 80 mill. kroner, samt at det, utenfor avtalen, ble lagt til grunn en økning i jordbruksfradraget tilsvarende en inntektsverdi på 425 mill. kroner. Tilbudet ga grunnlag for en økning i jordbruksinntektene på 4 pst. Det ble også pekt på at forbedret markedsbalanse vil kunne gi ytterligere inntekstvekst.

En økning i jordbruksfradraget får inntektseffekt for de bruk som har næringsinntekt fra jordbruket over et visst nivå. I og med at en utvidelse av jordbruksfradraget utgjorde en vesentlig del av rammen for tilbudet innebar det at familiebruk som henter inntekt fra jordbruket ble prioritert i tråd med Regjeringens politiske plattform i Soria Moria-erklæringen. Videre var det lagt vekt på tiltak for økt beiting med husdyr gjennom et nytt beitetilskudd, å prioritere distriktsjordbruket, velferdsordningene samt å bedre finansieringsordninger og å styrke kapitalsituasjonen i Landbrukets utviklingsfond.

Tilbudet hadde videre forslag om at bevilgningene til LUF samles på jordbruksavtalen, kapittel 1150 post 50, og at bevilgningen over kapittel 1149 avvikles. Videre ble det for å følge opp intensjonene i Soria Moria-erklæringen foreslått betydelig økte satsinger på økologisk jordbruk.

2.4 Det videre forløp av forhandlingene

I møte mellom partene 9. mai meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg at tilbudet ga grunnlag for forhandlinger. Jordbrukets forhandlingsleder Undheim sa at med bakgrunn i mottagelsen av tilbudet og vanskelighetsgraden i de forestående forhandlingene, så jordbruket det som nødvendig å melde tilbake skriftlig. Det ble derfor overlevert et dokument som punktet opp det jordbruket anså som vanskelig i forhold til statens tilbud og hva jordbruket dermed la til grunn som var viktig å kunne forhandle om i forhold til statens tilbud. Det gikk både på ramme og innretning.

Det ble startet formelle sonderinger fra samme dag.

Statens forhandlingsutvalg la fram en sonderingsskisse med utkast til sluttløsning mandag kveld den 15. mai. Etter videre sonderinger mellom partene ble det 16. mai kl. 16:00 holdt forhandlingsmøte. Her meddelte Norges Bondelag at de ønsket å gå videre i forhandlingene basert på sonderingsskissen, og avklaringer i sonderingene, med sikte på en forhandlingsløsning.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag meddelte at den framlagte skissen, og avklaringer i sonderingene, ikke ga grunnlag for forhandlingsløsning med denne organisasjonen. En nærmere begrunnelse ble lest opp og ført inn i dagsreferatet, jf. vedlegg 2.

Med utgangspunkt i Hovedavtalens bestemmelser som regulerer hvordan en avtale skal følges opp når den inngås med bare en organisasjon, fortsatte staten forhandlingene med Norges Bondelag.

I plenumsmøtet på kvelden den 16. mai inngikk Statens forhandlingsutvalg og Norges Bondelag ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med sluttprotokoll. Sluttprotokoll fra forhandlingene følger som vedlegg nr 1. Norges Bondelag har meddelt at organisasjonens styre har godkjent avtalen.

Den inngåtte avtalen vil bli gjort gjeldende for alle produsenter i jordbruket, med de krav og presiseringer som er knyttet til de enkelte ordninger, jf. Hovedavtalen §4-2, andre ledd:

«Blir det inngått jordbruksavtale med en organisasjon, jf. §1-4, har også den andre organisasjonen ansvar for gjennomføringen av avtalen, i tilfelle på grunnlag av Stortingets behandling av saken.»