4 Tall for sammenlignbare kommuner

Vedlegg 4 viser tall for 1997 og for skoleåret 98/99 for sammenlignbare kommuner. Kommunene er gruppert etter økonomiske rammebetingelser (frie inntekter) og innbyggertall.

Om grupperingen

Kommunene ble for det første ordnet etter inntektsnivå. Som mål på dette ble det brukt nivå på frie inntekter. Frie inntekter er definert som innbetalt og fordelt skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer, eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter. Det er viktig å være klar over at inntektsnivået alene ikke nødvendigvis medfører at kommunen f.eks. har et godt tjenestetilbud. Det bør tas hensyn til kommunens utgiftsbehov. De frie inntektene er derfor her korrigert for ulikheter i utgiftsbehov.

10 kommuner skiller seg ut med spesielt høye inntekter. Disse er plassert i en egen gruppe. Videre er de 4 kommunene med høyest innbyggertall også plassert i en egen gruppe. De resterende kommunene er deretter delt inn i tre kategorier:

• Kategori 1 (lave inntekter): De 25 prosent av kommunene med lavest inntekter (105 kommuner). Disse kommunene hadde alle et inntektsnivå som var lavere enn 91,5 prosent av landsgjennomsnittet for kommunene i 1997.

• Kategori 2 (middels inntekter): De 50 prosent av kommunene som inntektsmessig befinner seg mellom de 25 prosent med lavest inntekter og de 25 prosent med høyest inntekter (211 kommuner)

• Kategori 3 (høye inntekter): De 25 prosent av kommunene med høyest inntekter (105 kommuner). Disse kommunene hadde alle et inntektsnivå som var høyere enn 110 prosent av landsgjennomsnittet for kommunene i 1997.

Kommunene ble også rangert etter innbyggertall. De fire kommunene med høyest innbyggertall («storbyene») ble plassert i en egen gruppe, de øvrige ble gruppert i tre ulike kategorier referert til som kommuner med hhv.:

• Lavt innbyggertall: kommuner som hadde færre enn 2320 innbyggere

• Middels innbyggertall: kommuner som har mellom 2320 og 8911 innbyggere

• Høyt innbyggertall: kommuner med flere enn 8911 innbyggere

Deretter ble disse kategoriene kombinert med de tre inntektskategoriene nevnt ovenfor, slik at kommunene ble fordelt i 9 grupper. I tillegg er det to andre grupper bestående av hhv. de 10 kommunene med høyest inntekter og de 4 folkerikeste kommunene. Det er redegjort nærmere for inndelingen i kapittel 5.2.

Tabellforklaring

Tabell 4.1 viser hvilken gruppe av sammenlignbare kommuner den enkelte kommune er i.

Tabell 4.2 viser:

• Antall barnehageplasser pr. 100 barn 1-2 år (prosent)

• Andel ekstratimer (ekskl. norsk-, morsmåls- og livssynssundervisning) av minstetimetallet

• Antall årsverk i pleie- og omsorg pr. 100 innbyggere 67 år og over (prosent)

• Antall mottakere av hjemmetjenester pr. 100 innbyggere 67 år og over (prosent)

• Antall plasser i eldreinstitusjoner pr. 100 innbyggere 80 år og over (prosent)

Tabellen viser også vektet landsgjennomsnitt og uvektede gruppegjennomsnitt for de forskjellige tjenesteindikatorene. Landsgjennomsnittet er vektet etter innbyggertall, slik at folkerike kommuner veier tyngre enn mindre folkerike kommuner. Gruppegjennomsnittene er uvektede, dvs. at hver kommune innen gruppen veier like tungt, uavhengig av innbyggertall. Dette medfører at de aller minste kommunene har større betydning for gruppegjennomsnittene enn om tallene hadde vært vektet. Dersom en antar at det er de aller minste kommunene som har høyest tjenestetilbud kan dette medføre at gjennomsnittet for kommunegruppene med lave innbyggertall trekkes oppover.