2 Nærmere om de enkelte tiltakene
Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten og kap. 441 Oslo politidistrikt
Tiltak som er iverksatt innebærer at politiet får økte utgifter til blant annet vakthold og sikringstiltak. Merutgiftene for Oslo politidistrikt dreier seg i all hovedsak om en betydelig økning i omfanget av ambassadevakthold. Dette må dekkes inn ved økt bruk av overtid. Romerike politidistrikt har utgifter i forbindelse med at det er iverksatt økte sikkerhetstiltak ved Gardermoen lufthavn. De totale utgiftene varierer mellom kr 790 000 og kr 2 250 000 pr. uke.
Det er vanskelig på det nåværende tidspunkt å ha full oversikt over hvilke utgifter som påløper resten av året. Dersom dagens trusselbilde ikke endrer seg, kan utgiftene anslås til totalt 36 mill. kr. Dette baserer seg på at det vil være om lag samme nivå på sikkerhetstiltak, vakthold m.m. som det har vært siden 07.10 2001.
For politiets overvåkingstjeneste anslås merutgiftene å bli om lag 4 mill. kr.
Kryptert nett
Det er av stor betydning at sentrale myndigheter og politidistriktene kan kommunisere seg imellom på krypterte kommunikasjonslinjer. Særlig gjelder dette i beredskapssituasjoner hvor det er viktig å beskytte informasjonsutveksling mot avlytting/innsyn.
Et fullt utbygd beredskapsnett vil innebære at alle de 27 politidistriktene (fra 01.01.2002) samt Justisdepartementet, Politidirektoratet, Politiets overvåkingstjeneste og Sysselmannen på Svalbard vil kunne kommunisere på et kryptert nett. I dag er nettet utbygd slik at Politiets overvåkingstjeneste samt 10 politidistrikter har et slikt beredskapsnett. Et fullt utbygd beredskapsnett er beregnet å koste 5 mill. kr.
Justisdepartementet foreslår på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 5 mill. kr til formålet i 2001.
Det foreslås å øke bevilgningene under kap. 440, post 01 med 11,4 mill. kr og kap. 441, post 01 med 29,6 mill. kr.
Kap. 451 Sivilt beredskap
Post 01 Driftsutgifter
Opplæring i Sivilforsvaret og nødetatene
På bakgrunn av den nåværende trusselsituasjonen foreslås det at Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG) skal øves en gang pr. år. Forslaget medfører behov for en tilleggsbevilgning på 5,0 mill. kr i 2001. Helårsvirkning av forslaget er 15 mill. kr. Det er beregnet at det i inneværende år kan øves ca. 3 000 mannskaper. Det vil bli utarbeidet et øvelseskonsept som tar utgangspunkt i den nåværende trusselsituasjonen. Bevilgningen skal dekke utgifter til godtgjørelse, forpleining, reiseutgifter, mv.
Som følge av styrkingen av beredskapen mot masseødeleggelsesmidler (se omtale nedenfor under post 45) er det behov for landsdekkende opplæring av mannskaper fra de tre nødetatene (politi, brann og helse) til ABC-beredskap. Forslaget medfører behov for en tilleggsbevilgning på 5,0 mill. kr i 2001. Opplæringen må baseres på personell innenfor nødetatene (politi, brann og helse) som har fri, slik at man ikke reduserer beredskapen i disse etatene. Bevilgningen skal derfor i hovedsak dekke utgifter til overtidslønn. Det vil dessuten påløpe utgifter til forpleining, reiseutgifter, lærekrefter og allokering av opplæringsutstyr.
På bakgrunn av ovennevnte foreslår Justisdepartementet en tilleggsbevilgning på 10 mill. kr til dekning av utgifter til opplæring i Sivilforsvaret og nødetatene.
Styrking av den regionale og kommunale kriseberedskapen
For å styrke den regionale og kommunale kriseberedskapen foreslår Justisdepartementet at det i 2001 arrangeres øvelser og andre tiltak i utvalgte fylker for alle ordførere og rådmenn. Det foreslås at fylker i henhold til de aktuelle trusselvurderingene gis prioritet. Det vil være behov for en styrking på 1 mill. kr.
Informasjonsmateriell
Det er beregnet at kostnader forbundet med informasjonstiltak overfor publikum vil koste 300 000 kr i 2001. Justisdepartementet anser dette som et engangsbehov som følge av den ekstraordinære situasjonen.
Samlet foreslås en tilleggsbevilgning på kap. 451, post 01 på 11,3 mill. kr.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Beredskap mot masseødeleggelsesmidler
Sosial- og helsedepartementet har foreslått å styrke den helsemessige beredskap mot atom-, biologiske- og kjemiske våpen, jf. St.prp. nr. 3 (2001-2002) fra Sosial- og helsedepartementet. Sosial- og helsedepartementet har også foreslått at det gis opplæring til personell i brann- og redningsetatene, politiets uteledere og nøkkelpersonell i bruk av dekontamineringsutstyr (se punkt ovenfor om opplæring av Sivilforsvaret og nødetatene).
Dersom dekontamineringsutstyr skal ha tilstrekkelig beredskapsmessig effekt, er det nødvendig at det anskaffes utstyr både til bruk ved sykehus og på skadested. I denne sammenheng påpekes det at den viktigste dekontamineringen foregår på skadested, før tilskadekomne kontaminerte personer fraktes til sykehus. Hvis redningsmannskapene har nødvendig verneutstyr og dekontaminering kan skje på skadestedet, vil øvrig redningspersonell, ambulanser mv. ikke kontamineres under transport av de skadde. På denne måten unngås behovet for dekontaminering av transportmidler, redningsutstyr, mv. I en situasjon hvor C-midler spres, vil personer som er kontaminert også forflytte seg utenfor det avgrensede skadestedet. Når disse så oppsøker sykehusene, må sykehusene ha dekontamineringsutstyr slik at nødvendig pleie kan bli gitt.
Justisdepartementet vil på bakgrunn av dette anbefale innkjøp av eget dekontamineringsutstyr for bruk på skadested. Som et strakstiltak for å etablere tilstrekkelig beredskap mot kjemiske våpen på skadested, har Sivilforsvaret i Oslo bestilt 2 mobile dekontamineringsenheter for hurtig levering. Begge enhetene vil være operative i løpet av kort tid, og skal betjenes av personell fra Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG).
I tillegg til de to enhetene med dekontamineringsutstyr som er bestilt, vil det være behov for å kjøpe inn enheter til fordeling utover i landet. Utplasseringen vil bli koordinert med utplasseringen av helsemyndighetenes dekontamineringsutstyr. Disse tiltakene er foreløpig beregnet å koste inntil 25 mill. kr.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner i 2001 til dekning av utgifter til dekontamineringsenheter for Sivilforsvaret. Sivilforsvarets utstyr skal kunne brukes på et skadested hvor de tre nødetatene (politi, brann og helse) er involvert.
Gassmasker
Sivilforsvarets gassmasker har hittil vært lagret ved steder man ut fra militære trusselvurderinger har ansett som utsatt, samt ved risikoutsatt industri. Det er ønskelig å styrke beredskapen med gassmasker noe.
Som følge av tidligere trusselvurderinger er ikke lagrene av gassmasker skiftet ut på mange år. For å sikre en tilstrekkelig utskifting, samtidig som lagrene ikke reduseres, foreslår Justisdepartementet innkjøp av 50 000 gassmasker pr. år.
På grunn av manglende leveringskapasitet i markedet, vil det ikke være mulig å få kjøpt mer enn 5 000 gassmasker i inneværende år. Justisdepartementet foreslår en fullstendig utskiftning av eksisterende gassmasker med utskiftning av om lag 50 000 gassmasker pr. år.
Justisdepartementet foreslår en tilleggsbevilgning på 5 mill. kr i 2001 til dekning av utgifter til utskiftning av gassmasker for Sivilforsvaret. Helårsvirkningen av dette forslaget er anslått til 50 mill. kr.
Innkjøp av sivilforsvarsmateriell
Det vises til forslaget om å styrke øvelsesaktiviteten for Sivilforsvarets innsatsstyrker (IG). Dersom det skal holdes flere øvelser i Sivilforsvaret, vil det være behov for å styrke bevilgningen til Sivilforsvaret slik at det kan foretas nødvendige utskiftninger av materiell.
Justisdepartementet foreslår en tilleggsbevilgning på 5 mill. kr i 2001 til dekning av utgifter til utskiftning av materiell som følge av økt satsning på øvelser av Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG). Det er anslått at de årlige kostnadene knyttet til nødvendig utskiftning av materiell til Sivilforsvarets innsatsstyrker vil være 25 mill. kr.
Oppgradering av eksisterende varslingssystem
Justisdepartementet har vurdert Sivilforsvarets varslingssystem i lys av terrorangrepene i USA, og vil med dette foreslå nødvendige investeringer for å øke dets muligheter til å varsle sivilbefolkningen i akutte situasjoner.
Justisdepartementet vil foreslå en oppgradering som innebærer at enkelte gamle varslingsanlegg erstattes med nye, at vedlikeholdet bedres og at man går over fra å styre anleggene via telefonlinje til radiostyring. Det antas at dette kan skje innenfor de eksisterende rammer, ved en gradvis prosess over flere år. Hvor lang tid dette kan ta, er det vanskelig å si noe om.
På bakgrunn av den nåværende situasjonen vil imidlertid Justisdepartementet anbefale at arbeidet med oppgraderingen av dagens varslingssystem forseres.
Det er usikkerhet knyttet til hvor mye av varslingssystemet som kan oppgraderes i inneværende år, men beregninger viser at det kan foretas oppgraderinger for ca. 5 mill. kr i 2001. Den foreslåtte oppgraderingen av varslingssystemet er foreløpig beregnet å koste inntil 30 mill. kr totalt. Justisdepartementet foreslår på bakgrunn av dette en tilleggsbevilgning på 5 mill. kr i 2001 til oppgradering av varslingssystemet.
Totalt foreslås en tilleggsbevilgning på 40 mill. kr på kap. 451, post 45 Større nyanskaffelser i 2001.
Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Med bakgrunn i en fornyet vurdering av risikoen for terrorvirksomhet mot bygninger og institusjoner i Norge etter hendelsene i USA 11.09. 2001, har Regjeringen kommet til at sikkerheten for departementene og statsministerens kontor bør styrkes.
For å forbedre sikkerheten umiddelbart er det behov for utstyr som muliggjør bedre og mer kontinuerlig overvåkning av alle fasader i Regjeringskvartalet. Videre er det behov for kortsiktige tiltak for å styrke IT-sikkerheten i Regjeringskvartalet, og det vil være behov for utstyr som gir bedre samlet kontroll med post- og varelevering til de ulike resepsjonene. Til umiddelbar styrking av sikkerheten i og rundt Regjeringskvartalet foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på til sammen 5 mill. kr til nevnte tiltak.
I tillegg til tiltak i Regjeringskvartalet som bør iverksettes snarest mulig, vil en komme tilbake til styrking av arbeidet generelt på sikkerhetsområdet. Den mer langsiktige planleggingen for sikkerheten i Regjeringskvartalet er igangsatt.
Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg og kap. 1792 Norske styrker i utlandet
Kryptert mobilt samband i statsforvaltningen
Forsvarsdepartementet har utviklet et kryptert mobiltelefonsystem for bruk i Forsvaret og øvrige deler av forvaltningen. Systemet (GSM kryptotelefon) skal kunne anvendes nasjonalt og internasjonalt, og være basert på tilgjengelig kommunikasjonsnett, bl.a. GSM-nettet. GSM kryptotelefon skal kunne beskytte tale og data på alle graderingsnivåer til og med HEMMELIG. Systemet vil kunne benyttes i fredstid og kriser. Det vil også kunne anvendes i fredsbevarende operasjoner utenfor Norge, forutsatt at kommunikasjonsnett er tilgjengelig.
Ordinær kommersielt tilgjengelig mobiltelefon kan avlyttes. I dag kan gradert samband kun skje gjennom fastmonterte systemer. Det eksisterer i dag ikke sikkerhetsgodkjente mobiltelefoner for overføring av gradert informasjon. Behovet for slike løsninger er imidlertid sterkt økende, og ikke minst aktualisert i forbindelse med terroranslagene mot USA med påfølgende opptrapping av norsk kriseberedskap. Deler av statsforvaltningen har gitt klart uttrykk for behovet for et kryptert mobiltelefonsystem. I følge rapport som er utarbeidet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet er behovet anslått til nærmere 1 000 enheter i statsforvaltningen, inklusiv Forsvaret.
Utviklingsprosjektet har en ramme på 53 mill. kr, og er finansiert over forsvarsbudsjettet. Prosjektet ferdigstilles i løpet av høsten 2001. Serieproduksjon og levering av telefonen vil kunne starte etter dette. Enhetspris ved serieleveranse er beregnet til vel 40 000 kr inklusiv merverdiavgift. Prisen vil imidlertid avhenge av antall enheter som anskaffes og tilleggsutstyr for oppkobling mot fasttelefon. For å sikre leveranse av telefonen snarest mulig, er det nødvendig å stille til disposisjon midler for å inngå de nødvendige kontraktsmessige forpliktelser. Det foreslås derfor at 50 mill. kr på forsvarsbudsjettet kap. 1792 Norske styrker i utlandet, post 01 Driftsutgifter omdisponeres til kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser. Prognose for forbruk på kap. 1792 Norske styrker i utlandet viser at det kan bli et mindreforbruk på 350-400 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak ubrukte reserver avsatt til formål som ikke har oppstått, og lavere utgifter til styrkeproduksjon som følge av endret kontraktsmodell.