Forrige kapittel

2 CONVENTION NO 178 CONCERNING THE INSPECTION OF SEAFARERS» WORKING AND LIVING CONDITIONS

The General Conference of the International Labour Organization, Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office and having met in its Eighty-fourth Session on 8 October 1996, and

Noting the changes in the nature of the shipping industry and, as a consequence thereof, the changes in seafarers» working and living conditions since the Labour Inspection (Seamen) Recommendation, 1926, was adopted, and

Recalling the provisions of the Labour Inspection Convention and Recommendation, 1947, the Labour Inspection (Mining and Transport) Recommendation, 1947, and the Merchant Shipping (Minimum Standards) Convention, 1976, and

Recalling the entry into force of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, on 16 November 1994, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to the revision of the Labour Inspection (Seamen) Recommendation, 1926, which is the first item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of an international Convention for flag State implementation only;

adopts, this twenty-second day of October of the year one thousand nine hundred and ninety-six, the following Convention, which may be cited as the Labour Inspection (Seafarers) Convention, 1996:

Part I. Scope and definitions

Article I

1. Except as otherwise provided in this Article, this Convention applies to every seagoing ship, whether publicly or privately owned, which is registered in the territory of a Member for which the Convention is in force and is engaged in the transport of cargo or passengers for the purpose of trade or is employed for any other commercial purpose. For the purpose of this Convention, a ship that is on the register of two Members is deemed to be registered in the territory of the Member whose flag it flies.

2. National laws or regulations shall determine which ships are to be regarded as seagoing ships for the purpose of this Convention.

3. This Convention applies to seagoing tugs.

4. This Convention does not apply to vessels less than 500 gross tonnage and, when not engaged in navigation, vessels such as oil rigs and drilling platforms. The decision as to which vessels are covered by this paragraph shall be taken by the central coordinating authority in consultation with the most representative organizations of shipowners and seafarers.

5. To the extent the central coordinating authority deems it practicable, after consulting the representative organizations of fishing vessel owners and fishermen, the provisions of this Convention shall apply to commercial maritime fishing vessels.

6. In the event of any doubt as to whether or not any ships are to be regarded as engaged in commercial maritime operations or commercial maritime fishing for the purpose of this Convention, the question shall be determined by the central coordinating authority after consulting the organizations of shipowners, seafarers and fishermen concerned.

7. For the purpose of this Convention:

the term «central coordinating authority» means ministers, government departments or other public authorities having power to issue and supervise the implementation of regulations, orders or other instructions having the force of law in respect of inspection of seafarers» working and living conditions in relation to any ship registered in the territory of the Member;
the term «inspector» means any civil servant or other public official with responsibility for inspecting any aspect of seafarers» working and living conditions, as well as any other person holding proper credentials performing an inspection for an institution or organization authorized by the central coordinating authority in accordance with Article 2, paragraph 3;
the term «legal provisions» includes, in addition to laws and regulations, arbitration awards and collective agreements upon which the force of law is conferred;
the term «seafarers» means persons who are employed in any capacity on board a seagoing ship to which the Convention applies. In the event of any doubt as to whether any categories of persons are to be regarded as seafarers for the purpose of this Convention, the question shall be determined by the central coordinating authority after consulting the organizations of shipowners and seafarers concerned;
the term «seafarers» working and living conditions» means the conditions such as those relating to the standards of maintenance and cleanliness of shipboard living and working areas, minimum age, articles of agreement, food and catering, crew accommodation, recruitment, manning, qualifications, hours of work, medical examinations, prevention of occupational accidents, medical care, sickness and injury benefits, social welfare and related matters, repatriation, terms and conditions of employment which are subject to national laws and regulations, and freedom of association as defined in the Freedom of Association and Protection of the Right to Organise Convention, 1948, of the International Labour Organization.

Part II. Organization of inspection

Article 2

1. Each Member for which the Convention is in force shall maintain a system of inspection of seafarers» working and living conditions.

2. The central coordinating authority shall coordinate inspections wholly or partly concerned with seafarers» working and living conditions and shall establish principles to be observed.

3. The central coordinating authority shall in all cases be responsible for the inspection of seafarers» working and living conditions. It may authorize public institutions or other organizations it recognizes as competent and independent to carry out inspections of seafarers» working and living conditions on its behalf. It shall maintain and make publicly available a list of such institutions or organizations.

Article 3

1. Each Member shall ensure that all ships registered in its territory are inspected at intervals not exceeding three years and, when practicable, annually, to verify that the seafarers» working and living conditions on board conform to national laws and regulations.

2. If a Member receives a complaint or obtains evidence that a ship registered in its territory does not conform to national laws and regulations in respect of seafarers» working and living conditions, the Member shall take measures to inspect the ship as soon as practicable.

3. In cases of substantial changes in construction or accommodation arrangements, the ship shall be inspected within three months of such changes.

Article 4

Each Member shall appoint inspectors qualified for the performance of their duties and shall take the necessary steps to satisfy itself that inspectors are available in sufficient number to meet the requirements of this Convention.

Article 5

1. Inspectors shall have the status and conditions of service to ensure that they are independent of changes of government and of improper external influences.

2. Inspectors provided with proper credentials shall be empowered:

to board a ship registered in the territory of the Member and to enter premises as necessary for inspection;
to carry out any examination, test or inquiry which they may consider necessary in order to satisfy themselves that the legal provisjons are being strictly observed;
to require that deficiencies are remedied; and
where they have grounds to believe that a deficiency constitutes a significant danger to seafarers» health and safety, to prohibit, subject to any right of appeal to a judicial or administrative authority, a ship from leaving port until necessary measures are taken, the ship not being unreasonably detained or delayed.

Article 6

1. When an inspection is conducted or when measures are taken under this Convention, all reasonable efforts shall be made to avoid a ship being unreasonably detained or delayed.

2. If a ship is unreasonably detained or delayed, the shipowner or operator of the ship shall be entitled to compensation for any loss or damage suffered. In any instance of alleged unreasonable detention or delay, the burden of proof shall lie with the shipowner or operator of the ship.

Part III. Penalties

Article 7

1. Adequate penalties for violations of the legal provisions enforceable by inspectors and for obstructing inspectors in the performance of their duties shall be provided for by national laws or regulations and shall be effectively enforced.

2. Inspectors shall have the discretion to give warnings and advice instead of instituting or recommending proceedings.

Part IV. REPORTS

Article 8

1. The central coordinating authority shall maintain records of inspections of seafarers» working and living conditions.

2. It shall publish an annual report on inspection activities, including a list of institutions and organizations authorized to carry out inspections on its behalf. This report shall be published within a reasonable time after the end of the year to which it relates and in any case within six months.

Article 9

1. Inspectors shall submit a report of each inspection to the central coordinating authority. One copy of the report in English or in the working language of the ship shall be furnished to the master of the ship and another copy shall be posted on the ship»s notice board for the information of the seafarers or sent to their representatives.

2. In case of an inspection pursuant to a major incident, the report shall be submitted as soon as practicable but not later than one month following the conclusion of the inspection.

Part V. Final provisjons

Article 10

This Convention supersedes the Labour Inspection (Seamen) Recommendation, 1926.

Article 11

The formal ratifications of this Convention shall be communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration.

Article 12

1. This Convention shall be binding only upon those Members of the International Labour Organization whose ratifications have been registered with the Director-General of the International Labour Office.

2. It shall come into force 12 months after the date on which the ratifications of two Members have been registered with the Director-General.

3. Thereafter, this Convention shall come into force for any Member 12 months after the date on which its ratification has been registered.

Article 13

1. A Member which has ratified this Convention may denounce it after the expiration of ten years from the date on which the Convention first comes into force, by an act communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration. Such denunciation shall not take effect until one year after the date on which it is registered.

2. Each Member which has ratified this Convention and which does not, within the year following the expiration of the period of ten years mentioned in the preceding paragraph, exercise the right of denunciation provided for in this Article, will be bound for another period of ten years and, thereafter, may denounce this Convention at the expiration of each period of ten years under the terms provided for in this Article.

Article 14

1. The Director-General of the International Labour Office shall notify all Members of the International Labour Organization of the registration of all ratifications and denunciations communicated by the Members of the Organization.

2. When notifying the Members of the Organization of the registration of the second ratification, the Director-General shall draw the attention of the Members of the Organization to the date upon which the Convention shall come into force.

Article 15

The Director-General of the International Labour Office shall communicate to the Secretary-General of the United Nations, for registration in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations, full particulars of all ratifications and acts of denunciation registered by the Director-General in accordance with the provisjons of the preceding Articles.

Article 16

At such times as it may consider necessary, the Governing Body of the International Labour Office shall present to the General Conference a report on the working of this Convention and shall examine the desirability of placing on the agenda of the Conference the question of its revision in whole or in part.

Article 17

Should the Conference adopt a new Convention revising this Convention in whole or in part, then, unless the new Convention otherwise provides -

the ratification by a Member of the new revising Convention shall ipso jure involve the immediate denunciation of this Convention, notwithstanding the provisions of Article 13 above, if and when the new revising Convention shall have come into force;
as from the date when the new revising Convention comes into force, this Convention shall cease to be open to ratification by the Members.

2. This Convention shall in any case remain in force in its actual form and content for those Members which have ratified it but have not ratified the revising Convention.

Artide 18

The English and French versions of the text of this Convention are equally authoritative.

KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 84. sesjon den 8. oktober 1996,

som merker seg endringene i skipsfartsnæringens natur og, som følge av dette, forandringene i sjøfolks arbeids- og levevilkår etter at konvensjonen om arbeidstilsyn for sjømenn, 1926, ble vedtatt, og

som minner om bestemmelsene i konvensjonen og rekommandasjonen om arbeidstilsyn, 1947, rekommandasjonen om arbeidstilsyn i gruve- og transportvirksomhet, 1947, og konvensjonen om minste standarder for handelsskip, 1976, og

som minner om ikrafttredelsen av FNs havrettskonvensjon, 1982, den 16. november 1994, og

som har besluttet å vedta visse forslag om revisjon av konvensjonen om arbeidstilsyn for sjømenn, 1926, punkt 1 på dagsorden for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslag skal gis form av en internasjonal konvensjon som kun skal gjennomføres av flaggstater,

vedtar i dag, den 22. oktober 1996, følgende konvensjon som kan kalles Konvensjonen om arbeidstilsyn for sjøfolk, 1996:

Del I. Anvendelsesområde og definisjoner

Artikkel 1

1. Med mindre annet er bestemt i denne artikkelen, gjelder denne konvensjonen ethvert sjøgående skip, enten det er offentlig- eller privateid, som er registrert i territoriet til en medlemsstat der konvensjonen er i kraft og som driver transport av passasjerer eller gods i handelsøyemed eller brukes til annet kommersielt formål. Etter denne konvensjonen, ansees et skip som står oppført i registeret til to medlemsstater for å være registrert i territoriet til den medlemsstaten hvis flagg det seiler under.

2. Nasjonal lovgivning skal bestemme hvilke skip som skal betraktes som sjøgående skip etter denne konvensjonen.

3. Denne konvensjonen gjelder sjøgående slepebåter.

4. Denne konvensjonen gjelder ikke fartøy mindre enn 500 bruttotonn og, når de ikke navigeres, fartøy såsom oljerigger og boreplattformer. Avgjørelsene av hvilke fartøy som dekkes av dette punktet, skal tas av den sentrale koordinerende myndigheten i samråd med de mest representative organisasjonene for rederier og sjøfolk.

5. I den grad den sentrale koordinerende myndighet finner det gjennomførbart, etter å ha rådført seg med de representative organisasjonene av fiskebåteiere og fiskere, skal bestemmelsene i denne konvensjonen gjelde for kommersielle maritime fiskefartøy.

6. I tilfelle tvil om skip skal ansees for å være beskjeftiget med kommersielle maritime operasjoner eller kommersielt maritimt fiske etter denne konvensjonen, skal spørsmålet avgjøres av den sentrale koordinerende myndighet etter at den har rådført seg med berørte rederiers, sjøfolks og fiskeres organisasjoner.

7. Etter denne konvensjonen:

betyr uttrykket «sentral koordinerende myndighet» statsråder, departementer eller andre offentlige myndigheter med fullmakt til å fastsette og føre tilsyn med gjennomføringen av forskrifter, pålegg eller annen instruks med lovs kraft vedrørende tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår i forhold til ethvert skip som er registrert i medlemsstatens territorium;
betyr «inspektør» enhver statstjenestemann eller annen offentlig embets- eller tjenestemann med ansvar for å føre tilsyn med enhver side ved sjøfolks arbeids- eller levevilkår samt enhver behørig legitimert person som utfører inspeksjon for en institusjon eller organisasjon som er godkjent av den sentrale koordinerende myndighet i henhold til artikkel 2, punkt 3;
omfatter uttrykket «lovbestemmelser» foruten lover og forskrifter, også voldgiftskjennelser og kollektive avtaler som får lovs kraft;
betyr ordet «sjøfolk» personer som er ansatt i enhver stilling ombord på et sjøgående skip som kommer inn under konvensjonen. I tilfelle tvil om kategorier av personer skal betraktes som sjømenn etter denne konvensjonen, skal spørsmålet avgjøres av den sentrale koordinerende myndighet etter at den har rådført seg med berørte rederiers og sjøfolks organisasjoner;
betyr uttrykket «sjøfolks arbeids- og levevilkår» forhold vedrørende bl.a. standarder for vedlikehold og renslighet i oppholds- og arbeidsområder ombord, minstealder, ansettelsesavtale, mat og forpleining, innredning, rekruttering, bemanning, kvalifikasjoner, arbeidstid, legeundersøkelse, forebygging av yrkesulykker, legehjelp, sykdoms- og ulykkesstønader, sosial velferd og beslektede spørsmål, hjemreise, ansettelsesvilkår og betingelser som er underlagt nasjonale lover og forskrifter, og foreningsfrihet slik den er definert i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konvensjon om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten, 1948.

Del II. Organisering av tilsyn

Artikkel 2

1. Enhver medlemsstat som konvensjonen gjelder for skal opprettholde et system for tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår.

2. Den sentrale koordinerende myndighet skal samordne inspeksjoner som helt eller delvis angår sjøfolks arbeids- og levevilkår og skal fastsette prinsipper som skal overholdes.

3. Den sentrale koordinerende myndighet skal i alle tilfelle være ansvarlig for inspeksjon av sjøfolks arbeids- og levevilkår. Den kan autorisere offentlige etater eller andre organisasjoner som den anerkjenner som kompetente og uavhengige, til å utføre inspeksjoner av sjøfolks arbeids- og levevilkår på dens vegne. Den skal opprettholde en liste over slike institusjoner eller organisasjoner og gjøre denne tilgjengelig for offentligheten.

Artikkel 3

1. Hver medlemsstat skal sørge for at samtlige skip som er registrert i dens territorium blir kontrollert med maksimalt tre års mellomrom og, når det er gjennomførbart, årlig, for å verifisere at sjøfolks arbeids- og levevilkår ombord er i samsvar med nasjonale lover og forskrifter.

2. Dersom en medlemsstat mottar klage eller får bevis for at et skip som er registrert i dens territorium, ikke er i samsvar med nasjonale lover og forskrifter vedrørende sjøfolks arbeids- og levevilkår, skal medlemsstaten treffe tiltak for å kontrollere skipet så snart som praktisk mulig.

3. I tilfeller av vesentlige forandringer i konstruksjon eller innredning, skal skipet kontrolleres innen tre måneder etter slike endringer.

Artikkel 4

Enhver medlemsstat skal oppnevne inspektører som er kvalifisert til å utføre sine oppgaver og skal treffe nødvendige tiltak for å forvisse seg om at et tilstrekkelig antall inspektører er tilgjengelige til å oppfylle kravene i denne konvensjonen.

Artikkel 5

1. Inspektører skal ha slik status og tjenesteforhold som sikrer at de er uavhengige av regjeringsskifter og utilbørlig ekstern påvirkning.

2. Behørig legitimerte inspektører skal gis myndighet til:

å gå ombord i skip registrert i medlemsstatens territorium og få tilgang til områder påkrevd for inspeksjon;
å utføre enhver undersøkelse, kontroll eller stille de spørsmål de måtte mene er nødvendig for å forvisse seg om at lovgivningen blir nøye overholdt;
å kreve at mangler blir rettet opp; og
der de har grunn til å tro at en mangel utgjør en vesentlig fare for sjøfolks helse og sikkerhet, å forby, med forbehold om eventuell adgang til å innklage saken for en rettslig eller administrativ myndighet, et skip å forlate havn inntil nødvendige tiltak blir truffet, idet skipet ikke holdes tilbake eller forsinkes uten rimelig grunn.

Artikkel 6

1. Når en inspeksjon utføres eller når tiltak treffes etter denne konvensjonen, skal enhver rimelig anstrengelse gjøres for å sikre at et skip ikke holdes tilbake eller forsinkes uten rimelig grunn.

2. Dersom et skip holdes tilbake eller forsinkes uten rimelig grunn, skal rederiet eller den som driver skipet ha rett til erstatning for ethvert tap de måtte lide. I ethvert tilfelle av påstått urimelig tilbakeholdelse eller forsinkelse, skal bevisbyrden påhvile rederiet eller den som driver skipet.

Del III. Straff

Artikkel 7

Nasjonale lover eller forskrifter skal fastsette passende straff for brudd på lovgivningen som håndheves av inspektører og for å hindre inspektører i å utføre deres plikter, og slik straff skal fullbyrdes effektivt.

Inspektører skal etter eget skjønn kunne gi advarsel og råd istedenfor å gå til eller anbefale rettslige skritt.

Del IV. Rapportering

Artikkel 8

1. Den sentrale koordinerende myndigheten skal føre fortegnelser over inspeksjoner av sjøfolks arbeids- og levevilkår.

2. Den skal offentliggjøre en årlig rapport over tilsynsvirksomheten, herunder en liste over institusjoner og organisasjoner som er godkjent til å utføre inspeksjoner på dens vegne. Rapporten skal offentliggjøres innen et rimelig tidsrom etter vedkommende års slutt og i alle tilfeller innen seks måneder.

Artikkel 9

1. Inspektører skal sende inn en rapport fra hver inspeksjon til den sentral koordinerende myndighet. En kopi av rapporten på engelsk eller på skipets arbeidsspråk skal leveres til skipsføreren og en annen kopi skal slås opp på skipets oppslagstavle for mannskapets orientering eller sendes til deres representanter.

2. I tilfelle inspeksjon som følge av en alvorlig hendelse, skal rapporten innsendes så snart som praktisk mulig, men senest én måned etter at inspeksjonen ble avsluttet.

Del V. Sluttartikler

Artikkel 10

Denne konvensjonen erstatter rekommandasjonen om arbeidstilsyn for sjømenn, 1926.

Artikkel 11

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjonen skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 12

1. Denne konvensjonen skal binde bare de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.

2. Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.

3. Deretter skal denne konvensjonen tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da medlemsstatens ratifikasjon ble registrert.

Artikkel 13

1. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen kan si den opp når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådte i kraft, ved å sende melding om dette til registrering hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.

2. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen, og som ikke gjør bruk av den oppsigelsesrett som er fastsatt i denne artikkel innen ett år etter utgangen av den 10-årsperioden som er nevnt i foregående punkt, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter si opp denne konvensjonen ved utgangen av hver 10-årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.

Artikkel 14

1. Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsigelser som er sendt ham av organisasjonens medlemsstater.

2. Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene i organisasjonen om registreringen av den andre ratifikasjon som er sendt ham, skal han gjøre medlemsstatene oppmerksom på hvilken dato konvensjonen vil tre i kraft.

Artikkel 15

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsigelser som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for registrering i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 16

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette spørsmål om hel eller delvis revisjon av konvensjonen på konferansens dagsorden.

Artikkel 17

1. Dersom Arbeidskonferansen vedtar en ny konvensjon som helt eller delvis endrer denne konvensjonen og intet annet er bestemt i den nye konvensjonen, skal:

en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderte konvensjonen ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjonen uten hensyn til reglene i artikkel 13 ovenfor, forutsatt at den nye, reviderte konvensjonen er trådt i kraft;
denne konvensjonen ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye, reviderte konvensjonen trer i kraft.

2. Denne konvensjonen skal i alle tilfelle fortsatt være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderte konvensjonen.

Artikkel 18

De engelske og franske versjoner av teksten i denne konvensjonen har lik gyldighet.

RECOMMENDATION NO 185 CONCERNING THE INSPECTION OF SEAFARERS' WORKING AND LIVING CONDITIONS

The General Conference of the International Labour Organization,Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office and having met in its Eighty-fourth Session on 8 October 1996, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to the revision of the Labour Inspection (Seamen) Recommendation, 1926, which is the first item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of a Recommendation supplementing the Labour Inspection (Seafarers) Convention, 1996;

adopts, this twenty-second day of October of the year one thousand nine hundred and ninety-six, the following Recommendation, which may be cited as the Labour Inspection (Seafarers) Recommendation, 1996:

I. Cooperation and coordination

1. The central coordinating authority should make appropriate arrangements to promote effective cooperation between public institutions and other organizations concerned with seafarers» working and living conditions.

2. To ensure cooperation between inspectors, shipowners, seafarers and their respective organizations, and in order to maintain or improve seafarers» working and living conditions, the central coordinating authority should consult the representatives of such organizations at regular intervals as to the best means of attaining these ends. The manner of such consultation should be determined by the central coordinating authority after consulting with shipowners» and seafarers» organizations.

II. Organization of inspection

3. The central coordinating authority and any other service or authority wholly or partly concerned with the inspection of seafarers» working and living conditions should have the resources necessary to fulfil their functions.

4. The number of inspectors should be sufficient to secure the efficient discharge of their duties and should be determined with due regard to:

the importance of the duties which the inspectors have to perform, in particular the number, nature and size of ships liable to inspection and the number and complexity of the legal provisions to be enforced;
the material means placed at the disposal of the inspectors; and
the practical conditions under which inspections must be carried out in order to be effective.

5. The system of inspection of seafarers» working and living conditions should permit inspectors:

to alert the central coordinating authority to any deficiency or abuse not specifically covered by existing legal provisions and submit proposals to it for the improvement of laws and regulations; and
to board ships and enter relevant premises freely and without previous notice at any hour of the day or night.

6. The central coordinating authority should:

establish simple procedures to enable it to receive information in confidence concerning possible infringements of legal provisions presented by seafarers directly or through representatives, and enable inspectors to investigate such matters promptly;
enable masters, crew members or representatives of the seafarers to call for an inspection when they consider it necessary; and
supply technical information and advice to shipowners and seafarers and organizations concerned as to the most effective means of complying with the legal provisions and improving seafarers» working and living conditions.

III. Status, duties and powers of inspectors

7. (1) Subject to any conditions for recruitment to the public service which may be prescribed by national laws or regulations, inspectors should have qualifications and adequate training to perform their duties and where possible should have a maritime education or experience as a seafarer. They should have adequate knowledge of seafarers» working and living conditions and of the English language.

(2) The means for ascertaining such qualifications should be determined by the central coordinating authority.

8. Measures should be taken to provide inspectors with appropriate further training during their employment.

9. Each Member should take the necessary measures so that duly qualified technical experts and specialists may be called upon, as needed , to assist in the work of inspectors.

10. Inspectors should not be entrusted with duties which might, because of their number or nature, interfere with effective inspection or prejudice in any way their authority or impartiality in their relations with shipowners, seafarers or other interested parties.

11. All inspectors should be provided with conveniently situated premises, equipment and means of transport adequate for the efficient performance of their duties.

12. (1) Inspectors provided with proper credentials should be empowered:

to question the master, seafarer or any other person, including the shipowner or the shipowner»s representative, on any matter concerning the application of the legal provisions in the presence of a witness that the person may have requested;
to require the production of any books, log books, registers, certificates or other documents or information directly related to matters subject to inspection, in order to check conformity with the legal provisions;
to enforce the posting of notices required by the legal provisions; and
to take or remove, for the purposes of analysis, samples of products, cargo, drinking-water, provisions and materials and substances used or handled.

(2) The shipowner or the shipowner's representative, and where appropriate the seafarer, should be notified of any sample being taken or removed in accordance with subparagraph (l)(d) or should be present at the time a sample is taken or removed. The quantity of such a sample should be properly recorded by the inspector.

13. When commencing a ship inspection, inspectors should provide notification of their presence to the master or person in charge and, where appropriate, to the seafarers or their representatives.

14. The central coordinating authority should be notified of any occupational injuries or diseases affecting seafarers in such cases and in such manner as may be prescribed by national laws or regulations.

15. Inspectors should:

be prohibited from having any direct or indirect interest in any operation which they are called upon to inspect;
subject to appropriate penalties or disciplinary measures, not reveal, even after leaving service, any commercial secrets or confidential working processes or information of a personal nature which may come to their knowledge in the course of their duties;
treat as confidential the source of any complaint alleging a danger or deficiency in relation to seafarers' working and living conditions or an infringement of legal provisions and give no intimation to the shipowner, the shipowner's representative or the operator of the ship that an inspection was made as a consequence of such a complaint; and
have discretion, following an inspection, to bring immediately to the attention of the shipowner, the operator of the ship or the master deficiencies which may affect the health and safety of those on board ship.

IV. Reports

16. The annual report published by the central coordinating authority in accordance with Article 8, paragraph 2, of the Convention should also contain:

a list of laws and regulations in force relevant to seafarers' working and living conditions and any amendments which have come into operation during the year;
details of the organization of the system of inspection referred to in Article 2 of the Convention;
statistics of ships or other premises liable to inspection and of ships and other premises actually inspected;
statistics of seafarers subject to the laws and regulations referred to in subparagraph a) of this paragraph;
statistics and information on infringements of legislation, penalties imposed and cases of detention of ships; and
statistics of occupational injuries and diseases affecting seafarers.

17. The reports referred to in Article 9 of the Convention should be drawn up in such manner and should deal with such subject matter as may be prescribed by the central coordinating authority.

REKOMMANDASJON NR 185 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 84. sesjon den 8. oktober 1996,

som har besluttet å vedta visse forslag om revisjon av konvensjonen om arbeidstilsyn for sjømenn, 1926, punkt 1 på dagsorden for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslag skal gis form av en rekommandasjon som supplerer konvensjonen om arbeidstilsyn for sjøfolk, 1996;

vedtar i dag, den 22. oktober 1996, følgende rekommandasjon som kan kalles rekommandasjonen om arbeidstilsyn for sjøfolk, 1996:

I. Samarbeid og koordinering

1. Den sentrale koordinerende myndighet bør treffe hensiktsmessige tiltak for å fremme effektivt samarbeid mellom offentlige institusjoner og andre organisasjoner som arbeider med sjøfolks arbeids- og levevilkår.

2. Med sikte på å sørge for samarbeid mellom inspektører, rederier, sjøfolk og deres respektive organisasjoner, og for å opprettholde eller forbedre sjøfolks arbeids- og levevilkår, bør den sentrale koordinerende myndighet med jevne mellomrom rådføre seg med representantene for slike organisasjoner om den beste måten å oppnå dette. Formen for slik konsultasjon bør bestemmes av den sentrale koordinerende myndighet etter å ha rådført seg med rederiers og sjøfolks organisasjoner.

II. Organisering av tilsyn

3. Den sentrale koordinerende myndighet og enhver annen tjeneste eller myndighet som helt eller delvis arbeider med tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår bør ha de ressursene som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver.

4. Antallet inspektører bør være tilstrekkelig til å sikre effektiv utførelse av deres oppgaver og bør fastsettes under hensyn til:

viktigheten av pliktene som inspektørene skal utføre, særlig antallet, type og størrelse av skip som er inspeksjonspliktige og antallet og den sammensatte innholdet av den lovgivning som skal håndheves;
de materielle midlene som stilles til inspektørenes disposisjon; og
de praktiske forholdene som må foreligge for at inspeksjoner skal kunne utføres på en effektiv måte.

5. Systemet for inspeksjon av sjøfolks arbeids- og levevilkår bør gjøre det mulig for inspektører:

å varsle den sentrale koordinerende myndighet om enhver mangel eller misbruk som ikke særskilt dekkes av gjeldende lovgivning, samt fremme forslag til forbedring av lover og forskrifter; og
å fritt gå ombord i skip og få tilgang til aktuelle lokaler uten forhåndsvarsel til alle døgnets tider.

6. Den sentrale koordinerende myndighet bør:

etablere enkle prosedyrer som gjør den i stand til i fortrolighet å motta informasjon angående mulige brudd på lovbestemmelser som blir gitt av sjøfolk direkte eller gjennom representanter, og gjøre det mulig for inspektører å undersøke slike forhold omgående;
gjøre det mulig for skipsførere, mannskaper eller representanter for sjøfolk å kreve inspeksjon når de anser det for nødvendig; og
forsyne rederier og sjøfolk og berørte organisasjoner med teknisk informasjon og råd om den mest effektive måten å overholde lovbestemmelsene og forbedre sjøfolks arbeids- og levevilkår.

III. Inspektørenes status, plikter og myndighet

7. 1) Under iakttakelse av eventuelle vilkår for rekruttering til offentlig tjeneste som måtte være fastsatt i nasjonale lover og forskrifter, bør inspektører ha kvalifikasjoner og tilfredsstillende opplæring til å utføre sine plikter og de bør, om mulig, ha maritim utdannelse eller erfaring som sjøfolk. De bør ha tilfredsstillende kunnskaper om sjøfolks arbeids- og levevilkår og i engelsk språk.

(2) Fremgangsmåten for å forvisse seg om slike kvalifikasjoner bør fastsettes av den sentrale koordinerende myndigheten.

8. Det bør treffes tiltak for å gi inspektører hensiktsmessig videreopplæring under deres ansettelsesforhold.

9. Enhver medlemsstat bør treffe nødvendige tiltak for å sikre at kvalifiserte tekniske eksperter og spesialister kan tilkalles, etter behov, til å bistå inspektørene i deres arbeid.

10. Inspektører bør ikke gis plikter som, på grunn av deres antall eller art, kan være til hinder for effektiv inspeksjon eller på noen måte svekke deres myndighet eller upartiskhet i forholdet til rederier, sjøfolk eller andre interesserte parter.

11. Enhver inspektør bør få høvelig beliggende lokaler, utstyr og transportmuligheter som er tilstrekkelig for effektiv utførelse av hans plikter.

12. (1) Behøring legitimerte inspektører bør ha myndighet til:

å spørre ut skipsføreren, sjøfolk eller enhver annen person, herunder rederiet eller rederiets representant, om ethvert forhold vedrørende praktisering av lovgivningen i nærvær av et vitne vedkommende kan ha bedt om;
å forlange fremlegging av journaler, loggbøker, registre, sertifikater eller andre dokumenter som er direkte relatert til inspeksjonspliktige forhold, med sikte på å kontrollere overholdelse av lovgivningen;
å beordre oppslag av meddelelser som kreves av lovgivningen; og
å ta eller fjerne, til analyseformål, prøver av produkter, frakt, drikkevann, proviant og materialer og stoffer som brukes eller håndteres.

(2) Rederiet eller rederiets representant og, der det er hensiktsmessig, mannskapet, bør opplyses om enhver prøve som tas eller fjernes i henhold til underpunkt (1)(d) eller bør være til stede når slik prøve tas eller fjernes. Mengden av en slik prøve bør registreres på korrekt måte av inspektøren.

13. Når inspektører skal ta til med en skipsinspeksjon, gis melding om sin ankomst til skipsføreren eller ansvarshavende og, der det er hensiktsmessig, til mannskapet eller deres representanter.

14. Den sentrale koordinerende myndighet bør få melding om eventuelle yrkesskader eller sykdommer som rammer sjøfolk i de tilfellene og på den måten som er fastsatt i nasjonal lovgivning.

15. Inspektører bør:

forbys å ha direkte eller indirekte interesse i noen virksomhet de blir bedt om å inspisere;
under forutsetning om hensiktsmessig straff eller disiplinære tiltak, ikke avsløre, selv etter avsluttet tjeneste, forretningshemmeligheter eller konfidensielle driftsprosesser eller informasjon av personlig art, som de kan ha fått kjennskap til under utførelsen av sine plikter;
sørge for konfidensiell behandling av kilden for enhver klage som går ut på at det foreligger fare eller mangel i forhold til sjøfolks arbeids- og levevilkår eller brudd på lovbestemmelser, og ikke tilkjennegi overfor rederiet eller den som driver skipet at en inspeksjon er blitt utført som følge av en slik klage; og
etter en inspeksjon og etter eget skjønn, omgående gjøre rederiet, den som driver skipet eller skipsfører, oppmerksom på manglene som kan innvirke på helse og sikkerhet for de som er ombord på skipet.

IV. Rapportering

16. Årsmeldingen som offentliggjøres av den sentrale koordinerende myndighet i henhold til konvensjonens artikkel 8, punkt 2, bør også inneholde:

en liste over gjeldende lover og forskrifter som er relevante for sjøfolks arbeids- og levevilkår og eventuelle endringer som har trådt i kraft i årets løp;
detaljerte opplysninger om organiseringen av inspeksjonssystemet som omtalt i konvensjonens artikkel 2.
statistikk vedrørende skip eller andre inspeksjonspliktige lokaler samt om skip og andre lokaler hvor inspeksjoner faktisk er foretatt;
statistikk vedrørende sjøfolk som er undergitt lover og forskrifter som nevnt i underpunkt (a) i dette punktet;
statistikk og informasjon vedrørende brudd på lovgivningen, straff som er pålagt og tilfeller hvor skip er tilbakeholdt; og
statistikk vedrørende yrkesskader og sykdommer som rammer sjøfolk.

17. Rapportene som nevnt i konvensjonens artikkel 9 bør utformes på en slik måte og bør omhandle slike saksopplysninger som den sentrale koordinerende myndighet bestemmer.

CONVENTION NO 179 CONCERNING THE RECRUITMENT AND PLACEMENT OF SEAFARERS

The General Conference of the International Labour Organization,Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office, and having met in its Eighty-fourth Session on 8 October 1996, and

Noting the provisions of the Seamen»s Articles of Agreement Convention, 1926, the Freedom of Association and Protection of the Right to Organise Convention, 1948, the Employment Service Convention and Recommendation, 1948, the Right to Organise and Collective Bargaining Convention, 1949, the Seafarers» Engagement (Foreign Vessels) Recommendation, 1958, the Discrimination (Employment and Occupation) Convention, 1958, the Employment of Seafarers (Technical Developments) Recommendation, 1970, the Minimum Age Convention, 1973, the Continuity of Employment (Seafarers) Convention and Recommendation, 1976, the Merchant Shipping (Minimum Standards) Convention, 1976, the Repatriation of Seafarers Convention (Revised), 1987, and the Labour Inspection (Seafarers) Convention, 1996, and

Recalling the entry into force of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, on 16 November 1994, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to the revision of the Placing of Seamen Convention, 1920, which is the third item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of an international Convention;

adopts, this twenty-second day of October of the year one thousand nine hundred and ninety-six, the following Convention, which may be cited as the Recruitment and Placement of Seafarers Convention, 1996:

Article 1

1. For the purpose of this Convention:

the term «competent authority» means the minister, designated official, government department or other authority having power to issue regulations, orders or other instructions having the force of law in respect of the recruitment and placement of seafarers;
the term «recruitment and placement service» means any person, company, institution, agency or other organization, in the public or the private sector, which is engaged in recruiting seafarers on behalf of employers or placing seafarers with employers;
the term «shipowner» means the owner of the ship or any other organization or person, such as the manager, agent or bareboat charterer, who has assumed the responsibility for operation of the ship from the shipowner and who on assuming such responsibilities has agreed to take over all the attendant duties and responsibilities;
the term «seafarer» means any person who fulfils the conditions to be employed or engaged in any capacity on board a seagoing ship other than a government ship used for military or non-commercial purposes.

2. To the extent it deems practicable, after consultation with the representative organizations of fishing-vessel owners and fishermen or those of owners of maritime mobile offshore units and seafarers serving on such units, as the case may be, the competent authority may apply the provisions of the Convention to fishermen or to seafarers serving on maritime mobile offshore units.

Article 2

1. Nothing in the provisions of this Convention shall be deemed to:

prevent a Member from maintaining a free public recruitment and placement service for seafarers in the framework of a policy to meet the needs of seafarers and shipowners, whether it forms part of or is coordinated with a public employment service for all workers and employers;
impose on a Member the obligation to establish a system for the operation of private recruitment and placement services.

2. Where private recruitment and placement services have been or are to be established, they shall be operated within the territory of a Member only in conformity with a system of licensing or certification or other form of regulation. This system shall be established, maintained, modified or changed only after consultation with representative organizations of shipowners and seafarers. Undue proliferation of such private recruitment and placement services shall not be encouraged.

3. Nothing in this Convention shall affect the right of a Member to apply its laws and regulations to ships flying its flag in relation to the recruitment and placement of seafarers.

Article 3

Nothing in this Convention shall in any manner prejudice the ability of a seafarer to exercise basic human rights, including trade union rights.

Article 4

1. A Member shall, by means of national laws or applicable regulations:

ensure that no fees or other charges for recruitment or for providing employment to seafarers are borne directly or indirectly, in whole or in part, by the seafarer; for this purpose, costs of the national statutory medical examination, certificates, a personal travel document and the national seafarer»s book shall not be deemed to be «fees or other charges for recruitment»;
determine whether and under which conditions recruitment and placement services may place or recruit seafarers abroad;
specify, with due regard to the right to privacy and the need to protect confidentiality, the conditions under which seafarers» personal data may be processed by recruitment and placement services including the collection, storage, combination and communication of such data to third parties;
determine the conditions under which the licence, certificate or similar authorization of a recruitment and placement service may be suspended or withdrawn in case of violation of relevant laws and regulations; and
specify, where a regulatory system other than a system of licensing or certification exists, the conditions under which recruitment and placement services can operate, as well as sanctions applicable in case of violation of these conditions.

2. A Member shall ensure that the competent authority:

closely supervise all recruitment and placement services;
grant or renew the licence, certificate, or similar authorization only after having verified that the recruitment and placement service concerned meets the requirements of national laws and regulations;
require that the management and staff of recruitment and placement services for seafarers should be adequately trained persons having relevant knowledge of the maritime industry;
prohibit recruitment and placement services from using means, mechanisms or lists intended to prevent or deter seafarers from gaining employment;
require that recruitment and placement services adopt measures to ensure, as far as practicable, that the employer has the means to protect seafarers from being stranded in a foreign port; and
ensure that a system of protection, by way of insurance or an equivalent appropriate measure, is established to compensate seafarers for monetary loss that they may incur as a result of the failure of a recruitment and placement service to meet its obligations to them.

Article 5

1. All recruitment and placement services shall maintain a register of all seafarers recruited or placed through them, to be available for inspection by the competent authority.

2. All recruitment and placement services shall ensure that:

any seafarer recruited or placed by them is qualified and holds the documents necessary for the job concerned;
contracts of employment and articles of agreement are in accordance with applicable laws, regulations and collective agreements;
seafarers are informed of their rights and duties under their contracts of employment and the articles of agreement prior to or in the process of engagement; and
proper arrangements are made for seafarers to examine their contracts of employment and the articles of agreement before and after they are signed and for them to receive a copy of the contract of employment.

3. Nothing in paragraph 2 above shall be understood as diminishing the obligations and responsibilities of the shipowner or the master.

Article 6

1. The competent authority shall ensure that adequate machinery and procedures exist for the investigation, if necessary, of complaints concerning the activities of recruitment and placement services, involving, as appropriate, representatives of shipowners and seafarers.

2. All recruitment and placement services shall examine and respond to any complaint concerning their activities and shall advise the competent authority of any unresolved complaint.

3. Where complaints concerning working or living conditions on board ships are brought to the attention of the recruitment and placement services, they shall forward such complaints to the appropriate authority.

4. Nothing in this Convention shall prevent the seafarer from bringing any complaint directly to the appropriate authority.

Article 7

This Convention revises the Placing of Seamen Convention, 1920.

Article 8

The formal ratifications of this Convention shall be communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration.

Article 9

1. This Convention shall be binding only upon those Members of the International Labour Organization whose ratifications have been registered with the Director-General.

2. It shall come into force twelve months after the date on which the ratifications of two Members have been registered with the Director-General.

3. Thereafter, this Convention shall come into force for any Member twelve months after the date on which its ratification has been registered.

4. The ratification by a Member of this Convention shall, as from the date it has come into force, constitute an act of immediate denunciation of the Placing of Seamen Convention, 1920.

Article 10

Article 11

Article 12

Article 13

Article 14

1. Should the Conference adopt a new Convention revising this Convention in whole or in part, then, unless the new Convention otherwise provides -

the ratification by a Member of the new revising Convention shall ipso jureinvolve the immediate denunciation of this Convention, notwithstanding the provisions of Article 10 above, if and when the new revising Convention shall have come into force;
as from the date when the new revising Convention comes into force, this Convention shall cease to be open to ratification by the Members.

2. This Convention shall in any case remain in force in its actual form and content for those Members which have ratified it but have not ratified the revising Convention.

Article 15

The English and French versions of the text of this Convention are equally authoritative.

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 84. sesjon den 8. oktober 1996, og

som merker seg bestemmelsene i konvensjonen om sjømenns hyreavtaler, 1926, konvensjonen om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten, 1948, konvensjonen og rekommandasjonen om arbeidsformidlingen, 1948, konvensjonen om gjennomføring av prinsipper for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger, 1949, rekommandasjonen om forhyring av sjømenn på skip som er registrert i utlandet, 1958, konvensjonen om diskriminering i sysselsetting og yrke, 1958, rekommandasjonen om sysselsettingsproblemer som oppstår p.g.a. teknisk utvikling ombord på skip, 1970, konvensjonen om minstealder for adgang til sysselsetting, 1973, konvensjonen og rekommandasjonen om kontinuitet i sjøfolks sysselsetting, 1976, konvensjonen om minstestandarder for handelsskip (revidert), 1987, konvensjonen om hjemreise for sjøfolk (revidert), 1987, og konvensjonen om arbeidstilsyn for sjøfolk, 1996, og

som minner om ikrafttredelsen av FNs havrettskonvensjon, 1982, den 16. november 1994, og

som har besluttet å vedta visse forslag om revisjon av konvensjonen om arbeidsformidling for sjøfolk, 1920, punkt 3 på dagsorden for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslag skal gis form av en internasjonal konvensjon;

vedtar i dag, den 22. oktober 1996, følgende konvensjon som kan kalles konvensjonen av 1996 om rekruttering og arbeidsformidling for sjøfolk:

Artikkel 1

1. Etter denne konvensjonen:

betyr uttrykket «kompetent myndighet» statsråd, utpekt embets- og tjenestemann, departement eller annen myndighet med fullmakt til å fastsette forskrifter, pålegg eller annen instruks med lovs kraft når det gjelder rekruttering og arbeidsformidling av sjøfolk;
betyr uttrykket «rekrutterings- og formidlingstjeneste» enhver person, selskap, institusjon, organ eller annen organisasjon i offentlig eller privat sektor, som driver med rekruttering av sjøfolk på vegne av arbeidsgivere eller med formidling av sjøfolk til arbeidsgivere:
betyr ordet «rederi» eieren av skip eller enhver annen organisasjon, slik som driftsleder, agent eller totalbefrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet etter rederiet og som ved overtakelse av slikt ansvar, har samtykket i å overta enhver medfølgende plikt og ansvar.
betyr uttrykket «sjøfolk» enhver person som oppfyller vilkårene for sysselsetting eller engasjement i enhver stilling ombord på et sjøgående skip annet enn et statlig skip som brukes til militære eller ikke-kommersielle formål.

2. I den grad den finner det gjennomførlig, etter å ha konsultert de representative organisasjonene av fiskebåteiere og fiskere, eventuelt av eiere av maritime mobile innretninger til sjøs og sjøfolk som tjenestegjør på slike innretninger, kan den kompetente myndigheten gjennomføre konvensjonens bestemmelser for fiskere eller for sjøfolk som tjenestegjør på maritime mobile innretninger til sjøs.

Artikkel 2

1. Bestemmelsene i denne konvensjonen skal ikke på noen måte anses for:

å hindre en medlemsstat i å opprettholde en gratis offentlig rekrutterings- og formidlingstjeneste for sjøfolk innen rammen av en politikk for å imøtekomme sjøfolks og rederiers behov, enten den inngår i eller blir koordinert med en offentlig arbeidsformidlingstjeneste for alle arbeidstakere og arbeidsgivere;
å pålegge en medlemsstat å etablere et system for drift av private rekrutterings- og formidlingstjenester.

2. Der hvor private rekrutterings- og formidlingstjenester er etablert eller skal etableres, skal de kun drives innen en medlemsstats territorium dersom de er i samsvar med et system for lisensiering eller sertifisering eller annen form for regulering. Dette systemet skal etableres, vedlikeholdes, tilpasses eller endres kun etter konsultasjon med rederiers og sjøfolks representative organisasjoner. Det skal ikke oppfordres til utilbørlig vekst i antallet av slike private rekrutterings- og formidlingstjenester.

3. Denne konvensjonen skal ikke innvirke på en medlemsstats adgang til å gjennomføre sine lover og forskrifter for skip som seiler under dens flagg, når det gjelder rekruttering og arbeidsformidling for sjøfolk.

Artikkel 3

Denne konvensjonen skal ikke på noen måte svekke sjøfolks adgang til å utøve grunnleggende menneskerettigheter, herunder fagforeningsrettigheter.

Artikkel 4

1. En medlemsstat skal, gjennom nasjonale lover eller gjeldende forskrifter:

sørge for at ingen gebyrer eller andre avgifter for rekruttering eller arbeidsformidling for sjøfolk bæres direkte eller indirekte, helt eller delvis, av sjøfolk; i denne forbindelsen skal omkostningene ved den nasjonale lovfestede legeundersøkelse, sertifikater, personlig reisedokument og den nasjonale sjøfartsbok ikke anses for å være «gebyrer eller andre avgifter for rekruttering»;
bestemme om og etter hvilke regler rekrutterings- og formidlingstjenester kan formidle eller rekruttere sjøfolk i utlandet;
angi, idet det tas behørig hensyn til retten til privatlivets fred og behovet for å beskytte fortrolige opplysninger, etter hvilke regler rekrutterings- og formidlingstjenester kan behandle sjøfolks personlige data, herunder innhente, oppbevare, sammenstille og formidle slik data til tredjemann;
bestemme etter hvilke regler bevillingen, sertifikatet eller tilsvarende godkjenning for en rekrutterings- og formidlingstjeneste kan suspenderes eller tilbakekalles i tilfelle brudd på relevante lover og forskrifter; og
angi, der det finnes et annet regulerende system enn et bevillings- eller sertifiseringssystem, etter hvilke regler rekrutterings- og formidlingstjenester kan drives, samt sanksjoner som kan anvendes i tilfelle brudd på slike vilkår.

2. En medlemsstat skal sørge for at den kompetente myndigheten:

fører nøye tilsyn med alle rekrutterings- og formidlingstjenester;
kun utsteder eller fornyer lisensen, sertifikatet eller tilsvarende godkjenning etter å ha verifisert at vedkommende rekrutterings- og formidlingstjeneste oppfyller kravene i nasjonale lover og forskrifter;
krever at ledelsen og personalet ved rekrutterings- og formidlingstjenester av sjøfolk skal ha tilfredsstillende opplæring med relevante kunnskaper om skipsfartsnæringen;
forbyr rekrutterings- og formidlingstjenester å ta i bruk midler, mekanismer eller lister beregnet på å hindre eller avskrekke sjøfolk fra å ta arbeid;
krever at rekrutterings- og formidlingstjenester treffe tiltak for å sikre, så langt det er praktisk mulig, at arbeidsgiveren har økonomiske midler til å beskytte sjøfolk mot å bli stående fast i en utenlandsk havn; og
sørger for å få etablert et sikringssystem som gjennom forsikring eller tilsvarende hensiktsmessige tiltak yter sjøfolk erstatning for økonomisk tap de kan lide som følge av at en rekrutterings- og formidlingstjeneste ikke oppfyller sine forpliktelser overfor dem.

Artikkel 5

1. Enhver rekrutterings- og formidlingstjeneste skal føre et register over samtlige sjøfolk rekruttert eller formidlet gjennom den, som skal gjøres tilgjengelig for inspeksjon ved den kompetente myndigheten.

2. Enhver rekrutterings- og formidlingstjeneste skal forsikre seg om at:

alle sjøfolk som rekrutteres eller formidles gjennom den er kvalifiserte og har de dokumenter som er påkrevd for de stillinger de er tiltenkt;
ansettelsesavtaler og vilkår er i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og kollektive avtaler;
sjøfolk blir informert om sine rettigheter og plikter i henhold til sine ansettelsesavtaler og vilkår forut for eller under mønstringsprosessen; og
det blir behørig lagt til rette for at sjøfolk får gått gjennom sine ansettelsesavtaler og vilkår forut for og etter at disse undertegnes og at de får en kopi av ansettelsesavtalen.

3. Punkt 2 ovenfor skal ikke ansees for å redusere rederiets eller skipsførerens forpliktelser og ansvar.

Artikkel 6

1. Den kompetente myndigheten skal sørge for at det finnes et tilfredsstillende apparat og prosedyrer for å undersøke, om nødvendig, klager vedrørende virksomheten til rekrutterings- og formidlingstjenester, og involvere, der det er hensiktsmessig, representanter for rederier og sjøfolk.

2. Enhver rekrutterings- og formidlingstjeneste skal undersøke og behandle enhver klage vedrørende dens virksomhet og skal opplyse den kompetente myndigheten om uløste klager.

3. Når klager vedrørende arbeidsforhold eller levevilkår ombord på skip gjøres kjent for rekrutterings- og formidlingstjenester, skal de videresende slike klager til den rette myndigheten.

4. Konvensjonen skal ikke hindre sjøfolk i å bringe en klage direkte inn for den rette myndigheten.

Artikkel 7

Denne konvensjonen reviderer konvensjonen om arbeidsformidling for sjømenn, 1920.

Artikkel 8

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjonen skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 9

1. Denne konvensjonen skal binde bare de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.

2. Den skal tre i kraft 12 måneder eller den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.

3. Deretter skal denne konvensjonen tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da medlemsstatens ratifikasjon ble registrert.

4. En medlemsstats ratifikasjon av denne konvensjonen skal, fra den dag da den har trådt i kraft, innebære en øyeblikkelig oppsigelse av konvensjon nr. 9 om arbeidsformidling for sjøfolk av 1920.

Artikkel 10

1. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen kan si den opp når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådt i kraft, ved å sende melding om dette til registrering hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.

Artikkel 11

Artikkel 12

Artikkel 13

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når de finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen på konferansens dagsorden.

Artikkel 14

1. Dersom Arbeidskonferansen vedtar en ny konvensjon som helt eller delvis endrer denne konvensjonen og intet annet er bestemt i den nye konvensjonen, skal:

en medlemsstas ratifikasjon av den nye reviderte konvensjonen ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjonen uten hensyn til reglene i artikkel 10 ovenfor, forutsatt at den nye, reviderte konvensjonen er trådt i kraft;
denne konvensjonen ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye, reviderte konvensjonen trer i kraft.

2. Denne konvensjonen skal i alle tilfelle fortsatt være i kraft i sin nårværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderte konvensjonen

Artikkel 15

De engelske og franske versjoner av teksten i denne konvensjonen har lik gyldighet.

RECOMMENDATION NO 186 CONCERNING THE RECRUITMENT AND PLACEMENT OF SEAFARERS

The General Conference of the International Labour Organization,

Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office, and having met in its Eighty-fourth Session on 8 October 1996, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to the revision of the Placing of Seamen Convention, 1920, which is the third item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of a Recommendation supplementing the Recruitment and Placement of Seafarers Convention, 1996;

adopts, this twenty-second day of October of the year one thousand nine hundred and ninety-six, the following Recommendation, which may be cited as the Recruitment and Placement of Seafarers Recommendation, 1996:

1. The competent authority should:

take the necessary measures to promote effective cooperation among recruitment and placement services, whether public or private;
take account of the needs of the maritime industry at both the national and international levels, when developing training programmes for seafarers, with the participation of shipowners, seafarers and the relevant training institutions;
make suitable arrangements for the cooperation of representative organizations of shipowners and seafarers in the organization and operation of the public recruitment and placement services where they exist;
maintain an arrangement for the collection and analysis of all relevant information on the maritime labour market, including:
1. the current and prospective supply of seafarers classified by age, sex, rank and qualifications and the industry»s requirements, the collection of data on age and sex being admissible only for statistical purposes or if used in the framework of a programme to prevent discrimination based on age and sex;
2. the availability of employment on national and foreign ships;
3. continuity of employment;
4. the placement of apprentices, cadets and other trainees; and
5. vocational guidance to prospective seafarers;
ensure that the staff responsible for the supervision of recruitment and placement services be adequately trained and have relevant knowledge of the maritime industry;
prescribe or approve operational standards and encourage the adoption of codes of conduct and ethical practices for these services; and
promote continued supervision on the basis of a system of quality standards.

2. The operational standards referred to in Paragraph l(f) should include provisions dealing with:

the qualifications and training required of the management and staff of recruitment and placement services, which should include knowledge of the maritime sector, particularly of relevant maritime international instruments on training, certification and labour standards;
the keeping of a register of seafarers seeking employment at sea; and
matters pertaining to medical examinations, vaccinations, seafarers» documents and such other items as may be required for the seafarer to gain employment.

3. In particular, the operational standards referred to in Paragraph l(f) should provide that each recruitment and placement service:

maintain, with due regard to the right to privacy and the need to protect confidentiality, full and complete records of the seafarers covered by its recruitment and placement system, which should include but not be limited to:
1. the seafarers» qualifications;
2. record of employment;
3. personal data relevant to employment;
4. medical data relevant to employment;
maintain up-to-date crew lists of the vessels for which it provides crew and ensure that there is a means by which it can be contacted in an emergency at all hours;
have formal procedures to ensure that seafarers are not subject to exploitation by the agency or its personnel with regard to the offer of engagement on particular ships or by particular companies;
have formal procedures to prevent the opportunities for exploitation of seafarers arising from the issue of joining advances or any other financial transaction between the employer and the seafarer which are handled by it;
clearly publicize costs which the seafarer will bear by way of medical or documentary clearance;
ensure that seafarers are advised of any particular conditions applicable to the job for which they are to be engaged and of particular employers» policies relating to their employment;
have formal procedures which are in accordance with the principles of natural justice for dealing with cases of incompetence or indiscipline consistent with national laws and practice and, where applicable, with collective agreements;
have formal procedures to ensure, as far as practicable, that certificates of competency and medical certificates of seafarers submitted for employment are up-to-date and have not been fraudulently obtained and that employment references are verified;
have formal procedures to ensure that requests for information or advice by families of seafarers while they are at sea are dealt with promptly and sympathetically and at no cost; and
as a matter of policy, supply seafarers only to employers who offer terms and conditions of employment to seafarers which comply with applicable laws or regulations or collective agreements.

4. International cooperation should be encouraged between Members and relevant organizations and may include:

the systematic exchange of information on the maritime industry and labour market on a bilateral, regional and multilateral basis;
the exchange of information on maritime labour legislation;
the harmonization of policies, working methods and legislation governing recruitment and placement of seafarers;
the improvement of procedures and conditions for the international recruitment and placement of seafarers; and
workforce planning, taking account of the supply of and demand for seafarers and the requirements of the maritime industry.

REKOMMANDASJON NR. 186 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 84. sesjon den 8. oktober 1996, og

som har besluttet å vedta visse forslag om revisjon av konvensjonen om arbeidsformidling for sjøfolk, 1920, punkt 3 på dagsorden for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslag skal gis form av en rekommandasjon som supplerer konvensjonen om rekruttering og arbeidsformidling for sjøfolk, 1996;

vedtar i dag, den 22. oktober 1996, følgende rekommandasjon som kan kalles rekommandasjonen om rekruttering og arbeidsformidling for sjøfolk:

1. Den kompetente myndigheten bør:

treffe nødvendige tiltak for å fremme effektivt samarbeid blant rekrutterings- og formidlingstjenester, det være seg offentlige eller private;
ta hensyn til skipsfartsnæringens behov både på nasjonalt og internasjonalt nivå, når det utvikles opplæringsprogrammer for sjøfolk, med deltakelse av rederier, sjøfolk og aktuelle opplæringsinstitusjoner;
treffe egnede tiltak for medvirkning av de representative organisasjoner for rederier og sjøfolk i organisering og drift av de offentlige rekrutterings- og formidlingstjenestene der de finnes;
opprettholde en ordning for å innhente og analysere all relevant informasjon om det maritime arbeidsmarkedet, herunder:
1. det nåværende og potensielle tilbudet av sjøfolk inndelt etter alder, kjønn, grad og kvalifikasjoner samt næringens behov, idet innhenting av data angående alder og kjønn bare er tillatelig til statistiske formål eller når det brukes innen rammen av et program for å hindre forskjellsbehandling basert på alder og kjønn;
2. adgang til sysselsetting på nasjonale og utenlandske skip;
3. kontinuitet i sysselsetting;
4. formidling av lærlinger, kadetter og andre som er under utdannelse; og
5. yrkesrettleiing for vordende sjøfolk;
sørge for at personalet med ansvar for tilsyn med rekrutterings- og formidlingstjenester får tilfredsstillende opplæring og at de har relevante kunnskaper om skipsfartsnæringen;
fastsette eller godkjenne operasjonelle standarder og oppfordre til vedtakelse av regler for god adferd og etiske normer for disse tjenestene; og
fremme vedvarende tilsyn på grunnlag av et system av kvalitetsstandarder.

2. De operasjonelle standardene omtalt i punkt 1(f) bør omfatte bestemmelser som omhandler:

hvilke kvalifikasjoner og opplæring som kreves for ledelse og personale ved rekrutterings- og formidlingstjenester, som bør omfatte kunnskaper om den maritime sektoren, særlig om relevante maritime internasjonale instrumenter vedrørende opplæring, sertifisering og arbeidsstandarder;
føring av et register over sjøfolk som søker arbeid til sjøs; og
forhold vedrørende legeundersøkelser, vaksinasjoner, dokumenter for sjøfolk og andre krav som kan stilles for at sjøfolk skal få arbeid.

3. Særlig bør de operasjonelle standardene som nevnt i punkt 1(f) bestemme at hver rekrutterings- og formidlingstjeneste skal:

opprettholde, idet det tas behørig hensyn til retten til privatlivets fred og behovet for å beskytte fortrolige opplysninger, fyldige og fullstendige fortegnelser over sjøfolk som er dekket av dens rekrutterings- og formidlingssystem, som bør omfatte, men ikke begrenses til:
1. sjøfolks kvalifikasjoner;
2. oppgave over fartstid;
3. persondata som er relevant for ansettelse;
4. helsedata som er relevant for ansettelse;
opprettholde oppdaterte mannskapslister for de fartøyene som den forsyner med mannskaper og sørge for at den kan kontaktes i nødstilfelle til alle døgnets tider;
ha formelle prosedyrer som sikrer at sjøfolk ikke blir utnyttet av rekrutterings eller formidlingstjenesten eller dens personale når det gjelder tilbud om hyre på bestemte skip eller i bestemte rederier;
ha formelle prosedyrer som hindrer mulighetene for utnytting av sjøfolk som oppstår i forbindelse med forskudd på lønn ved tiltredelse eller enhver annen finansiell transaksjon mellom arbeidsgiver og sjøfolk håndtert av den som mellommann;
offentliggjøre tydelig kostnadene som sjøfolk vil bære når det gjelder helseerklæring eller annen nødvendig dokumentasjon;
sørge for at sjøfolk blir opplyst om spesielle vilkår som måtte gjelde for stillingen de skal ansettes i og om arbeidsgiveres spesielle praksis angående deres ansettelsesforhold;
ha formelle prosedyrer basert på prinsippene om rettferdighets og habilitet for å behandle tilfeller av udugelighet eller manglende disiplin og som er forenlige med nasjonale lover og praksis og, der det passer, med kollektive avtaler;
ha formelle prosedyrer som sikrer, så langt det lar seg gjøre, at kvalifikasjonsdokumenter og heleseerklæringer for sjøfolk innlevert i ansettelsesøyemed er gyldige og ikke urettmessig anskaffet og at referanser fra tidligere arbeidsgivere er bekreftet;
ha formelle prosedyrer som sikrer at anmodninger om informasjon eller råd fra familier til sjøfolk mens de er til sjøs, ekspederes omgående og med en forståelsesfull innstilling og uten kostnad; og
som fast praksis kun formidle sjøfolk til arbeidsgivere som tilbyr sjøfolk ansettelsesvilkår som er i samsvar med gjeldende lovgivning eller kollektive avtaler.

4. Det bør oppfordres til internasjonalt samarbeid mellom medlemsstater og relevante organisasjoner som kan omfatte:

systematisk utveksling av informasjon om skipsfartsnæringen og arbeidsmarkedet på bilateral, regional og multilateral basis;
utveksling av informasjon om maritim arbeidslovgivning;
harmonisering av politikk, arbeidsmåter og lovgivning som regulerer rekruttering og arbeidsformidling av sjøfolk;
forbedring av prosedyrer og vilkår for internasjonal rekruttering og arbeidsformidling av sjøfolk; og
planlegging av behovet for arbeidskraft hvor det tas hensyn til tilbud og etterspørsel av sjøfolk og skipsfartsnæringens behov.

CONVENTION NO. 180 CONCERNING SEAFARERS' HOURS OF WORK AND THE MANNING OF SHIPS

Noting the provisions of the Merchant Shipping (Minimum Standards) Convention, 1976 and the Protocol of 1996 thereto; and the Labour Inspection (Seafarers) Convention, 1996, and

Recalling the relevant provisions of the following instruments of the International Maritime Organization: International Convention for the Safety of Life at Sea, 1974, as amended, the International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers, 1978, as amended in 1995, Assembly resolution A 481 (XII) (1981) on Principles of Safe Manning, Assembly resolution A 741 (18) (1993) on the International Code for the Safe Operation of Ships and for Pollution Prevention (International Safety Management (ISM) Code), and Assembly resolution A 772 (18) (1993) on Fatigue Factors in Manning and Safety, and

Recalling the entry into force of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, on 16 November 1994, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to the revision of the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention (Revised), 1958, and the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Recommendation, 1958, which is the second item of the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of an international Convention;

adopts, this twenty-second day of October of the year one thousand nine hundred and ninety-six, the following Convention, which may be cited as the Seafarers» Hours of Work and the Manning of Ships Convention, 1996:

Part I. Scope and definitions

Article I

1. This Convention applies to every seagoing ship, whether publicly or privately owned, which is registered in the territory of any Member for which the Convention is in force and is ordinarily engaged in commercial maritime operations. For the purpose of this Convention, a ship that is on the register of two Members is deemed to be registered in the territory of the Member whose flag it flies.

2. To the extent it deems practicable, after consulting the representative organizations of fishing-vessel owners and fishermen, the competent authority shall apply the provisions of this Convention to commercial maritime fishing.

3. In the event of doubt as to whether or not any ships are to be regarded as seagoing ships or engaged in commercial maritime operations or commercial maritime fishing for the purpose of the Convention, the question shall be determined by the competent authority after consulting the organizations of shipowners, seafarers and fishermen concerned.

4. This Convention does not apply to wooden vessels of traditional build such as dhows and junks.

Article 2

For the purpose of this Convention:

the term «competent authority» means the minister, government department or other authority having power to issue regulations, orders or other instructions having the force of law in respect of seafarers» hours of work or rest or the manning of ships;
the term «hours of work» means time during which a seafarer is required to do work on account of the ship;
the term «hours of rest» means time outside hours of work; this term does not include short breaks;
the term «seafarer» means any person defined as such by national laws or regulations or collective agreements who is employed or engaged in any capacity on board a seagoing ship to which this Convention applies;
the term «shipowner» means the owner of the ship or any other organization or person, such as the manager or bareboat charterer, who has assumed the responsibility for the operation of the ship from the shipowner and who on assuming such responsibility has agreed to take over all the attendant duties and responsibilities.

Part II. Seafarers' hours of work and hours of rest

Article 3

Within the limits set out in Article 5, there shall be fixed either a maximum number of hours of work which shall not be exceeded in a given period of time, or a minimum number of hours of rest which shall be provided in a given period of time.

Article 4

A Member which ratifies this Convention acknowledges that the normal working hours» standard for seafarers, like that for other workers, shall be based on an eight-hour day with one day of rest per week and rest on public holidays. However, this shall not prevent the Member from having procedures to authorize or register a collective agreement which determines seafarers» normal working hours on a basis no less favourable than this standard.

Article 5

1. The limits on hours of work or rest shall be as follows:

maximum hours of work shall not exceed:
1. 14 hours in any 24-hour period; and
2. 72 hours in any seven-day period; or
minimum hours of rest shall not be less than:
1. ten hours in any 24-hour period; and
2. 77 hours in any seven-day period.

2. Hours of rest may be divided into no more than two periode, one of which shall be at least six hours in length, and the interval between consecutive periode of rest shall not exceed 14 hours.

3. Musters, fire-fighting and lifeboat drills, and drills prescribed by national laws and regulations and by international instruments shall be conducted in a manner that minimizes the disturbance of rest periods and does not induce fatigue.

4. In respect of situations when a seafarer is on call, such as when a machinery space is unattended, the seafarer shall have an adequate compensatory rest period if the normal period of rest is disturbed by call-outs to work.

5. If no collective agreement or arbitration award exists or if the competent authority determines that the provisions in the agreement or award in respect of paragraph 3 or 4 are inadequate, the competent authority shall determine such provisions to ensure the seafarers concerned have sufficient rest.

6. Nothing in paragraphs 1 and 2 shall prevent the Member from having national laws or regulations or a procedure for the competent authority to authorize or register collective agreements permitting exceptions to the limits set out. Such exceptions shall, as far as possible, follow the standards set out but may take account of more frequent or longer leave periods or the granting of compensatory leave for watchkeeping seafarers or seafarers working on board strips on short voyages.

7. The Member shall require the posting, in an easily accessible place, of a table with the shipboard working arrangements, which shall contain for every position at least:

the schedule of service at sea and service in port; and
the maximum hours of work or the minimum hours of rest required by the laws, regulations or collective agreements in force in the flag State.

8. The table referred to in paragraph 7 shall be established in a standardized format in the working language or languages of the ship and in English.

Article 6

No seafearer under 18 years of age shall work at night. For the purpose of this Article, «night» means a period of at least nine consecutive hours, including the interval from midnight to five a.m. This provision need not be applied when the effective training of young seafarers between the ages of 16 and 18 in accordance with established programmes and schedules would be impaired.

Article 7

1. Nothing in this Convention shall be deemed to impair the right of the master of a ship to require a seafarer to perform any hours of work necessary for the immediate safety of the ship, persons on board or cargo, or for the purpose of giving assistance to other ships or persons in distress at sea.

2. In accordance with paragraph 1, the master may suspend the schedule of hours of work or hours of rest and require a seafarer to perform any hours of work necessary until the normal situation has been restored.

3. As soon as practicable after the normal situation has been restored, the master shall ensure that any seafarers who have performed work in a scheduled rest period are provided with an adequate period of rest.

Article 8

1. The Member shall require that records of seafarers» daily hours of work or of their daily hours of rest be maintained to allow monitoring of compliance with the provisions set out in Article 5. The seafarer shall receive a copy of the records pertaining to him or her which shall be endorsed by the master, or a person authorized by the master, and by the seafarer.

2. The competent authority shall determine the procedures for keeping such records on board, including the intervals at which the information shall be recorded. The competent authority shall establish the format of the records of the seafarers» hours of work or of their hours of rest taking into account any available International Labour Organization guidelines or shall use any standard format prepared by the Organization. The format shall be established in the language or languages provided by Article 5, paragraph 8.

3. A copy of the relevant provisions of the national legislation pertaining to this Convention and the relevant collective agreements shall be kept on board and be easily accessible to the crew.

Article 9

The competent authority shall examine and endorse the records referred to in Article 8, at appropriate intervals, to monitor compliance with the provisions governing hours of work or hours of rest that give effect to this Convention.

Article 10

If the records or other evidence indicate infringement of provisjons governing hours of work or hours of rest, the competent authority shall require that measures, including if necessary the revision of the manning of the ship, are taken so as to avoid future infringements.

Part III. Manning of ships

Article 11

1. Every ship to which this Convention applies shall be sufficiently, safely and efficiently manned, in accordance with the minimum safe manning document or an equivalent issued by the competent authority.

2. When determining, approving or revising manning levers, the competent authority shall take into account:

the need to avoid or minimize, as far as practicable, excessive hours of work, to ensure sufficient rest and to limit fatigue; and
the international instruments identified in the Preamble.

Article 12

No person under 16 years of age shall work on a ship.

Part IV. Responsibilities of shipowners and masters

Article 13

The shipowner shall ensure that the master is provided with the necessary resources for the purpose of compliance with obligations under this Convention, including those relating to the appropriate manning of the ship. The master shall take all necessary steps to ensure that the requirements on seafarers» hours of work and rest arising from this Convention are complied with.

Part V. Application

Article 14

A Member which ratifies this Convention shall be responsible for the application of its provisions by means of laws or regulations, except where effect is given by collective agreements, arbitration awards or court decisions.

Article 15

The Member shall:

take all necessary measures, including the provision of appropriate sanctions and corrective measures, to ensure the effective enforcement of the provisions of this Convention;
have appropriate inspection services to supervise the application of the measures taken in pursuance of this Convention and provide them with the necessary resources for this purpose; and
after consulting shipowners' and seafarers' organizations, have procedures to investigate complaints relating to any matter contained in this Convention.

Part VI. Final provisjons

Article 16

This Convention revises the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention (Revised), 1958; the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention (Revised), 1949; the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention, 1946; and the Hours of Work and Manning (Sea) Convention, 1936. As from the date this Convention has come into force, the above-listed Conventions shall cease to be open to ratification.

Article 17

The formal ratifications of this Convention shall be communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration.

Article 18

2. This Convention shall come into force six months after the date on which the ratifications of five Members, three of which each have a least one million gross tonnage of shipping, have been registered with the Director-General of the International Labour Office.

3. Thereafter, this Convention shall come into force for any Member six months after the date on which its ratification has been registered.

Article 19

Article 20

2. When the conditions provided for in Article 18, paragraph 2, above have been fulfilled, the Director-General shall draw the attention of the Members of the Organization to the date upon which the Convention shall come into force.

Article 21

Article 22

Article 23

1. Should the Conference adopt a new Convention revising this Convention in whole or in part, then, unless the new Convention otherwise provides -

the ratification by a Member of the new revising Convention shall ipso jure involve the immediate denunciation of this Convention, notwithstanding the provisions of Article 19 above, if and when the new revising Convention shall have come into force;
as from the date when the new revising Convention comes into force, this Convention shall cease to be open to ratification by the Members.

2. This Convention shall in any case remain in force in its actual form and content for those Members which have ratified it but have not ratified the revising Convention.

Article 24

The English and French versions of the text of this Convention are equally authoritative.

KONVENSJON NR. 180 OM SJØFOLKS ARBEIDSTID OG BEMANNING AV SKIP

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 84. sesjon den 8. oktober 1996, og

som merker seg bestemmelsene i konvensjonen om minstestandarder for handelsskip, 1976, og tilhørende protokoll av 1996; og konvensjonen om arbeidstilsyn for sjøfolk, 1996, og

som minner om de relevante bestemmelsene i følgende IMO instrumenter: den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, med endringer; den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978, med endringer av 1995; IMO-resolusjon A 481 (XII) (1981) om prinsipper for sikker bemanning; IMO-resolusjon A 741 (18) (1993) om internasjonale normer for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-koden); og IMO-resolusjon A 772 (18) (1993) om tretthetsfaktorer med innvirkning på bemanning og sikkerhet, og

som minner om ikrafttredelsen av FNs havrettskonvensjon, 1982, den 16. november 1994, og

som har besluttet å vedta visse forslag om revisjon av konvensjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning (revidert), 1958, og rekommandasjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning, 1958, punkt 2 på dagsorden for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslag skal gis form av en internasjonal konvensjon;

vedtar i dag, den 22. oktober 1996, følgende konvensjon som kan kalles konvensjonen om sjøfolks arbeidstid og bemanning av skip, 1996:

Del I. Anvendelsesområde og definisjoner

Artikkel 1

1. Denne konvensjonen gjelder ethvert sjøgående skip, enten det er offentlig- eller privateid, som er registrert i territoriet til en medlemsstat der konvensjonen er i kraft og som vanligvis brukes i kommersiell maritim virksomhet. Etter denne konvensjonen, ansees et skip som står oppført i registeret til to medlemsstater for å være registrert i territoriet til den medlemsstaten hvis flagg det seiler under.

2. I den grad den finner det gjennomførlig, etter å ha konsultert de representative organisasjonene av fiskebåtrederier og fiskere, skal den kompetente myndighet gjennomføre bestemmelsene i denne konvensjonen for kommersielt maritimt fiske.

3. I tilfelle tvil om skip skal eller ikke skal ansees for å være beskjeftiget med kommersiell maritim virksomhet eller kommersielt maritimt fiske etter denne konvensjonen, skal spørsmålet avgjøres av den kompetente myndigheten etter å ha rådført seg med berørte rederiers, sjøfolks og fiskeres organisasjoner.

4. Denne konvensjonen gjelder ikke fartøy av tre bygget på tradisjonelt vis såsom dhower og djunker.

Artikkel 2

Etter denne konvensjonen:

betyr uttrykket «kompetent myndighet» statsråden, departementet eller annen myndighet med fullmakt til å fastsette forskrifter, pålegg eller annen instruks med lovs kraft angående sjøfolks arbeids- eller hviletid eller bemanning av skip;
betyr uttrykket «arbeidstid» den tiden hvor en sjømann skal utføre arbeid for skipet;
betyr uttrykket «hviletid» tid utenom arbeidstid; dette ordet omfatter ikke korte pauser;
betyr uttrykket «sjøfolk» enhver person som er definert i nasjonal lovgivning eller kollektive avtaler og som er ansatt eller tilsatt i enhver stilling ombord på et sjøgående skip som kommer inn under konvensjonen.
betyr ordet «rederi» eieren av skipet eller enhver annen organisasjon eller person, den som driver skipet eller totalbefrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet etter rederen og som ved overtakelse av slikt ansvar har samtykket i å overta enhver medfølgende plikt og ansvar.

Del II. Sjøfolks arbeidstid og hviletid

Artikkel 3

Innen grensene som er gitt i artikkel 5, skal det fastsettes enten et maksimum antall arbeidstimer som ikke skal overstiges i løpet av en gitt tidsperiode, eller et minimum antall hviletimer som skal gis i løpet av en gitt tidsperiode.

Artikkel 4

En medlemsstat som ratifiserer denne konvensjonen erkjenner at normen for sjøfolks normale arbeidstid skal, på samme måte som for andre arbeidstakere, baseres på en åttetimers dag med én dags hvil per uke og hvile på offentlige fridager. Dette skal dog ikke hindre medlemsstaten i å ha prosedyrer til å godkjenne eller registrere en kollektive avtale som bestemmer sjøfolks normale arbeidstid på et grunnlag som ikke er mindre gunstig enn denne normen.

Artikkel 5

1. Grensene for arbeids- og hviletid skal være som følger:

maksimumsarbeidstiden skal ikke overstige:
1. 14 timer i noen 24-timers periode; og
2. 72 timer i noen syv-dagers periode; eller
minimumshviletiden skal ikke være mindre enn:
1. 10 timer i noen 24-timers periode; og
2. 77 timer i noen syv-dagers periode.

2. Hviletiden kan deles i maksimalt to perioder, hvorav én skal være minst seks timer lang, og intervallet mellom fortløpende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer.

3. Mønstringer, brann- og livbåtøvelser, og øvelser forskrevet i nasjonale lover og forskrifter og i internasjonale instrumenter, skal utføres på en måte som reduserer forstyrrelse av hvileperioder til et minimum og ikke forårsaker tretthet.

4. Når det gjelder situasjoner hvor sjøfolk er i beredskap, f.eks. når et maskinrom er ubemannet, skal de ha en tilfredsstillende hvileperiode til erstatning dersom den normale hvileperioden blir forstyrret av utkallinger i sammenheng med arbeidet.

5. Der det ikke finnes noen kollektiv avtale eller voldgiftskjennelse eller der den kompetente myndighet finner at bestemmelsene i avtalen eller kjennelse i forhold til punkt 3 eller 4 ikke er fyllestgjørende, skal den kompetente myndighet fastsette slike bestemmelser for å sikre at vedkommende sjøfolk får tilstrekkelig hvile.

6. Intet i punktene 1 og 2 skal hindre medlemsstaten i å ha nasjonale lover eller forskrifter eller en prosedyre som gjør at den kompetente myndighet kan godkjenne eller registrere kollektive avtaler som tillater unntak fra de fastsatte grensene. Slike unntak skal, så langt som mulig, følge de fastsatte normene, men kan ta hensyn til hyppigere eller lengre fritidsperioder eller til erstatningsfritid for sjøfolk som er på vakt eller sjøfolk som arbeider ombord på skip på korte sjøreiser.

7. Medlemsstaten skal kreve oppslag, på et lett tilgjengelig sted, av en liste med arbeidsordninger ombord på skipet, som for hver stilling skal inneholde minst:

planen for tjeneste til sjøs og tjeneste i havn; og
maksimumsarbeidstid eller minimumshviletid som kreves i lover, forskrifter eller kollektive avtaler som er i kraft i flaggstaten.

8. Den listen som omtalt i punkt 7 skal utformes i standardisert format på skipets arbeidsspråk og på engelsk.

Artikkel 6

Ingen sjøfolk under 18 år skal arbeide om natten. I denne artikkelen betyr «natt» en periode på minst ni fortløpende timer, herunder intervallet fra midnatt til kl. 05.00. Denne bestemmelsen behøver ikke gjennomføres når det ville forringe effektiviteten i opplæringen som unge sjøfolk i alderen 16 til 18 år får i henhold til fastsatte programmer og planer.

Artikkel 7

1. Intet i denne konvensjonen skal ansees for å svekke adgangen som en skipsfører har til å kreve at sjøfolk skal arbeide så mange timer som er nødvendig for direkte å trygge skipets sikkerhet, personer ombord eller last, eller for å yte hjelp til andre skip eller personer i nød på havet.

2. I henhold til punkt 1, kan skipsføreren suspendere arbeidstids- eller hviletidsplanen og kreve at sjøfolk skal arbeide så mange timer som er nødvendig inntil situasjonen er normalisert.

3. Så snart som praktisk mulig etter at situasjonen er normalisert, skal skipsføreren sikre at sjøfolk som har utført arbeid under en fastsatt hvileperiode får en tilstrekkelig hvileperiode.

Artikkel 8

1. Medlemsstaten skal kreve at det blir ført oppgaver over sjøfolks daglige arbeidstid eller daglige hviletid for å muliggjøre kontroll med overholdelsen av bestemmelsene i artikkel 5. Sjøfolkene skal motta kopi av de fortegnelser som gjelder ham eller henne. De skal undertegnes av skipsføreren, eller den som skipsføreren bemyndiger, og av sjøfolkene selv.

2. Den kompetente myndighet skal fastsette prosedyrene for føring av slike fortegnelser ombord, herunder intervallene for innføring av opplysningene. Den kompetente myndighet skal fastsette formatet for oppgavene over sjøfolks arbeids- eller hviletid og skal ta hensyn til retningslinjer som eventuelt foreligger fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen eller den skal bruke et standardformat som organisasjonen eventuelt har utarbeidet. Formatet skal fastsettes på det språk eller språkene som fastsatt i artikkel 5, punkt 8.

3. En kopi av de relevante bestemmelsene i den nasjonale lovgivningen som gjelder denne konvensjonen og de relevante kollektive avtaler skal oppbevares ombord og være lett tilgjengelige for mannskapet.

Artikkel 9

Den kompetente myndigheten skal gjennomgå og undertegne fortegnelsene som er omtalt i artikkel 8, med passende mellomrom, for å kontrollere at bestemmelsene som gjelder arbeids- eller hviletid og som gjelder gjennomføringen av denne konvensjonen, blir overholdt.

Artikkel 10

Dersom oppgavene eller andre forhold tyder på brudd på bestemmelser som gjelder arbeids- eller hviletid, skal den kompetente myndighet kreve at det treffes tiltak, herunder om nødvendig revurdering av skipets bemanning, for å unngå fremtidige brudd.

Del III. Bemanning av skip

Artikkel 11

1. Ethvert skip som denne konvensjonen gjelder for skal være tilstrekkelig, sikkert og effektivt bemannet, i samsvar med dokumentet for sikkerhetsbemanning eller tilsvarende dokument utstedt av den kompetente myndighet.

2. Når den fastsetter, godkjenner eller revurderer bemanningsnivåer, skal den kompetente myndighet ta hensyn til:

behovet for å unngå eller redusere til et minimum, så langt det er gjennomførlig, urimelig lang arbeidstid, for å sikre tilstrekkelig hvile og begrense trøtthet; og
de internasjonale instrumentene som er påpekt i innledningen til konvensjonen.

Artikkel 12

Ingen person under 16 år skal arbeide på skip.

Del IV. Rederiets og skipførers ansvar

Artikkel 13

Rederiet skal sørge for at skipsføreren får de nødvendige ressurser for å overholde forpliktelsene etter denne konvensjonen, herunder dem som gjelder hensiktsmessig bemanning av skipet. Skipsføreren skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at kravene vedrørende sjøfolks arbeids- og hviletid som følger av denne konvensjonen, blir overholdt.

Del V. Gjennomføring

Artikkel 14

Den medlemsstat som ratifiserer denne konvensjonen skal ha ansvar for gjennomføringen av dens bestemmelser gjennom lover eller forskrifter, unntatt der gjennomføring finner sted gjennom kollektive avtaler, voldgiftskjennelser eller domstolsavgjørelser.

Artikkel 15

Medlemsstaten skal:

treffe alle nødvendige tiltak, herunder fastsette hensiktsmessige sanksjoner og korrigerende tiltak, for å sikre effektiv håndhevelse av bestemmelsene i denne konvensjonen;
ha hensiktsmessige inspeksjonstjenester til å føre tilsyn med gjennomføring av de tiltak som blir gjort for å iverksette denne konvensjonen og skaffe dem de nødvendige ressurser til dette formålet; og
etter å ha rådført seg med rederiers og sjøfolks organisasjoner, ha prosedyrer for å undersøke klager vedrørende ethvert forhold som er nevnt i denne konvensjonen.

Del VI. Sluttbestemmelser

Artikkel 16

Denne konvensjonen reviderer konvensjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning (revidert), 1958; konvensjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning (revidert), 1949; konvensjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning (revidert), 1946; og konvensjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning (revidert), 1936. Fra det tidspunktet denne konvensjonen har trådt i kraft, skal ovenstående konvensjoner ikke lenger være åpne for ratifisering.

Artikkel 17

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjonen skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået til registrering.

Artikkel 18

1. Denne konvensjoner skal binde bare for de medlemsstatene i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen som har fått sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.

2. Denne konvensjonen skal tre i kraft seks måneder etter den dag da fem medlemsstaters ratifikasjoner, hvorav tre av hver for seg har skip tilsvarende minst én million bruttotonn, er blitt registrert hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå.

3. Deretter skal denne konvensjonen tre i kraft for enhver medlemsstat seks måneder etter dag da dens ratifikasjon ble registrert.

Artikkel 19

1. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen kan si den opp når 10 år er gått fra den dag da konvensjonene trådte i kraft, ved å sende melding om dette til registrering hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.

Artikkel 20

1. Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registrering av alle ratifikasjoner og oppsigelser som er sendt ham av organisasjonenes medlemsstater.

2. Når vilkårene, fastsatt i artikkel 18, pkt. 2, er oppfylt, skal Generaldirektøren gjøre medlemsstatene oppmerksom på hvilken dato konvensjonen vil tre i kraft.

Artikkel 21

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om all ratifikasjoner og oppsigelser som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for registrering i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 22

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen på konferansens dagsorden.

Artikkel 23

1. Dersom Arbeidskonferansen vedtar en ny konvensjon som helt eller delvis endrer denne konvensjonen og intet annet er bestemt i den nye konvensjonen, skal:

en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderte konvensjonen ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjonen uten hensyn til reglene i artikkel 19 ovenfor, forutsatt at den nye, reviderte konvensjonen er trådt i kraft;
denne konvensjonen ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye, reviderte konvensjonen trer i kraft.

Artikkel 24

De engelske og franske versjoner av teksten i denne konvensjonen har lik gyldighet.

RECOMMENDATION NO. 187 CONCERNING SEAFARERS' WAGES AND HOURS OF WORK AND THE MANNING OF SHIPS

Noting the provisions of the Protection of Wages Convention, 1949; the Minimum Wage-Fixing Convention, 1970, the Seafarers» Annual Leave with Pay Convention, 1976, the Merchant Shipping (Minimum Standards) Convention, 1976, the Repatriation of Seafarers Convention (Revised), 1987, the Protection of Workers» Claims (Employer»s Insolvency) Convention, 1992, and the International Convention on Maritime Liens and Mortgages, 1993, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to the revision of the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention (Revised), 1958 and the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Recommendation, 1958, which is the second item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of a Recommendation supplementing the Seafarers» Hours of Work and the Manning of Ships Convention, 1996;

adopts this twenty-second day of October of the year one thousand nine hundred and ninety-six, the following Recommendation, which may be cited as the Seafarers» Wages, Hours of Work and the Manning of Ships Recommendation, 1996:

I. Scope and definitions

1. (1) This Recommendation applies to every seagoing ship, whether publicly or privately owned, which is registered in the territory of the Member and is ordinarily engaged in commercial maritime operations.

(2) To the extent it deems practicable, after consulting the representative organizations of fishing-vessel owners and fishermen, the competent authority should apply the provisions of this Recommendation to commercial maritime fishing.

(3) In the event of doubt as to whether or not any ships are to be regarded as seagoing ships or engaged in commercial maritime operations or commercial maritime fishing for the purposes of this Recommendation, the question should be determined by the competent authority after consulting the organizations of shipowners, seafarers and fishermen concerned.

(4) This Recommendation does not apply to wooden vessels of traditional build such as dhows and junks.

2. For the purpose of this Recommendation:

the term «basic pay or wages» means the pay, however composed, for normal hours of work; it does not include payments for overtime worked, bonuses, allowances, paid leave or any other additional remuneration;
the term «competent authority» means the minister, government department or other authority having power to issue regulations, orders or other instructions having the force of law in respect of seafarers' wages, hours of work or rest or the manning of ships;
the term «consolidated wage» means a wage or salary which includes the basic wage and other pay-related benefits; a consolidated wage may include compensation for all overtime hours which are worked and all other pay-related benefits, or it may include only certain benefits in a partial consolidation;
the term «hours of work» means time during which a seafarer is required to do work on account of the ship;
the term «overtime» means time worked in excess of the normal hours of work;
the term «seafarer» means any person defined as such by national laws or regulations or collective agreements who is employed or engaged in any capacity on board a seagoing ship to which this Recommendation applies; and
the term «shipowner» means the owner of the ship or any other organization or person, such as the manager or bareboat charterer, who has assumed the responsibility for the operation of the ship from the shipowner and who on assuming such responsibility has agreed to take over all the attendant duties and responsibilities.

II. Seafarers wages

3. For seafarers whose remuneration includes separate compensation for overtime worked:

for the purpose of calculating wages, the normal hours of work at sea and in port should not exceed eight hours per day;
for the purpose of calculating overtime, the number of normal hours per week covered by the basic pay or wages should be prescribed by national laws or regulations, if not determined by collective agreements, but should not exceed 48 hours per week; collective agreements may provide for a different but not less favourable treatment;
the rate or rates of compensation for overtime, which should be not less than one and one-quarter times the basic pay or wages per hour, should be prescribed by national laws or regulations or by collective agreements; and
records of all overtime worked should be maintained by the master, or a person assigned by the master, and endorsed by the seafarer at regular intervals.

4. For seafarers whose wages are fully or partially consolidated:

the collective agreement, articles of agreement, contract of employment and letter of engagement should specify clearly the amount of remuneration payable to the seafarer and where appropriate the number of hours of work expected of the seafarer in return for this remuneration, and any additional allowances which might be due in addition to the consolidated wage, and in which circumstances;
where hourly overtime is payable for hours worked in excess of those covered by the consolidated wage, the hourly rate should be not less than one and one-quarter times the basic rate corresponding to the normal hours of work as defined in Paragraph 3; the same principle should be applied to the overtime hours included in the consolidated wage;
remuneration for that portion of the fully or partially consolidated wage representing the normal hours of work as defined in Paragraph 3(a) should be no less than the applicable minimum wage; and
for seafarers whose wages are partially consolidated, records of all overtime worked should be maintained and endorsed as provided in Paragraph 3(d).

5. National laws or regulations or collective agreements may provide for compensation for overtime or for work performed on the weekly day of rest and on public holidays by at least equivalent time off duty and off the ship or additional leave in lieu of remuneration or any other compensation so provided.

6. National laws and regulations adopted after consulting the representative organizations of seafarers and shipowners or, as appropriate, collective agreements should take into account the following principles:

equal remuneration for work of equal value should apply to all seafarers employed upon the same ship without discrimination based upon race, colour, sex, religion, political opinion, national extraction or social origin;
the articles of agreement or other agreement specifying the applicable wages or wage rates should be carried on board the ship; information on the amount of wages or wage rates should be made available to each seafarer, either by providing at least one signed copy of the relevant information to the seafarer in a language which the seafarer understands, or by posting a copy of the agreement in a place accessible to the crew or by some other appropriate means;
wages should be paid in legal tender; where appropriate, they may be paid by bank transfer, bank cheque, postal cheque or money order;
wages should be paid monthly or at some other regular interval, and on termination of engagement all remuneration due should be paid without undue delay;
adequate penalties or other appropriate remedies should be imposed by the competent authorities where shipowners unduly delay, or fail to make, payment of all remuneration due;
wages should be paid directly to the seafarer or to the seafarers designated bank account unless he or she requests otherwise in writing;
subject to subparagraph (h), the shipowner should impose no limit on the seafarers freedom to dispose of his or her remuneration;
deduction from remuneration should be permitted only if:
1. there is an express provision therefor in national laws or regulations or in an applicable collective agreement;
2. the seafarer has been informed, in the manner deemed most appropriate by the competent authority, of the conditions for such deductions; and
3. they do not in total exceed the limit that may have been established by national laws or regulations or collective agreements or court decisions for making such deductions;
no deductions should be made from a seafarers remuneration in respect of obtaining or retaining employment;
the competent authority should have the power to inspect stores and services provided on board ship to ensure that fair and reasonable prices are applied for the benefit of the seafarers concerned; and
to the extent that seafarers' claims for wages and other sums due in respect of their employment are not secured in accordance with the provisions of the International Convention on Maritime Liens and Mortgages, 1993, such claims should be protected in accordance with the Protection of Workers Claims (Employers Insolvency) Convention, 1992, of the International Labour Organization.

7. The Member should, after consulting with shipowners' and seafarers' organizations, have procedures to investigate complaints relating to any matter contained in this Recommendation.

III. Minimum wages

8. (1) Without prejudice to the principle of free collective bargaining, the Member should, after consulting representative organizations of shipowners and seafarers, establish procedures for determining minimum wages for seafarers. Representative organizations of shipowners and seafarers should participate in the operation of such procedures.

(2) When establishing such procedures and in fixing minimum wages, due regard should be given to international labour standards concerning minimum wage fixing, as well as the following principles:

the level of minimum wages should take into account the nature of maritime employment, manning levels of strips, and seafarers' normal hours of work; and
the level of minimum wages should be adjusted to take into account changes in the cost of living and in the needs of seafarers.

(3) The competent authority should ensure:

by means of a system of supervision and sanctions, that wages are paid at not less than the rate or rates fixed; and
that any seafarer who has been paid at a rate lower than the minimum wage is enabled to recover, by an inexpensive and expeditious judicial or other procedure, the amount by which he or she has been underpaid.

IV. Minimum monthly basic pay or wage figure for able seamen

9. For the purpose of this Part, the term «able seaman» means any seafarer who is deemed to be competent to perform any duty which may be required of a rating serving in the deck department, other than the duties of a leading or specialist rating, or any seafarer who is defined as an able seaman in accordance with national laws, regulations or practice, or collective agreement.

10. The basic pay or wages for a calendar month of service for an able seaman should be no less than the amount periodically set by the Joint Maritime Commission or another body authorized by the Governing Body of the International Labour Office. Upon a decision of the Governing Body, the Director-General of the ILO shall notify any revised amount to the Members of the International Labour Organization. As of 1 January 1995, the amount set by the Joint Maritime Commission was 385 United States dollars.

11. Nothing in this Part should be deemed to prejudice arrangements agreed between shipowners or their organizations and seafarers» organizations with regard to the regulation of standard minimum terms and conditions of employment, provided such terms and conditions are recognized by the competent authority.

Effect on earlier recommendation

12. This Recommendation supersedes the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Recommendation, 1958.

REKOMMANDASJON NR. 187 OM HYRER OG ARBEIDSTID OG BEMANNING AV SKIP

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret av Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 84. sesjon den 8. oktober 1996, og

som merker seg bestemmelsene i konvensjonen om sikring av arbeidernes avlønning, 1949; konvensjonen om fastsetting av minstelønn, 1970; konvensjonen om ferie med lønn for sjøfolk, 1976; konvensjonen om minstestandarder for handelsskip, 1976; konvensjonen om hjemreise for sjøfolk (revidert), 1987; konvensjonen om vern av arbeidstakernes krav ved arbeidsgivers insolvens, 1992; og den internasjonale konvensjonen om sjøpanterett og kontraktsmessige panteretter i skip, 1993, og

som har bestemt at disse forslag skal gis form av en rekommandasjon som supplerer konvensjonen om sjøfolks arbeidstid og bemanning av skip, 1996;

vedtar i dag, den 22. oktober 1996, følgende rekommandasjon som kan kalles rekommandasjonen om hyrer og arbeidstid og bemanning av skip, 1996:

I. Anvendelsesområde og definisjoner

1. (1) Denne rekommandasjonen gjelder ethvert sjøgående skip, enten det er offentlig- eller privateid, som er registrert i territoriet til en medlemsstat der konvensjonen er i kraft og som vanligvis brukes til kommersiell maritim virksomhet.

(2) I den grad den finner det gjennomførlig, etter å ha konsultert de representative organisasjonene av fiskebåtrederier og fiskere, bør den kompetente myndigheten gjennomføre bestemmelsene i denne konvensjonen for kommersielt maritimt fiske.

(3) I tilfelle tvil om skip skal - eller ikke skal - ansees for å være beskjeftiget med kommersielle maritime virksomheter eller kommersielt maritimt fiske etter denne konvensjonen, skal spørsmålet avgjøres av den kompetente myndigheten etter å ha rådført seg med berørte rederiers, sjøfolks og fiskeres organisasjoner.

(4) Denne konvensjonen gjelder ikke fartøy av tre bygget på tradisjonelt vis såsom dhower og djunker.

2. Etter denne rekommandasjonen:

(a) betyr uttrykket «grunnlønn» hyren, hvordan den enn er sammensatt, for normal arbeidstid; det omfatter ikke utbetalinger for overtid, bonus, godtgjørelser, lønnet tjenestefri eller ethvert annet tillegg til hyren.
(b) betyr uttrykket «kompetent myndighet» statsråden, departementet eller annen myndighet med fullmakt til å fastsette forskrifter, pålegg eller annen instruks med lovs kraft angående sjøfolks hyrer, arbeids- eller hviletid eller bemanning av skip;
(c) betyr uttrykket «konsolidert lønn» hyre som omfatter grunnlønn og andre lønnsrelaterte goder; konsolidert lønn kan omfatte lønn for alt overtidsarbeid som er utført og ethvert annet lønnsrelatert gode, eller den kan omfatte kun visse goder i en delvis konsolidering;
(d) betyr «arbeidstid» den tiden når en sjømann skal utføre arbeid for skipet;
(e) betyr uttrykket «overtid» arbeid utover den normale arbeidstiden;
(f) betyr ordet «sjøfolk» enhver person som er definert som sådan i nasjonale lover eller forskrifter eller kollektive avtaler og som er ansatt eller engasjert i enhver stilling ombord på et sjøgående skip som kommer inn under rekommandasjonen; og
(g) betyr uttrykket «rederi» eieren av skipet eller enhver annen organisasjon eller person, slik som driftsansvarlig eller totalbefrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet etter rederiet og som ved overtakelse av slikt ansvar har samtykket i å overta enhver medfølgende plikt og ansvar.

II. Sjøfolks hyrer

3. For sjøfolk hvis hyre omfatter separat lønn for overtidsarbeid:

hva angår beregning av hyre, bør ikke den normale arbeidstiden til sjøs og i havn overstige åtte timer per dag;
hva angår beregning av overtid, bør antallet av normale ukentlige arbeidstimer som er dekket av grunnlønn bestemmes av nasjonale lover eller forskrifter, med mindre det bestemmes i kollektive avtaler, men bør ikke overstige 48 timer i uken; kollektive avtaler kan bestemme en annen men ikke mindre gunstig behandling;
satsen eller satsene for overtidslønn, som ikke bør være mindre enn en og en fjerdedel av grunnlønnen eller timelønnen, bør fastsettes av nasjonale lover eller forskrifter eller ved kollektive avtaler; og
oppgave over alt overtidsarbeid bør føres av skipsføreren, eller av en person bemyndiget av skipsføreren, og bør undertegnes av sjømannen med jevne mellomrom.

4. For sjøfolk med hel eller delvis fastlønn:

den kollektive avtalen, hyreavtalen, ansettelseskontrakten og ansettelsesbrevet bør tydelig angi hyrebeløpet som skal utbetales til sjømannen og, der det passer, det antallet arbeidstimer som ventes fra sjømannen til gjengjeld for denne hyren, og eventuell annen godtgjørelse som kan være aktuell i tillegg til den faste hyren, og under hvilke betingelser;
der overtidslønnen skal utbetales for arbeidstimer ut over timene som dekkes av den faste hyren, bør ikke timesatsen være mindre enn en og en fjerdedel av grunnsatsen tilsvarende den normale arbeidstiden slik den er definert i punkt 3; det samme prinsippet bør gjelde for overtidstimer som inngår i den faste hyren;
lønnen for den delen av den fullt eller delvis faste hyren som representerer den normale arbeidstiden slik den er definert i punkt 3(a), bør ikke være mindre enn den gjeldende minstelønnen; og
for sjøfolk med delvis fast hyre, bør oppgaver over alt overtidsarbeid føres og undertegnes som bestemt i punkt 3(d).

5. Nasjonal lovgivning eller kollektive avtaler kan bestemme at overtid eller arbeid utført på den ukentlige hviledagen og på offentlige fridager skal - som kompensasjon - kunne avspaseres med minst tilsvarende mengde fritid på land eller med tilleggsferie istedenfor lønn eller annen godtgjørelse.

6. Nasjonale lovgivning som vedtas etter konsultasjon med de representative organisasjoner av sjøfolk og rederier eller, der det måtte passe, kollektive avtaler, bør ta hensyn til følgende prinsipper:

lik lønn for likeverdig arbeid bør gjelde for samtlige sjøfolk ansatt på samme skip uten forskjellsbehandling basert på rase, hudfarge, kjønn, religion, politisk overbevisning, nasjonal herkomst eller sosialt opphav;
hyreavtalen eller annen avtale som angir den gjeldende lønnen eller lønnssatsene bør foreligge ombord på skipet; informasjon om lønnsbeløpet eller lønnssatsene bør gjøres tilgjengelig for den enkelte sjømannen, enten ved å gi minst én undertegnet kopi av informasjonen til sjømannen på et språk som sjømannen forstår, eller ved å slå opp en kopi på et sted som er tilgjengelig for mannskapet eller på annen hensiktsmessig måte;
lønnen bør utbetales i lovlig betalingsmiddel; der det passer, kan den utbetales ved bankoverføring, banksjekk, postsjekk eller pengeanvisning;
lønnen bør utbetales månedlig eller med annet jevnt mellomrom, og ved opphør av arbeidsforholdet bør all skyldig hyre utbetales uten urimelig opphold;
hensiktsmessig straff eller andre passende virkemidler bør anvendes av de kompetente myndighetene der rederier uten rimelig grunn utsetter utbetaling av eller unnlater å utbetale all skyldig lønn;
lønnen bør utbetales direkte til sjøfolk eller settes inn på vedkommendes oppgitte bankkonto med mindre han eller hun skriftlig ber om annet;
under forbehold av underpunkt (h), bør ikke rederiet pålegge begrensninger på sjømannens frihet til å disponere over sin lønn;
fradrag i lønnen bør kun tillates dersom:
1. nasjonale lovgivning eller en gjeldende kollektiv avtale inneholder en uttrykkelig bestemmelse om dette;
2. sjømannen er informert, på den måten som den kompetente myndighet finner mest hensiktsmessig, om vilkårene for slikt fradrag; og
3. fradragene sammenlagt ikke overstiger grensen for fradrag som kan ha vært bestemt av nasjonale lover eller forskrifter eller kollektive avtaler eller rettsavgjørelser;
ingen fradrag bør gjøres i sjøfolks lønn i forbindelse med å få eller beholde arbeid;
den kompetent myndigheten bør ha fullmakt til å kontrollere lagerbeholdninger og tjenester som stilles til rådighet ombord på skip for å sikre at det anvendes riktige og rimelige priser til beste for vedkommende sjøfolk; og
i den grad sjøfolks krav på lønn og andre skyldige beløp vedrørende deres ansettelse ikke er sikret i henhold til bestemmelsene i den internasjonale konvensjonen om sjøpanterett og kontraktsmessige panteretter i skip, 1993, bør slike krav vernes i samsvar med konvensjonen om vern av arbeidstakernes krav ved arbeidsgivers insolvens, 1992, fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon.

7. Medlemsstaten bør, etter å ha rådført seg hos rederiers og sjøfolks organisasjoner, ha prosedyrer for å undersøke klager vedrørende ethvert forhold i denne rekommandasjonen.

III. Minstelønn

8. (1) Uten skade for prinsippet om frie kollektive forhandlinger, bør medlemsstaten, etter å ha rådført seg med rederiers og sjøfolks organisasjoner, etablere prosedyrer for å fastsette minstelønn for sjøfolk. Representative organisasjoner av rederier og sjøfolk bør medvirke i utøvelsen av slike prosedyrer.

(2) Når slike prosedyrer etableres og minstelønn fastsettes, skal det tas hensyn til internasjonale arbeidsstandarder vedrørende fastsetting av minstelønn samt følgende prinsipper:

nivået for minstelønn bør ta hensyn til det maritime arbeidets karakter, skips bemanningsnivåer, og sjøfolks normale arbeidstid; og
nivået for minstelønn bør justeres for å ta hensyn til forandringer i levekostnader og i sjøfolks behov.

(3) Den kompetente myndighet bør sørge for:

ved hjelp av et tilsyns- og sanksjonssystem at lønninger ikke utbetales etter en sats eller satser som er lavere enn fastsatt; og
at alle sjøfolk som har blitt lønnet etter en sats som er lavere enn fastsatt, kan inndrive, gjennom en rimelig og ekspeditt rettslig eller annen prosedyre, beløpet som han eller hun har fått for lite utbetalt.

IV. Minste månedlig grunnlønn for fullbefarne sjøfolk

9. Hva angår denne delen av rekommandasjonen, betyr uttrykket «matros» enhver som ansees for å være kompetent til å utføre alle oppgaver som kan kreves av en som tjenestegjør som mannskap på dekk, annet enn oppgavene til en som er leder eller er spesialist, eller alle sjøfolk som er definert som fullbefaren sjøfolk eller matros i henhold til nasjonal lovgivning, praksis, eller kollektiv avtale.

10. Grunnlønnen for én kalendermåneds tjeneste for en matros bør ikke være mindre enn beløpet som periodevis fastsettes Sjøfartskommisjonen eller et annet organ som er godkjent av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået. Ved vedtak gjort i Styret, skal ILOs Generaldirektør melde ethvert revidert beløp til medlemsstatene i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Pr. 1. januar 1995 var beløpet fastsatt av Sjøfartskommisjonen til 385 amerikanske dollar.

11. Intet i denne delen av rekommandasjonen skal ansees for å være til skade for ordninger som er avtalt mellom rederier og deres organisasjoner når det gjelder reguleringen av standard minste ansettelsesvilkår og betingelser, forutsatt at slike vilkår og betingelser anerkjennes av den kompetente myndighet.

Virkning for tidligere rekommandasjon

12. Denne rekommandasjonen erstatter rekommandasjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning, 1958.

PROTOCOL OF 1996 TO THE MERCHANT SHIPPING (MINIMUM STANDARDS) CONVENTION, 1976

Noting the provisions of Article 2 of the Merchant Shipping (Minimum Standards) Convention, 1976 (referred to below as «the principal Convention»), which states in part that:

«Each Member which ratifies this Convention undertakes-

to have laws or regulations laying down, for ships registered in its territory-
1. safety standards, including standards of competency, hours of work and manning, so as to ensure the safety of life on board ship;
2. appropriate social security measures; and
3. shipboard conditions of employment and shipboard living arrangements, in so far as these, in the opinion of the Member, are not covered by collective agreements or laid down by competent courts in a manner equally binding on the shipowners and seafarers concerned;

and to satisfy itself that the provisions of such laws and regulations are substantially equivalent to the Conventions or Articles of Conventions referred to in the Appendix to this Convention, in so far as the Member is not otherwise bound to give effect to the Conventions in question»; and

Noting also the provisions of Article 4, paragraph 1, of the principal Convention, which states that:

«If a Member which has ratified this Convention and in whose port a ship calls in the normal course of its business or for operational reasons receives a complaint or obtains evidence that the ship does not conform to the standards of this Convention, after it has come into force, it may prepare a report addressed to the government of the country in which the ship is registered, with a copy to the Director-General of the International Labour Office, and may take measures necessary to rectify any conditions on board which are clearly hazardous to safety or health»; and

Recalling the Discrimination (Employment and Occupation) Convention, 1958, Article 1, paragraph 1, of which states that:

«For the purpose of this Convention the term «discrimination» includes-

any distinction, exclusion or preference made on the basis of race, colour, sex, religion, political opinion, national extraction or social origin, which has the effect of nullifying or impairing equality of opportunity or treatment in employment or occupation;
such other distinction, exclusion or preference which has the effect of nullifying or impairing equality of opportunity or treatment in employment or occupation as may be determined by the Member concerned after consultation with representative employers and workers organisations, where such exist, and with other appropriate bodies; and

Recalling the entry into force of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, on 16 November 1994, and

Recalling the International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers, 1978, as amended in 1995, of the International Maritime Organization,

Having decided on the adoption of certain proposals with regard to the partial revision of the principal Convention, which is the fourth item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals should take the form of a Protocol to the principal Convention;

adopts, this twenty-second day of October one thousand nine hundred and ninety-six, the following Protocol, which may be cited as the Protocol of 1996 to the Merchant Shipping (Minimum Standards) Convention, 1976:

Article 1

1. Each Member which ratifies this Protocol shall extend the list of Conventions appearing in the Appendix to the principal Convention to include the Conventions in Part A of the Supplementary Appendix and such Conventions listed in Part B of that Appendix as it accepts, if any, in accordance with Article 3 below.

2. Extension to the Convention listed in Part A of the Supplementary Appendix that is not yet in force shall take effect only when that Convention comes into force.

Article 2

A Member may ratify this Protocol at the same time as or at any time after it ratifies the principal Convention, by communicating its formal ratification of the Protocol to the Director-General of the International Labour Office for registration.

Article 3

1. Each Member which ratifies this Protocol shall, where applicable, in a declaration accompanying the instrument of ratification, specify which Convention or Conventions listed in Part B of the Supplementary Appendix it accepts.

2. A Member which has not accepted all of the Conventions listed in Part B of the Supplementary Appendix may, by subsequent declaration communicated to the Director-General of the International Labour Office, specify which other Convention or Conventions it accepts.

Article 4

1. For the purposes of Article 1, paragraph 1, and Article 3 of this Protocol, the competent authority shall hold prior consultations with the representative organizations of shipowners and seafarers.

2. The competent authority shall, as soon as practicable, make available to the representative organizations of shipowners and seafarers information as to ratifications, declarations and denunciations notified by the Director-General of the International Labour Office in conformity with Article 8, paragraph 1, below.

Article 5

For the purpose of this Protocol, the Repatriation of Seafarers Convention (Revised), 1987, shall, in the case of a Member which accepts that Convention, be regarded as a replacement of the Repatriation of Seamen Convention, 1926.

Article 6

1. This Protocol shall be binding only upon those Members of the International Labour Organization whose ratifications have been registered with the Director-General of the International Labour Office.

2. This Protocol shall come into force 12 months after the date on which the ratifications of five Members, three of which each have at least one million gross tonnage of shipping, have been registered.

3. Thereafter, this Protocol shall come into force for any Member 12 months after the date on which its ratification has been registered.

Article 7

A Member which has ratified this Protocol may denounce it whenever the principal Convention is open to denunciation in accordance with its Article 7, by an act communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration. Denunciation of this Protocol shall not take effect until one year after the date on which it is registered.

Article 8

1. The Director-General of the International Labour Office shall notify all Members of the International Labour Organization of the registration of all ratifications, declarations and acts of denunciation communicated by the Members of the Organization.

2. When the conditions provided for in Article 6, paragraph 2, above have been fulfilled, the Director-General shall draw the attention of the Members of the Organization to the date upon which the Protocol shall come into force.

Article 9

The Director-General of the International Labour Office shall communicate to the Secretary-General of the United Nations, for registration in accordance with article 102 of the Charter of the United Nations, full particulars of all ratifications and acts of denunciation registered by the Director-General in accordance with the provisions of the preceding Articles.

Article 10

At such times as it may consider necessary, the Governing Body of the International Labour Office shall present to the General Conference a report on the working of this Protocol and shall examine the desirability of placing on the agenda of the Conference the question of its revision in whole or in part.

Article 11

For the purposes of revising this Protocol and closing it to ratification, the provisions of Article 11 of the principal Convention shall apply mutatis mutandis.

Article 12

The English and French versions of the text of this Protocol are equally authoritative.

Supplementary Appendix

Part A

Accommodation of Crews (Supplementary Provisions) Convention, 1970 (No. 133)

and

Seafarers' Hours of Work and the Manning of Ships Convention, 1996 (No. 180)

Part B

Seafarers' Identity Documents Convention, 1958 (No. 108)

Workers Representatives Convention, 1971 (No. 135)

Health Protection and Medical Care (Seafarers) Convention, 1987 (No. 164)

Repatriation of Seafarers' Convention (Revised), 1987 (No. 166)

PROTOKOLL AV 1996 TIL KONVENSJONEN OM MINSTE STANDARDER FOR HANDELSSKIP, 1976

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 84. sesjon den 8. oktober 1994, og

som merker seg bestemmelsene i artikkel 2 i konvensjonen om minste standarder for handelsskip, 1976, (heretter benevnt «hovedkonvensjonen») som bl.a. fastslår at:

«Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjonen forplikter seg -

til å ha lovgivning som fastsetter, for skip som er registrert i dens territorium -
1. sikkerhetsstandarder, herunder standarder for kompetanse, arbeidstid og bemanning, for å sikre sikkerhet for menneskeliv ombord på skip;
2. hensiktsmessige sosiale trygdetiltak; og
3. ansettelsesvilkår og levevilkår ombord på skip for så vidt som disse etter medlemsstatens mening ikke er dekket av kollektive avtaler eller fastsatt av kompetente domstoler på en måte som er like bindende for vedkommende rederier og sjøfolk;

og til å forvisse seg om at bestemmelsene i slik lovgivning er vesentlig i samsvar med konvensjonene eller artiklene i konvensjonene som er nevnt i vedlegget til denne konvensjonen for så vidt som medlemsstaten ikke ellers er forpliktet til å gjennomføre vedkommende konvensjoner»; og

som også merker seg bestemmelsene i artikkel 4, punkt 1, i hovedkonvensjonen som fastslår at:

«Dersom en medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen og hvis havn anløpes av et skip som ledd i dets alminnelige virksomhet eller av operasjonelle grunner, mottar en klage eller får bevis for at skipet ikke overholder standardene i denne konvensjonen, etter at den har trådt i kraft, kan den utarbeide en rapport som rettes til myndighetene i landet hvor skipet er registrert, med kopi til Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået, og kan treffe tiltak som er nødvendig for å rette opp eventuelle forhold ombord som klart utgjør en fare for sikkerhet eller helse»; og

som minner om konvensjonen om diskriminering i sysselsetting og yrke, 1958, artikkel 1, punkt 1, som fastslår at:

«I denne konvensjonen omfatter ordet «diskriminering» -

enhver forskjell, utelukkelse eller preferanse som gjøres på grunnlag av rase, farge, kjønn, religion, politisk overbevisning, nasjonal herkomst eller sosialt opphav hvis effekt er å utslette eller svekke likhet i muligheter eller behandling når det gjelder sysselsetting eller yrke;
enhver annen forskjell, utelukkelse eller preferanse med sikte på å utslette eller svekke likhet i eller behandling når det gjelder sysselsetting eller yrke som måtte bestemmes av medlemsstaten etter å ha rådført seg med representative arbeidsgiver- og arbeidstaker-organisasjoner, der slike finnes, og med andre egnede organer»; og

som minner om ikrafttredelsen av FNs havrettskonvensjon, 1982, den 16. november 1994, og

som minner om IMOs internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978, med endringer av 1995, og

som har besluttet å vedta visse forslag om delvis revisjon av hovedkonvensjonen, punkt 4 på dagsorden for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslag skal gis form av en protokoll til hovedkonvensjonen;

vedtar i dag, den 22. oktober 1996, følgende protokoll som kan kalles protokollen av 1996 til konvensjonen om minste standarder for handelsskip, 1976:

Artikkel 1

1. Enhver medlemsstat som ratifiserer denne protokoll skal utvide listen over konvensjoner i vedlegget til hovedkonvensjonen til å omfatte konvensjonene i del A i tilleggsvedlegget og de konvensjoner som er oppført i del B i det vedlegget som den eventuelt aksepterer i samsvar med artikkel 3 nedenfor.

2. Utvidelse til å omfatte konvensjonene oppført i del A i tilleggsvedlegget som ennå ikke er i kraft, skal først få virkning når vedkommende konvensjon trer i kraft.

Artikkel 2

Enhver medlemsstat kan ratifisere denne protokollen samtidig med eller når som helst etter at den ratifiserer hovedkonvensjonen, ved å oversende sin formelle ratifikasjon av protokollen til Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået for registrering.

Artikkel 3

1. Enhver medlemsstat som ratifiserer denne protokollen skal, der det er hensiktsmessig, i en erklæring som medfølger ratifikasjonsinstrumentet, angi hvilken konvensjon eller konvensjoner oppført i del B i tilleggsvedlegget, den aksepterer.

2. Enhver medlemsstat som ikke har akseptert samtlige konvensjoner oppført i del B i tilleggsvedlegget kan, i en senere erklæring som oversendes til Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået, angi hvilken annen konvensjon eller konvensjoner den aksepterer.

Artikkel 4

1. Etter artikkel 1, punkt 1, og artikkel 3 i denne protokollen, skal den kompetente myndigheten holde forutgående konsultasjoner med de representative organisasjonene for rederier og sjøfolk.

2. Den kompetente myndigheten skal, så snart det er praktisk mulig, stille til rådighet for de representative organisasjonene for rederier og sjøfolk informasjon om ratifikasjoner, erklæringer og oppsigelser som Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået har meldt i samsvar med artikkel 8, punkt 1, nedenfor.

Artikkel 5

Etter denne protokollen, skal konvensjonen om hjemreise for sjøfolk (revidert), 1987, for enhver medlemsstat som aksepterer denne konvensjonen, ansees som en erstatning for konvensjonen om hjemsending av sjøfolk, 1926.

Artikkel 6

1. Denne protokollen skal binde bare de medlemsstatene i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået.

2. Denne protokollen skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da ratifikasjonene for fem medlemsstater, hvorav tre hver for seg har skipstonnasje tilsvarende minst én million bruttotonn, er blitt registrert.

3. Deretter skal protokollen tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da medlemsstatens ratifikasjon ble registrert.

Artikkel 7

Enhver medlemsstat som har ratifisert denne protokollen, kan si den opp når det er anledning til å si opp hovedkonvensjonen, etter artikkel 7, ved å sende melding om dette til registrering hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå. Slik oppsigelse av denne protokollen trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.

Artikkel 8

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen om registrering av alle ratifikasjoner, erklæringer og oppsigelser som er sendt ham av organisasjonens medlemsstater.
Når vilkårene som er fastsatt i artikkel 6, punkt 2, ovenfor er blitt oppfylt, skal Generaldirektøren gjøre medlemsstatene oppmerksom på hvilken dato protokollen vil tre i kraft.

Artikkel 9

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået skal sende Generalsekretær for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsigelser som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for registrering i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 10

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået skal , når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne protokollen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette spørsmålet om hel eller delvis revisjon av protokollen på konferansens dagsorden.

Artikkel 11

Med sikte på revidering av denne protokollen, slik at den ikke lenger kan ratifiseres, skal bestemmelsene i hovedkonvensjonens artikkel 11 gjelde mutatis mutandis.

Artikkel 12

Den engelske og den franske versjon av teksten i denne protokollen har lik gyldighet.

Tilleggsvedlegg

Del A

Konvensjon nr. 133 om mannskapsinnredning ombord, (tilleggsbestemmelser), 1970

Konvensjon nr. 180 om sjøfolks arbeidstid og bemanning av skip, 1996

Del B

Konvensjon nr. 108 om sjømenns identitetskort, 1958

Konvensjon nr. 135 om vern for arbeidstakerrepresentanter, 1971

Konvensjon nr. 164 om helsevern og helsetjeneste for sjøfolk, 1987

Konvensjon nr. 166 om hjemreise for sjøfolk (revidert), 1987

Forrige kapittel

St.prp. nr. 74 (1997-98)

Om den 84. internasjonale arbeidskonferanse for sjøfartsspørsmål i Geneve, 8. - 22. oktober 1996

2 CONVENTION NO 178 CONCERNING THE INSPECTION OF SEAFARERS» WORKING AND LIVING CONDITIONS

Part I. Scope and definitions

Article I

Part II. Organization of inspection

Article 2

Article 3

Article 4

Article 5

Article 6

Part III. Penalties

Article 7

Part IV. REPORTS

Article 8

Article 9

Part V. Final provisjons

Article 10

Article 11

Article 12

Article 13

Article 14

Article 15

Article 16

Article 17

Artide 18

KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR

Del I. Anvendelsesområde og definisjoner

Artikkel 1

Del II. Organisering av tilsyn

Artikkel 2

Artikkel 3

Artikkel 4

Artikkel 5

Artikkel 6

Del III. Straff

Artikkel 7

Del IV. Rapportering

Artikkel 8

Artikkel 9

Del V. Sluttartikler

Artikkel 10

Artikkel 11

Artikkel 12

Artikkel 13

Artikkel 14

Artikkel 15

Artikkel 16

Artikkel 17

Artikkel 18

RECOMMENDATION NO 185 CONCERNING THE INSPECTION OF SEAFARERS' WORKING AND LIVING CONDITIONS

I. Cooperation and coordination

II. Organization of inspection

III. Status, duties and powers of inspectors

IV. Reports

REKOMMANDASJON NR 185 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR

I. Samarbeid og koordinering

II. Organisering av tilsyn

III. Inspektørenes status, plikter og myndighet

IV. Rapportering

CONVENTION NO 179 CONCERNING THE RECRUITMENT AND PLACEMENT OF SEAFARERS

Article 1

Article 2

Article 3

Article 4

Article 5

Article 6

Article 7

Article 8

Article 9

Article 10

Article 11

Article 12

Article 13

Article 14

Article 15

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

Artikkel 1

Artikkel 2

Artikkel 3