St.prp. nr. 74 (1997-98)

Om den 84. internasjonale arbeidskonferanse for sjøfartsspørsmål i Geneve, 8. - 22. oktober 1996

Til innholdsfortegnelse

4 Konvensjon nr. 179 og rekommandasjon nr. 186 om rekruttering og arbeidsformidling av sjøfolk

Teksten for konvensjonen er å finne på sidene 24-29 og teksten for rekommandasjonen på sidene 30-32.

Innkomne uttalelser

Nærings- og handelsdepartementet

(18 mars 1998)

«......... Saken har vært sendt på høring til følgende organisasjoner og etater:

  1. Finansdepartementet

  2. Kommunal- og arbeidsdepartementet, (nå Arbeids- og administrasjonsdepartementet)

  3. Norsk Sjømannsforbund

  4. Det norske maskinistforbund

  5. Norsk Sjøoffisersforbund

  6. Norges Rederiforbund

  7. Fraktefartøyenes Rederiforening

  8. Rederienes Landsforening

  9. Sjøfartsdirektoratet

Konvensjonen inneholder bestemmelser om arbeidsformidling av sjøfolk. Den skal erstatte konvensjon nr. 9 av 1920 som fastsetter krav til offentlig formidling av sjøfolk, som ikke gjenspeiler den reelle situasjon på dette felt slik internasjonal praksis har utviklet seg.

Konvensjon nr. 179 fastsetter at offentlig formidling fortsatt skal være hovedregelen, men at det åpnes for privat formidling etter autorisasjon eller annen form for offentlig godkjenning. Medlemsstaten skal sørge for at ingen gebyrer eller andre avgifter bæres av sjøfolk.

Rekommandasjon nr. 186 inneholder nærmere retningslinjer for gjennomføringen av arbeidsformidling av sjøfolk.

Hovedregelen i norsk rett er offentlig arbeidsformidling. Det er imidlertid adgang for unntak, noe som i begrenset utstrekning er benyttet ved formidling av sjøfolk.

Norsk sjøfartslovgivning er i hovedsak i overensstemmelse med kravene i nevnte instrumenter. Lov av 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring av arbeidstakere på skip m.v. samt forskrift av 25. november 1988 om kontroll av maritim tjeneste pålegger arbeidsformidlingen å kontrollere at sjømannen har visse dokumenter og avtaler, jf. konvensjonens artikkel 5 pkt. 2(a) og (b). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at den kontroll av maritim tjeneste som arbeidskontorene utfører i henhold til Sjøfartsdirektoratets regelverk, ikke omfatter arbeidstakere på fartøy under 100 brutto reg. tonn samt arbeidstakere på fiske- og fangstfartøy. Nevnte lov er ikke til hinder for å utvide personkretsen, jf. § 1, 2.ledd, hvor det er gitt til Kongen å bestemme de nærmere regler om dette. Norge har tidligere ratifisert ILO-konvensjon nr. 22 «Convention concerning Seamen»s Articles of Agreement» som i hovedtrekk omfatter de samme forhold som omtalt vedr. denne konvensjonens artikkel 5 pkt 2(a) og (b). Virkeområdet for forskriften av 25. november 1988 om kontroll av maritim tjeneste samsvarer med virkeområdet for ILO-konvensjon nr. 22. I tillegg har Norge ratifisert ILO-konvensjon nr. 9 «Convention for Establishing Facilities for Finding Employment for Seamen», som omfatter alle sjøfolk unntatt offiserer. Konvensjonen retter seg mot organiseringen av formidlingskontorene, men har også en artikkel som gir sjømannen rett til å se nærmere på sin ansettelseskontrakt, men har ingen bestemmelser om kontroll av slike dokumenter. Sett i henhold til sjøfartslovgivningen bør derfor forskrift av 25. november 1988 om kontroll av maritim tjeneste endres i reguleringen av virkeområde i samsvar med konvensjon nr. 179.

Finansdepartementet har ingen merknader til saken.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser til at formidling av sjøfolk i Norge er en integrert del av de offentlige arbeidskontorenes virksomhet. Det heter videre:»Bestemmelsene om offentlig arbeidsformidling finnes i Sysselsettingslovens kap. II. Det er i forskrift av 10. november 1993 gitt visse unntak fra forbudet mot privat arbeidsformidling. Etter disse forskriftene kan det gis dispensasjon til virksomheter som ønsker å drive privat arbeidsformidling av arbeidssøkere i samarbeid med arbeidsformidlingen og uten fortjeneste, samt overfor en avgrenset gruppe arbeidstakere. Det kan imidlertid ikke tas betalt av arbeidssøker for formidlingstjenestene.

Ratifisering av konvensjonen krever ingen endringer i sysselsettingsloven, med tilhørende forskrifter. Ratifisering medfører ingen økonomiske eller administrative kostnader for arbeidsmarkedsetaten». Ut i fra dette anbefaler Arbeids- og administrasjonsdepartementet at Norge ratifiserer konvensjon nr. 179 og tiltrer rekommandasjon nr. 186.

Norges Rederiforbund, Det norske maskinistforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Norsk Sjømannsforbund slutter seg til norsk ratifikasjon og tiltredelse.

Sjøfartsdirektoratet mener virkeområdet i forskrift av 25. november 1988 om kontroll av maritim tjeneste bør endres i samsvar med konvensjon nr. 179 og at konvensjonen bør ratifiseres og rekommandasjonen tiltres. Direktoratet peker på at dette ikke medfører økonomiske kostnader eller administrative konsekvenser for sjøfartsmyndighetene

Nærings- og handelsdepartementet slutter seg til at Norge bør ratifisere konvensjonen og tiltre rekommandasjonen.»

Den norske ILO-komite

(15. april 1998)

«Komiteen tilrår at Norge ratifiserer konvensjonen og tiltrer rekommandasjonen».

Kommunal- og regionaldepartementet tilrår at Norge ratifiserer konvensjon nr. 179 og tiltrer rekommandasjon nr. 186.