2 Bakgrunn
Amerikansk forhåndslagring i Norge har lange tradisjoner. Siden 1970-tallet har det vært lagret amerikansk utstyr, våpen og ammunisjon i Norge. Den dominerende delen av utstyret er knyttet til US Marine Corps, og er kjent som Norwegian Air Landed Marine Expeditionary Brigade (NALMEB).
I 1981 ble det inngått en avtale mellom Norge og USA om alliert militær forhåndslagring i og forsterkning av Norge. Det opprinnelige programmet skulle understøtte ca. 13 000 soldater fra Marinekorpset for operasjoner i inntil 30 dager. Avtalen har vært et håndfast bevis på amerikansk vilje og evne til å bidra til forsvar av Norge i krise og krig, og den er et konkret uttrykk for Norges tette sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med USA.
I tillegg til NALMEB-programmet er den amerikanske forhåndslagringen i Norge organisert i to andre programmer. Collocated Operating Bases (COB) er det amerikanske luftforsvarets lagring av utstyr ved norske flystasjoner, mens den amerikanske marinen har forhåndslagret to større feltsykehus (Navy Fleet Hospitals) hver med 500 sengers kapasitet. Rammeavtalen gjelder imidlertid ikke for disse to programmene.
Den opprinnelige bakgrunnen for forhåndslagringsprogrammene var å legge til rette for amerikanske forsterkninger i forbindelse med et eventuelt angrep fra det tidligere Sovjetunionen. De sikkerhetspolitiske rammebetingelsene som den gang lå til grunn er i dag vesentlig endret. For å videreutvikle og oppdatere konseptet for forhåndslagringen har både amerikansk og norsk side sett behovet for en revisjon av avtalene og programmene.
Det reviderte programmet vil gå under navnet Marine Corps Prepositioning Program - Norway, MCPP-N. I henhold til den nye rammeavtalen vil lagrene fortsatt bestå av både våpen, kjøretøy og annet materiell. Det vil i tillegg bli lagt økt vekt på at utstyret skal kunne brukes til et bredere oppgavespekter både innenfor rammen av NATO og utenfor Norge. Slike oppgaver vil inkludere fredsoperasjoner, humanitær bistand, assistanse ved katastrofer, konsekvenshåndtering ved terroranslag og evakueringsoperasjoner. Materiellet vil i tillegg være viktig for å sikre amerikansk deltakelse i øvelser og trening i Norge, herunder aktiviteter som springer ut fra virksomheten ved NATOs Joint Warfare Centre i Stavanger.
USA har tidligere benyttet materiell lagret i Norge blant annet på Balkan, i Irak og i Afghanistan. Den nye avtalen åpner for at denne praksisen kan videreføres.
Det understrekes spesifikt i den nye rammeavtalen at de våpen som lagres i Norge må være i overensstemmelse med norske folkerettslige forpliktelser. Norske myndigheter skal ha innflytelse på hvilket materiell som kan lagres. Lagrene forutsettes fortsatt å være bemannet med norsk personell og vil fremdeles være under daglig norsk kontroll og ettersyn. Det gjøres ingen endringer i Norges basepolitikk eller selvpålagte restriksjoner vedrørende ikke-stasjonering av atomvåpen på norsk jord.