7 Bomstasjonsplassering og bompengeopplegg
Dersom det ikke oppnås enighet om et samlet opplegg for den videre utbyggingen av E18 i Vestfold, forutsettes det etablert en bomstasjon på E18 og en bomstasjon på fv 256 ved Skolmar i Sandefjord kommune for innkreving fra sørgående trafikk. For innkreving fra nordgående trafikk forutsettes det etablert en bomstasjon på E18 ved Solum i Larvik kommune. Det er lagt til grunn at innkrevingen skal skje i automatiske, ubemannede bomstasjoner.
Det pågår drøftinger med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om praksisen ved innkreving av bompenger på det sekundære vegnettet (fylkesveger og kommunale veger) i forhold til EU-direktiv 1999/62/EC (Eurovignettdirektivet). Direktivet omfatter kjøretøy med bruttovekt over 12 tonn. I følge direktivets artikkel 7.9 kan det kreves inn bompenger av tunge kjøretøy på parallellveger som er en del av det infrastrukturnettet som blir bygd. Fv 256 er en parallellveg til ny E18 og inngår i samme transportrute. Innkreving av bompenger vil dessuten hindre uønsket overføring av trafikk fra E18 til fylkesvegen. Etter Statens vegvesen sitt syn er bompengeordningen for E18 Langåker – Bommestad innenfor reglene i Eurovignettdirektivet.
Bompengeopplegget er basert på etterskuddsinnkreving. I tråd med de lokale vedtakene er det lagt til grunn at det bare skal kreves inn bompenger i en bomstasjon ved passering av både bomstasjonen på E18 i nordre Vestfold og en av bomstasjonene i tilknytning til prosjektet Langåker – Bommestad innen 1 1/2 time. I finansieringsberegningene er det lagt til grunn inntektsbortfall som følge av dette betalingsfritaket fram til 2017, når innkrevingen i nordre Vestfold etter planen skal opphøre. Videre er det lagt til grunn at inntektsbortfallet i sin helhet belastes E18 Langåker – Bommestad.
Det er forutsatt takst- og rabattsystem i tråd med gjeldene retningslinjer. Følgende takster er lagt til grunn (2002-kr):
Lette kjøretøy (tillatt totalvekt t.o.m. 3 500 kg): 30 kr
Tunge kjøretøy (tillatt totalvekt over 3 500 kg): 60 kr
Det forutsettes at takstene reguleres i samsvar med prisutviklingen fra 2002. Dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forutsatt, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke takstene med inntil 20 pst. og forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år.
Følgende basisforutsetninger er ellers lagt til grunn for finansieringsanalysen:
Betalende årsdøgntrafikk gjennom bomstasjonene i åpningsåret 2009: 16 000 kjøretøy.
Årlig trafikkvekst: 1,5 pst. i perioden 2006-2011, 0,9 pst. i perioden 2012-2020 og 0,7 pst. i perioden 2021-2040.
Lånerente 6,5 pst.
Årlig prisstigning 2,0 pst.
Start på etterskuddsinnkreving: høsten 2009.
Årlige kostnader til bompengeinnkreving: 6 mill. kr.
Gjennomsnittlig bompengetakst pr. kjøretøy: 85 pst. av lettbiltakst.
Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden beregnet til vel 10 år. Det er i denne sammenhengen kalkulatorisk lagt til grunn en lånerente på 6,5 pst. Målet er selvsagt at bompengeselskapet, uansett forutsetninger, oppnår best mulig rentevilkår.
Det er også regnet på et alternativ med følgende pessimistiske forutsetninger:
Den årlige trafikkveksten reduseres til 0,5 pst.
Betalende årsdøgntrafikk reduseres med 10 pst. i forhold til i basisalternativet.
Kostnadsøkning opp til kostnadsrammen.
Gjennomsnittlig bompengetakst pr. kjøretøy reduseres til 75 pst. av lettbiltakst.
Takstøkning på 20 pst. etter 2 år.
Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden beregnet til i underkant av 14 år. Beregningene viser at lånegjelda lar seg nedbetale innenfor den maksimale innkrevingsperioden på 15 år selv om det mest pessimistiske alternativet skulle bli en realitet. Prosjektet vurderes derfor som relativt robust mot endringer i forutsetningene.