St.prp. nr. 79 (1999-2000)

Om samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 182 av 17. juni 1999 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Til innholdsfortegnelse

1

Convention 182:Convention concerning the prohibition and immediate action for the eliminationof the worst forms ofchild labour

The General Conference of the International Labour Organization,

Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office, and having met in its 87th Session on 1 June 1999, and

Considering the need to adopt new instruments for the prohibition and elimination of the worst forms of child labour, as the main priority for national and international action, including international cooperation and assistance, to complement the Convention and the Recommendation concerning Minimum Age for Admission to Employment, 1973, which remain fundamental instruments on child labour, and

Considering that the effective elimination of the worst forms of child labour requires immediate and comprehensive action, taking into account the importance of free basic education and the need to remove the children concerned from all such work and to provide for their rehabilitation and social integration while addressing the needs of their families, and

Recalling the resolution concerning the elimination of child labour adopted by the International Labour Conference at its 83rd Session in 1996, and

Recognizing that child labour is to a great extent caused by poverty and that the long-term solution lies in sustained economic growth leading to social progress, in particular poverty alleviation and universal education, and

Recalling the Convention on the Rights of the Child adopted by the United Nations General Assembly on 20 November 1989, and

Recalling the ILO Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work and its Follow-up, adopted by the International Labour Conference at its 86th Session in 1998, and

Recalling that some of the worst forms of child labour are covered by other international instruments, in particular the Forced Labour Convention, 1930, and the United Nations Supplementary Convention on the Abolition of Slavery, the Slave Trade, and Institutions and Practices Similar to Slavery, 1956, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to child labour, which is the fourth item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of an international Convention;

adopts this seventeenth day of June of the year one thousand nine hundred and ninety-nine the following Convention, which may be cited as the Worst Forms of Child Labour Convention, 1999.

Article 1

Each Member which ratifies this Convention shall take immediate and effective measures to secure the prohibition and elimination of the worst forms of child labour as a matter of urgency.

Article 2

For the purposes of this Convention, the term «child» shall apply to all persons under the age of 18.

Article 3

For the purposes of this Convention, the term «the worst forms of child labour» comprises:

  1. all forms of slavery or practices similar to slavery, such as the sale and trafficking of children, debt bondage and serfdom and forced or compulsory labour, including forced or compulsory recruitment of children for use in armed conflict;

  2. the use, procuring or offering of a child for prostitution, for the production of pornography or for pornographic performances;

  3. the use, procuring or offering of a child for illicit activities, in particular for the production and trafficking of drugs as defined in the relevant international treaties;

  4. work which, by its nature or the circumstances in which it is carried out, is likely to harm the health, safety or morals of children.

Article 4

  1. The types of work referred to under Article 3(d) shall be determined by national laws or regulations or by the competent authority, after consultation with the organizations of employers and workers concerned, taking into consideration relevant international standards, in particular Paragraphs 3 and 4 of the Worst Forms of Child Labour Recommendation, 1999.

  2. The competent authority, after consultation with the organizations of employers and workers concerned, shall identify where the types of work so determined exist.

  3. The list of the types of work determined under paragraph 1 of this Article shall be periodically examined and revised as necessary, in consultation with the organizations of employers and workers concerned.

Article 5

Each Member shall, after consultation with employers' and workers' organizations, establish or designate appropriate mechanisms to monitor the implementation of the provisions giving effect to this Convention.

Article 6

  1. Each Member shall design and implement programmes of action to eliminate as a priority the worst forms of child labour.

  2. Such programmes of action shall be designed and implemented in consultation with relevant government institutions and employers' and workers' organizations, taking into consideration the views of other concerned groups as appropriate.

Article 7

  1. Each Member shall take all necessary measures to ensure the effective implementation and enforcement of the provisions giving effect to this Convention including the provision and application of penal sanctions or, as appropriate, other sanctions.

  2. Each Member shall, taking into account the importance of education in eliminating child labour, take effective and time-bound measures to:

    1. prevent the engagement of children in the worst forms of child labour;

    2. provide the necessary and appropriate direct assistance for the removal of children from the worst forms of child labour and for their rehabilitation and social integration;

    3. ensure access to free basic education, and, wherever possible and appropriate, vocational training, for all children removed from the worst forms of child labour;

    4. identify and reach out to children at special risk; and

    5. take account of the special situation of girls.

  3. Each Member shall designate the competent authority responsible for the implementation of the provisions giving effect to this Convention.

Article 8

Members shall take appropriate steps to assist one another in giving effect to the provisions of this Convention through enhanced international cooperation and/or assistance including support for social and economic development, poverty eradication programmes and universal education.

Article 9

The formal ratifications of this Convention shall be communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration.

Article 10

  1. This Convention shall be binding only upon those Members of the International Labour Organization whose ratifications have been registered with the Director-General of the International Labour Office.

  2. It shall come into force 12 months after the date on which the ratifications of two Members have been registered with the Director-General.

  3. Thereafter, this Convention shall come into force for any Member 12 months after the date on which its ratification has been registered.

Article 11

  1. A Member which has ratified this Convention may denounce it after the expiration of ten years from the date on which the Convention first comes into force, by an act communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration. Such denunciation shall not take effect until one year after the date on which it is registered.

  2. Each Member which has ratified this Convention and which does not, within the year following the expiration of the period of ten years mentioned in the preceding paragraph, exercise the right of denunciation provided for in this Article, will be bound for another period of ten years and, thereafter, may denounce this Convention at the expiration of each period of ten years under the terms provided for in this Article.

Article 12

  1. The Director-General of the International Labour Office shall notify all Members of the International Labour Organization of the registration of all ratifications and acts of denunciation communicated by the Members of the Organization.

  2. When notifying the Members of the Organization of the registration of the second ratification, the Director-General shall draw the attention of the Members of the Organization to the date upon which the Convention shall come into force.

Article 13

The Director-General of the International Labour Office shall communicate to the Secretary-General of the United Nations, for registration in accordance with article 102 of the Charter of the United Nations, full particulars of all ratifications and acts of denunciation registered by the Director-General in accordance with the provisions of the preceding Articles.

Article 14

At such times as it may consider necessary, the Governing Body of the International Labour Office shall present to the General Conference a report on the working of this Convention and shall examine the desirability of placing on the agenda of the Conference the question of its revision in whole or in part.

Article 15

  1. Should the Conference adopt a new Convention revising this Convention in whole or in part, then, unless the new Convention otherwise provides --

    1. the ratification by a Member of the new revising Convention shall ipso jure involve the immediate denunciation of this Convention, notwithstanding the provisions of Article 11 above, if and when the new revising Convention shall have come into force;

    2. as from the date when the new revising Convention comes into force, this Convention shall cease to be open to ratification by the Members.

  2. This Convention shall in any case remain in force in its actual form and content for those Members which have ratified it but have not ratified the revising Convention.

Article 16

The English and French versions of the text of this Convention are equally authoritative.

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse,

som Det internasjonale arbeidsbyråets styre har sammenkalt i Genève, og som trådte sammen til sin 87. sesjon 1. juni 1999,

som tar i betraktning at det er behov for å vedta nye instrumenter om forbud mot og avskaffelse av de verste former for barnearbeid som et hovedprioritert område for nasjonal og internasjonal handling, herunder internasjonalt samarbeid og bistand, for å utfylle Konvensjonen og rekommandasjonen om minstealder for adgang til sysselsetting av 1973, som er grunnleggende instrumenter om barnearbeid,

som tar i betraktning at effektiv avskaffelse av de verste former for barnearbeid krever umiddelbar og omfattende handling, der det tas hensyn til viktigheten av gratis grunnutdanning og nødvendigheten av å fjerne de berørte barna fra alt arbeid av denne type og å sørge for at de blir rehabilitert og sosialt integrert, samtidig som det tas hensyn til deres familiers behov,

som minner om resolusjonen om avskaffelse av barnearbeid, som ble vedtatt av den 83. internasjonale arbeidskonferansen i 1996,

som erkjenner at barnearbeid i stor utstrekning er forårsaket av fattigdom og at løsningen på lang sikt ligger i vedvarende økonomisk vekst som fører til sosial fremgang, særlig i form av fattigdomsreduksjon og allmennutdanning,

som minner om Konvensjonen om barnets rettigheter, vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989,

som minner om ILOs prinsipperklæring om de grunnleggende arbeidsstandardene og oppfølgingen av erklæringen, vedtatt av den 86. internasjonale arbeidskonferansen i 1998,

som minner om at noen av de verste former for barnearbeid omfattes av andre internasjonale instrumenter, særlig Konvensjonen om tvangsarbeid av 1930, og FNs tilleggskonvensjon om avskaffelse av slaveri, slavehandel og forhold og fremgangsmåter beslektet med slaveri av 1956,

som har besluttet å vedta visse forslag vedrørende barnearbeid, punkt 4 på sesjonens dagsorden, og

som har besluttet at disse forslagene skal utformes som en internasjonal konvensjon,

vedtar i dag, 17. juni 1999, følgende konvensjon, kalt Konvensjonen om de verste former for barnearbeid av 1999.

Artikkel 1

Hver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon skal treffe umiddelbare og effektive tiltak for å sikre forbud mot og avskaffelse av de verste former for barnearbeid snarest mulig.

Artikkel 2

I denne konvensjon skal uttrykket «barn» omfatte alle personer under 18 år.

Artikkel 3

I denne konvensjon skal uttrykket «de verste former for barnearbeid» omfatte:

  1. alle former for slaveri eller forhold og fremgangsmåter beslektet med slaveri, så som salg av og handel med barn, gjeldsslaveri, livegenskap og tvungent eller obligatorisk arbeid, herunder tvungen eller obligatorisk rekruttering av barn for bruk i væpnet konflikt,

  2. bruk, fremskaffelse eller tilbud av barn for prostitusjon, for produksjon av pornografi eller for pornografisk opptreden,

  3. bruk, fremskaffelse eller tilbud av barn for ulovlige handlinger, særlig for produksjon og handel med narkotika, slik det er definert i de relevante internasjonale avtaler,

  4. arbeid som på grunn av sin art eller de omstendigheter det utføres under, kan være til skade for barnets helse, sikkerhet eller moral.

Artikkel 4

  1. De typer arbeid som er omhandlet i artikkel 3 bokstav d), skal fastsettes i nasjonale lover eller forskrifter eller av kompetent myndighet, etter samråd med de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, idet det tas hensyn til relevante internasjonale standarder, særlig nr. 3 og 4 i rekommandasjonen om de verste former for barnearbeid av 1999.

  2. Den kompetente myndighet skal, etter samråd med de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, identifisere hvor den type arbeid som er fastsatt, finnes.

  3. Listen over typer arbeid fastsatt etter nr. 1 i denne artikkel skal gjennomgås regelmessig og om nødvendig revideres, i samråd med de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Artikkel 5

Hver medlemsstat skal, etter samråd med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, opprette eller utpeke hensiktsmessige mekanismer for å overvåke gjennomføringen av de bestemmelser som iverksetter konvensjonen.

Artikkel 6

  1. Hver medlemsstat skal utforme og gjennomføre handlingsprogrammer for å prioritere avskaffing av de verste former for barnearbeid.

  2. Slike handlingsprogrammer skal utformes og gjennomføres i samråd med relevante statlige institusjoner og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, idet andre berørte gruppers synspunkter tas i betraktning når det er hensiktsmessig.

Artikkel 7

  1. Hver medlemsstat skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre effektiv gjennomføring og håndhevelse av de bestemmelser som iverksetter konvensjonen, herunder ved bestemmelser om og gjennomføring av straffereaksjoner eller andre sanksjoner der det er hensiktsmessig.

  2. Hver medlemsstat skal, idet det tas hensyn til viktigheten av utdanning når det gjelder å avskaffe barnearbeid, treffe effektive tiltak innenfor fastsatte tidsfrister for å:

    1. hindre at barn blir satt til de verste former for barnearbeid,

    2. yte nødvendig og hensiktsmessig direkte hjelp for å fjerne barn fra de verste former for barnearbeid og sørge for at de blir rehabilitert og sosialt integrert,

    3. sikre adgang til fri grunnutdanning, samt yrkesopplæring når det er mulig og hensiktsmessig, for alle barn som er fjernet fra de verste former for barnearbeid,

    4. finne fram til og oppsøke barn som er spesielt utsatt, og

    5. ta hensyn til jenters spesielle situasjon.

  3. Hver medlemsstat skal utpeke den kompetente myndighet som har ansvaret for gjennomføringen av de bestemmelser som iverksetter denne konvensjon.

Artikkel 8

Medlemsstatene skal treffe egnede tiltak for å hjelpe hverandre å iverksette bestemmelsene i denne konvensjon gjennom økt internasjonalt samarbeid og/eller bistand, herunder støtte til sosial og økonomisk utvikling, programmer for fattigdomsbekjempelse og allmennutdanning.

Artikkel 9

De formelle ratifikasjonene av denne konvensjon skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå for registrering.

Artikkel 10

  1. Denne konvensjon skal bare være bindende for de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon hvis ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå.

  2. Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag ratifikasjoner fra to medlemsstater er blitt registrert hos Generaldirektøren.

  3. Deretter skal denne konvensjon tre i kraft for en medlemsstat 12 måneder etter den dag medlemsstatens ratifikasjon er blitt registrert.

Artikkel 11

  1. En medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon kan si den opp 10 år etter den dag konvensjonen første gang trådte i kraft ved å sende melding om dette til Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå for registrering. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før ett år etter den dag den ble registrert.

  2. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon og som ikke gjør bruk av oppsigelsesretten fastsatt i denne artikkel innen ett år etter utgangen av 10 - årsperioden nevnt i foregående nummer, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter si opp denne konvensjon ved utgangen av hver 10 - årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.

Artikkel 12

  1. Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registrering av alle ratifikasjoner og oppsigelser som er oversendt av organisasjonens medlemsstater.

  2. Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene i organisasjonen om registreringen av den andre ratifikasjon, skal medlemsstatene gjøres oppmerksom på hvilken dato konvensjonen vil tre i kraft.

Artikkel 13

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal oversende til De forente nasjoners generalsekretær fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsigelser som er registrert av Generaldirektøren etter bestemmelsene i de foregående artikler, med sikte på registrering i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 14

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når det finner det nødvendig, legge fram for Generalkonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen på konferansens dagsorden.

Artikkel 15

  1. Dersom konferansen vedtar en ny konvensjon som helt eller delvis endrer denne konvensjon og ikke annet er bestemt i den nye konvensjonen, skal:

    1. en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderte konvensjonen i seg selv innebære øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjon, uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 11 ovenfor, forutsatt at den nye reviderte konvensjonen er trådt i kraft,

    2. denne konvensjon, fra den dag den nye reviderte konvensjonen trer i kraft, ikke lenger være åpen for ratifikasjon av medlemsstatene.

  2. Denne konvensjon skal i alle tilfelle fortsatt være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderte konvensjonen.

Artikkel 16

Den engelske og franske versjon av konvensjonen har samme gyldighet.