2 Recommendation 190: Recommendation concerning the prohibition and immediate action for the elimination of the worst forms of child labour

The General Conference of the International Labour Organization,

Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office, and having met in its Eighty-seventh Session on 1 June 1999, and

Having adopted the Worst Forms of Child Labour Convention, 1999, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to child labour, which is the fourth item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of a Recommendation supplementing the Worst Forms of Child Labour Convention, 1999;

adopts this seventeenth day of June of the year one thousand nine hundred and ninety-nine the following Recommendation, which may be cited as the Worst Forms of Child Labour Recommendation, 1999.

1. The provisions of this Recommendation supplement those of the Worst Forms of Child Labour Convention, 1999 (hereafter referred to as «the Convention»), and should be applied in conjunction with them.

I. Programmes of action

2. The programmes of action referred to in Article 6 of the Convention should be designed and implemented as a matter of urgency, in consultation with relevant government institutions and employers' and workers' organizations, taking into consideration the views of the children directly affected by the worst forms of child labour, their families and, as appropriate, other concerned groups committed to the aims of the Convention and this Recommendation. Such programmes should aim at, inter alia:

1. identifying and denouncing the worst forms of child labour;

2. preventing the engagement of children in or removing them from the worst forms of child labour, protecting them from reprisals and providing for their rehabilitation and social integration through measures which address their educational, physical and psychological needs;

3. giving special attention to:

   1. younger children;

   2. the girl child;

   3. the problem of hidden work situations, in which girls are at special risk;

   4. other groups of children with special vulnerabilities or needs;

4. identifying, reaching out to and working with communities where children are at special risk;

5. informing, sensitizing and mobilizing public opinion and concerned groups, including children and their families.

II. Hazardous work

3. In determining the types of work referred to under Article 3(d) of the Convention, and in identifying where they exist, consideration should be given, inter alia, to:

1. work which exposes children to physical, psychological or sexual abuse;

2. work underground, under water, at dangerous heights or in confined spaces;

3. work with dangerous machinery, equipment and tools, or which involves the manual handling or transport of heavy loads;

4. work in an unhealthy environment which may, for example, expose children to hazardous substances, agents or processes, or to temperatures, noise levels, or vibrations damaging to their health;

5. work under particularly difficult conditions such as work for long hours or during the night or work where the child is unreasonably confined to the premises of the employer.

4. For the types of work referred to under Article 3(d) of the Convention and Paragraph 3 above, national laws or regulations or the competent authority could, after consultation with the workers' and employers' organizations concerned, authorize employment or work as from the age of 16 on condition that the health, safety and morals of the children concerned are fully protected, and that the children have received adequate specific instruction or vocational training in the relevant branch of activity.

III. Implementation

5. (1) Detailed information and statistical data on the nature and extent of child labour should be compiled and kept up to date to serve as a basis for determining priorities for national action for the abolition of child labour, in particular for the prohibition and elimination of its worst forms as a matter of urgency.

(2) As far as possible, such information and statistical data should include data disaggregated by sex, age group, occupation, branch of economic activity, status in employment, school attendance and geographical location. The importance of an effective system of birth registration, including the issuing of birth certificates, should be taken into account.

(3) Relevant data concerning violations of national provisions for the prohibition and elimination of the worst forms of child labour should be compiled and kept up to date.

6. The compilation and processing of the information and data referred to in Paragraph 5 above should be carried out with due regard for the right to privacy.

7. The information compiled under Paragraph 5 above should be communicated to the International Labour Office on a regular basis.

8. Members should establish or designate appropriate national mechanisms to monitor the implementation of national provisions for the prohibition and elimination of the worst forms of child labour, after consultation with employers' and workers' organizations.

9. Members should ensure that the competent authorities which have responsibilities for implementing national provisions for the prohibition and elimination of the worst forms of child labour cooperate with each other and coordinate their activities.

10. National laws or regulations or the competent authority should determine the persons to be held responsible in the event of non-compliance with national provisions for the prohibition and elimination of the worst forms of child labour.

11. Members should, in so far as it is compatible with national law, cooperate with international efforts aimed at the prohibition and elimination of the worst forms of child labour as a matter of urgency by:

1. gathering and exchanging information concerning criminal offences, including those involving international networks;

2. detecting and prosecuting those involved in the sale and trafficking of children, or in the use, procuring or offering of children for illicit activities, for prostitution, for the production of pornography or for pornographic performances;

3. registering perpetrators of such offences.

12. Members should provide that the following worst forms of child labour are criminal offences:

1. all forms of slavery or practices similar to slavery, such as the sale and trafficking of children, debt bondage and serfdom and forced or compulsory labour, including forced or compulsory recruitment of children for use in armed conflict;

2. the use, procuring or offering of a child for prostitution, for the production of pornography or for pornographic performances; and

3. the use, procuring or offering of a child for illicit activities, in particular for the production and trafficking of drugs as defined in the relevant international treaties, or for activities which involve the unlawful carrying or use of firearms or other weapons.

13. Members should ensure that penalties including, where appropriate, criminal penalties are applied for violations of the national provisions for the prohibition and elimination of any type of work referred to in Article 3(d) of the Convention.

14. Members should also provide as a matter of urgency for other criminal, civil or administrative remedies, where appropriate, to ensure the effective enforcement of national provisions for the prohibition and elimination of the worst forms of child labour, such as special supervision of enterprises which have used the worst forms of child labour, and, in cases of persistent violation, consideration of temporary or permanent revoking of permits to operate.

15. Other measures aimed at the prohibition and elimination of the worst forms of child labour might include the following:

1. informing, sensitizing and mobilizing the general public, including national and local political leaders, parliamentarians and the judiciary;

2. involving and training employers' and workers' organizations and civic organizations;

3. providing appropriate training for the government officials concerned, especially inspectors and law enforcement officials, and for other relevant professionals;

4. providing for the prosecution in their own country of the Member's nationals who commit offences under its national provisions for the prohibition and immediate elimination of the worst forms of child labour even when these offences are committed in another country;

5. simplifying legal and administrative procedures and ensuring that they are appropriate and prompt;

6. encouraging the development of policies by undertakings to promote the aims of the Convention;

7. monitoring and giving publicity to best practices on the elimination of child labour;

8. giving publicity to legal or other provisions on child labour in the different languages or dialects;

9. establishing special complaints procedures and making provisions to protect from discrimination and reprisals those who legitimately expose violations of the provisions of the Convention, as well as establishing helplines or points of contact and ombudspersons;

10. adopting appropriate measures to improve the educational infrastructure and the training of teachers to meet the needs of boys and girls;

11. as far as possible, taking into account in national programmes of action:

    1. the need for job creation and vocational training for the parents and adults in the families of children working in the conditions covered by the Convention; and

    2. the need for sensitizing parents to the problem of children working in such conditions.

16. Enhanced international cooperation and/or assistance among Members for the prohibition and effective elimination of the worst forms of child labour should complement national efforts and may, as appropriate, be developed and implemented in consultation with employers' and workers' organizations. Such international cooperation and/or assistance should include:

1. mobilizing resources for national or international programmes;

2. mutual legal assistance;

3. technical assistance including the exchange of information;

4. support for social and economic development, poverty eradication programmes and universal education.

   Rekommandasjon nr. 190: Rekommandasjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse,

som Det internasjonale arbeidsbyråets styre har sammenkalt i Genève, og som trådte sammen til sin 87. sesjon den 1. juni 1999,

som har vedtatt Konvensjonen om de verste former for barnearbeid av 1999,

som har besluttet å vedta visse forslag vedrørende barnearbeid, punkt 4 på sesjonens dagsorden, og

som har besluttet at disse forslag skal utformes som en rekommandasjon som supplerer Konvensjonen om de verste former for barnearbeid av 1999,

vedtar i dag, 17. juni 1999, følgende rekommandasjon, kalt rekommandasjonen om de verste former for barnearbeid av 1999.

1. Bestemmelsene i denne rekommandasjon supplerer bestemmelsene i Konvensjonen om de verste former for barnearbeid av 1999 (heretter kalt «konvensjonen») og bør anvendes i tilknytning til disse.

I. Handlingsprogrammer

2. Handlingsprogrammene omtalt i artikkel 6 i konvensjonen bør utarbeides og iverksettes snarest mulig, i samråd med berørte statlige institusjoner og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, idet det tas hensyn til synspunktene til barn som er direkte berørt av de verste former for barnearbeid, deres familier og, når det er hensiktsmessig, andre berørte grupper som støtter opp om konvensjonens og rekommandasjonens målsetning. Slike programmer bør bl.a. ta sikte på å:

1. kartlegge og sette søkelyset på de verste former for barnearbeid,

2. hindre at barn blir satt til de verste former for barnearbeid eller fjerne dem fra slikt arbeid, verne dem mot represalier og sørge for at de blir rehabilitert og sosialt integrert gjennom tiltak rettet mot utdanning og barnas fysiske og psykiske behov,

3. vie særlig oppmerksomhet til:

   1. yngre barn,

   2. pikebarn,

   3. problemet med skjulte arbeidsforhold, der jenter er spesielt utsatt,

   4. andre grupper av barn som er spesielt sårbare eller har spesielle behov,

4. finne frem til, oppsøke og samarbeide med samfunn der barn er spesielt utsatt,

5. informere, bevisstgjøre og mobilisere offentlig opinion og berørte grupper, herunder barn og deres familier.

II. Farlig arbeid

3. Ved fastsetting av de typer arbeid som er omhandlet i artikkel 3 bokstav d) i konvensjonen og identifisering av hvor slikt arbeid finnes, bør bl.a. følgende forhold tas med i betraktning:

1. arbeid som utsetter barn for fysisk, psykisk eller seksuelt misbruk,

2. arbeid under jorden, under vann, i farlige høyder eller områder der det er trangt å bevege seg,

3. arbeid med farlige maskiner, utstyr og verktøy, eller som omfatter manuell håndtering eller transport av tunge bører,

4. arbeid i helsefarlige omgivelser som f.eks. kan utsette barn for farlige stoffer, midler eller prosesser, eller for temperaturer, støynivå eller vibrasjoner som er farlige for deres helse,

5. arbeid under spesielt vanskelige forhold, så som lange arbeidsdager eller nattarbeid eller arbeid der barn på urimelig vis holdes inne i arbeidsgiverens lokaler.

4. For de typer arbeid som er omhandlet i artikkel 3 bokstav d) i konvensjonen og nr. 3 ovenfor, vil nasjonale lover eller forskrifter eller vedkommende myndighet, etter samråd med berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, kunne tillate sysselsetting eller arbeid fra og med 16 år under forutsetning av at de berørte barnas helse, sikkerhet og moral er full ut beskyttet, og at barna har fått relevant, særskilt veiledning eller yrkesopplæring på det aktuelle arbeidsområdet.

III. Gjennomføring

5. 1) Detaljerte opplysninger og statistiske data om typer barnearbeid og dets omfang bør samles inn og holdes oppdatert slik at det kan tjene som grunnlag for å fastsette prioriteringer for nasjonale tiltak for å avskaffe barnearbeid, særlig når det gjelder å forby og avskaffe de verste former for slikt arbeid snarest mulig.

2) Slike opplysninger og statistiske data bør så langt det er mulig inneholde data inndelt etter kjønn, aldersgruppe, yrke, næringsgren, stilling, skolegang og geografisk beliggenhet. Viktigheten av et effektivt system for fødselsregistrering, herunder utstedelse av fødselsattester, bør tas i betraktning.

3) Relevante data om brudd på nasjonale bestemmelser om forbud mot og avskaffelse av de verste former for barnearbeid, bør samles inn og holdes oppdatert.

6. Innsamling og behandling av opplysningene og dataene nevnt i nr. 5 ovenfor bør utføres på en måte som tar tilbørlig hensyn til privatlivets fred.

7. Opplysninger som blir samlet inn etter nr. 5 ovenfor, bør regelmessig oversendes Det internasjonale arbeidsbyrå.

8. Medlemsstatene bør opprette eller utpeke egnede nasjonale organer for å overvåke gjennomføringen av nasjonale bestemmelser om forbud mot og avskaffelse av de verste former for barnearbeid, etter samråd med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

9. Medlemsstatene bør sørge for at vedkommende myndigheter som er tillagt ansvar for gjennomføringen av nasjonale bestemmelser om forbud mot og avskaffelse av de verste former for barnearbeid, samarbeider med hverandre og samordner sine tiltak.

10. Nasjonale lover eller forskrifter eller vedkommende myndighet bør fastsette hvilke personer som vil bli holdt ansvarlig dersom de nasjonale bestemmelsene om forbud mot og avskaffelse av de verste former for barnearbeid ikke blir etterlevd.

11. Medlemsstatene bør, i den utstrekning det er forenlig med nasjonal lovgivning, samarbeide om internasjonale tiltak som tar sikte på å forby og avskaffe de verste former for barnearbeid snarest mulig ved å:

1. samle inn og utveksle opplysninger om kriminelle handlinger, herunder handlinger der internasjonale nettverk er innblandet,

2. avsløre og rettsforfølge personer som er innblandet i salg av og handel med barn eller bruk, fremskaffelse av eller tilbud av barn for ulovlige handlinger, for prostitusjon, for produksjon av pornografi eller for pornografisk opptreden,

3. registrere personer som har begått slike straffbare handlinger.

12. Medlemsstatene bør sørge for at de følgende verste former for barnearbeid gjøres til straffbare handlinger:

1. alle former for slaveri eller forhold og fremgangsmåter beslektet med slaveri, så som salg av og handel med barn, gjeldsslaveri, livegenskap og tvungent eller obligatorisk arbeid, herunder tvungen eller obligatorisk rekruttering av barn for bruk i væpnet konflikt,

2. bruk, fremskaffelse eller tilbud av barn for prostitusjon, for produksjon av pornografi eller for pornografisk opptreden,

3. bruk, fremskaffelse eller tilbud av barn for ulovlige handlinger, særlig for produksjon og handel med narkotika, slik det er definert i de relevante internasjonale avtaler, eller for virksomhet som innebærer at skytevåpen eller andre våpen bæres eller brukes ulovlig.

13. Medlemsstatene bør sikre at sanksjoner, herunder strafferettslige reaksjoner der det er hensiktsmessig, blir anvendt for brudd på nasjonale bestemmelser om forbud mot og avskaffelse av enhver type arbeid omhandlet i artikkel 3 bokstav d) i konvensjonen.

14. Medlemsstatene bør også snarest mulig sørge for at det finnes andre strafferettslige, sivile eller administrative tiltak, når det er hensiktsmessig, for å sikre effektiv håndhevelse av nasjonale bestemmelser om forbud mot og avskaffelse av de verste former for barnearbeid, som f.eks. særskilt overvåkning av bedrifter som har gjort bruk av de verste former for barnearbeid og vurdere å trekke tilbake driftstillatelse midlertidig eller permanent i tilfelle vedvarende brudd.

15. Andre tiltak som tar sikte på å forby og avskaffe de verste former for barnearbeid, kan bestå i:

1. å informere, bevisstgjøre og mobilisere offentlig opinion, herunder nasjonale og lokale politiske ledere, parlamentarikere og rettsvesenet,

2. å trekke inn og lære opp arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og sivile organisasjoner,

3. å sørge for hensiktsmessig opplæring av de berørte statstjenestemenn, særlig inspektører og de som skal håndheve loven, samt andre berørte fagfolk,

4. å muliggjøre strafferettslig forfølgning på eget territorium av statens egne borgere som bryter nasjonale bestemmelser om forbud mot og umiddelbar avskaffelse av de verste former for barnearbeid, selv om bruddene er begått utenfor statens eget territorium,

5. å forenkle rettslige og administrative fremgangsmåter og sikre at de er hensiktsmessige og utføres raskt,

6. å oppmuntre foretak til å utforme retningslinjer som tar sikte på å fremme konvensjonens målsettinger,

7. å overvåke og spre informasjon om gode eksempler på hvordan barnearbeid best kan avskaffes,

8. å spre informasjon om rettslige bestemmelser og andre bestemmelser om barnearbeid på de ulike språk eller dialekter,

9. å opprette særskilte klageordninger og utarbeide bestemmelser for å verne de som med rette avdekker brudd på konvensjonens bestemmelser, mot diskriminering og represalier, samt opprette hjelpetelefoner eller kontaktsentre og ombudsordninger,

10. å vedta hensiktsmessige tiltak for å bedre skolesystemet og opplæring av lærere for å møte gutters og jenters behov,

11. i den grad det er mulig å påse at de nasjonale handlingsprogrammene tar hensyn til:

    1. behovet for opprettelse av nye arbeidsplasser og yrkesopplæring for foreldre og voksne i familier der barna arbeider under forhold som omfattes av konvensjonen, og

    2. behovet for å bevisstgjøre foreldre om problemet med barn som arbeider under slike forhold.

16. Økt internasjonalt samarbeid og/eller bistand mellom medlemsstatene for å forby og effektivt avskaffe de verste former for barnearbeid bør utfylle den innsats som gjøres nasjonalt, og kan videreutvikles og iverksettes i samråd med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner når det er hensiktsmessig. Slikt internasjonalt samarbeid og/eller bistand bør omfatte:

1. mobilisering av ressurser for nasjonale- og internasjonale programmer,

2. gjensidig rettshjelp,

3. teknisk bistand, herunder utveksling av informasjon,

4. støtte til sosial og økonomisk utvikling, programmer for fattigdomsbekjempelse og allmennutdanning.