9 Konsekvenser for jernbanen

9.1 Konsekvenser for Jernbaneverket

En etablering av aksjeselskapet BaneTele AS vil innebære at Jernbaneverket i større grad kan konsentrere sine aktiviteter om sine kjernevirksomheter. Utskillelsen vil også legge til rette for en mer kommersiell bruk og utbygging av teleinfrastrukturen som kan bidra til økt konkurransekraft for jernbanen i form av økt sikkerhet, lavere kostnader og økt servicenivå.

Økt sikkerhet oppnås ved lavere utbyggingskostnad for jernbanespesifikk kommunikasjon som følge av at deler av grunninvesteringene deles med kommersielle aktører. Dette gjør at systemer kan bygges ut raskere enn det jernbaneverkets budsjettrammer så langt har gitt rom for. En utbygging av kapasitetssterk teleinfrastruktur muliggjør videre etablering av avanserte systemer som overvåker jernbaneanleggene (rassikring, videoovervåkning, sensorer i banelegemet osv). Dette er systemer som i hovedsak ikke er utviklet pr. i dag, men som antas vil bli utviklet de nærmeste 10-20 årene. Utbyggingen av bredbåndskapasiteten legger også til rette for høyere kvalitet og kapasitet i overføring av data- og telesignaler, samt bedre regularitet i forbindelsene med at omrutingsmulighetene forbedres.

Servicenivået overfor operatører og sluttbrukere vil også kunne bli bedret ved at et kapasitetssterkt bredbåndsnett styrker muligheten for å kunne tilby interaktive kundetjenester og informasjon til passasjerer på tog, stasjon og hjemme, samt øker muligheten for å yte tjenester og informasjon til godstransportører og -kunder/sluttbrukere.

Det ligger til rette for økonomisk gevinst for jernbanen ved at kostnadene ved etablering, vedlikehold og drift av nye systemer deles på flere. BaneTele AS skal i tillegg til å dekke utbyggingskostnadene ved sine anlegg, bidra til vedlikehold og betale en årlig leie for tilgangen til jernbanens anlegg.

Risikoen for staten og jernbanen ved etablering av BaneTele som aksjeselskap er i hovedsak knyttet til at selskapet kan gå konkurs. En evt. konkurs i selskapet vil ikke gi umiddelbare virkninger for jernbanedriften, da dette ikke gir umiddelbare virkninger for driften av selve telenettet. Risikoen for staten ved selskapsetableringen er derfor i hovedsak knyttet til innskutt egenkapital i selskapet.

9.2 Konsekvenser for operatørene på det norske jernbanenettet

Jernbaneoperatørene vil trekke veksler på de samme fordeler som er beskrevet ovenfor for Jernbaneverket. Kontraktsforhold til jernbaneoperatørene om levering av tele- og datatjenester fra Jernbaneverkets forretningsenhet BaneTele videreføres til det nye selskapet. Dette vil i praksis ikke innebære noen endring for operatørene.

9.3 Sikkerhetsmessige konsekvenser

SINTEF har på oppdrag fra Jernbaneverket utarbeidet en rapport om sikkerhetskommunikasjon i åpne og lukkede nett, som slår fast at om det er Jernbaneverket eller ekstern operatør som eier nettet, er uten betydning for om nettet er å anse som åpent eller lukket. I henhold til EUs standarder (CENELEC) for sikkerhetsrelatert kommunikasjon over åpne og lukkede transportnett, fremgår at det er tekniske egenskaper ved nettet og bruken av dette, samt risikoen for uautorisert aksess som avgjør om nettet er å anse som åpent eller lukket. Ingen av disse forholdene blir endret som følge av utskillelsen av BaneTele.

Uavhengig av utskillelsen av BaneTele er det behov for gjennomgang av bestemmelser, rutiner og praksis for bl.a. fysisk aksess til anleggene. Den regjeringsoppnevnte undersøkelseskommisjonen etter Åsta-ulykken har anbefalt innføring av nye låsesystemer som gir mulighet for loggføring av hvem som går inn i reléhus og andre steder hvor teknisk sensitivt utstyr oppbevares. Dette er ett av tiltakene som vurderes gjennomført som oppfølging av rapporten. Jernbaneverket vil i løpet av 2001 ta stilling til hvordan tekniske rom med mer skal sikres i fremtiden.

Utskillelsen av BaneTele som eget selskap vil ikke medføre noen endring fra dagens driftsform for jernbanekritiske anlegg og systemer. Ved at Jernbaneverket har forbeholdt seg retten til selv å bygge eller overta ansvaret for anlegg relatert til eget behov, har en også sikret seg at fremtidige behov blir dekket på en betryggende måte.

De krav som stilles til tele- og datatjenester vil være uavhengige av hvem som er leverandør av tjenestene, herunder uavhengig av om leveransene produseres internt. Det må stilles de samme sikkerhetsmessige krav uavhengig av organisering og kravene til dokumentasjon må være de samme. Jernbaneverket vil derfor uavhengig av utskillelsen av BaneTele ha en gjennomgang av sine rutiner og praksis på området.

Fiberkabelnettet som BaneTele forvalter er en forutsetning for effektiv togfremføring, bl.a. gjennom leveranser av jernbanespesifikke tele- og datatjenester ifm. funksjoner som signalstyring, togradio etc. En av forutsetningene for å kunne skille ut BaneTele med tilhørende infrastruktur i et eget selskap er at dette ikke svekker sikkerheten på jernbanen. Det er derfor avgjørende at det sikres at utnyttelsen av overskuddskapasiteten og at fremtidige beslutninger angående nettet ikke er til hinder for effektiv og sikker togfremføring, dvs. at sikkerhetssystemene gis absolutt prioritet, og at stabiliteten i infrastrukturen ikke skal påvirkes negativt av den kommersielle utnyttelsen av overskuddskapasiteten. Dette er prinsipper som er lagt til grunn ved etableringen av det fremtidige grensesnittet mellom BaneTele AS og Jernbaneverket.

SINTEF anbefaler i sin rapport en løsning med ekstern tilkobling på alle stasjoner der signal- og sikringsanleggenes kommunikasjon mellom indre anlegg og ytre objekter (inkl. blokkposter) foreløpig holdes utenfor utskillelsen til BaneTele AS. SINTEF sier i sin rapport at dette vil være en sikkerhetsmessig forsvarlig løsning for Jernbaneverket og gi et ryddig og oversiktlig forhold til ekstern operatør.

SINTEF sier i sin rapport at det i forbindelse med utskillelse av Jernbaneverkets kommunikasjon må sikres at det ikke blir lagt begrensninger på råderett og handlefrihet og at det ikke må utelukkes mulighet for å legge interne samband, hvis det skulle oppstå behov.

Under sin vurdering av risiko og sårbarhet, legger SINTEF vekt på at en ekstern operatør sannsynligvis vil ha en kundebase som vil gi grunnlag for et større nett med bedre rerutings- og dupliseringsmuligheter enn det Jernbaneverket vil kunne ha alene. Dette vil medføre en mer stabil driftssituasjon med mindre risiko for utfall av forbindelsen mellom to punkter. SINTEF påpeker også at en ekstern operatør vil ha en organisasjon som er fokusert på kun det å drive et telenett på en tilfredsstillende måte. Samtidig vil operatøren kunne bruke ressurser på å opprettholde en mer spesialisert kompetanse enn det en organisasjon som Jernbaneverket vil ha grunnlag for. SINTEF konkluderer med at det generelt vil være sannsynlig at sårbarheten for uønskede hendelser i telenettet vil kunne reduseres ved å benytte en veletablert ekstern operatør.

9.4 Statens jernbanetilsyns vurdering av saken

Statens jernbanetilsyn har vurdert konsekvensene av de organisatoriske endringene en omdanning av BaneTele til aksjeselskap vil få. Med bakgrunn i den dokumentasjon som foreligger, har tilsynet konkludert med at dette er en organisatorisk endring som ikke krever godkjenning fra tilsynet. Tilsynet baserer sin konklusjon på at alle fiberkabler og sikkerhetskritisk kommunikasjonsutstyr skal eies av Jernbaneverket og at internkommunikasjon for signal og sikringsanlegg holdes utenfor utskillelsen. Dette er i samsvar med forslaget i proposisjonen.