St.prp. nr. 81 (2008-2009)

Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norges Bank og Det internasjonale valutafondet (IMF) om å stille nye lånemidler til disposisjon for IMFs generelle låneordninger

Til innholdsfortegnelse

4 Spørsmål om støtte til IMFs spesielle ordinger for lavinntektsland

I sluttfasen av forhandlingene tok IMF opp spørsmålet om noen av de norske midlene eventuelt kunne brukes til utlån under den såkalte PRGF-ordningen (Poverty Reduction and Growth Facility). Dette er en ordning med subsidiert rente spesielt rettet mot lavinntektsland. For å få lån under denne må landene utforme en strategi for å redusere fattigdom og fremme økonomisk vekst.

Norges Bank ser det ikke som naturlig å bruke valutareserver til finansiering av PRGF, som i realiteten har en langsiktig karakter. Eventuelle lånemidler til PRGF-ordningen fra Norge nå må derfor gis i form av et statslån.

Regjeringen er kritisk til at PRGF-ordningen har fått preg av langsiktig utviklingsfinansiering og har argumentert for at slik finansiering bør overlates til Verdensbanken og FN-systemet, jf. omtale i Kredittmeldingen 2008. Samtidig har Norge etterlyst en låneordning på subsidierte vilkår av mer kortsiktig karakter etter modell av IMFs tradisjonelle stabiliseringsprogram (SBA - Stand-By Arrangement). Regjeringen ønsker at lavinntektsland skal ha et alternativ til PRGF dersom de trenger kortsiktig betalingsbalansestøtte. Lavinntektsland har, som andre medlemsland, tilgang til SBA-ordningen også i dag, men da uten at renten blir subsidiert.

IMF går nå gjennom institusjonens spesielle ordninger for lavinntektsland. Målet er å sikre at ordningene er tilstrekkelig fleksible til å møte behovene de fattigste medlemslandene har i dag. Mange av disse er blitt hardt rammet av den internasjonale krisen. Blant de tiltakene som vurderes er å etablere et nytt stabiliseringsinstrument med subsidierte vilkår for lavinntektsland. I tilknytning til et slikt instrument kan det også bli aktuelt å åpne for at land kan inngå avtale med IMF om en rett til et subsidiert lån. En slik sikker kredittlinje vil øke tilliten til landets betalingsevne og dermed kunne forbygge en krise, uten at landet nødvendigvis tar opp et lån. Gjennomgangen ventes å bli avsluttet i sommer.

I lys av dette er det Regjeringens vurdering at Norge ikke skal stille lånemidler til disposisjon for PRGF nå. I stedet vil Regjeringen knytte ny, norsk finansiell støtte til IMFs ordninger for lavinntektsland til etableringen av en ny ordning med subsidiert rente som er rettet inn mot mer kortvarige betalingsbalanseproblemer i tråd med norske ønsker. Gjennom dette vil Norge kunne bidra til å trekke utviklingen i ønsket retning og i større grad kunne påvirke utformingen av den nye kortsiktige ordningen. Dersom en slik ordning etableres, vil Norges Bank også vurdere spørsmålet om bruk av valutareservene på nytt.

Om en slik ny, kortsiktig betalingsbalanseordning for lavinntektsland etableres, vil Utenriksdepartementet vurdere om Norge også bør tilby å bidra med subsidiemidler innenfor gjeldende bistandsramme, eventuelt gjennom å omprioritere subsidiemidler som Norge tidligere har stilt til utsikt for IMF.

I dialogen om å etablere en slik ny ordning, og spesielt dersom det blir tale om subsidiemidler, vil Norge stille krav om begrensninger i bruk av strukturkondisjonalitet i tråd med rapporten om bruken av lånevilkår fra Det uavhengige evalueringskontoret ved IMF (IEO) som kom i 2008, og de nye signalene fra styret, jf. omtale i Kredittmeldinga 2008.