St.prp. nr. 82 (1998-99)

Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr 72/1999 av 28. mai 1999 om endring av Protokoll 31 til EØS-avtalen om EFTA/EØS-landenes deltakelse i EUs program «Joint European Venture» (JEV II)

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn

Innenfor rammene av EUs tredje flerårige program for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) ga Europakommisjonen (heretter kalt Kommisjonen) 5. november 1997 klarsignal til opprettelsen av en finansiell støtteordning for danning av transeuropeiske «joint venture» mellom SMB-er, «Joint European Venture» (JEV). Som fullverdig medlem i EUs flerårige program for SMB-er ble EFTA/EØS-landene invitert til å delta i ordningen.

Som et ledd i EUs vekst- og sysselsettingsinitiativ fremmet Kommisjonen 6. februar 1998 et forslag til Rådet om etablering av et nytt program for finansielle støtteordninger til SMB-er. Programmet ble foreslått å bestå av tre utfyllende ordninger: en risikokapitalordning og en garantiordning forvaltet av «European Investment Fund» (EIF) og en videreføring av JEV forvaltet av Kommisjonen (JEV II). Forslaget innebar at JEV skulle opphøre som et pilotprosjekt under det flerårige programmet for SMB-er, og etableres som et eget program administrert av Kommisjonen ved hjelp av nasjonale finansielle mellomledd.

I rådsvedtak 98/347/EF av 19. mai 1998 ga Rådet sin tilslutning til at det etableres et slikt program. Programmet løper fra 1. januar 1998 til 31. desember 2000.

EØS-komitéen besluttet den 28. mai 1999 å endre Protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter, slik at samarbeidet utvides til å omfatte JEV II for perioden 1999-2000. Uoffisiell oversettelse av EØS-komiteens beslutning 72/1999 av 28. mai 1999 og rådsvedtak 98/347/EF av 19. mai 1998 følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Norsk deltakelse i JEV II medfører en forpliktelse til å bevilge midler over flere år. Da EØS-komiteen vedtok å innlemme programmet i EØS-avtalen, informerte Norge derfor de andre avtalepartene om at forfatningsrettslige krav må være oppfylt i Norge før beslutningen vil være bindende.