3 Endringer i Sjøforsvarets organisasjon

3.1 Utfasing av STORM-klasse missiltorpedobåter

Regjeringen foreslår å fase ut åtte STORM-klasse missiltorpedobåter innen 31 desember 1999.

3.1.1 Bakgrunn

Gjennom Stortingets behandling av Innst S nr 245 (1997-98), jfr St meld nr 22 (1997-98), ble det redegjort for planlagt utvikling av Sjøforsvarets styrkestruktur i perioden 1999 - 2006. Sjøforsvarets organisasjon skal vurderes med hensyn til behov for endringer i styrkestruktur og -produksjon. For å redusere driftsutgiftene vil stridsanlegg og mobile enheter med liten operativ verdi bli faset ut. Av stortingsmeldingen framgår videre at STORM-klassen missiltorpedobåter forutsettes faset ut i løpet av planperioden.

Sjøforsvaret hadde opprinnelig 20 missiltorpedobåter (MTB) av STORM-klassen. Siden 1992/93 har det blitt gjennomført en gradvis utfasing av fartøyer, ref Innst S nr 181 (1993-94), jfr St prp nr 51 (1993-94). Forsvaret har i dag åtte MTBer igjen av denne klassen. I 1998 ble de fire siste operative fartøyene overført til mobiliseringsstatus. Bakgrunnen for denne beslutningen var behovet for å redusere Forsvarets driftsutgifter samt prioritering av den framtidige styrkestrukturen. STORM-klassen ble anskaffet som en oppfølging av Flåteplanen av 1960, og fartøysklassen har vært i operativ tjeneste i ca 35 år.

3.1.2 Vurdering

Forslaget om utfasing av STORM-klassen er i henhold til St meld nr 22 (1997-98) og dens redegjørelse for Sjøforsvarets fremtidige styrkestruktur. MTB-våpnet består i 1999 av tre operative skvadroner med til sammen tolv seilende fartøyer av HAUK-klassen, samt to mobiliserbare skvadroner oppsatt med STORM-klassen. En utfasing av fartøyene vil ikke innebære konsekvenser for dagens operasjonsmønster i Sjøforsvaret. Strukturen er gradvis endret og tilpasset et nytt seilingsmønster gjennom utnyttelse av MTBene i HAUK-klassen. Utfasingen har ikke avgjørende operative konsekvenser i forhold til Sjøforsvarets oppdrag og framtidige operative konsept. Forsvaret vil opprettholde en betydelig evne til å bekjempe overflatemål i nære kystområder, bla gjennom oppdatering av HAUK-klassen MTB.

Forslaget om utfasing av STORM-klassen innebærer også utfasing av de våpensystemene som er tilknyttet fartøyene; 76 mm tårnkanon og sjømålsmissil Penguin MK 1.

Da de fire siste operative fartøyene av STORM-klassen ble overført til mobiliseringsstatus i 1998, ble det foretatt tilpasninger i Sjøforsvarets operative organisasjon. Berørt personell ble ivaretatt og overført til andre funksjoner i Sjøforsvaret. Ansvaret for fartøyer i opplag er tillagt MTB-flotilje 30, som er deployert til Haakonsvern orlogsstasjon, Bergen. Når utfasingen er gjennomført anslås det at flotiljen kan reduseres med fem årsverk. Med hensyn til personellmessige konsekvenser forventes det at frigitt personell kan innplasseres i andre stillinger i Sjøforsvarets organisasjon for å dekke opp for vakanser og avgang.

Driftsinnsparing på materiellsiden er forbundet med bortfall av vedlikeholdskostnader på våpensystemer og fartøyer i opplag. Beregninger etter nåverdimodellen med tidshorisont på ti år og diskonteringsrente på syv prosent gir et innsparingspotensiale på ca 30 millioner kroner. Kostnadene ved en anbefalt utfasingsplan er iberegnet.

Det henvises forøvrig til kap 4 Økonomiske og administrative konsekvenser.

3.1.3 Konklusjon

På bakgrunn av Forsvarets anstrengte ressurssituasjon anser departementet at det ikke bør forbrukes driftsmidler på styrkekomponenter som er planlagt faset ut i nær framtid. Det foreslås derfor å fase ut de resterende åtte missiltorpedobåtene av STORM-klassen innen 31 desember 1999.

3.2 Utfasing av to undervannsbåter av ­KOBBEN-klassen

Regjeringen foreslår å fase ut to KOBBEN-klasse undervannsbåter innen 31 desember 1999.

3.2.1 Bakgrunn

I St meld nr 22 (1997-98) ble det redegjort for planer om utfasing av to undervannsbåter av KOBBEN-klassen. Hensikten med dette tiltaket er å bidra til innsparing av driftskostnader. De øvrige fire fartøyene av KOBBEN-klassen skal i henhold til gjeldende planer fases ut rundt år 2006. KOBBEN-klassen ble anskaffet som en oppfølging av Flåteplanen av 1960.

3.2.2 Vurdering

Sjøforsvaret har i dag tolv undervannsbåter, seks av ULA-klassen og seks av KOBBEN-klassen. Av disse er seks under kommando med full bemanning. De øvrige fartøyene er til vedlikehold eller ligger i opplag uten bemanning. Fartøyene tilhører organisasjonsmessig Undervannsbåtskvadron nummer 1 (UVB SKV 1), som er deployert til Haakonsvern orlogsstasjon, Bergen. Sjøforsvaret opererer med et øvings- og treningsmønster som utnytter fire undervannsbåter av KOBBEN-klassen, to er i operativ drift og to er inne til vedlikehold. De to fartøyene som foreslås faset ut har de senere årene hatt mobiliseringsstatus. Det har kun vært foretatt nødvendig minimumsvedlikehold på fartøyene. Den foreslåtte utfasingen vil derfor ikke få konsekvenser for dagens operasjonsmønster i Sjøforsvaret. Den vil heller ikke ha avgjørende operative konsekvenser i forhold til Sjøforsvarets oppdrag og framtidige operative konsept.

Da fartøyene som fases ut er på mobiliseringsstatus forventes det ingen personellmessige konsekvenser. Tiltaket vil gi innsparing av de kostnader som er forbundet med minimumsvedlikeholdet. Materiellkomponenter fra de to fartøyene kan benyttes i forbindelse med vedlikeholdet av de øvrige i strukturen, og derved bidra til å redusere de fremtidige vedlikeholdsutgiftene på disse fartøyene.

Det henvises forøvrig til kapittel 4 Økonomiske og administrative konsekvenser.

3.2.3 Konklusjon

Oppfølgingen av de tiltak som er behandlet i Innst S nr 245 (1997-98), jfr St meld nr 22 (1997-98), er av stor betydning for å oppnå rasjonalisering og driftsinnsparinger i Forsvarets organisasjon, og derved bidra til den framtidige strukturutvikling. Det foreslås derfor å fase ut to KOBBEN-klasse undervannsbåter innen 31 desember 1999.