1 Innledning
1.1 Forsterket innsats for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse
Med denne strategien forsterker regjeringen innsatsen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Strategien skal sikre helhet og sammenheng i den nasjonale politikken for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Når vi skaper trygghet for fremtiden, åpnes muligheter for alle. Regjeringens plan for Norge bygger på styrken i de små forskjellene, den høye tilliten og de sterke fellesskapene som kjennetegner landet vårt.
Det overordnede målet er et samfunn der alle kan delta, bidra og bli hørt. For å oppnå dette må vi sikre like muligheter til deltakelse og medvirkning.
Kjerneproblemstillinger
Likestillings- og mangfoldsutvalget1 identifiserte fire kjerneproblemstillinger som har betydning for realiseringen av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse:
- fordommer og negative holdninger skaper barrierer som fører til diskriminering og begrenset samfunnsdeltakelse.
- samfunnet ser fortsatt ofte på funksjonsnedsettelse som et helseproblem. Det kan gjøre det vanskeligere å se det som et spørsmål om rettigheter.
- mangelfull universell utforming fører til at varer, tjenester, informasjon og teknologi ikke er tilgjengelig for alle.
- manglende koordinering og tverrfaglig oppfølging i offentlig forvaltning gjør at mange ikke får tjenestene de har rett på, eller opplever lav kvalitet i tjenestene.
Regjeringens innsatsområder
For å møte disse utfordringene har regjeringen definert fire innsatsområder for strategien:
Demokrati og likestilt deltakelse
Regjeringens mål er et samfunn der alle kan delta. Inkludering på alle samfunnsarenaer er en forutsetning for at alle mennesker kan ta i bruk sine ressurser og muligheter. Et velfungerende demokrati forutsetter at grunnleggende menneskerettigheter respekteres, og at alle, uavhengig av funksjonsevne, har reell mulighet til å delta i politisk, sosialt og kulturelt liv uten barrierer og diskriminering.
Trygghet og frihet fra diskriminering
Alle skal oppleve trygghet og sikkerhet. Personer med funksjonsnedsettelse skal ha et effektivt vern mot vold, overgrep, hatkriminalitet og trakassering. Ingen skal utsettes for hets eller diskriminering på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Dette krever målrettede tiltak og styrket kompetanse i relevante offentlige instanser.
Et godt virkemiddelapparat
God samordning er avgjørende for å virkeliggjøre målet om et samfunn for alle. Et virkemiddelapparat som bygger på solid kunnskap, er avgjørende for å utvikle politikk som treffer. Tjenester må sees i sammenheng, og personer som trenger bistand fra flere instanser skal ikke oppleve at mangel på koordinering svekker livskvalitet og muligheter for deltakelse.
Et universelt utformet samfunn
Regjeringens visjon er at alle skal ha like muligheter til å delta og bidra på alle samfunnsområder. For å sikre lik tilgang til samfunnets arenaer må barrierer fjernes og universell utforming styrkes. Dette frigjør menneskelige ressurser og gir gevinster både for enkeltpersoner og for samfunnet. Regelverksutvikling og kompetanseheving har bidratt til positiv utvikling på flere områder – og dette arbeidet må videreføres og forsterkes.
Innsatsene gjennomføres innenfor de berørte departementers gjeldende budsjettrammer.
Begrepsbruk
Mennesker med funksjonsnedsettelse er ikke en ensartet gruppe. Noen er født med en funksjonsnedsettelse, mens andre opplever å få en funksjonsnedsettelse senere i livet. Hvilke hindringer man møter, varierer betydelig mellom ulike typer funksjonsnedsettelser.
Når vi i strategien bruker begrepene «personer med nedsatt funksjonsevne» eller «mennesker med funksjonsnedsettelse» er det for å tydeliggjøre at funksjonsnedsettelsen er noe man har, ikke noe man er. Dersom innfallsvinkelen er barrierer og diskriminering på ulike samfunnsområder, bruker vi ofte termen «funksjonshemmet»: Man kan for eksempel være funksjonshemmet i møte med arbeidslivet.
Likestilling- og mangfoldsutvalget lanserte et nytt begrep: funksjonshindret. Utvalget begrunnet dette blant annet med at begrepene nedsatt funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse oppleves stigmatiserende fordi de viser til manglende evner eller manglende funksjon, også der det eneste som trengs er tilrettelegging. Høringsinstansene vurderte begrepet ulikt, og flere pekte på at holdninger – ikke selve begrepet – er hovedutfordringen. I strategien har vi primært valgt å bruke begrepet funksjonsnedsettelse.
Arbeidet med strategien
Et grunnleggende demokratisk prinsipp er at innbyggerne skal få medvirke i saker som angår dem. FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse skal høres og involveres i beslutningsprosesser som berører dem. I arbeidet med strategien har dialogen med organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse vært avgjørende, både for forståelsen av utfordringsbildet og til valg av innsatsområder.
Vi har gjennomført en rekke møter med paraplyorganisasjonene for personer med funksjonsnedsettelse. Vi har gjennomført to åpne innspillsmøter, ett fysisk, og ett med digital deltakelse. I tillegg har vi på oppfordring fra paraplyorganisasjonene gjennomført to temamøter, ett om deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelse, og et om gjennomføring av CRPD i kommunene. Disse arenaene har gitt oss viktige perspektiver. Vi har også gjennomført et eget møte med Sametingets råd for samer med funksjonsvariasjoner. Vi har ikke hatt anledning til å følge opp alle innspillene i denne strategien, men strategien skal være dynamisk. Dette innebærer at innsatsene kan justeres og at nye kan komme til.
Barns medvirkning
Barns rett til å bli hørt er tett knyttet til vurderingen av barnets beste, slik Grunnloven § 104 og FNs konvensjon om barnets rettigheter fastsetter. For at velferdstjenestene skal møte barns behov, må barn og unges stemmer inngå i beslutninger på både individ-, tjeneste- og systemnivå. Dette er særlig viktig for barn med funksjonsnedsettelser, som kan møte flere barrierer. Retten til medvirkning gjelder både enkeltbarn og barn som gruppe. Barn skal bidra i utviklingen av tjenester og systemer fordi deres erfaringer er nødvendige for å sikre menneskerettighetene – enten det gjelder psykisk helsevern, straffesaker eller fritidsarenaer.2
Medvirkning på systemnivå innebærer at barn får påvirke politikk og tjenesteutvikling. Når barn med funksjonsnedsettelser inkluderes, blir behov som ellers kan bli oversett, tydeligere. Kommuneloven pålegger alle kommuner og fylkeskommuner å ha ungdomsråd som gir råd til politiske organer. Det trengs fremdeles bedre strukturer for reell medvirkning, særlig for de mest sårbare barna.3
Leseveiledning
Strategien er todelt med fem kapitler. I kapittel 1 presenteres bakgrunnen for strategien. Under overskriften 1.1 Forsterket innsats for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse blir regjeringens overordnede mål for strategien lagt fram, med en beskrivelse av innsatsområdene og en omtale av arbeidet med strategien, samt omtale av kjerneproblemstillingene som likestillings- og mangfoldsutvalget definerte. Under 1.2 Relevant lovgivning gis en introduksjon til de rettslige rammene for politikken for personer med funksjonsnedsettelse. Dette utdypes også i vedlegg bak. I 1.3 Tilstøtende arbeid, omtaler vi utvalg, meldinger, strategier og handlingsplaner av særlig relevans for strategien.
I kapitlene 2-5 beskrives de ulike innsatsområdene i regjeringens strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. I innledningen til hvert kapittel presenteres innsatsområdet, etterfulgt av to deler: utfordringsbildet og regjeringens innsatser. Under overskriften utfordringsbildet oppsummeres status og utfordringer på feltet. Det er tekstbokser med fakta eller omtale av aktiviteter og innsatser. Under overskriften Regjeringens innsatser beskrives innsatsene innenfor de ulike områdene.
1.2 Relevant lovgivning
Norsk lovgivning inneholder en rekke bestemmelser som skal fremme likestilling og motvirke diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, og som skal sikre rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser innen ulike samfunnsområder, som helse, utdanning, arbeidsliv og kulturliv. Samlet skal lovgivningen legge til rette for likeverdig deltakelse i samfunnet for personer med funksjonsnedsettelse. I vedlegg 1 redegjøres det for sentrale rettsgrunnlag av særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse.
Regelverket som skal sikre rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse formes både av nasjonale målsettinger og av internasjonale forpliktelser, som menneskerettighetskonvensjoner Norge er bundet av, herunder Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). CRPD skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse. Den stiller krav til staten for at personer med funksjonsnedsettelse kan få realisert disse rettighetene på lik linje med andre uten diskriminering. CRPD gjelder som norsk lov og vil gå foran annen lovgivning ved eventuell motstrid, jf. menneskerettsloven § 3.
Norsk rett formes også av EØS-rettslige forpliktelser som Norge er forpliktet til å gjennomføre i norsk rett. På likestillings- og diskrimineringsfeltet gjelder dette eksempelvis EUs webdirektiv4 og tilgjengelighetsdirektiv,5 samt EUs passasjerforordninger.6
1.3 Tilstøtende arbeid
BPA-utvalg
NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse ble overlevert i desember 2021. Utvalget var delt i synet på grunnleggende spørsmål knyttet til fremtidig organisering og regulering av BPA-ordningen, herunder spørsmålet om hvilket forvaltningsnivå som bør ha ansvaret for ordningen og hvor den fremtidige ordningen bør reguleres.
NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt har gitt et godt kunnskapsgrunnlag om BPA. Under høringen av utvalgets innstilling, og i det etterfølgende arbeidet, har det imidlertid kommet opp problemstillinger som trenger videre utredning. Regjeringen har derfor satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse. Dagens ordning skal sees i sammenheng med andre ordninger som også er relevante for flere BPA-brukere. Utvalget skal levere sin innstilling i desember 2026.
Tegnspråkutvalget
Norsk tegnspråk har oppstått naturlig i Norge blant norske døve. Språket har formell status i språkloven § 7 som «nasjonalt teiknspråk». I Prop. 108 L (2019–2020) ble det varslet at det var behov for å vite mer om situasjonen for språket og språkbrukerne, og at det var nødvendig med et utredningsarbeid.
NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk er en bred utredning somgår igjennom lovverk og ordninger som støtter norsk tegnspråk. Det er et premiss i utredningen at norsk tegnspråk sikrer kognitiv utvikling, identitet og tilgang til samfunnet, særlig for dem som ikke har sansemessig tilgang til talespråk. Utredningen viser at tilgangen til språket i flere sektorer er begrenset. Det er få muligheter til å få velferdstjenester levert på norsk tegnspråk. Det er også lite informasjon om helse og helserelaterte temaer på norsk tegnspråk. Tolketjenesten hos Nav er blant de best utbygde i verden. Den er like fullt begrenset, noe som påvirker tegnspråkliges samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Alt dette påvirker tegnspråklige døves tilgang til og opplevelse av velferdsordninger. En hovedutfordring er mangelen på kompetanse i tegnspråk på tvers av sektorer.
Oppvekstmeldingen
Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldingen) ble lagt fram 6. juni 2025 og behandlet i Stortinget 3. mars 2026. I meldingen presenteres regjeringens helhetlige politikk for å sikre gode oppvekstsvilkår og like muligheter for barn og unge, uavhengig av sosial bakgrunn. Meldingen løfter frem fem innsatsområder: arbeid og økonomisk trygghet, en god start på livet, like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet, styrke laget rundt barn og unge og mer kunnskap og samarbeid. Regjeringen fremhever særlig betydningen av forebyggende innsats, tverrsektorielle løsninger og kommunenes og frivillige aktørers arbeid med å skape inkluderende oppvekstarenaer og gode lokalsamfunn.
Digitaliseringsstrategien (2024–2030)
Regjeringens digitaliseringsstrategi har som mål at digitalisering skal være inkluderende og tilgjengelig for alle. Universell utforming bidrar til å sikre at digitale løsninger kan brukes av flest mulig, og skal inngå som et grunnleggende prinsipp i utviklingen av offentlige tjenester. Strategien legger vekt på å forebygge digitalt utenforskap, blant annet gjennom brukervennlige løsninger, tilstrekkelig støtte og kompetanse, samt ved å ivareta behovet for alternative tilbud der digitale løsninger ikke er hensiktsmessige.
Ytringsberedskap
Regjeringen la i september 2025 fram strategien Ytringsberedskap – nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte. Strategien følger opp Ytringsfrihetskommisjonens utredning (NOU 2022: 9). Kommisjonen understreket betydningen av bred tilknytning til offentligheten og trakk fram situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse som særlig alvorlig. Kommisjonen slo fast at ytringsfrihetens infrastruktur på dette området ikke var god nok i Norge. I tråd med dette understreker regjeringens ytringsberedskapsstrategi behovet for en inkluderende og universelt utformet offentlighet, som legger til rette for bred tilknytning slik at et mangfold av stemmer kan ta ordet når de opplever at det trengs. Strategien slår derfor fast at regjeringen vil «jobbe for universell utforming på alle samfunnsområde for å sikre at alle kan bruke ytringsfridommen sin og delta i samfunnet».