4 Et godt virkemiddelapparat
God samordning er avgjørende for å virkeliggjøre målet om et samfunn for alle. Et virkemiddelapparat som bygger på solid kunnskap, er avgjørende for å utvikle politikk som treffer. Tjenester må sees i sammenheng, og personer som trenger bistand fra flere instanser skal ikke oppleve at mangel på koordinering svekker livskvalitet og muligheter for deltakelse.
4.1 Utfordringsbildet
Koordinering og samordning
Det er fremdeles utfordringer knyttet til koordinering og samordning av tjenestene til personer med funksjonsnedsettelse. Utfordringene gjelder koordinering på tvers av sektorer, mellom forvaltningsnivåer og særlig i overgangssituasjoner. Kommunene får faglig støtte gjennom pedagogiske virkemidler som veiledere, og rundskriv, hovedsakelig sektorspesifikke. Fordi departementer og direktorater lager slike ressurser separat, kan de være overlappende og lite koordinerte. Dette gjør det krevende for kommunene å navigere i systemet og utvikle helhetlige tjenester.
Sektororganisering
Regjeringsapparatet er organisert etter sektorprinsippet, der hver statsråd har ansvar for sin samfunnssektor gjennom eget departement og underliggende etater, og forvalter ordninger og tiltak for hele befolkningen innen sitt område. Kultur- og likestillingsdepartementets koordineringsansvar krever systemer og rutiner som gir grunnlag for en samlet oversikt over likestillingssituasjonen innenfor ansvarsområdene til alle sektordepartementene. Denne strategien skal bidra til å styrke samordning i arbeidet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse.
Kjernegruppen for utsatte barn og unge
Kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU) samordner innsatsen på tvers av departementer og etater for barn og familier med komplekse utfordringer. Målet er at utsatte barn og unge får helhetlig og riktig hjelp, uavhengig av sektor eller forvaltningsnivå. Utsatte grupper kan være barn som lever i fattigdom, er utsatt for vold eller overgrep, har psykiske vansker eller funksjonsnedsettelse, strever i skolen, er i barnevernet eller mangler sosial tilhørighet. Mange barn har behov på flere områder. Kjernegrupper er en arbeidsform for å løse komplekse utfordringer som ikke kan løses av én sektor alene. Kjernegruppen består av representanter fra BFD, AID, HOD, JD, KD, KDD, KUD og DFD. Det er etablert en tilsvarende struktur på direktoratsnivå der 13 underliggende etater deltar i et felles etatssamarbeid for utsatte barn og unge. Etatssamarbeidet skal bidra til å samordne statens innsatser og støtte kommunene i arbeidet med å gi barn og unge tidlig, koordinert og tilpasset hjelp.
Det er igangsatt flere tiltak for å styrke samordningen mellom departementer, direktorater og forvaltningsnivåer. 0–24-samarbeidet (2016–2021) skulle bedre oppfølgingen av utsatte barn og unge, men erfaringene viste behov for sterkere forankring på departementsnivå og mer varige strukturer. I 2021 ble det derfor etablert kjernegrupper for områder med komplekse samfunnsutfordringer.66 Kjernegruppen for utsatte barn og unge (KUBU) skal blant annet bidra til bedre og mer enhetlig styring av underliggende etater og statsforvalter, og koordinert bruk av virkemidler for målgruppen.
Samordning på kommunalt nivå
På kommunalt nivå kan mangelfull koordinering mellom ulike tjenester skape utfordringer for barn med funksjonsnedsettelser og deres familier. Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelse viser at familiene ofte må ta ansvar for å koordinere tjenestene selv. Undersøkelsen viste også at viktige forutsetninger for at koordinatorordningen skal fungere, ikke er på plass.
Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at familier med sammensatte behov må forholde seg til mange aktører for å få den informasjonen og veiledningen de trenger, og at det kan være utfordrende å orientere seg om de ulike ordningene. Pårørendeundersøkelser, gjennomført av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet, finner også at pårørende har behov for informasjon og veiledning om tilgjengelige tjenester, støtteordninger og tilbud både for den som er syk og for de som er pårørende.
Tildeling av tjenester varierer mellom kommunene. Riksrevisjonen pekte på store geografiske forskjeller i habiliteringstilbudet og at statsforvaltere behandler klager på kommunale vedtak ulikt. Dette har påvirket hvilke tjenester familiene får.67 Helsedirektoratet jobber på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med å lage en nasjonal handlingsplan for habilitering.68 Handlingsplanen skal gi strategisk retning for en bærekraftig styrking og videreutvikling av habiliteringstjenestene i Norge.
Tro på framtida – uansett bakgrunn
Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn var et samarbeid mellom fem departementer. I meldingen presenterer regjeringen den samlede innsatsen på tvers av sektorer for at barn og unge skal få en trygg oppvekst og like muligheter til å skape seg gode og selvstendige liv.
For å fremme sosial utjevning og sosial mobilitet blant barn og deres familier legger regjeringen vekt på forsterket innsats på fem innsatsområder: arbeid og økonomisk trygghet, en god start på livet, like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet, styrke laget rundt barn og unge og mer kunnskap og samarbeid. I meldingen løftes det tverrsektorielle arbeidet fram, både på statlig og kommunalt nivå.
Kommunene har ansvar for de fleste av fellesarenaene og velferdstjenestene for barn og unge. De har ansvar for planleggingen av tilbudet til innbyggerne og at tjenestene er gode og sammenhengende, på tvers av sektorer. Staten kan gjennom koordinert virkemiddelbruk støtte opp under kommunens arbeid med helhetlige tjenester på tvers av sektorer. I meldingen ble det blant annet lansert tiltak for felles kompetanseutvikling på tvers av sektorer og sammenslåing av sektorvise tilskuddsordninger til en overordnet tilskuddsordning.
Håndheving – behandling av klager
Effektiv håndheving av likestillings- og diskrimineringsregelverket er avgjørende for at personer som opplever diskriminering eller trakassering får sine saker rettferdig behandlet. Dette er ofte komplekse og krevende saker. Et godt og tilgjengelig lavterskeltilbud er viktig for å sikre at enkeltpersoner har reell mulighet til å få prøvd sine saker uten store kostnader eller prosessuelle barrierer.
Diskrimineringsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan, og klager på diskriminering kan bringes direkte inn for den. Nemnda behandler saker etter likestillings- og diskrimineringsloven samt saker om brudd på ikke-diskrimineringsbestemmelser i en rekke lover. Nemnda har også myndighet til å ilegge oppreisning i saker som gjelder arbeidsforhold, og til å tilkjenne erstatning i enklere saksforhold. Klagebehandlingen er gratis.
Antall klagesaker har økt betydelig de siste årene. Nemnda behandlet 157 saker i sitt første driftsår i 2018, og antallet steg til 381 behandlede saker i 2024 (med 621 innkomne saker samme år). I 2025 mottok nemnda 703 klagesaker, og ferdigbehandlet 661. Diskrimineringsnemndas saksbehandlingstid er på 12,4 måneder per juni 2026. Utviklingen illustrerer både økt kjennskap til ordningen og et vedvarende behov for effektiv håndheving av diskrimineringsregelverket.69
Kunnskap og kompetanse om CRPD
De siste årene har både oppmerksomheten om behovet for kompetanseheving om CRPD i kommunene og kjennskapen til konvensjonen økt. Samtidig er kompetansen ofte generell, personavhengig og svakt forankret i styring, planverk og internkontroll. Statsforvalterne, som fører tilsyn med kommunene vurderer kunnskapsnivået om CRPD som lavt i mange kommuner, og trekker frem svak forankring i kommunale styringsverktøy.70
Kommunestørrelse spiller inn, og større kommuner har oftere nøkkelpersoner med CRPD-kompetanse, formaliserte informasjonskanaler og strukturert kompetansearbeid. I små og mellomstore kommuner er kunnskapen oftere person- og situasjonsavhengig, med begrenset kapasitet til å drive arbeidet fremover. Dette påvirker kompetansehevingsopplegg, der store kommuner har formaliserte opplegg, mens små kommuner oftere har grunnleggende informasjonsmøter og enkeltkurs. I mellomstore kommuner er det ofte en uklar ansvarsplassering av arbeidet med CRPD.71
Integrering av CRPD i utdanning
I en undersøkelse fra 2025 finner man at CRPD i liten grad er integrert i pensum og undervisning i relevante fag. Unntaket er vernepleierutdanningen, der det er sentralt i både pensum, undervisning og eksamen. En utfordring som trekkes frem er at det er få tilgjengelige undervisningsressurser eller fagpersoner med inngående kompetanse på feltet. Mange utdanningsledere og undervisere oppgir at fagplanene er fulle, og at man ikke kan inkludere nye tema uten å ta ut noe. Det trekkes frem at prinsippene i CRPD ofte formidles indirekte under andre tema.72
Gjennomføring av CRPD
Norske kommuner jobber aktivt med CRPD på tvers av tjenester, men gjennomføringen er ujevn og påvirket av rammer som ressurser, boligtilgang, fysisk utforming og transport. CRPD er ofte forankret i kommuneplanens samfunnsdel og delvis i sektorplaner, men 70 prosent har ikke forankret konvensjonen i egne strategier, temaplaner eller handlingsplaner. Det er et tydelig gap mellom overordnet ambisjonsnivå og planverket som styrer tjenester i bolig- og skolesektoren.73
Kommunene rapporterer om en rekke tiltak, særlig innen universell utforming, bolig, aktivitet og skole. Selv om rådene for personer med funksjonsnedsettelse brukes relativt aktivt, varierer både omfanget av og tidspunktet for involveringen.74
Statistikk og kunnskap
Statistikken om personer med funksjonsnedsettelse er begrenset på mange områder. Utvalgsundersøkelser fra SSB brukes ofte for å anslå omfanget av personer med funksjonsnedsettelse. Et representativt utvalg får spørsmål om funksjonsnedsettelse, og resultatene generaliseres til befolkningen. En sentral utfordring har vært at det ikke finnes standardiserte spørsmål eller felles definisjoner. Ulike undersøkelser opererer dermed med ulike avgrensninger, noe som gir variasjon i anslagene for hvor mange som har funksjonsnedsettelse.75
4.2 Regjeringens innsatser
Styrket koordinering og samordning
Regjeringen vil at politikk, tiltak og tjenester for personer med funksjonsnedsettelse skal være best mulig koordinert og samordnet. Sektoransvarsprinsippet er grunnleggende i norsk forvaltning, samtidig er det avgjørende at politikken oppleves sammenhengende.
Regjeringen vil løfte CRPD i etatssamarbeidet for utsatte barn og unge. Vi vil styrke Bufdirs rolle som kunnskaps- og koordineringsaktør, ved å forsterke samarbeidsstrukturen på direktoratsnivå. Dette innebærer at Bufdir skal videreutvikle samarbeidsfora, etatssamarbeid og tverrsektorielle prosesser. Samtidig vil vi forankre en tilsvarende mekanisme på departementsnivå med en fast interdepartemental arbeidsgruppe og felles oppdrag til direktoratene på relevante områder.
Som en del av det overordnede likestillingsarbeidet skal Bufdir arbeide for å skape økt oppmerksomhet og kunnskap om funksjonsnedsettelse i aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP), både på myndighetsutøver og arbeidsgiversiden. Funksjonsnedsettelse vil også få en sentral rolle i prosjektet likestilte kommuner (Modellkommuneprosjektet) i samarbeid med KS.
Evaluering av handlingsplaner
Regjeringen har igangsatt evaluering av handlingsplanen for universell utforming og handlingsplanen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Evalueringen vil danne et viktig grunnlag for videreutvikling av fremtidige innsatser. Evalueringen skal leveres i slutten av 2026.
Fellesoppdrag på sansetapområdene og ASK
Regjeringen vil styrke samordningen på sansetapområdene. Barn og unge med sansetap og deres familier møter tjenester og tiltak på tvers av flere sektorer. På områdene syn, hørsel og tegnspråk er kompetansen begrenset og spredt mellom ulike aktører. Det er derfor behov for sterkere samordning av statlige virkemidler og tilbud og for å benytte tilgjengelige ressurser på en god måte.
Bufdir, Helsedir, Nav og Statped får et felles oppdrag om å samordne tiltak som vil kunne legge til rette for bedre koordinering, slik at målgruppen får et mer helhetlig og sammenhengende tilbud.
Regjeringen vil utrede en felles symbolbank om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). ASK berører flere sektorer og departementers ansvarsområder. En felles utredning vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag og bidra til en mer samordnet tilnærming på tvers av sektorer.
Nav, Statped, Helsedirektoratet og Nasjonalbiblioteket gis i oppdrag å samarbeide om å utrede behov – og mulige modeller for en nasjonal symbolbank for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
Symbolbank for ASK
Behovet for en felles symbolbank for ASK er et tema som engasjerer mange brukere og fagmiljøer. I dag kreves innkjøp av lisenser og programmer fra private leverandører for å få tilgang til ASK-symboler. En ny rapport fra Norsk Regnesentral (2026) peker på at en offentlig symbolbank der ASK-symboler ligger åpent tilgjengelig vil kunne bedre tilgangen til ASK-symboler for de som trenger slike symboler i kommunikasjon. En slik symbolbank kan også gjøre det enklere for ulike instanser og aktører å ta i bruk ASK-symboler, og med det bidra til økt tilgjengelighet i samfunnet generelt for de som kommuniserer med ASK.
Styrket kompetanse om CRPD på alle forvaltningsnivåer
Regjeringen vil styrke kompetansen om CRPD på alle forvaltningsnivåer. Økt kompetanse om CRPD forutsetter strukturert arbeid i hele offentlig sektor, også statlig sektor. Vi vil gjennomføre en egen holdningskampanje for å øke kunnskapen om CRPD i offentlig sektor.
Vi viderefører satsingen på CRPD i kommunene gjennom videre samarbeid mellom Bufdir og statsforvalterne. Målet er å øke kompetansen om CRPD i kommunene gjennom veiledning, e- læringskurs, videoer, case og konferanser. Vi vil opprette læringsnettverk for CRPD på direktoratsnivå, og vurdere opprettelse av et regionalt læringsnettverk i Sápmi. Basert på erfaringene vil vi vurdere nettverk i andre sektorer og områder.
Vi fortsetter å videreutvikle e-læringskurs rettet mot ledelse og utvalgte fagavdelinger i direktorater og etater. Parallelt med dette vil vi gjøre en vurdering av hvordan vi bedre kan tilrettelegge for at små og mellomstore kommuner med lite ressurser og kapasitet kan arbeide for å øke kompetansen om CRPD og konvensjonens rekkevidde.
Tilskudd
Regjeringen har flere tilskuddsordninger som skal bidra til like muligheter til deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse.
I 2026 ble det tildelt 254,1 millioner kroner i tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner og 31,8 millioner kroner i tilskudd til ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse. Det ble tildelt 16,4 millioner kroner i tilskudd til tiltak som fremmer likestilling av personer med funksjonsnedsettelse, og 18,8 millioner kroner til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming.
I 2025 ble det igangsatt en gjennomgang av relevante tilskuddsordninger på likestillingsområdet for å sikre en helhetlig, målrettet og effektiv tilskuddsforvaltning.
Tilskudd til inkludering av barn og unge omfatter flere ulike tiltak som støtter opp under inkludering og deltakelse blant barn og unge i risiko for utenforskap, blant annet kultur-, ferie- og fritidsaktiviteter, fritidskasser, åpne møteplasser, aktivitetsguider og sommer- og deltidsjobber. Tilskuddsordningen er rettet mot kommuner, frivillige organisasjoner og private aktører, og er i 2026 på 758 mill. kroner.
Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge er en overordnet tilskuddsordning som skal legge til rette for gode oppvekstsvilkår og forebygge at barn og unge faller utenfor. Ordningen er en sammenslåing av flere tidligere sektorvise tilskuddsordninger, og er i 2026 på 519 mill. kroner.
På boligområdet finnes det flere relevante tilskuddsordninger. Investeringstilskuddet til å bygge og fornye heldøgns omsorgsplasser har eksistert siden 2008. Målgruppen for tilskuddet er personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. For å støtte eldre til å leve trygge hverdager i eget hjem oppretter regjeringen i 2026 et nytt tilskudd til privatpersoner for å oppgradere egen bolig ved å gjøre den mer aldersvennlig.
Styrket kunnskap om levekår for personer med funksjonsnedsettelse
Regjeringen fortsetter arbeidet med å forbedre statistikken om personer med funksjonsnedsettelse gjennom utvalgsundersøkelser og jevnlige levekårsundersøkelser. Vi vil videreutvikle bruken av registerdata i samarbeid mellom Bufdir og SSB, og blant annet se på mulighetene for å bruke eksisterende data til å se på geografiske forskjeller i levekår. Vi vil også benytte registerdata til å gjennomføre undersøkelser av flere levekårsområder.
Indikatorsett for levekår, deltakelse og medvirkning
I juni 2026 publiserte SSB et notat om indikatorer for levekår, deltakelse og medvirkning med vekt på situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse sett i forhold til øvrig befolkning. Indikatorene bygger på indikatorsettet som ble utviklet av Statistisk sentralbyrå i 2013 – Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling.
Kildene til indikatorsettet er relevante utvalgsundersøkelser i SSB, primært Livskvalitetsundersøkelsen LK, Levekårsundersøkelsen EU-SILC, Arbeidskraftsundersøkelsen AKU og den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Det er indikatorer for livskvalitet og sosial omgang, trygghet og sårbarhet, tillit og opplevelse av medvirkning, deltakelse, helse og behov for tjenester, boligsituasjon og bomiljø, utdanning og arbeid, samt økonomiske levekår.76
Internasjonalt samarbeid
Regjeringen vil være aktiv og synlig i internasjonale fora for å fremme bedre levekår og styrkede rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse globalt. Vi viderefører forpliktelsene fra Global Disability Summit herunder inkludering av personer med funksjonsnedsettelse på tvers av sektorer i bistanden, styrking av meningsfull involvering og lederskap for personer med funksjonsnedsettelse og deres organisasjoner i utviklings- og humanitær innsats, og arbeide for at multilaterale partnere inkluderer rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse.
Regjeringen vil videreføre sitt engasjement i Nordisk Ministerråd, Europarådet, EU/EØS, FN og andre internasjonale samarbeidsfora. Vi vil bidra til å løfte politikken for personer med funksjonsnedsettelse under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2027.
Gjennomgang av likestillingsapparatet
Regjeringen har igangsatt en vurdering av organiseringen av virkemidlene for likestillingspolitikken. Målet er å sikre et effektivt likestillingsapparat for å gjennomføre de politiske ambisjonene for likestilling. Dette innebærer blant annet å sikre tydelig ansvarsdeling mellom aktørene i likestillingsapparatet, hindre uhensiktsmessig dobbeltarbeid, å styrke koordineringen og bedre informasjonsflyten og sikre at aktivitetene som finansieres, faktisk bidrar til forbedringer i likestillingen.
Departementet har foreslått å etablere en meklingstjeneste i nemnda for å blant annet behandle diskrimineringssaker på grunn av funksjonsnedsettelse.77 Formålet er å effektivisere klagebehandlingen i nemnda og å gjennomføre direktivene om likestillingsorganer (direktiv 2024/1500 og direktiv 2024/1499).78
Indikatorer
- Antall veiledningssaker hos LDO
- Antall mottatte klagesaker hos Diskrimineringsnemnda
- Antall ferdig behandlete klagesaker hos Diskrimineringsnemnda etter utfall (henleggelse, ikke brudd, brudd, avvist/avsluttet uten avgjørelse).
- Tilskudd