2 Demokrati og likestilt deltakelse
Regjeringens mål er et samfunn der alle kan delta. Inkludering på alle samfunnsarenaer er en forutsetning for at alle mennesker kan ta i bruk sine ressurser og muligheter. Et velfungerende demokrati forutsetter at grunnleggende menneskerettigheter respekteres, og at alle, uavhengig av funksjonsevne, har reell mulighet til å delta i politisk, sosialt og kulturelt liv uten barrierer og diskriminering.
2.1 Utfordringsbildet
Barnehage, grunnskole og videregående opplæring
Mot en mer inkluderende praksis
Arbeidet med å styrke inkludering, tidlig innsats og individuell tilrettelegging i barnehage og skole har hatt en positiv utvikling de siste årene. Erfaringer viser at både barnehager, skoler og PP-tjenesten beveger seg i retning av målene om et mer inkluderende og tilpasset tilbud til alle barn og elever.7 En sentral utvikling er at individuell tilrettelegging i økende grad skjer innenfor fellesskapet når elevene går i ordinære tilbud. I skolen innebærer dette at tiltak i større grad gjennomføres i klasserommet, mens barnehagene i økende grad inkluderer spesialpedagogisk støtte i lek og læringsaktiviteter. Dette bidrar til en mer helhetlig, inkluderende praksis. Samtidig kan skoler og lærere oppleve det utfordrende å skulle tilrettelegge for alle innenfor ett fellesskap. Det fordrer tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å håndtere mangfoldet i elevgruppen på en god måte.
Fra spesialundervisning til individuell tilrettelegging
Med innføringen av ny opplæringslov fra 1. august 2024 ble begrepet spesialundervisning erstattet av individuell tilrettelegging. Individuell tilrettelegging er nå delt inn i tre separate rettigheter: individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), som direkte viderefører det faglige innholdet i spesialundervisningen, samt personlig assistanse og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, som skal sikre nødvendig praktisk og fysisk støtte. Endringen gjør regelverket mer presist, mer tilgjengelig og bedre tilpasset dagens praksis, samtidig som den styrker kommunenes ansvar for tidlig og målrettet tilrettelegging.
Fakta om individuelt tilrettelagt opplæring
Andelen elever som får individuelt tilrettelagt opplæring har falt de siste to årene, når en sammenlikner tall for spesialundervisning fra tidligere år med årets tall for individuelt tilrettelagt opplæring, samt videreførte vedtak for spesialundervisning. I skoleåret 2025/26 får 7,6 prosent, til sammen 47 400 elever i grunnskolen individuelt tilrettelagt opplæring. 66 prosent av disse er gutter. En større andel elever mottar individuelt tilrettelagt opplæring på høyere enn lavere skoletrinn. Total andel elever med individuelt tilrettelagt opplæring er tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn.
Hovedregelen er at elever med individuelt tilrettelagt opplæring skal få undervisning i klassen hvis mulig. 9 av 10 elever med individuelt tilrettelagt opplæring har tilknytning til en ordinær klasse. 5 300 elever går på egne skoler eller avdelinger for individuelt tilrettelagt opplæring. Ved behov kan elever også få opplæring på alternative arenaer utenfor skolen, men kun av hensyn til den enkelte elev. Rundt 2500 elever har et slikt tilbud, som er vanligere for gutter og mest brukt på ungdomstrinnet. Statistikkgrunnlaget på videregående er begrenset.
Det er store kommunale forskjeller i andel elever som går i egne avdelinger eller skoler for individuelt tilrettelagt opplæring, og andelen er størst i de største og mest sentrale kommunene. De siste årene har det vært en økning i antall elever som har fast tilhørighet i slike tilbud. Det kan være en utfordring at disse tilbudene drar spesialpedagogisk kompetanse bort fra de ordinære tilbudene.8 Det er relativt store forskjeller mellom skoler og kommuner i andelen elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), både med hensyn til omfang av vedtak og organisering av ITO. Dette kan indikere at barn og elever får ulike tilbud avhengig av bosted, og hvilken barnehage/skole de går på. Det trengs mer kunnskap om hvordan ITO gjennomføres i praksis, og hvordan det påvirker elevens trivsel og læringsutbytte.
Gode overganger er viktige for at elever med behov for tilrettelegging skal få nødvendig støtte fra skolestart. Mange kommuner og fylkeskommuner samarbeider godt om overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring, og oppmerksomheten knyttet til overganger har økt. Det er likevel utfordringer knyttet til informasjonsflyt og overføringsrutiner, noe som kan medføre at elevenes behov ikke blir identifisert før etter skolestart og forsinke støtten til eleven.9
Det er også begrenset kunnskap om hvordan ITO i videregående opplæring organiseres og praktiseres. Statistikkgrunnlaget er mangelfullt, og det er derfor utfordrende å vurdere omfang, utvikling og kvalitet. Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er det stor variasjon mellom fylkene i hvordan ITO organiseres og praktiseres, herunder om elevene inkluderes i ordinær undervisning.10
Kompetansen i barnehage og skole om spesialpedagogikk og inkluderende praksis er styrket gjennom omfattende satsing på etter- og videreutdanning de senere årene. Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis som har vært under oppbygging de siste fem årene er nå inkludert og ivaretatt i det nye helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling,11 gjennom tilskuddsordningene for kollektiv kompetanseutvikling. Det har vært en stor søkning til videreutdanning de siste årene, og spesialpedagogikk har vært det klart mest etterspurte faget i både barnehage- og skolesektoren.
Studieåret 2025–26 var det om lag 570 barnehagelærere som fikk tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk, en markant økning fra 70 i 2020. Totalt har nær 2 200 barnehagelærere fått tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk. I grunnopplæringen har antallet deltakere på videreutdanning i spesialpedagogikk økt fra i underkant av 300 lærere i 2020 til over 1 400 i 2024/25. De fleste underviser i grunnskolen og om lag 250 i videregående. Siden 2020 har nær 6 000 lærere fått tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk. Det er fortsatt behov for økt spesialpedagogisk kompetanse i barnehager og skoler for å sikre tidlig innsats og inkluderende praksis. Det mangler fortsatt spesialpedagogisk spisskompetanse særlig knyttet til vanlige utfordringer som ADHD og autismespekterforstyrrelser.12
Statped
Statped er en statlig støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid for at barn, unge og voksne med varige og omfattende behov for tilrettelegging får gode, tilpassede barnehage- og opplæringstilbud i inkluderende fellesskap. Statped skal gi tjenester på små og særlig spesialiserte fagområder, hvor kommunene ikke har egen kompetanse. Fagområdene deres er innenfor syn, hørsel, ervervet hjerneskade, kombinerte sansetap og døvblindhet, tegnspråk og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Statped gir tjenester i særlig komplekse saker innenfor fagområdene sammensatte lærevansker og språk- og talevansker.
Fullføringsreformen
Regjeringens mål med fullføringsreformen er at alle skal fullføre videregående opplæring og få mulighet til å delta i arbeidsliv og samfunn.
Fullføringsreformen består av en rekke tiltak som skal bidra til at eleven blir kvalifisert til videre utdanning og arbeid. Flere av tiltakene i fullføringsreformen ble konkretisert med rettighetsutvidelser i den nye opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024.
Retten til videregående opplæring ble utvidet slik at retten nå varer helt frem til man har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette blir ofte omtalt som fullføringsretten. Retten til videregående opplæring for ungdom var tidligere begrenset til tre år, med mulighet for ytterligere to års opplæring for enkelte elevgrupper.
Retten til antall omvalg er nå ubegrenset frem til man er 19 år.
Det er innført en rett til yrkesfaglig rekvalifisering, som innebærer rett til opplæring frem til et fagbrev dersom man allerede har fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse.
Fylkeskommunene fikk sammen med kommunene en plikt til å sørge for en trygg og god overgang mellom ungdomsskole og videregående opplæring.
Øvre grense for oppfølgingstjenestens målgruppe ble utvidet fra 21 til 24 år.
For å sikre at tiltakene i fullføringsreformen blir utformet på en slik måte at de treffer behovene til elever med funksjonsnedsettelser og slik gjøre tilbudet i videregående opplæring bedre, har Utdanningsdirektoratet tett dialog med de ulike brukerorganisasjonene for personer med funksjonsnedsettelser.
Høyere utdanning
Høyere utdanning er viktig for at personer med funksjonsnedsettelse skal komme inn på arbeidsmarkedet.13 Tilgjengelig kunnskap viser at personer med funksjonsnedsettelse har lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers. I et arbeidsliv med høye kompetansekrav øker dette risikoen for utenforskap.
Studenter med funksjonsnedsettelse møter barrierer i overgangen til høyere utdanning, underveis i studiene, og i overgangen til arbeidslivet. Flere av barrierene kan være knyttet til manglende kunnskap, informasjon og systematikk i og utenfor høyere utdanning. Noen av barrierene oppstår på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivåer.14 Samtidig melder ansatte ved universiteter og høyskoler om en økning i tilretteleggingssaker de siste årene.15 Flere saker enn tidligere er sammensatte og ressurskrevende, og institusjonene peker på utfordringer knyttet til å balansere studentenes behov og forventninger mot de faglige kravene i studiene.16
Veileder for studenter med funksjonsnedsettelser
I desember 2025 lanserte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en ny veileder for studenter med funksjonsnedsettelser. Veilederen skal gi en oversikt over regelverket for individuell tilrettelegging i høyere utdanning.
Tilleggsstipend
Lånekassens samfunnsoppdrag er å bidra til at alle har like muligheter til å ta utdanning. Studenter med funksjonsnedsettelse kan ha rett til tilleggsstipend fra Lånekassen. Ordningen er rettet mot studenter med varig nedsatt kapasitet, uten mulighet for å kombinere utdanning med lønnet arbeid. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg for en helhetlig gjennomgang av utdanningsstøtteordningene, og sommeren 2027 skal utvalget legge frem en NOU.
Sysselsetting
Arbeid er viktig både for individet og samfunnet. Sysselsettingsgraden blant personer med funksjonsnedsettelse er betydelig lavere enn i den øvrige befolkningen. I 2020 fant Statistisk Sentralbyrå (SSB) at rundt 40 prosent av personer med funksjonsnedsettelse var i arbeid, mens tilsvarende tall ellers for befolkningen i yrkesaktiv alder var i overkant av 70 prosent.17 Forskjellen har vært stabil over tid på tvers av både kjønn og næringer. Mange personer med funksjonsnedsettelse som står utenfor arbeidslivet oppgir at de ønsker å være i arbeid. En samfunnsøkonomisk analyse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i 2023 viser at økt sysselsetting blant personer med funksjonsnedsettelse kan gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Analysen legger til grunn en økning i sysselsettingsgraden fra 38 prosent til 43 prosent.18
Arbeidsmarkedsstatistikk om personer med funksjonsnedsettelse
Statistikk om personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet har tidligere blitt samlet inn gjennom en egen tilleggsundersøkelse i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Tilleggsundersøkelsen ble avsluttet etter 2021 fordi endringer i undersøkelsen førte til utfordringer med å identifisere og avgrense gruppen på en hensiktsmessig måte. Statistisk sentralbyrå (SSB) har besluttet å gjenoppta tilleggsundersøkelsen fra 2027 med ny definisjon av funksjonsnedsettelse. Nye tall om arbeidsmarkedssituasjonen for personer med funksjonsnedsettelse vil etter planen bli publisert i 2028.19
Verktøykasse for ansettelse av personer med funksjonsnedsettelse
Likestillings- og diskrimineringsombudet har lansert en egen verktøykasse for å gi arbeidsgivere konkrete verktøy for å ansette personer med funksjonsnedsettelse. Verktøykassa inneholder informasjon om regelverket, og den gir arbeidsgiver nyttige råd og tips til hva som bør gjøre før ansettelse, under utvelgelse og vurdering av kandidat, og etter ansettelse.
Lenke til verktøykassa: https://ldo.no/verktoykasse-for-tilsetjing-av-funksjonshemma/
Det er flere årsaker til at personer med funksjonsnedsettelse står utenfor arbeidslivet. Likestillings- og mangfoldsutvalget trakk blant annet frem negative holdninger og fordommer blant arbeidsgivere som en utfordring. Selv om mange arbeidsgivere oppgir at de er positive til å ansette personer med funksjonsnedsettelser,20 kan manglende kunnskap om funksjonsnedsettelse og tilrettelegging utgjøre en barriere. Studier viser at arbeidssøkere som oppgir at de har en funksjonsnedsettelse, har lavere sannsynlighet for å bli innkalt til intervju enn like kvalifiserte søkere uten oppgitt funksjonsnedsettelse.21Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje peker også på at kompetansemessige, administrative og økonomiske forhold kan utgjøre barrierer for arbeidsdeltakelse.
Tilrettelegging i arbeidslivet
Tilrettelegging av arbeidssituasjonen er viktig for at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne delta i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser som pålegger arbeidsgiver å følge opp og tilrettelegge for ansatte.
Tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2020 viser at mange personer med funksjonsnedsettelse har fått tilpasninger i arbeidssituasjonen, samtidig som en del fortsatt oppgir behov for ytterligere tilrettelegging. Fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen er den mest rapporterte formen for tilpasning. Mange rapporterer også at tilrettelegging skjer gjennom endringer i arbeidsoppgaver, organisering av arbeidet eller arbeidstid.22
Økonomiske levekår
Personer med funksjonsnedsettelse og deres familier kan oppleve økonomiske utfordringer som påvirker både livskvalitet og deltakelse.23 I utvalgsundersøkelsen EU SILC 2024 oppga 20 prosent av personer med funksjonsnedsettelse at det var vanskelig å få endene til å møtes. Til sammenligning oppga 10 prosent av den øvrige befolkningen det samme. 16 prosent av personer med funksjonsnedsettelse tilhører husholdninger med lavinntekt, sammenlignet med 14 prosent av den øvrige befolkningen.24
Personer med funksjonsnedsettelse har i mindre grad enn andre inntektsgivende arbeid, noe som fører til lavere inntekter. Mange har høye helseutgifter og når frikortgrensen tidlig på året.25 Flere funksjonshemmede mottar uføretrygd, og det siste tiåret har uføretrygdede hatt svakere inntektsutvikling enn resten av befolkningen. Om lag 17 prosent av uføretrygdede hadde lavinntekt 2023, en økning på nær 7 prosent siden 2015.26
Arbeids- og velferdsetaten (Nav)
Nav er sentral i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Gjennom forvaltning av ytelser, arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedstiltak bistår Nav personer med å komme i arbeid eller beholde arbeid, og ulike typer hjelpemidler slik at personer som trenger det skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid.
Deltakelse i frivillige organisasjoner, politisk virksomhet og andre
Deltakelse i demokrati, frivillighet og sosiale aktiviteter
Personer med funksjonsnedsettelse blir i større grad enn den øvrige befolkningen hindret fra å delta på sosiale aktiviteter, som å møte andre gjennom felles interesser og reiser, og demokratiske prosesser som valg, politikk og organisasjonsliv. I 2019 oppga 11 prosent at de hadde vansker med sosial kontakt på grunn av funksjonsnedsettelse eller varige helseproblemer. I befolkningen generelt oppga 4 prosent det samme.27 Barrierene for deltakelse er sammensatte og ofte samfunnsskapte: utilstrekkelig universell utforming av møteplasser, manglende tilrettelegging i aktiviteter, ledsaging/assistanse, og transport- og tilgjengelighetsutfordringer.28
Underrepresentasjon i folkevalgte organer er et vedvarende problem. Mangel på tilgjengelighet til politiske arenaer og informasjonskanaler svekker muligheten til å delta aktivt. Politiske partier mangler strategier for å rekruttere personer med funksjonsnedsettelse, og medvirkningsorganer som kommunale råd involveres ofte sent i politiske prosesser. Tilgjengeligheten i valggjennomføringen er også utilstrekkelig, særlig for syns- og hørselshemmede.29
Tilgjengelighet i stortingsvalget 2025
OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) observerte stortingsvalget i 2025. I valgobservasjonsrapporten publisert 27. mars 2026 ga de flere anbefalinger (9–13) om hvordan Norge kan forbedre tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelse ved valg. De anbefaler blant annet å fjerne unntaksbestemmelsen som tillater avvik fra krav om universelt utformede valglokaler, å harmonisere praksis for bruk av punktskriftstemmesedler for å sikre hemmelig og selvstendig stemming, og å gjøre stemmeedlene mer brukervennlige, blant annet ved å inkludere partilogoer. Videre bør tilgjengeligheten til informasjon om valgprosessen styrkes, og det bør vurderes helhetlige tiltak, inkludert økonomiske prioriteringer, for å styrke politisk deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse, både som velgere og som kandidater og tillitsvalgte.
Anbefalingene fra valgobservasjonsrapporten vil svares ut i en svarrapport («response report»), som sendes til ODIHR og publiseres på regjeringen.no.
Deltakelse i idrett, kultur og fritidsaktiviteter
Alle inkludert
I Alle Inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter (2024–2026) er målet en styrket og samlet innsats for inkludering. Alle barn, uavhengig av faktorer som kjønn, økonomi, innvandrerbakgrunn og funksjonsnedsettelser, skal ha like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftsaktiviteter. Planen er laget i et bredt samarbeid med barn og unge selv, lag og foreninger og offentlig sektor. Arbeidet med Fritidserklæringen som bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter er særlig viktig.
Som oppfølging av «Alle inkludert!» ivaretar Kulturtanken to prøveordninger: «Utviklingsmidler for mangfold i kulturlivet» og «Styrket medvirkning i kultur- og fritidsaktiviteter».
Personer med funksjonsnedsettelse deltar i noe mindre grad på kulturelle arrangementer enn befolkningen ellers.30 Samtidig viser tall fra SSB at andelen som oppgir at de er aktivt medlem i en kulturforening er om lag den samme som i befolkningen som helhet, henholdsvis åtte prosent og syv prosent. Barn og unge med funksjonsnedsettelse deltar i noe mindre grad i kunst og kulturaktiviteter, men det finnes lite kunnskap både om omfanget av gruppen og barrierene for deltakelse. Utviklings- og forskningsprosjekter viser at reell inkludering krever både fysisk, digital, sosial og innholdsmessig tilrettelegging.31
Digitalt ledsagerbevis
Ledsagerbevisordningen er viktig for å fremme deltakelse og likestilling for personer med funksjonsnedsettelse som trenger bistand for å delta i samfunnslivet. Ordningen gir mulighet til å ha med ledsager uten ekstra kostnader på kultur- og fritidsarrangementer og andre tilbud som aksepterer ledsagerbevis.
I 2024 ble det innført en nasjonal løsning for digitalt ledsagerbevis. Det digitale beviset kan lagres på mobiltelefon og gjør ordningen enklere og mer tilgjengelig for brukerne. Samtidig gir løsningen kommunene mer effektiv forvaltning av ordningen.
Digitaliseringen kan redusere praktiske barrierer for deltakelse i kultur-, fritids- og samfunnsliv. Målet er at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne delta på lik linje med andre og oppleve større selvstendighet og tilgjengelighet i hverdagen.
Krafttak for mangfold
Et mangfoldig kulturliv forutsetter at barn og unge møter både kunst som er tilgjengelig og tilrettelagt, og kunstnere med funksjonsvariasjoner som rollemodeller.
Prøveordningen Krafttak for mangfold som Kulturtanken forvalter har som mål å fremme prosjekter som bidrar til å øke mangfoldet i kulturlivet og å skape flere muligheter for barn og unge til å delta i lokale kulturaktiviteter. Kulturtanken har fått i oppdrag å vurdere videre innretning av ordningen i sammenheng med sine øvrige tilskudd til inkludering etter prosjektperiodens slutt fra 2027.
Trollrock – universell utforming for flere unge
Trollrock jobber for å bli landets første universelt utformete festival. Arbeidet inngår i Kulturtankens treårige krafttak for mangfold. Festivalen vil vise hvordan det kan bli lettere for flere barn og unge, også personer med funksjonsnedsettelser, å delta på festival på en trygg og likeverdig måte.
Ekstremsportveko adventure adaptive
Veko Adaptive samler konkurranser og aktiviteter under Ekstremsportveko som er tilrettelagt for utøvere med funksjonsnedsettelse. Målet er å skape inkluderende opplevelser der alle kan delta ut fra egne forutsetninger. Et eksempel på en aktivitet er adaptiv tandemparagliding, der personer som bruker rullestol får en unik naturopplevelse gjennom å fly sammen med en erfaren pilot.
Det finnes ikke sikre tall på hvor mange medlemmer i organisert idrett som har en funksjonsnedsettelse. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) har rundt 10 000 registrerte paraidrettsutøvere, men dette er primært deltakere i særskilte paraidrettstilbud. I tillegg deltar et stort antall personer med funksjonsnedsettelse, særlig barn og unge, i ordinære idrettslag og aktiviteter uten å framgå av statistikken.32
Tilgang til aktivitetshjelpemidler, transporttjenester, tegnspråktolk og ledsagere trekkes ofte fram som barrierer for deltakelse i idretten.33 Nav låner ut aktivitetshjelpemidler slik at funksjonshemmede skal kunne drive fysisk aktivitet alene eller sammen med andre. Barn og unge med varig nedsatt funksjonsevne har rett til å få låne aktivitetshjelpemidler fra Nav for å kunne å være i fysisk aktivitet. For personer over 26 år er det satt av en pott som skal dekke kostnader til aktivitetshjelpemidler (i 2026 var potten på 79,5 millioner kroner). Det er imidlertid begrensede midler i potten i forhold til antall søknader som kommer inn årlig, og over flere år har potten gått tom tidlig på året.
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF)
NIF har det operative ansvaret for å utvikle og tilby inkluderende idrettstilbud. NIF driver et omfattende arbeid med paraidrett, inkluderingstiltak og strategier som skal sikre like muligheter, blant annet gjennom prosjekter for mangfold og paraidrett, kompetanseheving i klubbene og støtteordninger på tvers av idrettslag. NIFs Parastrategi 2022–2027, definerer mål og prioriteringer for paraidretten i Norge. Strategien legger føringer for bredde, toppidrett, kompetanse, kommunikasjon og anlegg, og bygger på prinsippet om at paraidrett skal være en integrert del av norsk idrett.
NIF måler utviklingen i paraidrett gjennom flere indikatorer. De registrerer blant annet antall klubber som har aktive utøvere med funksjonsnedsettelse, og følger med på vekst i deltakelse. NIF bruker i tillegg samordnet rapportering for å kartlegge antall registrerte utøvere med funksjonsnedsettelse på tvers av idrettene.
Helse og livskvalitet
God livskvalitet fremmer helse og mestring og kan styrke motstandskraften i møte med ulike belastninger. Helse og livskvalitet henger sammen, og det som påvirker helse og livskvalitet er rimelig sammenfallende på tvers av grupper og individer. De viktigste forutsetningene for livskvalitet er i stor grad overlappende med forutsetninger for helse. I Norge har befolkningen gjennomgående god livskvalitet, men livskvaliteten er ujevnt fordelt og for noen grupper går utviklingen i feil retning. Personer som har nedsatt funksjonsevne er blant gruppene som har lavere livskvalitet enn befolkningen for øvrig. Mange med funksjonsnedsettelse har betydelige psykiske helseutfordringer. Mange rapporterer også om ensomhet og ulike helseutfordringer.34
Staten har en sentral rolle i å legge til rette for at innbyggerne har de nødvendige betingelsene for å leve et verdig og tilfredsstillende liv. Det er et offentlig ansvar å fremme helse, forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne og sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester for hele befolkningen. Personer med funksjonsnedsettelse ønsker mer tilgjengelige tjenester, tilpasset deres behov og med kompetanse om funksjonsnedsettelser og utviklingshemming. Det er også dokumentert et vedvarende behov for mer tilpassede og tilgjengelige psykiske helsetjenester for gruppen.35
Tilgang på hjelpemidler og tolketjenester
Hjelpemidler og ulike former for tilrettelegging er viktige virkemidler for å bidra til at funksjonshemmede skal kunne delta i arbeidslivet og i samfunnet. Demografiske endringer med flere eldre i befolkningen vil bety at stadig færre vil være i yrkesaktiv alder. Samtidig kommer antallet som trenger hjelpemidler til å øke i årene fremover som følge av at vi får flere eldre innbyggere med behov for hjelpemidler. Det antas at antallet brukere av hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene vil øke med 15 prosent i 2030, 40 prosent i 2040 og 62 prosent i 2050.36 Disse endringene tilsier at det blir desto viktigere med hjelpemidler og tilpasninger slik at flest mulig kan stå i jobb fremover, samtidig som de som trenger hjelpemidler i dagliglivet får det.
Stønad og hjelpemidler
Folketrygden gir rett til hjelpemidler og tilpasninger slik at personer som har nedsatt funksjonsevne som følge av sykdom, skade eller lyte, kan klare seg bedre i dagliglivet og delta i arbeidslivet. Noen hjelpemidler kan lånes gjennom Navs hjelpemiddelsentraler, mens andre kan Nav gi tilskudd eller lån til anskaffelse av.
Hjelpemidler og tilpasninger man kan få tilgang til gjennom Nav er blant annet høreapparater, tolketjenester til døve og personer med nedsatt hørsel, tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde, førerhund, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, stønad til bil, ortopediske hjelpemidler, parykk, briller, grunnmønster til søm av klær, samt stønad til folkehøgskole og tilpasningskurs for syns- og hørselshemmede. Nav kan også låne ut mange ulike hjelpemidler for bedret tilgjengelighet hjemme, og kan også gi tilskudd til ombygging eller utbygging av egen bolig.
2.2 Regjeringens innsatser
Økt deltakelse og medvirkning i offentligheten
Regjeringen styrker arbeidet med å sikre god praksis for deltakelse og medvirkning. Vi vil videreutvikle arbeidet med veiledning av kommunale råd blant annet gjennom å styrke medvirkningsrådenes kompetanse om CRPD i kommunene.
Vi viderefører rettighetsseminarene for personer med utviklingshemming, og vil bruke erfaringene til å spre kunnskapen om hvordan brukermedvirkning kan tilrettelegges bedre for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse og andre grupper det er vanskelig å nå. Vi vil vurdere utvikling av en egen veileder for kommunale brukerråd for personer med utviklingshemming. Vi vil samtidig styrke kunnskapen om ytringsfrihet og meningsfrihet for personer med funksjonsnedsettelser.
Menneskerettighetsseminarer for personer med utviklingshemming
I 2019 ble det for første gang gjennomført et rettighetsseminar for personer med utviklingshemming, der formålet var å få innspill til stortingsmeldingen om menneskerettigheter for personer med utviklingshemming, St. meld 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett. Seminaret var en suksess, og regjeringen har besluttet at slike seminarer skal gjennomføres jevnlig. Det siste seminaret ble gjennomført i 2024, og deltakerne fikk komme med sine innspill direkte til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Helse og livskvalitet
Regjeringens mål er at alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester, uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Regjeringen har lagt frem flere satsninger for å styrke helse- og omsorgstjenestene for hele befolkningen: Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre beskriver regjeringens politikk for å utvikle framtidens allmennlegetjeneste. Helsepersonellplan 2040 legger frem tiltak for å møte mangelen på arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren.
I Eldreløftet, som en del regjeringens plan for Norge (2025–29), har vi forsterkede satsninger på bla. investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Målgruppen for investeringstilskuddet er personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse.
Regjeringen har også lagt fram en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse. Det overordnede målet med planen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Viktige satsinger i planen er å etablere flere lavterskeltilbud, en økning i døgnkapasitet samt tidlig og rask avklaring for de som søker hjelp.
Det er viktig å få tilgang til og å kunne forstå egne helseopplysninger og digitale løsninger for helsetjenester, og tjenestene må legge forholdene til rette slik at tjenestemottakerne så langt som mulig kan foreta valg ut fra egne forutsetninger og behov. For å sikre en god seksuell helse for hele befolkningen har regjeringen lagt frem en strategi for seksuell helse. Mange unge med funksjonsnedsettelse møter fordommer og myter knyttet til funksjonsnedsettelsen, som usynliggjør at de har en seksualitet. Ett av målene med strategien er at helsepersonell tar opp spørsmål om seksuell helse, inkludert seksuelt overførbare infeksjoner, med alle mennesker, uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering, og funksjonsnedsettelse.
Nasjonal livskvalitetsstrategi
I juni 2025 lanserte regjeringen Nasjonal livskvalitetsstrategi. Regjeringen ønsker å utvikle mål og virkemidler for å sikre en samfunnsutvikling som legger til rette for like muligheter for et godt og meningsfullt liv, og som sikrer en god og jevn fordeling av livskvalitet i befolkningen. Kunnskap fra målinger av livskvalitet, indikatorer for livskvalitet og kunnskap om hvordan livskvalitet fordeler seg i befolkningen bør i større grad benyttes i politiske beslutningsprosesser. Tiltak kan da utvikles mer i tråd med innbyggernes egne behov, som igjen kan bidra til et mer rettferdig samfunn og styrket demokrati.
Et tiltak i strategien er at det skal utarbeides en handlingsplan. Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med en ny handlingsplan for å fremme god livskvalitet og forebygge og redusere ensomhet. Ensomhet er sosialt skjevt fordelt og rammer særlig grupper som også på andre områder har forhøyet risiko for lav livskvalitet og utenforskap, som personer med funksjonsnedsettelse. Arbeid med å forebygge og redusere ensomhet vil derfor være et viktig bidrag til å fremme livskvalitet og til å utjevne sosiale forskjeller.
Treffsikre møtepunkter
Regjeringen vil sikre at organisasjonene for personer med funksjonsnedsettelse blir hørt i utformingen av politikken som berører dem, slik at tiltakene blir treffsikre og effektive. Vi viderefører faste møtepunkter, både sektorspesifikke (for eksempel om valg og transport) og sektorovergripende (som rundebord og budsjettmøter).
Regjeringen styrker møtestrukturen slik at den henger bedre sammen med budsjettprosessen, og legger til rette for mer målrettet samarbeid og tydelig forankret dialog mellom organisasjonene og politiske myndigheter.
Hjelpemidler
Regjeringen jobber for at funksjonshemmede skal få god tilgang til nødvendig assistanse og hjelpemidler, for å sikre deltakelse i arbeidslivet og for at folk skal kunne klare seg best mulig i dagliglivet.
Raskere tildeling av høreapparat
Høreapparat kan ha stor verdi for den enkelte, da bedre hørselsfunksjon kan bidra til økt inkludering og deltakelse. I dag kan det imidlertid være lange ventetider for å få høreapparat. Regjeringen har derfor satt et mål om en høreapparatgaranti der ingen skal vente mer enn 4 måneder på å få tildelt høreapparat, og vurderer nå flere tiltak i hørselsomsorgen slik at ventetiden kortes ned. Høreapparatgarantien skal være oppfylt innen 2029. For å oppnå bedre tilgang til personell har regjeringen bla. økt antall studieplasser ved audiografutdanningen ved NTNU.
Flere i jobb
Regjeringen vil at flere personer med funksjonsnedsettelse skal delta i arbeidslivet og møte et arbeidsliv som er likestilt og inkluderende.
Regjeringen vil forsterke arbeidslinja ved å føre en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Flere av virkemidlene er generelle og retter seg mot personer som står utenfor arbeidslivet av ulike årsaker. Personer med funksjonsnedsettelse er en sammensatt gruppe med ulike behov, og mange vil kunne dra nytte av denne innsatsen for å komme i eller bli værende i arbeid.
Vi vil videreføre og styrke arbeidsmarkedstiltakene, slik at flere får hjelp til å komme i arbeid. Det omfatter både generelle tiltak og ordninger som er særlig relevante for personer med funksjonsnedsettelse, blant annet arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistanse i arbeidslivet. Flere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne skal kunne delta i arbeidslivet.37 Regjeringen ønsker å øke bruken av varig lønnstilskudd som alternativ til uføretrygd og overfor personer med uføretrygd, og trappe opp bruken av varig tilrettelagt arbeid (VTA).
Regjeringen vil styrke arbeidsgiveres muligheter til å inkludere personer med funksjonsnedsettelse gjennom økt kunnskap om tilgjengelige hjelpemidler og tilrettelegging.
Flere i jobb
Arbeidet med å få flere i jobb er forankret i Regjeringens plan for Norge (2025–29). Regjeringen har satt som mål å få 150 000 flere i jobb innen 2030. I Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje vektlegger vi økt bruk av arbeidsmarkedstiltak og flere muligheter til arbeidsgivere for å inkludere personer som står utenfor arbeid.
Ungdomsløftet
Ungdomsløftet er regjeringens satsing for å inkludere flere unge i arbeid og utdanning. Satsingen er forankret i Regjeringens plan for Norge (2025–29). Regjeringen har sammen med arbeids- og næringslivet satt et mål om få 30 000 flere under 30 år i jobb innen 2030.
Inkludering av unge i arbeidslivet
Regjeringen prioriterer å inkludere flere unge i arbeid og utdanning, og bidra til at færre blir stående varig utenfor arbeidslivet. Regjeringens innsats omfatter også unge med funksjonsnedsettelse.
Ungdomsløftet er en sentral satsing for å inkludere flere unge i arbeidslivet, og består av to hovedpilarer. For det første er ungdomsløftet en intensjonsavtale mellom regjeringen, partene i arbeidslivet, store virksomheter og frivillige organisasjoner om å inkludere flere unge i arbeidslivet. Funksjonshemmedes organisasjoner deltar i samarbeidet, og bidrar med erfaring og kompetanse.
For det andre innebærer ungdomsløftet en samlet innsats av eksisterende og planlagte arbeidsrettede tiltak for å bidra til at flere unge kommer i jobb. Dette inkluderer blant annet ungdomsgarantien i Nav, arbeidsmarkedstiltak, forsøk med ungdomsprogram, forsøk med fireårig lønnstilskudd, samt styrking av lavterskeltilbud og bedre tilpassede tjenester for unge med sammensatte behov.
Deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelse
Regjeringen jobber for en helhetlig, systematisk og god praksis for deltakelse og medvirkning blant barn og unge. Bufdirs rolle som nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning på systemnivå skal videreutvikles. Dette gjelder også for barn og unge med funksjonsnedsettelse.
Regjeringen vil senke tersklene for deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter. Vi vil styrke kunnskapsgrunnlaget om deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelse gjennom bedre statistikk og en tydelig forskningssatsing om deltakelse og varig inkludering. Et viktig grep er tydeliggjøring av barn og unge med funksjonsnedsettelse som målgruppe i samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge.
Samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor»
Innsatsen «Ingen barn og unge utenfor!» er et nasjonalt samfunnsoppdrag som skal redusere utenforskap blant barn og unge i alderen 0–29 år gjennom en ny, innovativ, mer samordnet og kunnskapsbasert tilnærming. Samfunnsoppdraget skal pågå i perioden 2025–2035, med et overordnet mål om at utenforskap blant barn og unge er betydelig redusert innen 2035. Innsatsen omfatter hele oppvekst- og livsløpet, fra tidlig forebygging til inkludering i utdanning, arbeid og fellesskap. Arbeidet skjer gjennom tett samarbeid mellom stat, kommuner, næringsliv og frivillig sektor, med aktiv medvirkning fra barn og unge selv.
Styrket inkludering i barnehage, skole og høyere utdanning
Regjeringen vil arbeide for bedre tilrettelegging og styrket inkludering i barnehage og skole, slik at alle barn og unge får utvikle seg, mestre og lære i et inkluderende fellesskap.
Det helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole, legger til rette for at barnehager og skoler kan videreutvikle den spesialpedagogiske kompetansen, slik at barn og unge med behov for tilrettelegging skal få nødvendig støtte og hjelp så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Vi vil også jobbe for at flere sektorer samarbeider om tilbudet til barn og unge, for å utnytte den samlede kompetansen på en hensiktsmessig og effektiv måte.
Vi fortsetter arbeidet med å sikre like muligheter til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner, og at deltakelsen i høyere utdanning speiler mangfoldet i befolkningen. Samtidig vil vi legge til rette for et bedre samarbeid mellom sektorer og aktører som har ansvar, roller og oppgaver som påvirker muligheten til å kunne studere for å kvalifisere seg for arbeidslivet.
Likestilling og likeverd i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering og fremme nestekjærlighet.
Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og ikke-diskriminering og bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn. Alle skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger for best mulig å kunne formidle og fremme likeverd og likestilling.
Læreplan i kroppsøving
Det pågår et arbeid med å endre læreplanen i kroppsøving i grunnskolen. Målet er at en endret læreplan i faget skal tre i kraft fra skoleåret 2027/28.
En arbeidsgruppe med representanter fra fagmiljøer og sektor har gitt råd om justeringer i læreplanen i kroppsøving og behov for andre tiltak for å støtte arbeidet med læreplan og vurdering. Målet har vært å ta tak i utfordringer som kunnskapsgrunnlaget viser om praksis i faget og bidra til en mer felles forståelse av læreplanen og vurdering i faget.
Likestilling av personer med funksjonsnedsettelser er ikke eksplisitt omtalt i kunnskapsgrunnlaget, men det er foreslått noen endringer som kan være av betydning. Arbeidsgruppen har gitt råd om:
- å tydeliggjøre at innsats er en del av kompetansen i faget og ikke noe som skal vurderes i tillegg til kompetansemålene.
- tydeliggjøre hva forutsetninger handler om i faget. Beholde omtalen av elevenes forutsetninger i teksten om fagets relevans og sentrale verdier og ta bort forutsetninger i kompetansemålene.
Indikatorer
- Aktiv i en organisasjon/aksjonsgruppe/politisk parti
- Deltar ikke i regelmessige fritidsaktiviteter – kino, konsert, trene eller delta i organisasjoner eller foreninger
- Fullført utdanning på videregående skole nivå
- Fullført høyere utdanning
- Unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring («NEET»)
- Sysselsatt