Veileder til samfunnssikkerhetsinstruksen

Til innholdsfortegnelse

2 Sentrale begreper

I denne veilederen legges følgende begreper til grunn:

Samfunnssikkerhet beskrives her som «samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger». 3

Kritiske samfunnsfunksjoner er de funksjoner som er nødvendige for å ivareta befolkningens og samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse.4 Grunnleggende behov er definert som «mat, vann, varme, trygghet og lignende». De anlegg og systemer som er nødvendig for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner omtales som kritisk infrastruktur. Kritiske samfunnsfunksjoner er nærmere beskrevet i rapporten Samfunnets kritiske funksjoner.5

Grunnleggende verdier: Det finnes ingen autoritativ oversikt over hva som inngår i begrepet «grunnleggende verdier» for det norske samfunnet. DSB opererer med følgende kategorier av samfunnsverdier i arbeidet med utarbeidelse av krisescenarioer: liv og helse, natur og kultur, økonomi, samfunnsstabilitet og demokratiske verdier og styringsevne6.

Krise: Det finnes ingen standarddefinisjon av krise. Her defineres krise som «en uønsket situasjon med høy grad av usikkerhet og potensielt uakseptable konsekvenser for de enkeltpersoner, organisasjoner eller stater som rammes»7.

Risiko er et uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensene av en uønsket hendelse.8

Sårbarhet er et uttrykk for manglende evne til å motstå en tilsiktet uønsket handling eller uønsket hendelse, samt manglende evne til å gjenoppta sin funksjon.9 Det beskriver de problemer et system vil få med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. System kan i denne sammenheng for eksempel være en stat, den nasjonale kraftforsyningen, en virksomhet som et departement eller en bedrift, eller et enkeltstående datasystem. Sårbarhet er knyttet opp til mulig tap av samfunnsverdier.10

Forebygging er definert som tiltak for å redusere muligheten for en uønsket hendelse, eller på forhånd redusere konsekvenser av en mulig hendelse.11

Beredskap er planlagte og forberedte tiltak som gjør departementet i stand til å håndtere uønskede hendelser og kriser slik at konsekvensene blir minst mulig.

Sektor forstås i denne sammenheng som et departements politikkområde. Begrepet omfatter både områder som kan styres direkte av departementet, slik som områder som ivaretas av underlagte etater og virksomheter, og områder hvor styringsmulighetene er mer begrensede, det vil si områder som ivaretas av aktører som kommuner, private virksomheter og frivillige organisasjoner.12

Fotnoter

3.

Meld. St. 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn. Samfunnssikkerhetsbegrepet retter seg mot sivilsamfunnet og dekker samfunnsverdier som liv og helse, natur og kultur, økonomi, samfunnsstabilitet og demokratiske verdier og styringsevne. «Statssikkerhet» har noe overlapp med samfunnssikkerhet, men har tradisjonelt dreid seg om et militært forsvar av territoriet. Det har et smalere fokus rettet mot å ivareta statens eksistens, suverenitet og integritet, samt å sikre politisk handlefrihet. Se Støtte og samarbeid, JD, 2018. Se også (Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft — Langtidsplan for forsvarssektoren.

4.

NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst. Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Justis- og politidepartementet.; DSB (2016): Samfunnets kritiske funksjoner. Hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver tid? Versjon 1.0.

5.

DSB, 2016. I sikkerhetsloven finnes begrepene «nasjonale sikkerhetsinteresser» og «grunnleggende nasjonale funksjoner», som til en viss grad overlapper med henholdsvis «grunnleggende verdier» og «kritiske samfunnsfunksjoner», men som angår en mer avgrenset del. Det arbeides med å vurdere om det bør være et felles rammeverk for disse.

6.

Analyser av krisescenarier, DSB 2019.

7.

Meld. St. 10 (2016-2017). Risiko i et trygt samfunn.

8.

Denne definisjonen er benyttet i Meld. St. 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn.

9.

Denne definisjonen er benyttet i Meld. St. 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn.

10.

Definisjonen ligger tett opp til den som ble brukt I NOU 2000:24. Et sårbart samfunn - Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet

11.

Meld. St. 10 (2016-2017). Risiko i et trygt samfunn.

12.

Kommentardelen til instruksen, punkt 2, kapittel IV.
Til forsiden