3 Mål

Foto: Torbjørn Tandberg

For å støtte opp under målet om å utvikle samfunnsnyttige velferdstjenester med gården som arena, er det identifisert tre innsatsområder som skal vise retningen i det videre arbeidet. Strategien skal gjelde for perioden 2026–2036, og vil følges opp gjennom arbeidet i de ulike Inn på tunet arenaene og i årlige jordbruksoppgjør. Det skal gjøres en gjennomgang med utgangspunkt i de tre innsatsområdene midtveis i strategiperioden, blant annet for å vurdere status og utvikling opp mot målet for strategien.

Innsatsområdene tar utgangspunkt i noen av de sentrale utfordringene for å utvikle Inn på tunet videre, både på tilbuds- og etterspørselssiden, som også ble pekt på i Inn på tunet-løftet 2.

Flere av Inn på tunet-tilbudene er en form for forebyggende velferdstjenester. Det er hovedsakelig det offentlige som kjøper tjenestene, særlig kommunene. Kommunene har mulighet til å inngå flerårige kontrakter, men for uplanlagte behov vil kortsiktige avtaler om kjøp uten anbud være mer fleksibelt. Videre kan kommunens økonomi, ettårige budsjetter, og lovpålagte tjenester påvirke både hvilke typer kontrakter som inngås med tilbyderne og hvilke Inn på tunet-tjenester som etterspørres. Eksempelvis kan skoler ha lite budsjettmidler til å kjøpe tjenester fra en annen læringsarena enn det skolen allerede har tilgang til.

Forskning fra andre nordiske og fra baltiske land viser at mange av utfordringene knyttet til velferdstjenester på gård er like på tvers av landene. Det er først og fremst krevende for tilbyderne å få på plass langvarige kontrakter, og det er manglende kunnskap i samfunnet og blant aktuelle kjøpergrupper om hva tjenestene kan bidra med.

Det gis en nærmere omtale av flere konkrete utfordringer, herunder flaskehalser for tilbud og kjøp av Inn på tunet-tjenester, i tilknytning til de ulike innsatsområdene.