2 Om Inn på tunet
Foto: Hilde Westgaard Langeland
2.1 Hva er Inn på tunet?
Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk, som skal bidra til mestring, utvikling og trivsel hos dem som bruker tjenestene. Med gårdsbruk menes i denne sammenheng eiendom som benyttes til jord-, skog- eller hagebruk, og det legges til grunn en bred definisjon av begrepet gårdsbruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der.
Det er en rekke aktører med ulike roller i arbeidet med Inn på tunet. Under følger en beskrivelse av brukere, tilbydere og kjøpere. I tillegg er det en rekke andre aktører som har et viktig ansvar og rolle innenfor Inn på tunet. Dette er forvaltning og rådgivning, FoU-aktører, samt samvirker for Inn på tunet-bønder og interesseorganisasjoner. Se vedlegg 3 for en beskrivelse av disse, og aktørkart som viser alle aktørene.
Bruker av tjenestene
Brukeren er i første rekke den personen som mottar et Inn på tunet-tilbud. Pårørende kan også defineres som brukere, blant annet fordi Inn på tunet-tjenester gir avlastning for disse. Særlig gjelder dette for dagaktivitetstilbud for mennesker med demens, som retter seg mot dem som fremdeles er friske nok til å bo hjemme, og der ektefelle eller familie står for hjemmeomsorgen.
Tilbyder av tjenestene
Tilbyder, eller «Inn på tunet-bonden», er den som utvikler og selger velferdstjenester fra gården sin. For å bli en Inn på tunet-tilbyder må gården være godkjent som arena for tilbud av velferdstjenester, jf. 2.2. Det er per i dag rundt 425 gårder som er registrert som Inn på tunet-tilbyder. På nettsiden til Stiftelsen Norsk Mat finnes det oversikt over godkjente tilbydere. Oversikten under viser den geografiske beliggenheten til tilbyderne som var godkjent per 30. januar 2026. Det er Inn på tunet-tilbud i alle fylker, men i varierende omfang. Det er flest tilbydere i Trøndelag, fulgt av Innlandet og Vestland.
Figur 2.1 Geografisk plassering av godkjente Inn på tunet-tilbydere . Antall tilbydere.
Kilde: Landbruksdirektoratet / Stiftelsen Norsk Mat (hentet 30.01.2026).
Rundt 60 prosent av Inn på tunet-bøndene har organisert seg i en samvirkeorganisasjon. Tre av samvirkene har inngått en samarbeidsavtale med Stiftelsen Norsk Mat (Inn på tunet Norge SA, Spire IPT SA og Inn på tunet Trøndelag SA). Samarbeidsavtalene skal bygge merkevaren Inn på tunet, sikre at alle gårder som bruker Inn på tunet-begrepet er godkjent i henhold til godkjenningsordningen i KSL og at partene benytter en felles Inn på tunet-profil. Samvirkene jobber med markedsføring, avtaler og forhandlinger med kjøpere, kompetanseheving og nettverksbygging for sine medlemmer.
Kjøper av tjenestene
Kjøperen av tjenesten er den som er ansvarlig for tjenestetilbudet ut mot brukeren. Det er i hovedsak kommunen som kjøper Inn på tunet-tjenester. I noen tilfeller kjøper fylkeskommunen, Nav og privatpersoner tjenestene.
Kommunen er ansvarlig for en rekke velferdstjenester innen skole, helse og omsorg, både lovpålagte tjenester og andre. Eksempler på Inn på tunet-tjenester som kommunen kjøper er allmennpedagogiske tiltak for skoleklasser, individuelt tilrettelagt opplæring for enkeltelever, og dagaktivitetstilbud til personer med demens.
Fylkeskommunen er ansvarlig for de videregående skolene, herunder også landbruksutdanningen på videregående nivå, og er kjøper av Inn på tunet-tjenester rettet mot elever i videregående skole.
NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) tilbyr Inn på tunet gjennom fire tiltaksarrangører innenfor arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening i Vestland fylke. Siden 2017 har samtlige fylker, med unntak av Vestland, avviklet dette tilbudet.
2.2 Godkjenning av Inn på tunet-gårder
Godkjenningsordningen er en del av Kvalitetssystemer i Landbruket (KSL), som sikrer at generelle krav til gården, HMS-krav og krav for å være en godkjent Inn på tunet-gård ivaretas. Ordningen er en godkjenning av gården som arena for tilbud av velferdstjenester, men det er ikke en godkjenning eller kvalitetssikring av at tjenestene som tilbys er i tråd med eventuelle andre regelverkskrav knyttet til de ulike tjenesteområdene.
Stiftelsen Norsk Mat har ansvaret for godkjenningsordningen for Inn på tunet-gårdene, og vurderer i samarbeid med faggruppen for godkjenningsordningen behovet for å videreutvikle Inn på tunet-standarden. Norsk Mat eier merkevaren Inn på tunet og oppdaterer også tilbyderregisteret over godkjente Inn på tunet-bedrifter.
En av de viktigste fordelene med å være en godkjent Inn på tunet-tilbyder er at man overfor kjøper kan vise til at det ligger et dokumentert kvalitetssikringssystem i bunn, noe som kan gjøre det lettere å få kontrakt med kjøpere. Videre gjør det å være godkjent Inn på tunet-gård at gården kan markedsføre virksomheten sin som et Inn på tunet-tilbud og benytte Inn på tunet-logoen. Godkjente tilbydere drar nytte av å være del av Norsk Mat sin oversikt over alle godkjente Inn på tunet-gårder som finnes på deres nettsider.
For å søke om å bli en godkjent Inn på tunet-tilbyder, må søker først gjennomføre Inn på tunet-skolen. Dette er et nettkurs som er utviklet i samarbeid mellom Norges Bondelag, Stiftelsen Norsk Mat, Innlandet fylkeskommune og Høgskolen i Innlandet. Kurset er spesielt rettet mot dem som kan tenke seg å starte med Inn på tunet, eller som nylig har startet med en slik virksomhet. Kurset gir grunnleggende forståelse av hva Inn på tunet er, hvilke muligheter det kan gi og hva som kreves for å etablere en slik virksomhet. Etter fullført kurs kan gården søke om å bli en godkjent Inn på tunet-gård. Inn på tunet-skolen gir ikke opplæring i innholdet i selve tilbudene og fagområdene som det tilbys Inn på tunet-tjenester innenfor.
Stiftelsen Norsk Mat vurderer etter søknad om en gård faller innenfor definisjonen for Inn på tunet. Det vil si at tilbudet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstilbud på gårdsbruk (iht. definisjonen som omtalt i 2.1), der aktiviteten er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Tilbudet må være knyttet til et gårdsbruk med produsentnummer, og den som søker må også ha et registrert foretak. Gården skal, som del av søknadsprosessen, gjennomføre en egenrevisjon, og følge opp eventuelle avvik. Det blir så gjennomført en revisjon av ekstern KSL-revisor hvor eventuelle avvik følges opp. Når Stiftelsen Norsk Mat har godkjent søker som Inn på tunet-tilbyder må tilbyder årlig sende inn egenrevisjon for å beholde godkjenningen. Hvert andre år blir det i tillegg gjennomført revisjon av ekstern KSL-revisor.
Figur 2.2 Illustrasjon av prosessen med å bli en godkjent Inn på tunet- tilbyder.
Kilde: Visual lab. Brukt med tillatelse fra Stiftelsen Norsk Mat.
2.3 Nasjonale veiledere
Veilederne for Inn på tunet er rettet mot både tilbydere og innkjøpere, og fungerer som et verktøy og oppslagsverk. Som en del av Inn på tunet-løftet 2 ble det utviklet en ny veileder for innkjøp av Inn på tunet-tjenester, og gjennomført oppdateringer av veilederne for skole og for demensomsorg. I 2023 tok Landbruksdirektoratet over ansvaret for de nasjonale Inn på tunet-veilederne fra Stiftelsen Norsk Mat.
Følgende nasjonale Inn på tunet-veiledere er tilgjengelige på Landbruksdirektoratets nettsider:
Nasjonal veileder – Innkjøp av Inn på tunet-tjenester (2023): Veilederen gir råd om kjøp av Inn på tunet-tjenester i tråd med regelverk for offentlige anskaffelser, basert på erfaringer og kunnskap fra Inn på tunet-løftet 2. Dette skal bidra til å effektivisere kjøpsprosessen og øke bruken av Inn på tunet-tjenester.
Nasjonal veileder – Gården som arena for barn i skolen (2023): Veilederen skal motivere og inspirere de som er opptatt av å se sammenheng mellom teori og praksis i det lokale læringsmiljøet. Målgruppa for veilederen er skolen med lærere, skoleledere og skoleeiere, samt den kommunale PP-tjenesten, foresatte og Inn på tunet-tilbydere.
Nasjonal håndbok – Psykisk helse og rus (2022): Mange mennesker trenger et tilrettelagt tilbud der de blir sett, hørt og verdsatt ut fra sine evner og livssituasjon. Denne håndboka er et oppslagsverk for både kjøper, tilbyder, bruker og pårørende. I denne håndboka møter man tilbydere som driver med Inn på tunet på ulike måter, og man møter også kjøpere som deler sine erfaringer om hva de er ute etter når de skal finne et egnet tilbud til personer som har utfordringer knyttet til psykisk helse og rusmidler.
Figur 2.3 Fremside håndbok for psykisk helse og rus.
Nasjonal håndbok – Dagaktivitetstilbud for personer med demens (2023): Håndboka er et verktøy og oppslagsverk i etablering og drift av tilbud innen gårdsbasert demensomsorg. Den inneholder omtale av ulike demensrelaterte temaer og forhold, som må vurderes, planlegges og avtales for å etablere et godt Inn på tunet-tilbud til personer med demens. Håndboka skal også bidra til at kommuner og Inn på tunet-tilbydere kan kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende Inn på tunet-tilbud. Målgruppe er politikere og administrasjon i kommuner, helse- og omsorgspersonell, og tilbydere.
Figur 2.4 Fremside nasjonal håndbok for dagaktivitetstilbud for personer med demens.
2.4 Tjenesteområder
Det finnes Inn på tunet-tjenester på mange områder. De største omtales under.
Oppvekst og opplæring
I 2024 ble Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn lagt frem, for å bidra til å utvikle en mer praktisk skole hvor elevene lærer mer, blir mer motivert og trives bedre. I denne stortingsmeldingen trekkes Inn på tunet frem som et eksempel på en alternativ læringsarena som legger til rette for praktisk læring. I meldingen pekes det blant annet på at gården er en unik, allsidig og praktisk arena som kan benyttes som utgangspunkt for læring i alle fag og på alle trinn gjennom kontakt med dyr, landbruk, natur og friluftsliv.
Det tilbys ulike Inn på tunet-tjenester rettet mot barn og unge. Inn på tunet-gårdene er gode læringsarenaer for hele klasser og barnehager. Inn på tunet kan benyttes både som del av den ordinære opplæringen, og som del av individuelt tilrettelagt opplæring både i grunnskolen og i den videregående opplæringen. Det er en forutsetning at kommunene og fylkeskommunene bruker Inn på tunet i henhold til opplæringsloven. Dette innebærer blant annet at tilbudet skal være innenfor rammene i læreplanverket og kobles til kompetansemål i læreplanene for ulike fag, noe som sikres gjennom et tett samarbeid mellom skolen og Inn på tunet- tilbyderen.
Regjeringen ønsker et samfunn der alle har like muligheter og trygghet, uavhengig av hvor de bor og hvilke forutsetninger de har. Alle barn og unge i Norge skal kunne vokse opp i et samfunn der de kjenner seg som en del av fellesskapet, og der ulikt utgangspunkt ikke påvirker muligheten til å leve et godt liv, jf. Meld. St. 28 (2024−2025). Stortingsmeldingen peker på at en stabil og trygg oppvekst gir gode forutsetninger for å utvikle seg, lære, mestre og skape gode liv. Dette gir videre grunnlag for en god overgang til arbeidslivet, samt reduserer risikoen for å bli rekruttert til ungdomsmiljøer preget av skadelig bruk av rusmidler og kriminalitet.
Erfaringer og forskning fra helse- og omsorgssektoren viser at for eksempel arbeid med dyr og dyreassisterte aktiviteter kan bidra til økt trygghet, struktur, ansvarsfølelse og mestring hos sårbare barn og unge, både barn som bor hjemme og på institusjon. For barn i institusjon kan slike aktiviteter, der det er hensiktsmessig, inngå som en del av et helhetlig og tilpasset opplærings- og aktivitetstilbud, og kan også inngå i institusjonens miljøterapeutiske arbeid. Dette gjelder både private og offentlige barnevernsinstitusjoner. Tilbudet kan omfatte forskjellige praktisk rettede tiltak i samarbeid med lokalt næringsliv, der også gårdsbaserte tilbud kan være aktuelt. Bufdir og Bufetat arbeider løpende med å videreutvikle institusjonstilbudet til barn og unge, slik at tilbudet i størst mulig grad er tilpasset det enkelte barn. I dette arbeidet inngår også å legge til rette for at barn og unge i barnevernsinstitusjon får tilgang til det opplærings- og aktivitetstilbudet de har rett på, tilpasset deres individuelle forutsetninger og behov.
Mange gårdsaktiviteter vil også kunne fungere bra i et større, helhetlig opplegg for barn i barnevernet som bor hjemme og hvor familien mottar hjelpetiltak. Som et tilbud for barn i barnevernet, enten de bor hjemme eller i institusjon, vil derfor Inn på tunet-tilbud kunne være både relevant og godt egnet, med både institusjoner og barnevernstjenester som mulige samarbeidspartnere.
Boks 2.1 Inn på tunet til elever i grunnskolen – et allmennpedagogisk forsøk
Pilotprosjektet rettet mot elever i grunnskolen som var del av Inn på tunet-løftet 2, ble gjennomført i fire kommuner i Nordland. Erfaringene til lærere som var del av prosjektet var at elevene bygde nye og bedre relasjoner seg imellom og til lærerne, som de tok med seg tilbake til skolen og som skapte et bedre skolemiljø. Elevene lærte mer praktisk og ikke minst fikk elevene felles opplevelser som kunne være utgangspunkt for undervisningen i klasserommet. Sistnevnte er også dokumentert i en masteroppgave ved Nord Universitet om Inn på tunet som et spesialpedagogisk tilbud, gjennomført som en del av pilotprosjektet i Nordland. Det ble også gjennomført følgeforskning i regi av Nordlandsforskning, som blant annet avdekket at kommunene trenger tid, ressurser og tydelig forankring for å utvikle og ta i bruk tilbudet.
Revhaugen gård
Høsten 2025 fikk Vågan kommune en ny Inn på tunet-tilbyder, Revhaugen gård, som gir et tilbud innen skole og oppvekst, samt ettermiddagstilbud rettet mot barnevern og private. Tilbyder Christina Lande tar også imot elever som har behov for en alternativ læringsarena, der de tilbyr skreddersydde aktiviteter og praktisk arbeid på gården. Arbeidsoppgavene er blant annet å gi mat og drikke til og stelle dyrene, hente egg og gjøre rent i stallen og hos sauene. Ofte blir det en ridetur eller kjøretur med hest og vogn, før man spiser lunsj sammen, gjerne rundt bålpanna.
– Jeg har sett elever med store atferdsproblemer utvikle seg, gjennom å få sosial status og sosial støtte på gården, og bli i stand til å regulere følelser, stå i sosiale relasjoner og delta på skolen, sier Christina Lande.
Arbeidsliv og integrering
Regjeringen har mål om et trygt og rettferdig samfunn med arbeid til alle, og at alle som kan jobbe er i jobb. I Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd vektlegges det at arbeid er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Det at flest mulig deltar i arbeidslivet er avgjørende for at vi skal kunne løse oppgavene som ligger foran oss og trygge velferden, særlig fordi det forventes en økende knapphet på arbeidskraft fremover. Regjeringen vil legge til rette for tettere samhandling på tvers av sektorer, for på denne måten å bidra til at flere med sammensatte utfordringer får den hjelpen de trenger for å delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Flere Inn på tunet-gårder tilbyr praktisk og variert arbeidstrening til blant annet ungdom som har droppet ut av skolen, mennesker som trenger rehabilitering etter sykdom, skader eller rusmiddelproblemer, eller mennesker som sliter med psykiske utfordringer. «Grønt arbeid» har vært et arbeidsmarkedstiltak med avtale mellom en Inn på tunet-gård og en tiltaksbedrift, der målsettingen er en ordinær jobb – helt eller delvis. Bruken av denne typen tiltak er imidlertid redusert som følge av endringer i føringene fra NAV, og økt bruk av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena i stedet for skjermede tiltaksmiljø1. Tilbud gjennom grønt arbeid vil derfor være mindre aktuelt framover. Det er imidlertid fortsatt mulig med Inn på tunet-tilbud som bidrar til mestring for grupper med særlige behov. Det er kommunene som i så fall har ansvar for den aktuelle målgruppen, og som må være kjøper av denne typen tilbud.
Inn på tunet har også tilbud som bidrar til språkopplæring, arbeidstrening og sosial integrering for flyktninger. Målet er at disse skal få en kortere vei inn til arbeidslivet og lokalsamfunnet. Inn på tunet-gårdene, med sine tilbud, kan bidra til å nå regjeringens hovedmål for integreringsarbeidet med å få flere i arbeid, bygge sterke felleskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling, og bekjempe negativ sosial kontroll (Meld. St. 17 (2023–2024)).
Boks 2.2 Vellykket integreringsprosjekt i Bømlo kommune
Statsforvalteren i Vestland og to pilotkommuner, Bømlo og Stad, gjennomførte et pilotprosjekt på bruken av Inn på tunet innen rusmiddelproblemer, psykiatri og arbeidstrening, der Gullvegen Gardstun hadde tilbud på integreringsområdet. Her fikk voksenopplæringsenheten i Bømlo kommune i gang et vellykket tilbud for innvandrere med fluktbakgrunn, og det ble utarbeidet fire arbeidsbøker til bruk i språktrening og arbeidslivsforståelse.
Se også film fra prosjektet på Landbruksdirektoratets nettsider: Inn på tunet – Filmer.
Helse og omsorg
Det er et overordnet mål for regjeringen å utjevne sosiale forskjeller og sosial ulikhet i helse. Det er videre et økende behov for flere og varierte tilbud innen tjenestetilbudet til personer med demensomsorg. Den demografiske utviklingen vil medføre en betydelig økning i antallet eldre og samtidig en nedgang i antall unge og i yrkesaktiv alder. Ettersom alder er den største risikofaktoren for demens, vil økningen i antallet eldre medføre en økt andel mennesker med demens, og det blir stadig viktigere med gode tilbud til denne gruppen. Det er et nasjonalt mål at alle mennesker med demens skal kunne oppleve mestring og leve aktive, meningsfulle liv, til tross for sykdommen. Regjeringen vil legge frem en ny demensplan i løpet av høsten 2026, som skal være gjeldende frem mot 2030.
Regjeringens rusmiddelpolitikk har som mål å forebygge og redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk kan ha for den enkelte, for pårørende og for samfunnet som helhet, jf. Meld. St. 5 (2024−2025).
Det finnes mange Inn på tunet-tilbud innenfor helse- og omsorgsområdet, og disse er et viktig bidrag for å nå regjeringens mål på området. Mange mennesker trenger et tilrettelagt tilbud der de blir sett, hørt og verdsatt ut fra sine evner og livssituasjon. Tilbudene kan også gi avlastning for både pårørende og kommunenes øvrige tjenestetilbud. Inn på tunet kan være en viktig arena for sosialt fellesskap og rehabilitering for personer med demens, og personer som har utfordringer med egen psykisk helse, traumer eller rusmiddelproblemer. Det finnes også Inn på tunet-tjenester innen kriminalomsorg og for personer med funksjonsnedsettelse.
Boks 2.3 Gårdsbasert demensomsorg på Jæren i Rogaland
Torvholen gård startet i 2021 opp med tilbud til personer med demens som fremdeles bor hjemme, og innviet et nytt bygg til formålet i 2024. De tilbyr i dag tjenester til alle de tre kommunene på Jæren (Klepp, Time og Hå kommune). Ekteparet Marit og Arthur Salte, som driver gården, fikk også tildelt bedriftsutviklingsprisen i 2023 for sitt arbeid innen Inn på tunet. Kommunene som kjøper tilbudet ser på Inn på tunet som en del av løsningen med økte utfordringer innen eldreomsorgen, i tillegg til at det gir bøndene en ny mulighet for inntekt. Satsingen på gårdsbasert demensomsorg sikrer at de eldre i kommunene får et mer variert omsorgstilbud som er tilpasset den enkelte.