1 Innledning – hvorfor en ny strategi?

Foto: Torbjørn Tandberg

Inn på tunet startet som lokale initiativ i ulike deler av landet på 1990-tallet. Utgangspunktet var et ønske om å utnytte de samlede ressursene på gården, inkludert kompetansen som de som driver en gård besitter, og å skape et alternativ til de tradisjonelle velferdstjenestene i kommunene. Inn på tunet skulle bidra til bedre folkehelse og inkludering, men også styrke landbruket og bygdeutviklingen.

I 2007 lanserte Landbruks- og matdepartementet Handlingsplan for Inn på tunet. Senere kom Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords. Stortingsmeldingen fastslo at Inn på tunet hadde et vekstpotensial innenfor flere sektorer. Bakgrunnen var større og endrede utfordringer i omsorgssektoren, behovet for nye alternative opplæringsarenaer og ønsket om å få flere inn i arbeidslivet. Det ble fremhevet at Inn på tunet kunne bidra til å løse den type utfordringer.

Den første nasjonale strategien for Inn på tunet kom i 2012. Samme år ble den nasjonale godkjenningsordningen for Inn på tunet-gårder etablert. Strategien tok utgangspunkt i at det skulle satses på økt vare- og tjenesteproduksjon innen landbruket, herunder Inn på tunet. Strategien skulle sikre den positive utviklingen av Inn på tunet, og vektla særlig områder som kvalitetssikring og forskning.

I 2013 la Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet frem en handlingsplan for Inn på tunet frem mot 2017 som oppfølging av den nasjonale strategien. Handlingsplanen hadde som mål å konkretisere tiltak og prioritere tjenesteområder det skulle arbeides videre med.

I 2015 la Landbruks- og matdepartementet frem Meld. St. 31 (2014−2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Her ble gården som arena for velferdstjenester omtalt:

«Velferdssektoren i Noreg står framfor store utfordringar. Det er mange trekk ved samfunnsutviklinga som krev nytenking og innovasjon innan helse og omsorg, utdanning og arbeidstrening og ikkje minst førebygging. Gjennom Inn på tunet (IPT) har landbruket potensial til å tilby gode og konkurransedyktige tenester med høg kvalitet og slik medverke til å løyse både dagens og morgondagens behov.»

Det har blitt gjennomført to større prosjekter, såkalte Inn på tunet-løft.

Inn på tunet-løftet 1 ble gjennomført av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i perioden 2010–2012. Hovedmålet var å bidra til at Inn på tunet ble en naturlig del av et variert og kvalitetssikret tjenestetilbud i kommunene, og bidra til økt næringsutvikling i landbruket.

Inn på tunet-løftet 2 ble gjennomført i perioden 2020–2023, med Landbruksdirektoratet som prosjektleder. Prosjektet skulle utvikle og formidle kunnskap om hvordan Inn på tunet kan bidra til å oppfylle nasjonale, regionale og kommunale mål for velferdstjenester og integrering. I tillegg til å øke kompetansen om og redusere mulige barrierer ved kjøp av Inn på tunet-tjenester for å sikre kontinuitet i tilbudene. Det ble gjennomført fire pilotprosjekter innenfor ulike tjenesteområder:

• Grunnskole: «Inn på tunet i Nordlandskommunene», ledet av Statsforvalteren i Nordland og Nordland fylkeskommune.
• Videregående skole: «Pilot for skule og pedagogiske tilbod – vidaregåande opplæring», ledet av Statsforvaltaren i Møre og Romsdal.
• Psykisk helse, rusmiddelproblemer og arbeidstrening: «Frå eldsjel til system – Inn på tunet og arbeidstrening», ledet av Statsforvaltaren i Vestland.
• Demensomsorg: «Inn på tunet tilbud for personer med demens», ledet av Statsforvalteren i Oslo og Viken og Viken fylkeskommune.

Behovet for velferdstjenester er i endring, både i omfang og type tjenester. Resultatene fra Inn på tunet-løftet 2 har gitt et godt grunnlag for å få på plass en ny strategi. På bakgrunn av dette ble partene i jordbruksoppgjøret 2023 enige om at det skulle utarbeides en ny nasjonal strategi for Inn på tunet (jf. Prop. 121 S (2022−2023)). En ny nasjonal strategi på området er viktig fordi det er behov for god koordinering og ansvarsfordeling mellom en rekke nasjonale og regionale aktører med ansvar på flere fagområder. En ny strategi skal bidra til at alle aktørene jobber mot felles mål og god tverrsektoriell forankring.

Det har skjedd en viktig utvikling innenfor andre landbruksbaserte næringer, også innenfor Inn på tunet, de senere årene. Kvalitetssikringen av tjenestene gjennom godkjenningsordningen må særlig trekkes frem. Ordningen bidrar til at de som kjøper Inn på tunet-tjenestene, som kommuner, fylkeskommuner, Nav eller private aktører, kan stole på at gården er en trygg arena for tjenestene. Det at mange av tilbyderne har organisert seg i samvirker har også bidratt til å styrke og utvikle Inn på tunet som næring.

I arbeidet med strategien er det hentet innspill fra relevante aktører og tilbydere (se omtale i vedlegg 1). Denne dialogen har hatt stor verdi utover innspill til ny strategi. Det er også etablert kontakt på tvers av berørte tjenesteområder og forvaltningsnivåer, noe som har gitt økt kunnskap om og kjennskap til Inn på tunet, samt regelverk på de ulike tjenesteområdene. Det har videre vært dialog med de ansvarlige for Ut på vidda-tilbudene, for mulig overføringsverdi av kunnskap fra arbeidet med ny strategi for Inn på tunet (se boks 4.1).

Strategien som nå legges frem for perioden 2026–2036 starter med å gi en beskrivelse av Inn på tunet før målet for strategien presenteres.