4 Innsatsområder

Foto: Torbjørn Tandberg

4.1 Mer dialog og samarbeid

Arbeidet med strategien har vist at aktørene på området trenger tettere dialog, og dialog på andre arenaer enn tidligere. Innsatsområdet skal bidra til tydeligere oppgavefordeling og økt informasjonsflyt, som kan bidra til å lykkes på de andre innsatsområdene. Det har, som del av strategiarbeidet, vært en god dialog mellom departementer og underliggende etater innen de ulike tjenesteområdene. Det blir viktig å videreføre og videreutvikle denne dialogen. Det etableres derfor nye arenaer som skal bidra til dette. Samarbeid mellom Inn på tunet-bøndene er også sentralt for å kunne nå målene i strategien. I tillegg bør informasjonskanalene som allerede finnes videreutvikles. Dette gjelder både nasjonale nettsider som Norsk Mat og Landbruksdirektoratet drifter, de nasjonale veilederne, informasjon som gis fra statsforvalterne og informasjonsdeling som gjøres gjennom tilbydernes egne nettverk.

Samarbeid mellom Inn på tunet-tilbydere

Formelle og uformelle samarbeid mellom tilbyderne kan gjøre det enklere å nå ut til kjøpergruppene gjennom felles merkevarebygging og markedsføring. Gjennom slike samarbeid får man faglige nettverk hvor kunnskapsdeling står sentralt, noe som er spesielt viktig for nye tilbydere. Produsentsamarbeid har vist seg å være en helt sentral suksessfaktor for næringsutvikling i landbruket, eksempelvis på lokalmatområdet. Innenfor Inn på tunet spiller tilbydernes egne nettverk og samvirkeorganisasjonene en sentral rolle i denne sammenhengen, blant annet ved å gi medlemmene god informasjon og drive kompetansebygging. De legger også til rette for nettverksbygging og samarbeid mellom tilbyderne, og ut mot aktuelle kjøpergrupper, med mål om å koble tilbydere og innkjøpere.

Næringsaktørene må selv se betydningen av, og ta ansvaret for, å etablere og videreutvikle denne typen samarbeid. Gjennom Innovasjon Norges virkemidler (Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping) tilbys blant annet finansiering og faglig støtte til etablering av bedriftsnettverk mellom Inn på tunet-tilbydere.

Utvikle nasjonale arenaer for informasjons- og kunnskapsdeling

Kompetente tilbydere er avgjørende for at Inn på tunet skal være en næring i vekst. For disse er det viktig å få tilstrekkelig informasjon til rett tid, og behovet for mer og bedre informasjonsflyt er spilt inn fra flere. Dette er spesielt utfordrende for de tilbyderne som ikke er medlemmer av et samvirke.

Inn på tunet er et sektoroverskridende tilbud. Det er derfor nødvendig å ha dialog på tvers av departementer og direktorater for å utveksle informasjon og jobbe med forankring av Inn på tunet innenfor de ulike tjenesteområdene. Dialogmøtene med de aktuelle departementene, direktoratene og KS underveis i strategiarbeidet har gitt gjensidig faglig innsikt. Dette er arenaer som også fremover vil være nyttige, blant annet for å skaffe kunnskap om nye stortingsmeldinger, satsinger, tilskuddsordninger, og for å kartlegge områder der Inn på tunet kan være en aktuell tjeneste å benytte seg av, eller der det kan være behov for nye tilbud.

Kriteriene i godkjenningsordningen for Inn på tunet gjennomgås regelmessig, og har blitt revidert etter behov siden innføringen i 2012. For å bidra i dette arbeidet, har Stiftelsen Norsk Mat opprettet en faggruppe, se omtale i 2.2. Per i dag fungerer det også som et forum hvor alle typer problemstillinger og tema blir løftet og diskutert. Det er ønskelig å rendyrke denne faggruppa til å gjelde videreutvikling av kriteriene og godkjenningsordningen, og at andre problemstillinger og tema knyttet til Inn på tunet tas i en ny ressursgruppe for Inn på tunet. Dette er i tråd med tilbakemeldinger fra aktørene i faggruppa.

Det er også et mål at Inn på tunet og Ut på vidda ses mer i sammenheng. Statsforvalteren i Troms og Finnmark som organiserer gjennomføringen av Ut på vidda-tilbud bør derfor delta i faggruppa for godkjenningsordningen fremover som observatør for å innhente kunnskap og lære av erfaringer, i tillegg til å være representert i den nye nasjonale ressursgruppen for Inn på tunet.

4.2 Styrket kunnskapsgrunnlag

Gjennom pilotprosjektene som var en del av Inn på tunet-løftet 2 ble det blant annet samlet kunnskap om barrierer og løsninger, kriterier ved offentlige innkjøp, og vurderinger av kostnader og kvalitet. I tillegg er det blitt gjennomført flere FoU-prosjekter om, og med relevans for, Inn på tunet de senere årene. Det er fremdeles behov for mer kunnskap om Inn på tunet, blant annet dokumentasjon av effektene av tjenestene og informasjon om hvilke tjenester som selges og i hvor stort omfang.

Det kan gis støtte til prosjekter med relevans for Inn på tunet over flere ordninger som finansieres over Jordbruksavtalen, eksempelvis nasjonale og regionale tilretteleggingsmidler, og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA). Ett eksempel er prosjektet Inn på tunet-skolen-videreutvikling som ble gjennomført i 2024 med støtte fra ordningen nasjonale tilretteleggingsmidler. Norges Bondelag ledet prosjektet, der målet var å legge til rette for utvikling av flere fleksible og relevante etter- og videreutdanningstilbud for tilbyderne, og videreutvikle Inn på tunet-skolen som en nasjonal, digital læringsportal.

Kunnskapen som bygges opp gjennom prosjekter og forskning bør tilgjengeliggjøres for både kjøpere og tilbydere, og dette kan gjøres gjennom offentlige kanaler og kanalene til tilbydernes egne nettverk. I tillegg har FoU-aktører selv et ansvar for å synliggjøre resultater og funn fra egne prosjekter, herunder også forskning med relevans for Inn på tunet.

Kunnskapssammenstilling om forskning med relevans for Inn på tunet

Flere aktører har under arbeidet med strategien kommet med innspill om at det er behov for en bedre oversikt over tilgjengelig kunnskap om gevinster for brukerne av gårdsbaserte velferdstjenester. Det finnes allerede en del forskning og prosjekter som dokumenterer slike effekter og gevinster. Denne kunnskapen er veldig nyttig, blant annet fordi brukergevinsten for den enkelte bruker kan være vel så viktig som samfunnseffektene. For noen brukere vil tiltaket først og fremst bidra til å skape mening og sosial tilhørighet, eksempelvis ved integrering eller psykisk uhelse. Kartlegging av informasjonen som allerede finnes, og å synliggjøre resultatene, er nødvendig for at dette kan brukes aktivt av tilbydere og aktører.

Det er, som en del av det nordiske samarbeidet, foreslått igangsetting av FoU-prosjekter innenfor velferdstjenester på gård der Inn på tunet og tilsvarende konsepter i de andre nordiske landene inngår. Nordisk ministerråd har finansiert et Bioøkonomiprogram, der det blant annet er kartlagt status for bruken av velferdstjenester på gård i den nordisk-baltiske regionen, inkludert Inn på tunet.2 Det anbefales å igangsette studier av det økonomiske potensialet ved å bruke naturbaserte helsetjenester for offentlige institusjoner og rurale strøk, og på hvilke områder slike tilbud kan avlaste det offentlige hjelpeapparatet. Det anbefales videre å utarbeide nasjonale strategier for økt bruk av velferdstjenester på gård.

Kartlegge kostnadsbildet i kommuner, og innhente samfunnsøkonomiske analyser som viser verdien av forebyggende tiltak

Økonomi hos innkjøpere blir løftet frem som en betydelig barriere for bruk av Inn på tunet-tjenester. Kommunen er en viktig kjøpergruppe, men de preges av stram økonomi og budsjetterer for ett år av gangen. Selv om hypotesen er at forebyggende tiltak gjennom Inn på tunet kan spare kommunen for penger på sikt, er det krevende for kommunene å prioritere innkjøp av forbyggende tiltak når besparelsene er langt frem i tid. I flere av tilfellene vil gevinsten av forebyggende tiltak heller ikke tilfalle kommunen, men de statlige budsjettene. I en situasjon med krevende økonomi, må kommunene prioritere de ressursene de har til rådighet, og da særlig lovpålagte tjenester. Det er også tilfeller hvor kommunene har mer umiddelbar effekt av bruk av Inn på tunet-tjenester. Eksempelvis ved at personer med demens kan bo lenger hjemme i stedet for å oppta en sykehjemsplass. Det er derfor viktig å kartlegge kostnader, effekter og gevinster i utvalgte kommuner som benytter seg av Inn på tunet i dag. Det er også relevant å kartlegge årsaker til at kommuner ikke benytter seg av slike tjenester.

Det mangler forskning som kan dokumentere samfunnseffekten ved bruk av Inn på tunet. Dette gjør det vanskeligere å markedsføre Inn på tunet og de effektene tjenestene gir for brukere, innkjøpere og samfunn. Inn på tunet kan bidra til å løse flere samfunnsutfordringer, og gi positive samfunnseffekter. For å kunne underbygge disse påstandene, trengs det mer forskning.

Øke kunnskapen om omsetningstall og hvilke tjenestetilbud som blir solgt

Gjennom Stiftelsen Norsk Mat har man oversikt over hvor mange gårder som er godkjent som tilbydere av Inn på tunet-tjenester. Det finnes derimot ingen informasjon om de godkjente gårdene faktisk selger tjenester og innenfor hvilke tjenesteområder, samt hvordan omsetningen er. For å kunne følge utviklingen til Inn på tunet og vurdere måloppnåelse, bør man vite mer om situasjonen for Inn på tunet i dag. Økt kunnskap om trender i hvilke tjenestetilbud som selges gir også verdifull innsikt om behov og etterspørsel i markedet. For å nå flere av målene i strategien er det viktig å fange opp trender som har betydning for veiledere, behovet for kompetansetiltak, rådgivning m.v.

4.3 Attraktivt tjenestetilbud og kjent merkevare

Inn på tunet-tilbudene må være relevante og samfunnsnyttige tjenester av god kvalitet. I flere av innspillene til strategien er det pekt på viktigheten av å ha tilbud som er tilpasset etterspørselen i markedet. Det er over mange år lagt stor innsats i å gjøre Inn på tunet-tilbudene kjent, men Inn på tunet er kun ett av flere tilbud i et marked med andre aktører. Det mangler fremdeles kunnskap blant de aktuelle kjøpergruppene om tilbudene og hvilken merverdi som ligger i det å være en godkjent Inn på tunet-gård. I tillegg kan mangel på kunnskap om samfunnseffektene av Inn på tunet begrense potensialet for salg og utvikling av tjenestetilbudene. Resultater fra Inn på tunet-løftet 2 peker på at det er en utfordring at det er lite kunnskap i kommunene om Inn på tunet, og at det er vanskelig å forankre Inn på tunet på tvers av sektorene. For å styrke bruken av Inn på tunet trengs det informasjon ut til både politikerne og administrasjonen i kommunene om hva Inn på tunet er.

Gi brukergruppene tilpassede tilbud, i tråd med relevant regelverk

Inn på tunet leverer meningsfulle og lærerike aktiviteter til brukerne i form av tjenester som er skreddersydd den enkeltes behov og evner, som igjen kommer de pårørende til gode. Dette fordrer at tilbyderne selv må sørge for å ha god kunnskap om de tjenesteområdene de skal ha tilbud innenfor. De må også vurdere hvor mange tjenesteområder det er hensiktsmessig å inkludere i sitt tilbud. Dette innebærer at de må tilegne seg markedskunnskap, slik at tilbudene tilpasses etterspørselen. Det kan også være mulig å skape mer etterspørsel etter eksisterende eller nye tilbud, ved at de aktuelle kjøpergruppene får bedre kjennskap til tilbudene i sitt område.

Inn på tunet-tilbyderne er videre ansvarlige for å utvikle tilbud som er tilpasset regelverk som gjelder spesifikt for de ulike tjenesteområdene og målgruppene for tilbudet. For eksempel må det tas hensyn til at regelverk knyttet til aktivitetstilbud rettet mot skoleelever er et helt annet enn for et helsetilbud. De nasjonale veilederne for Inn på tunet er viktige verktøy i denne sammenheng, da de gir en overordnet oversikt over regelverket på ulike tjenesteområder.

Oppdatering av de nasjonale veilederne er en kontinuerlig prosess. Det må gjøres løpende vurderinger av hvor mange veiledere det er behov for, og om veiledningsmateriellet dekker de tjenesteområdene som er mest relevante. I spørreundersøkelsen til Inn på tunet-tilbydere som er gjennomført som del av strategiarbeidet, jf. omtale i vedlegg 3, var det flere som svarte at de hadde tilbud som det per i dag ikke er utarbeidet veiledningsmateriell til. Videre er det flere aktører som etterlyser at veilederne oppdateres for å fange opp nye mål og ambisjoner i stortingsmeldinger, og signaler i andre overordnede dokumenter som er relevante innenfor de ulike tjenesteområdene.

Den nye direktoratsgruppa som etableres vil bidra til å bringe inn nødvendig kunnskap som kan tas inn i veilederne, og til å forankre veilederne i relevante direktorater. Gruppen vil derfor ha en helt sentral rolle i arbeidet med både å oppdatere veilederne og vurdere i hvilken grad de dekker relevante områder. Arbeidet med å videreutvikle veiledningsmateriell vil være en viktig oppgave også for den nye nasjonale ressursgruppa for Inn på tunet.

Inn på tunet-tilbyderne må selv skaffe seg god kunnskap om regelverket på de tjenesteområdene de har, eller ønsker å ha, tilbud innenfor, og tilpasse tilbudene til etterspørselen i markedet. For den enkelte tilbyder kan dette være krevende å ha oversikt over og sette seg inn i, spesielt for de som tilbyr tjenester på flere områder. Tilbydernettverkeneer sentrale for å legge til rette for samarbeid mellom tilbydere og kontakt ut mot kjøpergruppene, samt bidra til kompetanseheving som er nødvendig for å sørge for gode tilbud som følger relevant regelverk og treffer etterspørselen i markedet. I tillegg bør Inn på tunet-tilbyderne selv, eller gjennom egne nettverk, ha dialog med kommuner og fylkeskommuner på områder der de opplever at etterspørselen er større enn tilbudet.

Informere brukere og kjøpere om merkevaren Inn på tunet

Det har over år blitt gjort mye godt informasjonsarbeid om Inn på tunet som tilbud, men det er stadig nye målgrupper som skal nås. Det er fortsatt et stort behov for å informere kjøpergruppene om merverdien og kvalitetssikringen som ligger i det å benytte seg av en godkjent Inn på tunet-tilbyder.

Tilbyderne må selv synliggjøre tilbudene på egen gård, og har ansvar for at informasjonen om egen gård på Norsk Mat sine nettsider er oppdatert. Erfaringen til Norsk Mat er at mange Inn på tunet-tilbydere ikke følger opp dette ansvaret og dermed har mangelfulle sider. Disse sidene er ofte første sted mulige innkjøpere søker informasjon om gårdene og tilbudene, og er derfor viktige. Flere aktører har kommet med innspill om at tilbyderne også bør informere om hvilken kompetanse de har på denne siden. Inn på tunet-tilbudene er kjent for å være godt egnet for individuell tilpasning. Dette er noe som tilbyderne med fordel kan fremheve i sin kommunikasjon.

Stiftelsen Norsk Mat jobber aktivt med å informere om merkevaren Inn på tunet og godkjenningsordningen. Godkjenningsordningen kan gi bidra til å gi tilbyderne et salgsfortrinn, gitt at innkjøpere vet hva godkjenningen innebærer, og det er derfor viktig at dette arbeidet videreføres.

Det har i flere år vært en pågående diskusjon om bruken av logo, merkevarenavn og nettdomene til Inn på tunet, og det er behov for å gjøre noen avklaringer rundt denne bruken. Alle godkjente Inn på tunet-tilbydere kan benytte seg av logo og merkenavn. Inn på tunet Norge SA, Spire SA og Inn på tunet Trøndelag SA har fått tillatelse av Norsk Mat til å benytte logo og merkevarenavn til egen organisasjon, under forutsetningen at medlemmene har godkjente Inn på tunet-gårder.

En forutsetning for å drive god merkevarebygging er at kun de tilbyderne og organisasjonene som har rettigheter til det, benytter logo og merkenavn. Det er Norsk Mat som har oppfølgingsansvaret rundt disse forholdene.

Landbruksdirektoratet gir på sine nettsider informasjon og veiledning om Inn på tunet både til tilbydere og kjøpere, herunder tilgang til de nasjonale veilederne, filmer om Inn på tunet og aktuelle saker.

Utover det som gjøres nasjonalt, jobbes det også godt regionalt og lokalt med å synliggjøre og øke bruken av Inn på tunet. Statsforvalteren har oppdrag om å synliggjøre Inn på tunet som et aktuelt tiltak innenfor de ulike tjenesteområdene. Det er landbruksavdelingene som koordinerer dette arbeidet, og bistår kommuner, gårdbrukere og andre med informasjon om Inn på tunet. Det er også viktig med samarbeid på tvers av fagavdelingene hos statsforvalteren.

Flere fylkeskommuner synliggjør Inn på tunet i egne strategidokumenter og handlingsplaner, innenfor landbruksnæringa og de ulike tjenesteområdene. I Vestland fylke nevnes for eksempel Inn på tunet i temaplan landbruk for 2023–2027, som et bidrag til god ressursutnyttelse på gården og grunnlag for å skape ny næring. Vestland fylkeskommune ønsker å legge til rette for å øke tilbudet av velferdstjenester på gården gjennom blant annet å synliggjøre nytteverdien for aktuelle kjøpere, utvikle og tilby verktøy som kommunene kan benytte ved kjøp, og stimulere til aktivt tilbydernettverk og styrket kompetanse og motivasjon hos disse.

Pilotprosjektet om grunnskole som ble ledet av Statsforvalteren i Nordland og Nordland fylkeskommune som del av Inn på tunet-løftet 2 (jf. boks 2.1), viste at et tverrfaglig samarbeid er en viktig suksessfaktor i arbeidet med Inn på tunet både internt hos statsforvalteren og i arbeidet opp mot kommunene. I prosjektet var samarbeidet mellom landbruk og oppvekst helt sentralt for å få til tilbud til elever i grunnskolen, og flere av pilotkommunene etablerte tverrfaglige team for å se tjenester i sammenheng og sikre god utnyttelse av Inn på tunet-tilbudet i kommunen til flere brukergrupper. Det var også gode erfaringer med å arrangere informasjonsmøter om og besøk til Inn på tunet-gårder for politikerne og administrasjonen i kommunene, slik at de fikk erfare det samme som elevene. Dette bidrar til forankring av tilbudene.

Rekruttere flere tilbydere og utvide eksisterende tilbud gjennom gode rådgivnings- og investeringsvirkemidler

For å lykkes med rekruttering av nye Inn på tunet-tilbydere må flere bønder se det som attraktivt å starte med velferdstjenester på egen gård. Det vil være spesielt to ting som er avgjørende for rekruttering: det må være etterspørsel i markedet etter Inn på tunet-tjenester, og bønder som vurderer å starte opp må møtes av et profesjonelt og kunnskapsrikt rådgivningsapparat. I tillegg må tilgangen til veiledningsmateriell og kompetansetilbud være god.

Kommuner og fylkeskommuner har ansvar innen næringsutvikling, og bidrar sammen med statsforvalteren med å synliggjøre Inn på tunet som en mulig næring med utgangspunkt i landbruket. Kommunen og fylkeskommunen deler kunnskap om innovasjon og entreprenørskap, og kan gi støtte til Inn på tunet-tilbydere gjennom finansiering og partnerskap, ofte i samarbeid med Innovasjon Norge og andre aktører. Dette er viktig for å stimulere til at flere velger å starte og fortsette med å tilby velferdstjenester på gården.

For å kunne bli en godkjent Inn på tunet-gård må alle tilbydere ta et obligatorisk HMS-kurs hos Norsk Landbruksrådgiving SA (NLR) eller andre tilbydere av slike kurs. NLR tilbyr i tillegg rådgivning innenfor områder som veivalg, økonomi og driftsplanlegging, som er av særlig relevans for Inn på tunet-tilbydere. Det gis betydelig støtte til NLRs virksomhet, herunder HMS, gjennom de årlige jordbruksoppgjørene. En del av støtten går også til en mentorordning, som skal hjelpe nye eller unge bønder under 35 år med kompetanseheving gjennom personlig veiledning i en oppstarts- eller utviklingsfase. Ved oppstart av Inn på tunet på egen gård kan bonden gjennom denne ordningen få oppfølging fra en erfaren Inn på tunet-bonde gjennom et helt år, i form av praktiske råd, støtte og som del av et større nettverk.

For noen tilbydere vil også økonomiske virkemidler som Innovasjon Norge forvalter, eksempelvis midler til investeringer og bedriftsutvikling (IBU-ordningen), være avgjørende for å få på plass et nytt eller utvide eksisterende tilbud. Inn på tunet er videre prioritert innen flere av Innovasjon Norges virkemidler rettet mot landbruket. Flere aktører har likevel tatt opp at det er utfordrende å søke om midler fra Innovasjon Norge for Inn på tunet-tilbydere. Blant annet er det en forutsetning at tilbyder har en avtale om fremtidig salg på plass for å kunne søke om investeringsvirkemidler, mens kommunene ikke vil inngå avtaler om kjøp av tjenester før det er gjort tilrettelegging på gårdene.

Kompetanse om offentlige innkjøp

Offentlige innkjøpere må forholde seg til regelverk for offentlige anskaffelser, og må i tillegg ta hensyn til begrensede budsjett samt føringer og regelverk fra sentrale myndigheter. For å komme i posisjon til å selge Inn på tunet-tjenester må tilbyderne ha kunnskap om hvordan innkjøp av tjenestene foregår. Vanlige kontraktstyper er avtale om kjøp av tjenester uten anbud, rammeavtaler og offentlige anbud med kravspesifikasjon.

Avtale om kjøp av tjenester uten anbud. Innebærer at kjøper tar kontakt med en enkelt bruker og inngår avtale om leveranse av et tilbud. Varighet på avtalene varierer. For en del helse- og sosialtjenester (f.eks. innen skole og barnevern) kan bruk av offentlige tilbud være mindre egnet, og ofte inngås avtaler uten anbud fordi kjøper har et akutt behov for en tjeneste. I tillegg kan det være krevende for kjøper å beskrive hva som etterspørres av tjenester eller hvilke kriterier som skal ligge til grunn ved valg av leverandør.

Rammeavtaler. Innebærer at kjøper inngår kontrakt med en viss varighet, og med en maksimal sum. Kjøp vil avhenge av behovet til enhver tid, noe som kan føre til uforutsigbarhet for tilbyder i noen tilfeller.

Offentlige anbud med kravspesifikasjon innebærer ofte at kjøper inngår kontrakter på fire år med tilbyder, med opsjon for to år til. Det er imidlertid ingen fast regel for varighet av slike kontrakter. Kommunene har som regel en klausul i kontraktene som sikrer dem dersom de ikke har budsjettmessig dekning for kjøp på et senere tidspunkt.

Anbudsprosesser kan være krevende for tilbydere. Både med hensyn til hva som skal til for å tilfredsstille kravene i anbudet, og å ha oversikt over relevante anbud og kunnskap om anbudsprosesser. Tilbydere som er organisert i et samvirke eller andre nettverk kan få hjelp til anbudsprosesser og kontraktsinngåelse gjennom sin organisasjon.

I tillegg blir det viktig at kjøperne har god kompetanse på hvordan Inn på tunet-tjenester kan anskaffes i tråd med Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Inn på tunet-tjenester varierer stort i omfang og innhold – fra enkle anskaffelser som gjelder dagsbesøk av skoleklasser på en Inn på tunet-gård, til mer komplekse anskaffelser av tilbud til brukere med sammensatte utfordringer. I de fleste tilfeller vil en anskaffelse av Inn på tunet-tjenester være definert som helse- og sosialtjenester. Anskaffelser av helse- og sosialtjenester har særtrekk som reiser noen særlige problemstillinger for anskaffelsesprosessen, og er underlagt egne regler. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvar for veilederen om offentlige anskaffelser. Den primære målgruppen for denne veilederen er innkjøpere i offentlig sektor som jobber med innkjøp til daglig. Veilederen er også nyttig for leverandører til det offentlige. Det er lagt vekt på å forklare hvordan reglene skal forstås. Når det gjelder råd knyttet til den mer praktiske planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av anskaffelser gir DFØ generell veiledning om dette på nettsiden anskaffelser.no. Den nasjonale veilederen om innkjøp av Inn på tunet-tjenester (som omtalt i 2.3), gir råd om praktisk gjennomføring av en Inn på tunet-anskaffelse, og er et supplement til andre veiledere for offentlige anskaffelser.

I Lov om endringer i anskaffelsesloven som ble vedtatt på Stortinget 29. januar 2026 er det foretatt forenklinger for mindre offentlige anskaffelser som skal gi økt fleksibilitet for oppdragsgiver, forenkle prosessene for både kjøper og tilbyder og redusere transaksjonskostnadene. Blant annet er:

• Innslagspunktet for når anskaffelsesloven trer i kraft hevet, fra kontraktsverdi på 100 000 kroner eksl. mva til 500 000 kroner eksl. mva.
• § 4 om grunnleggende prinsipper for anskaffelser under EØS-terskelverdi opphevet. Det gir mulighet for å bruke forenklede, nasjonale prosedyrer for mindre anskaffelser (under EØS-terskelverdi).

Tilbydernettverkeneer sentrale for å bidra til kompetanseheving som er nødvendig for å sørge for gode tilbud som følger relevant regelverk og treffer etterspørselen i markedet, herunder kunnskap om offentlige anbudsprosesser og inngåelse av kontrakter.