Statens sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2010

Sykefraværet i det statlige tariffområdet er nå 5,7 prosent. Det har sunket fra 6,2 prosent 4. kvartal 2009 til 5,7 prosent 4. kvartal 2010.

Sykefraværet i det statlige tariffområdet er nå 5,7 prosent. Det har sunket fra 6,2 prosent 4. kvartal 2009 til 5,7 prosent 4. kvartal 2010. Dette er en nedgang på 0,5 prosentpoeng som tilsvarer 8,3 prosent. Tallet for 4. kvartal bekrefter en nedgang fra 2009.

  • Det egenmeldte fraværet sank med 0,3 prosentpoeng eller 21 prosent.
  • Det legemeldte fraværet sank med 0,2 prosentpoeng eller 4,3 prosent
  • Det samlede sykefraværet i arbeidslivet er nå 7 prosent. Nedgangen fra 4. kvartal 2009 er på 7,5 prosent eller 0,6 prosentpoeng (nav.no).

Denne sykefraværsstatistikken gjelder for om lag 143 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten som bl.a. omfatter helseforetakene.

Utviklingen i sykefraværet de siste år

For statlig tariffområde ser vi en nedgang i sykefraværet i forhold til samme kvartal i 2009. Nedgangen i sykefraværet forklares fortsatt i stor grad av høye fraværstall i 2009 på grunn av svineinfluensa (75 prosent av nedgangen i de totale sykefraværsdagsverkene kan i følge SSB forklares slik). Nedgangen er prosentvis nest høyest i 2010, da første kvartal hadde 10,1 prosent nedgang.

Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2010. Prosent.

Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2010
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

 

Ser vi på sykefraværstallene i 2001, som ligger til grunn for IA-avtalens delmål 1 om 20 prosents reduksjon, mangler vi data for sykefraværet i statlig sektor i 4. kvartal 2001. Men tabell 1 viser at sykefraværet 4. kvartal 2010 er identisk med gjennomsnittet for 4. kvartal på hele 2000-tallet (5,7 prosent), hvilket indikerer at nedgangen ikke er så stor som ønsket. Samtidig ligger statlig tariffområde lavere enn arbeidslivet som helhet. 

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse.
Sykefraværet i arbeidslivet som helhet. Prosent.

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Sykefraværet i arbeidslivet som helhet. Prosent.

 

I resten av flaket gis det en mer detaljert fremstilling hovedsakelig knyttet til det legemeldte sykefraværet. Generelt gjelder at sykefraværet blant kvinner ligger høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.

 

Sykefravær og kjønn

Som det går fram av figur 2, som viser legemeldt fravær, har kvinner høyere sykefravær enn menn i staten. Nedgangen i legemeldt sykefravær fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal 2010 er nokså lik: menn har 0,2 prosentpoeng nedgang, mens kvinner har 0,3 prosentpoeng. At kvinner har høyere sykefravær enn menn er et velkjent fenomen i alle sektorer og bransjer. Fravær i forbindelse med graviditet og fødsel er ikke en tilstrekkelig forklaring på dette. Det gjenstår derfor å få vite mer om hvorfor kvinner har høyere sykefravær.

Figur 2: Legemeldt sykefravær 4. kvartal 2009 og 2010 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

Figur 2: Legemeldt sykefravær 4. kvartal 2009 og 2010 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

  

Sykefravær og alder

Generelt er det en tendens til at det legemeldte sykefraværet øker med alder. Figur 3 viser at kvinner i aldersgruppen 60-69 år har det høyeste sykefraværet med 7,2 prosent..

Figur 3: Sykefravær for kvinner og menn i tre aldersgrupper 4. kvartal 2009 og 2010:

Figur 3: Sykefravær, kvinner og menn i tre aldersgrupper, 4. kvartal 2009 og 2010. Prosent.


   

Sykefravær og heltid/deltid

Det legemeldte sykefraværet blant heltidstilsatte i departementsområdene er på 4,4 prosent, mens de deltidsansatte i departementsområdene har et legemeldt sykefravær på 6,3 prosent, nesten to prosentpoeng lavere. Virksomhetene oppfordres til å undersøke om deltidsstillinger utgjør en ekstra belastning som fører til sykefravær.

 

Sykefravær og IA-tilhørighet

Virksomheter i statlig tariffområde uten IA-avtale har et legemeldt sykefravær som er lavere enn i virksomheter med IA-avtale. Virksomheter som hadde inngått IA-avtale innen utgangen av 4. kvartal 2009 hadde et sykefravær på 4,7 prosent, mens de uten IA-avtale hadde sykefravær på 3,2 prosent. Det er svært få statlige virksomheter som ikke har tegnet IA-avtale, og disse tallene vil derfor variere mye. 
 

Sykefravær etter departementsområder

Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter i det statlige tariffområdet, i prosent:

Departementsområder 4. kv. 2009 4. kv. 2010 Endring i %
Alle  4,7  4,5  -4,3
Arbeidsdep. 6,7 6,4 -4,2 %
Barne-, likestillings- og inkl.dep. 7,7 7,1 - 7,6 %
Finansdep. 4,8 4,9 1,9 %
Fiskeri- og kystdep. 5,0 3,9 -20,9 %
Fornyings-,adm.- og kirkedep. 4,5 4,5 -0,4 %
Forsvarsdep. 3,3 3,1 -6,2 %
Helse- og omsorgsdep. 4,9 5,1 3,0 %
Justis- og politidep. 5,1 5,0 -1,7 %
Kommunal- og regionaldep. 4,1 3,5 -13,9 %
Kulturdep. 4,7 4,2

-10,5 %

Kunnskapsdep. 4,2 4,0 -5,0 %
Landbruks- og matdep. 4,4 4,3 -1,2 %
Miljøverndep. 3,9 4,2 7,8 %
Nærings- og handelsdep. 4,7 4,5 -2,3 %
Olje- og energidep. 2,8 3,1 11,2 %
Samferdselsdep. 4,0 3,7 -6,3 %
Utenriksdep. 4,3 3,5 -19,1 %

 

Sykefravær i departementene

Oversikten viser legemeldt sykefravær i hvert departement. 

Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær i departementene i prosent. Egenmeldt sykefravær er ikke med i tallene. Prosent. 

  1. kv.
2009
2. kv.
2009
3. kv.
2009
4. kv.
2009
1. kv.
2010
2. kv.
2010
3. kv.
2010
4. kv.
2010
Sum departementene 3,6 3,6 4,0 3,4 3,0 2,9 3,1 3,1
 
Arbeidsdep. 2,5 2,5 2,1 1,7 2,8 2,9 2,6 3,8
Barne-, likestillings- og inkl.dep 4,0 4,0 7,0 4,5 3,8 2,6 3,3 3,9
Helse- og omsorgsdep. 4,7 4,7 3,8 2,5 2,9 2,7 3,7 4,1
Kunnskapsdep. 3,7 3,7 4,4 3,1 3,1 3,5 3,1 2,5
Kommunal- og regionaldep. 4,0 4,0 4,0 3,0 2,9 2,6 3,8 2,9
Fornyings-, adm.- og kirkedep. 4,5 4,5 6,2 4,1 3,5 4,0 5,8 5,4
Kulturdep. 4,3 4,3 7,8 4,4 3,9 3,4 2,7 2,1
Finansdep. 2,6 2,6 2,5 1,8 2,0 2,7 1,3 1,7
Nærings- og handelsdep. 2,0 2,0 2,9 3,8 2,9 2,7 3,1 3,9
Justis- og politidep. 4,9 4,9 3,6 4,8 2,8 2,8 2,3 2,4
Fiskeri- og kystdep. 3,4 3,7 2,9 3,4 1,9 2,0 1,5 1,8
Samferdselsdep. 2,9 2,9 2,3 1,1 2,8 3,3 2,6 2,3
Miljøverndep. 1,7 1,7 3,6 2,8 4,0 2,6 2,2 3,3
Landbruks- og matdep. 5,8 5,8 6,3 5,5 5,4 3,7 4,2 3,7
Forsvarsdep. 3,7 3,7 2,9 2,9 1,9 2,2 3,8 3,0
Utenriksdep. 3,6 3,6 4,6 4,2 3,0 2,9 3,6 3,3
Olje- og energidep. 3,4 3,4 1,9 2,3 2,7 3,3 3,1 2,2
 
Totalt sykefravær:
Arbeidslivet 7,7 7,1 7,7 7,6 7,0 6,3 7 7
Statlige tariffområdet 6,2 5,4 6,3 6,2 5,6 5,0 5,9 5,7

 

Om datagrunnlaget for statistikken
Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar FAD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet. Omfatter ikke statlig eide foretak osv.). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær, 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder.

Statistikk:
Statistikk som viser utviklingen i sykefraværet i Norge:
Statistisk sentralbyrå

Eksempler:
Gode eksempler på virksomheter som arbeider med å redusere sykefraværet:
Idébanken - Inkluderende arbeidsliv

Kontakt:
Seniorrådgiver Paal Richard Peterson, paal-richard.peterson@fad.dep.no

Til toppen