Ordninga har sidan innføringa blitt omtala som ein suksess. Ho har likevel vore gjennom ei periode med kapasitetsutfordringar og sviktande rekruttering, og mange innbyggarar har stått på lister som har blitt handterte av vikarar.

Regjeringa har sett i verk ulike tiltak i møte med denne situasjonen, mellom anna ved å styrke basisfinansieringa til fastlegane og investert i spesialiseringsløpet for unge legar.

Å vidareutvikle allmennlegetenesta (som fastlegeordninga er ein del av), slik at ho også i framtida er innbyggarane sitt førsteval og ein grunnpilar i ei berekraftig helseteneste, er ei av regjeringa sine viktigaste prioriteringar.

Kommunane sitt ansvar

Kommunane har det overordna ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstenester til dei som oppheld seg i kommunen. Fastlegeordninga inngår i dette ansvaret.

Talet på fastlegeavtalar er ikkje regulert ved lov eller av sentrale styresmakter.

Den enkelte kommunen må inngå avtalar med fastlegar, anten som fastlønte legar eller som næringsdrivande, for å sikre innbyggarane sine forsvarleg helsehjelp.

Stortingsmelding om allmennlegetenesta

Sjølv om rekrutteringa til fastlegeordninga no er betre og ordninga er stabilisert, er det nødvendig å vidareutvikle ho for å møte framtidas behov.

Derfor la regjeringa våren 2025 fram stortingsmeldinga Fornye, forsterke, betre – Fremtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

Regjeringa har fire mål for framtidas allmennlegeteneste og akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus:

  • Den offentlege allmennlegetenesta er innbyggarane sitt førsteval
  • Alle innbyggarar opplever gode og samanhengande tenester og sosiale skilnader i helse blir redusert
  • Innbyggarar i heile landet får rask og god helsehjelp
  • Kommunar i heile landet tilbyr tilgjengelege, kunnskapsbaserte og gode allmennlegetenester

For å nå desse måla foreslår regjeringa 13 hovudgrep, mellom anna innføring av ein ny finansieringsmodell som skal støtte god medisinsk praksis og ei styrkt portvaktrolle, utvikling av meir tverrfaglege fastlegekontor med større innslag av anna personell og føremålstenleg oppgåvedeling, og krav til bruk og utprøving av nye digitale løysingar.

Relasjon til andre arbeid

Eitt av dei viktigaste prosjekta til regjeringa dei neste fire åra er å greie ut og gjennomføre ei ny helsereform.

Ei velfungerande allmennlegeteneste er avgjerande for å utvikle berekraftige og samanhengande helse- og omsorgstenester når talet på eldre aukar og stadig meir må løysast i primærhelsetenesta.

Allmennlegetenesta har også stor betydning for ventetida i spesialisthelsetenesta, at eldre kan klare seg lenger utanfor institusjon, berekraftig bruk av helsepersonell og for det breidde folkehelsearbeidet. Fastlegane si portvaktrolle er sentral i arbeidet for lågare sjukefråvær.

Nye tiltak

Frå 1. januar 2026 blir det opna for at fastlegar kan få refusjon frå folketrygda for konsultasjonar som blir utførte av sjukepleiar på delegasjon frå legen.

Dette legg til rette for betre oppgåvedeling på kontora og er eit første steg i utviklinga av ein ny finansieringsmodell som opnar for meir tverrfaglegheit.

Samtidig blir det sett i verk ei ny fastlegeforskrift, som er modernisert og betre tilpassa dagens situasjon.