Innhald

Viktigheita av helseforsking

Forsking er viktig for at helsetenesta skal halde seg oppdatert innan den medisinske utviklinga og for å gjere kritiske vurderingar av etablerte og nye diagnostiske metodar, behandlingstilbod og teknologi. Forsking er også viktig for arbeid med kvalitetsutvikling, pasienttryggleik, og for å ta vare på og rettleie pasientane. 

Ei systematisert forskingsverksemd dannar også grunnlag for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetenesta, der bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregister og biologisk materiale (biobankar), utvikling av nasjonale og fagspesifikke kvalitetsindikatorar, samt innføring av kunnskapsbasert praksis, er viktige verkemiddel. 

Sjukehusa har hovudansvar

Sjukehusa har med si kompetanse og erfaring frå diagnostikk og pasientbehandling eit hovudansvar for den pasientretta kliniske forskinga. Dette er forsking som omfattar utvikling av nye diagnostikk- og behandlingstilbod. 

I tillegg vurderer sjukehusa nytte og skade av ulike behandlingstilbod, og må derfor vere tett integrert med den kliniske verksemda. Sjukehusa har også ei særskild rolle for forsking som bidrar til at resultat frå medisinsk grunnforsking kan overførast til diagnostikk og pasientbehandling (overføringsforsking/translasjonsforsking). Samarbeid mellom grunnforsking og klinisk forsking er viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn til den kliniske verksemda og bringe erfaringar frå klinikken tilbake til laboratoriet.

Dei fire regionale helseføretaka utarbeider i fellesskap og på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet årleg ein rapport som skildrar forskings- og innovasjonsaktivitetar i helseføretaka og implikasjonar for tenesta.

Frå 2016 har søknader om forskingsprosjekt til dei regionale helseføretaka blitt vurderte etter ti kriterium for kvalitet og nytte, der begge delar tel likt. Dette baserer seg på rapporten Nyttevurdering i prosjektsøknader om regionale forskningsmidler (PDF) frå dei regionale helseføretaka frå 2015.

Kriteria blir også brukt i det nasjonale programmet for klinisk behandlingsforsking i spesialisthelsetenesta – forkorta KLINBEFORSK (helse-sorost.no) – som starta i 2016.

Nasjonal handlingsplan for kliniske studiar – del av nye pasientar som deltar i kliniske behandlingsstudium

I nasjonal handlingsplan for kliniske studiar (2021–2025) er det ei målsetting at andelen nye pasientar som blir rekrutterte til kliniske behandlingsstudium i spesialisthelsetenesta skal vere fem prosent i 2025, det vil seie i løpet av handlingsplanen si varigheit.

Folkehelseinstituttet gjennomfører på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet årlege målingar av andelen deltakingar i kliniske behandlingsstudium. Andelen nye pasientar som deltok i kliniske behandlingsstudium i 2023 var 3,57 prosent, mot 3,19 prosent i 2022. Totalt 22 506 nye pasientar deltok i kliniske behandlingsstudium. Dette er 3 027 fleire pasientar enn i 2022, som utgjer ei auke på i alt 15,5 prosent.

Data som blir samla inn gjennom rapportering på indikatoren for kliniske behandlingsstudium i helseføretaka og private ideelle som inngår i det nasjonale systemet for måling av forsking, utgjer tellaren. Definisjonen av denne indikatoren har vore retningsgivande for definisjon av nemnaren.

Nemnaren er basert på data frå Norsk pasientregister (NPR). Det er lagt til grunn at nemnaren skal ta utgangspunkt i alle fagområde, inkludere inneliggande og polikliniske pasientar og pasientar som får øyeblikkeleg hjelp. Pasientar blir inkluderte i nemnaren det året den tredje kontakten med spesialisthelsetenesta for same sjuketilfelle skjer. Talet på kontaktar blir telt i året indikatoren blir berekna for og dei to føregåande åra.

Desse er ekskluderte frå nemnaren:

  • Pasientar som har hatt færre enn tre kontaktar med spesialisthelsetenesta for eit sjuketilfelle
  • Sjuketilfelle der tilvisinga kom til spesialisthelsetenesta meir enn to år før året målinga omfattar

Grunngjevinga for ei slik eksklusjon er å finne fram til dei i pasientpopulasjonen som ein meiner er mest aktuelle å rekruttere til kliniske behandlingsstudium. Nullpunktsmålinga i 2021 viste at 2,5 prosent av relevante pasientar i 2020 blei rekrutterte til kliniske behandlingsstudium i helseføretaka og private ideelle som inngår i det nasjonale systemet for måling av forsking.

Målinga blir gjentatt årleg på nasjonalt nivå og dannar grunnlag for evaluering av måloppnåing i 2025. Departementet vil vurdere behovet for eventuelle justeringar i indikatoren over tid, også med omsyn til indikatoren si robustheit. På sikt er det ønskeleg at data om andelen pasientar som deltar i kliniske behandlingsstudium blir lagt ut på HelseOmsorg21monitor (helseomsorg21monitor.no).

Måling av ressursbruk til forsking i helseføretaka

Helse- og omsorgsdepartementet har sidan 2006 gitt Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) i oppdrag å gjennomføre årlege målingar av ressursbruk til forsking og utviklingsarbeid i helseføretaka.
 
Frå 2022 blir målingane gjennomførte av Statistisk sentralbyrå, som følge av at Kunnskapsdepartementet har bestemt at byrået skal overta ansvaret for statistikk om forsking og innovasjon. Rapporteringa er avgrensa til spesialisthelsetenesta og dekker helseføretak og private, ideelle sjukehus.
 
Målinga dokumenterer omfanget, produktiviteten og kvaliteten ved helseføretaka si ressursbruk til helseforskning. Målinga gir departementet, så vel som dei regionale helseføretaka, viktig styringsinformasjon om forsking i helseføretaka. På sikt vil dei regionale helseføretaka bruke helseklassifikasjonssystemet Health Research Classification System (HRCS) i målinga av ressursbruk til forsking i helseføretaka. 

Samarbeid mellom helseføretak og universitet og høgskular om forsking, utdanning og innovasjon

Ifølge vedtektene for dei regionale helseføretaka § 13 om universitet og høgskular sine oppgåver, 3. ledd, skal føretaksmøta fastsette instruks om forholdet til universitet og høgskular. Formålet med instruksen er å bidra til at samarbeidet mellom dei to sektorane om forsking, innovasjon og utdanning blir tatt vare på innanfor formaliserte rammer og er basert på felles prinsipp for arbeidet.

Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet revidert instruksen, som ei oppfølging av Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling. Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Endringane skal mellom anna ivareta omsyn som at utdanningane svarar til sektoren sitt behov for kompetanse framover, både i innhald og kapasitet, samt eit godt sektorsamarbeid om mellom anna infrastruktur og digitale fellesløysingar for forsking og utdanning. Samarbeidet skal vere basert på at det er gjensidig og likeverdig, og at ein involverer og forpliktar aktørane tidleg.

I 2005 blei Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetenesta etablert. Dette er eit strategisk rådgjevande organ for deltakarinstitusjonane og er samansett av representantar frå dei regionale helseføretaka, universiteta og Universitets- og høgskulerådet. Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Forskingsrådet er observatørar i gruppa. Formålet er å sikre dialog og samordning av forskinga i eit nasjonalt perspektiv.

Evaluering av finansiering av forsking i helseføretaka

Det er gjennomført fleire evalueringar av finansieringa av forsking i helseføretaka: Evalueringsrapport frå SINTEF (2010) (PDF) og notat frå Jon Magnussen (2015) (PDF). 
 
SINTEF si evaluering blei utført på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet og konkluderer med at finansieringssystemet ser ut til å fungere etter intensjonane, og at partane ikkje ønskte vesentlege endringar i finansieringsmodellen. 

Det nasjonale forskingsinformasjonssystem CRIStin

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har etablert Current Research Information System in Norway (CRIStin), som er eit nasjonalt forskingsinformasjonssystem for helsesektoren, universitets- og høgskulesektoren og instituttsektoren.
 
Frå 2012 blir Norsk vitenskapsindeks nytta til rapportering av vitskaplege publikasjonar i CRIStin. 

Klassifisering av medisinsk og helsefagleg forsking ved bruk av Health Research Classification System

Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav om at det internasjonale klassifiseringssystemet Health Research Classification System (HRCS) blir nytta for klassifisering av medisinsk og helsefagleg forsking som blir finansiert av departementet, for å få betre oversikt over forskingsaktivitet innanfor ulike fagområde og typar forskingsaktivitet. HRCS blir brukt internasjonalt, noko som gir høve til samanlikning. Systemet er utvikla av UK Clinical Research Collaboration (UKCRC) (hrcsonline.net). 

HRCS er bygd opp slik at forskingsprosjekt kan analyserast i to dimensjonar: helsekategori og forskingsaktivitet. Helserelevant forsking blir gruppert i 21 helsekategoriar med bakgrunn i WHOs International Classification of Diseases og eit kreftbasert system (Common Scientific Outline). Forsking blir vidare gruppert i åtte hovudkategoriar med spesifiserte undergrupper (totalt 48).

Fleire kategoriar kan nyttast per prosjekt, og slik oppnår ein oversikt over fordelinga av ressursar som samsvarar med faktisk ressursbruk. Dette er eit nyttig styringsverktøy for forskarar i prosjektoppfølginga, og for helsemyndigheitene i planlegging og ressursforvaltning innan forsking. Bruk av eit felles system gir høve til nyttig samanlikning mellom og innanfor forskingsfelt og gir moglegheit for oppfølging over tid. HRCS er ein open ressurs som ein står fritt til å nytte, men det blir tilrådd å ikkje endre systemet eller bruke det for økonomisk vinning.

HRCS blir i dag brukt av Forskingsrådet, dei regionale helseføretaka og i HelseOmsorg21 Monitor.