Globalt helsesamarbeid – kvifor det er viktig og korleis Noreg bidreg
Artikkel | Sist oppdatert: 12.11.2026 | Helse- og omsorgsdepartementet, Utanriksdepartementet
Noreg treng godt koordinert internasjonalt samarbeid for å verne om helse og livskvalitet for alle. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) arbeider tett med Utanriksdepartementet (UD) og med Verdas helseorganisasjon (WHO) for å styrke beredskap, helsesystem og felles løysingar globalt.
Helse- og omsorgsdepartementet sitt internasjonale helsesamarbeid skal fremje og ta vare på norske helseinteresser, medverke til gode løysingar for fellesskapet og sikre at nasjonale tiltak blir utvikla i samanheng med verda rundt oss.
Ansvarleg og koordinert samarbeid
For å nå høgast mogleg standard for helse og livskvalitet, treng vi eit godt utbygd, ansvarleg, ope og koordinert internasjonalt samarbeid.
Globale helsetruslar rammar på tvers av riksgrenser og krev samarbeid mellom land.
Dette inneber å dele og utvikle kunnskap, kompetanse og erfaringar – internasjonalt og i multilaterale fora. Noreg støttar også land med svake helsesystem.
Samanhengen mellom helse- og utanrikspolitikk
Det tette samarbeidet mellom UD og HOD er ei viktig styrke i Noreg sitt arbeid med global helse.
Samarbeidet bygger på ei felles forståing av at helse også er utviklings-, utanriks- og tryggingspolitikk.
Det har vore særleg viktig i oppfølginga av pandemien, i arbeidet med WHO-reformer, global helsetryggleik, styrking av helsesystem og reform av den globale helsearkitekturen.
WHO-strategien
I samband med Noreg sitt styreverv i WHO (mai 2024–mai 2027) utarbeidde HOD og UD ein eigen WHO-strategi for Noreg.
Den norske modellen knyter saman helsefaglege og utanrikspolitiske omsyn og styrkjer Noreg si evne til å vere ein konstruktiv og innverknadsrik aktør.
Samarbeidet gjer det også lettare å støtte både internasjonale mål og norske interesser.
Samarbeid med WHO
HOD og helseforvaltninga samarbeider tett med WHO for å forme norsk og global helsepolitikk. Noreg er eit aktivt medlemsland og sit i WHOs globale styre (mai 2024–mai 2027).
WHO er FNs særorganisasjon for helse og den samlande arenaen for politiske løysingar på felles helseutfordringar. WHO fastset normer og standardar, leier og koordinerer den globale responsen ved helsekriser og er ein fagleg støttespelar for nasjonale styresmakter.
Organisasjonen speler ei viktig rolle som normativ, global samhandlings-, utviklings- og humanitær aktør.
Berekraftsmåla og helse
I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 globale mål for berekraftig utvikling fram mot 2030. Med desse måla fekk verda eit felles rammeverk for utvikling og samarbeid.
Måla gjeld for alle land, er integrerte og udelelege og påverkar kvarandre. Miljø, økonomi og sosial utvikling blir sette i samanheng, og arbeidet for helse, livskvalitet og utjamning av sosiale skilnader står sentralt.
Helseforvaltninga har eit særskilt ansvar for å følgje opp berekraftsmål 3 (sdgs.un.org), som handlar om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uavhengig av alder. I tillegg følger helseforvaltninga opp andre helserelaterte berekraftsmål.
Globale fellesgode for helse er under press
Multilateralt samarbeid er under press. Den krevjande geopolitiske stoda verkar negativt inn på helsesamarbeidet, og det globale helselandskapet er i endring.
Rammevilkåra for internasjonalt helsesamarbeid er svekte som følge av USA si uttrekking frå WHO og reduserte løyvingar til helserelatert bistand og medisinsk forsking. I tillegg er bistandsløyvingane generelt på veg ned.
Dette pressar WHO si evne til å støtte medlemslanda i arbeidet med å styrke helseberedskap og handtere helsekriser. Samtidig blir den vitskaplege tilnærminga til helsetiltak i aukande grad utfordra, og bevisst feilinformasjon om verknaden av kjende og effektive tiltak – til dømes vaksinering – blir vanlegare.
Reform av helsearkitektur
Det går no føre seg fleire prosessar for å reformere den globale helsearkitekturen, som lenge har vore prega av fragmentering, dobbeltarbeid, manglande samordning, finansieringsgap og skeive maktforhold.
Fellesprosessen i WHO-sporet er særleg relevant for Noreg; innan mai 2027 skal ho utvikle eit felles rammeverk for global helsekoordinering og berekraftig finansiering. Målet er betre samordning, mindre overlapp mellom institusjonar og sterkare nasjonalt eigarskap – utan å endre mandat eller slå saman organisasjonar.
Parallelt verkar Lusaka-agendaen for å styrke nasjonale helsesystem, mens Accra Reset fremjar afrikansk helseautonomi og regional kapasitetsbygging. Verdsbanken og regionale utviklingsbankar får også ei større rolle i helsefinansiering. Til saman peikar reformene mot sterkare landleiarskap, meir samordna innsats og meir berekraftige helsesystem.
Førebygging og sterkare helsesystem
Berekraftsmål 3.8 (fn.no) om universell helsedekning skal innan 2030 sikre tilgang til grunnleggande helsetenester av god kvalitet og tilgang til trygge, effektive og rimelege legemiddel og vaksinar for alle, med låg grad av eigenbetaling.
Eitt av dei viktigaste argumenta for universell helsedekning er retten til helse for alle, som også er nødvendig for å realisere andre menneskerettar. Verda ligg ikkje an til å nå målet om universell helsedekning innan 2030.
Framgangen i helsetenestedekning har stansa sidan 2015, og andelen av verdas befolkning som opplever katastrofale helseutgifter har auka.
Den mest kostnadseffektive og rettferdige måten å gi befolkninga tilgang til helsetenester på, er å investere i primærhelsetenesta. Ifølge WHO kan primærhelsetenesta levere 90 prosent av tiltaka som skal til for å nå universell helsedekning.
Sjukdomsspesifikke initiativ
Mykje av den globale helseinnsatsen dei siste 30 åra har vore retta mot sjukdomsspesifikke initiativ. Pandemien og klimakrisa har likevel vist behovet for robuste og heilskaplege primærhelsetenester som kan handtere den aukande globale sjukdomsbyrda frå ikkje-smittsame sjukdomar (NCD) og frå klimaendringar.
Ikkje-smittsame sjukdomar er den viktigaste årsaka til for tidleg død globalt. Viktige risikofaktorar er tobakk, alkohol og andre rusmiddel, usunt kosthald og for lite fysisk aktivitet. Nær ein fjerdedel av alle dødsfall har samanheng med miljøforhold, særleg luftforureining.
Klima og helse
Klimautfordringane påverkar helse og miljø – til dømes gjennom luftvegssjukdomar, tilgang til reint drikkevatn og trygg mat – og gjennom spreiing av smittsame sjukdomar.
For å møte desse utfordringane må helsesystem styrkast gjennom samordna innsats globalt, regionalt og nasjonalt, og gjennom tiltak på tvers av sektorar (health in all policies).
Investeringar i førebygging som reduserer sosial ulikskap i helse og førekomsten av ikkje-smittsame sjukdomar, har også positiv innverknad på økonomien og kan redusere presset på helsetenestene.
Aktuelle verkemiddel
Særleg effektive verkemiddel er regulering og helsegrunngjevne særavgifter, særleg på alkohol og tobakk, supplert med strukturelle førebyggande tiltak – spesielt retta mot unge.
Primærhelsetenesta må også ha kapasitet for førebygging, varsling, beredskap og krisehandtering.
Forsking og utvikling skjer på tvers av land, og det er eit omfattande forskingssamarbeid både nordisk, regionalt og globalt.