Kvalitet og pasientsikkerhet

Artikkel | Sist oppdatert: 17.08.2020 | Helse- og omsorgsdepartementet

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet står sentralt i regjeringens politikk for å utvikle pasientens helsetjeneste. Pasientene skal være sikre på at tjenestene virker, at de er trygge og at de henger godt sammen når de er avhengig av helsehjelp fra flere instanser.

Helsetjenesten skal videreutvikles slik at pasienter og brukere i større grad får og opplever å få trygg og god helsehjelp. Kvalitetsmålinger, pasientsikkerhetsmålinger og pasienterfaringer må brukes aktivt i utformingen av tjenestetilbudet og i systematisk forbedringsarbeid.

Årlig stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet

Regjeringen Solberg legger frem årlige meldinger til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Meldingene beskriver status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet, slik dette kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter fra Pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatningog nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer.

Meldingen vektlegger at bedre kvalitet og pasientsikkerhet skal sikres gjennom å utvikle pasientens helsetjeneste, forbedre systemer, ledelse og kultur i tjenestene og redusere uberettiget variasjon. Det konkrete kvalitetsforbedringsarbeidet og arbeidet med pasientsikkerhet skjer i helse- og omsorgstjenestene. For å understøtte dette arbeidet er det i Meld. St. 9 (2019-2020) Kvalitet og pasientsikkerhet 2018, fastsatt følgende mål:

pasientens helsetjeneste
åpenhet, læring og forbedring
målrette og samordnet innsats for kvalitet og pasientsikkerhet

Denne meldingen omtaler følgende verktøy som helse- og omsorgstjenesten må bruke i arbeidet med kvalitetsforbedring og for å redusere uønsket variasjon: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring og Nasjonal handlingsplan for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (2019-2023) som viderefører tiltak i Pasientsikkerhetsprogrammet.

Formålet med meldingene er større åpenhet og økt oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet både i den nasjonale og den lokale helsepolitikken. Gjennom å legge fram årlige meldinger kan utviklingen også følges regelmessig og over tid.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten trådte i kraft 1. januar 2017. Den slår tydelig fast at det er toppledelsen som har ansvaret for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres.

Forskriften erstatter tidligere internkontrollforskrift for helse- og omsorgstjenesten og er tydeligere på hvilke oppgaver plikten omfatter: plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere. Forskriften utdyper også kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har utarbeidet veileder til forskriften.

Helsedirektoratets veileder til forskriften kan du lese her

Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019

Høsten 2019 la regjeringen frem Meld. St. 7 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Dette er den andre helse- og sykehusplanen regjeringen legger frem. Meldingen gir retning og rammer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Hovedtemaene er samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste, psykisk helsevern, akuttmedisinske tjenester, teknologi, digitalisering og kompetanse.

Les mer om Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 her

Regjeringen la i 2016 frem den første nasjonale helse- og sykehusplanen for perioden 2016-2019 (Meld St.11, 2015-2016). Bedre kvalitet og pasientsikkerhet og bedre oppgavedeling mellom sykehus var blant hovedområdene.

Les mer om Nasjonal helse- og sykehusplan 2016-2019 her

Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring

Mål og innsatsområder fra det femårige nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender" i helse – og omsorgstjenesten ((2014-2018) er fra 2019 videreført og videreutviklet i Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019-2023).

Les handlingsplanen her

For nærmere informasjon om arbeidet, se nettsiden "I trygge hender".

Helsedataprogrammet

Helsedataprogrammet ble etablert i 2017 som en oppfølging av Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre (2010-2020). Programmet er lagt under Direktoratet for e-helse og skal bidra til bedre utnyttelse av helsedata og bedre sikkerhet og personvern. Formålet er å utvikle nasjonale tekniske fellesløsninger for helseregistrene, etablere helseanalyseplattformen, og utrede og innføre standarder som bidrar til mer harmoniserte helsedata.

Helseanalyseplattformen skal utvikles til en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Plattformen skal gjøre det enklere å få tilgang til helsedata og legge til rette for avanserte analyser på tvers av ulike datakilder som helseregistre, grunndata, journaler og andre kilder til helseopplysninger. Samtidig skal personvernet styrkes gjennom bedre innsynstjenester, bedre muligheter til å gi og trekke samtykker og bedre sporing av bruken av opplysningene. Løsningen skal legge til rette for utvikling av et offentlig og kommersielt økosystem av analysetjenester for å muliggjøre et godt og effektivt tjenestetilbud til brukere av helsedata.

Mer informasjon om helsedata, inkl. sentrale føringer (Direktoratet for e-helse)

Medisinske kvalitetsregistre

Formålet med medisinske kvalitetsregistre er kvalitetsforbedring og forskning. De dokumenterer behandlingsprosess, behandlingskvalitet og behandlingsresultat for en gitt pasientgruppe. Mange registre inkluderer pasientrapporterte data (PROM/PREM), som belyser pasientenes egen opplevelse av resultat og prosess.

I september 2019 trådte forskrift om medisinske kvalitetsregistre i kraft: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-06-21-789

Helsedirektoratet beslutter hvilke kvalitetsregistre som skal få nasjonal status. Det er utarbeidet en veileder for "oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre". Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord er nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, og publiserer resultater for de nasjonale registrene på resultatportalen.

Les mer om arbeidet med kvalitetsregistre

Nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, samt nasjonale kvalitetsindikatorer. Dette er virkemidler for å redusere uønsket variasjon, bidra til riktigere prioriteringer og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. De skal også bidra til å løse samhandlingsutfordringer og understøtte helhetlige pasientforløp.

Utvikling og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer er viktige bidrag i arbeidet med åpenhet om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter. Nasjonale kvalitetsindikatorer er et viktig hjelpemiddel for ledelsen i alle deler av helse- og omsorgstjenesten i arbeidet med kvalitetsforbedring.

Les mer om nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og nasjonale kvalitetsindikatorer på Helsedirektoratets nettsider

Helsebiblioteket

Nettstedet Helsebiblioteket er etablert for helsetjenesten for å gi helsepersonell og brukere tilgang til oppdatert fagkunnskap.