Spørsmål og svar

Direktivet skal beskytte miljøet og helsen vår ved å sikre bedre rensing av kommunalt avløpsvann, for eksempel fra boliger og industri, for å beskytte mennesker og miljø mot forurensning. For Norge er det av særlig betydning at:

  • Minstekrav om sekundærrensing vil gjelde for alle steder som omfattes av direktivet, uten mulighet for unntak. Det vil si å fjerne blant annet organisk materiale fra for eksempel matrester, fett og avføring i tillegg til miljøgifter, bakterier og mikroplast fra avløpsvannet.
  • Direktivet stiller nye krav til fjerning av nitrogen og fosfor.
  • Nytt rensekrav for mikroforurensninger, for å fjerne rester fra bruk av legemidler og kosmetikk som havner i avløpsvannet. Det innføres en produsentansvarsordning som skal bidra til finansieringen av dette rensetrinnet.

Ikke ennå. Norge har hatt felles avløpsregler med EU og EØS i flere tiår, og avløpsdirektivet fra 1991 er allerede en del av EØS-avtalen. Regjeringen mener Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre det reviderte direktivet. Det handler om at vi skal ha like rammebetingelser på miljø- og avløpsområdet i det indre markedet som vi er en del av. De nye kravene som kommer i det reviderte avløpsdirektivet, er endringer i regler og krav som allerede er en del av EØS-avtalen. 

Det er for tidlig å si. Miljødirektoratet vil lage et forslag til en norsk gjennomføring av regelverket, og sende dette på høring. Da kan alle gi sin mening. 

De nye kravene i revidert direktiv vil bli faset inn gradvis over tid. Noen krav i direktivet gjelder om relativt få år og handler om kartlegging, planlegging og bedre oversikt over avløpsanlegg og utslipp. Deretter følger nye og strengere krav til rensing, som innføres gradvis for ulike typer tettbebyggelser. Nye krav etter direktivet vil derfor treffe kommunene både på kort og lang sikt, med gjennomføring som strekker seg mot midten av 2040-tallet. Dette er nærmere omtalt i EØS-notatet, som det finnes en lenke til i nettsaken ovenfor.

Det tar tid å oppgradere og bygge nye renseanlegg. Kommunene bør begynne å planlegge og gjennomføre tiltak raskt for å møte de nye kravene.

Regjeringen vil jobbe for gode løsninger for Norge, og ønsker å involvere kommunene og relevante aktører i arbeidet. Det er et viktig mål for regjeringen at mindre tettbebyggelser ikke får krav som er unødvendig strenge og kostbare holdt opp mot miljønytten. Regjeringen vil se nærmere på handlingsrommet i det reviderte direktivet, særlig knyttet til hvordan Norge bruker begrepet «tettbebyggelse» fordi dette har betydning for virkeområdet til de nye kravene. Definisjonen av tettbebyggelse vil være en del av arbeidet. Regjeringen arbeider også for at Norge får tilpasninger til direktivet som gir lengre tidsfrister.

Det finnes ulike krav til rensing av kommunalt avløpsvann som har ulike formål. Dette er illustrert som ulike rensetrinn (nivåer) for rensing av avløpsvann:

  • Primærrensing: Dette er vanligvis et mekanisk rensetrinn som blant annet fjerner avfall som har kommet inn i systemet.
  • Sekundærrensing: Dette er et kjemisk/biologisk rensetrinn som reduserer innholdet av organisk materiale fra det kommunale avløpsvannet. Samtidig fjernes en del miljøgifter, bakterier og mikroplast fra avløpsvannet.
  • Tertiærrensing: Krav om å fjerne næringssalter som fosfor- og/eller nitrogen fra avløpsvannet. Dette gjøres ved biologiske eller kjemiske metoder.
  • Kvartærrensing: En prosess som reduserer et bredt spekter av mikroforurensning, deriblant stoffer som finnes i legemidler og kosmetikk og som havner i avløpsvannet. Dette skjer også ved ulike biologiske og kjemiske metoder.

Det er vanskelig å anslå. Det er uansett, og uavhengig av det reviderte avløpsdirektivet, et stort behov for kostbare oppgraderinger og bedre rensing av avløpsvann i norske kommuner for å beskytte miljøet og menneskers helse.

Det er et viktig prinsipp i Norge at det er den som forurenser som må betale. Det innebærer at det er vi som bruker disse tjenestene, som skal betale for dem. Kommunene kan sikre dette gjennom avløpsgebyret.

For nytt rensekrav om kvartærrensing som skal fjerne rester fra bruk av legemidler og kosmetikk (kvartærrensing), innfører det reviderte avløpsdirektivet en produsentansvarsordning. Ordningen innebærer at legemiddel- og kosmetikkindustrien skal dekke minst 80 prosent av kostnadene knyttet til denne typen rensing.

Det reviderte direktivet vil omfatte flere tettbebyggelser enn avløpsdirektivet fra 1991. Hvilke krav som gjelder for ulike tettbebyggelser avhenger av hvor stor tettbebyggelsen er (antall personekvivalenter), og hvor sårbart vannmiljøet er for forurensende utslipp. Hvilke tettbebyggelser som blir omfattet vil til en viss grad også avhenge av om det gjennomføres endringer i den norske definisjonen av tettbebyggelse. Kravene i revidert avløpsdirektiv gjelder for tettbebyggelser over 1000 pe, der én personekvivalent (pe) tilsvarer utslipp fra omtrent én person.

Både avløpsdirektivet fra 1991 og revidert avløpsdirektiv bruker uttrykket «agglomeration» på engelsk. Ifølge direktivet er dette et område hvor det bor eller oppholder seg så mange mennesker, eller oppstår ekstra belastning fra industri-påslipp, at det oppstår en så stor forurensningsmessig belastning at det er behov for å samle opp og transportere bort avløpsvannet for å behandle det i renseanlegg. I Norge har vi brukt begrepet tettbebyggelse. Avløpsdirektivet åpner for at Norge selv kan definere hva som utgjør en tettbebyggelse, så lenge man er innenfor direktivet.

Hvilke rensekrav som gjelder for den enkelte tettbebyggelse, avhenger av hvor stor belastningen er. Det er særlig størrelsen på tettbebyggelsen (antall personekvivalenter) som avgjør om utslippene er omfattet av direktivet, og hvilke rensekrav som gjelder. Klima- og miljødepartementet vurderer hvilket handlingsrom vi har innenfor revidert avløpsdirektiv, og om det er behov for å gjøre justeringer i den norske definisjonen av tettbebyggelse.

Uttrykket «pe» står for personekvivalenter, og er mål på hvor mye forurensning som oppstår i en tettbebyggelse eller som et avløpsanlegg håndterer. Én pe er definert i avløpsdirektivene, og tilsvarer omtrent den mengden organiske stoff som en person bidrar med til avløpsvannet per dag. Derfor brukes pe både for å angi størrelsen på forurensningsbelastningen som kan oppstå i en tettbebyggelse og som et renseanlegg mottar ved maksimal belastning.

Der industri bidrar til å øke forurensningsbelastningen, regnes det om til pe. I et område hvor det bor ca. 6000 personer og det er påslipp fra industri til kommunens avløpssystem, kan den samlede belastningen fra tettbebyggelsen derfor bli på f.eks. 10 000 pe.