Norge er i likhet med EU og en rekke land i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia, part til Århuskonvensjonen. Den innebærer at alle har rett til å be om og få miljøinformasjon fra myndighetene. Alle skal også kunne si sin mening før myndighetene gir tillatelser, lager planer, programmer eller regler som kan ha betydning for miljøet. De som er part eller berørt skal også kunne klage eller gå til domstolene hvis de mener myndigheter eller private har brutt regler om miljø.  Konvensjonen innebærer også at de som bruker disse rettighetene – miljøforsvarere – skal beskyttes mot å bli straffet, forfulgt eller plaget fordi de engasjerer seg.

Dette er grunnleggende demokratiske rettigheter som det er viktig å beskytte og bruke når presset mot demokrati, klima og miljø og miljøforsvarere øker.

Du har rett til å få miljøinformasjon

Miljøinformasjonsloven gjennomfører retten til miljøinformasjon fra myndighetene etter Århuskonvensjonen. Loven gir større rett til informasjon enn Århuskonvensjonen fordi den også omfatter private virksomheter.  Den gir deg rett til å spørre og krav på å få svar fra myndigheter og virksomheter på hvordan miljøgifter i produkter, farlige utslipp og arealinngrep kan påvirke oss og miljøet vi lever i.

Si din mening om saker som kan bety noe for miljø

Miljøinformasjonsloven gir deg også rett til å si din mening når myndighetene lager regler, planer og programmer som kan bety noe for miljøet. Saker som betyr mye, skal gjennom en offentlig høring. Saker som er på høring, finner du på myndighetenes nettsider. Plan- og bygningsloven og lovgivning om ulike typer økonomisk aktivitet gir regler om adgangen til å si sin mening før myndighetene gir tillatelser. Dette gjennomfører retten etter Århuskonvensjonen til å delta i beslutningsprosesser som kan ha betydning for miljøet. 

Du finner veileder til miljøinformasjonsloven på regjeringen.no. Veilederen forklarer hva du kan spørre om, hvem du kan spørre og hvordan, og hva du kan gjøre hvis du ikke får informasjonen du har bedt om eller ikke får svar.

Norges rapport om hvordan vi gjennomfører konvensjonen finner du på Århuskonvensjonens nettside om overholdelse og rapportering.

Med kunnskap kan alle gjøre en forskjell

Miljøinformasjonsloven kan brukes til å skaffe kunnskap. Med kunnskap kan vi få vite hvordan et produkt, en virksomhet eller bygging av hus, vei eller jernbane kan påvirke klima, miljø og helse.

Dermed kan vi velge de mest miljøvennlige produktene fra virksomheter som påvirker miljøet minst. Vi kan også si vår mening og påvirke innholdet i tillatelser, planer, programmer og regler som myndighetene vedtar.

Miljøstatus for Norge

Århuskonvensjonen og miljøinformasjonsloven pålegger det offentlige å ha generell kunnskap om miljøet. Det gjelder alle samfunnssektorer.

Informasjonen skal de gjøre lett tilgjengelig for alle. Det gjøres gjennom organenes nettsider.

Du kan finne ut mer om Norges klima- og miljømål og hvordan det står til med klima og miljøet og hvordan det kan endre seg på grunn av det vi mennesker gjør på nettstedet Miljøstatus. Der finner du også lenker til temasider som andre myndigheter har om status og påvirkning på miljøet på de sektorene de har ansvar for.

Innenfor Klima- og miljødepartementets ansvarsområder finner du generell informasjon hos:

Du har rett til å klage over eller gå til domstolen i miljøsaker

Hvis du ikke får den informasjonen du ber om fra private virksomheter, kan du klage til Klagenemnda for miljøinformasjon. Hvis du får medhold, må den du har klaget inn, gi deg det du har bedt om. Vil de ikke det, må de bringe saken inn for retten.

Hvis det er en offentlig myndighet som ikke gir deg informasjonen du ber om, kan du klage til nærmeste overordnede organ og Sivilombudet.

Adgangen til å klage over andre saker enn avslag på krav om miljøinformasjon, og til få prøvet saker for domstolene, er den samme for saker som kan bety noe for miljø som for andre saker. Det er forvaltningsloven og tvisteloven som regulerer dette. 

Miljø i Grunnloven

Grunnloven har siden 1992 hatt en bestemmelse som fastslår at enhver har rett til en viss miljøkvalitet og til miljøinformasjon for å ivareta denne retten (paragraf 112).

Grunnlovsbestemmelsen følger opp Prinsipp 10 i Rio-erklæringen fra FN-konferansen om miljø og utvikling i 1992.

Miljø og menneskerettigheter

Miljø og menneskerettigheter henger sammen. Retten til miljøinformasjon, deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet gjenspeiler rettigheter som følger av globale og regionale menneskerettighetskonvensjoner.

Ved å bruke disse rettighetene kan du bidra til et godt miljø.

Et godt miljø er viktig for at alle skal kunne nyte godt av andre menneskerettigheter som retten til liv, helse, mat og vann.

Menneskerettighetskonvensjonene er nedfelt i de fleste lands grunnlover eller annen lovgivning.