Oslofjorden i solnedgang
Foto: Siv Fjørtoft / Klima- og miljødepartementet

For å snu utviklingen har regjeringen igangsatt et krafttak for Oslofjorden. Gjennom den helhetlige tiltaksplanen for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv – også kjent som Oslofjordplanen – følges det opp en bred innsats for å redusere forurensning, restaurere natur og sikre fjorden som en levende ressurs for fremtiden.

Miljøtilstanden i Oslofjorden

Situasjonen for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Store deler av Oslofjorden har moderat økologisk miljøtilstand og dårlig kjemisk miljøtilstand etter vannforskriftens kvalitetselementer. Torskebestanden er på et historisk lavt nivå, og viktige marine økosystemer som tareskog og ålegrasenger – som fungerer som oppvekstområder for fisk og annet marint liv – er i tilbakegang. I mange poller og bukter er oksygennivået i bunnvannet så lavt at alt liv dør ut. Videre har marin forsøpling og mikroplast negative konsekvenser for dyrelivet. Det er også et sterkt press på arealene i strandsonen rundt fjorden, og allmennhetens tilgang til strandlinjen langs Oslofjorden er sterkt begrenset.

Påvirkningsbildet er sammensatt. Hovedårsakene til den alvorlige situasjonen inkluderer forurensning fra landbruk, avløp og industri, med for høye tilførsler av næringssalter som nitrogen og fosfor. Forurensning fra hele nedbørfeltet, som dekker store deler av Østlandet og omfatter 118 kommuner, havner til slutt i Oslofjorden. Videre er påvirkning fra fiskeri samt bygging i strandnære områder blant de største påvirkningene. Klimaendringene gjør også at effekten av menneskelig aktivitet i flere tilfeller forsterkes.

Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden

I 2021 ble Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv - regjeringen.no lagt frem, på bakgrunn av et anmodningsvedtak fra Stortinget. Regjeringen følger aktivt opp Oslofjordplanen. Arbeidet ledes og koordineres av Klima- og miljødepartementet, og alle berørte sektorer bidrar. Planen inneholder en rekke konkrete tiltak rettet mot nærmere angitte innsatsområder som reduksjon av utslipp fra avløp, avrenning fra jordbruket, tilførsler av miljøgifter mv. Stortinget formulerte følgende mål for planen: «Fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden».

Virkemidlene for å gjennomføre tiltak for å nå målene i denne planen ligger hos miljømyndighetene, hos de ulike sektormyndighetene og til dels også hos andre ansvarlige som kommunene. Det framgår hvilke myndigheter som skal medvirke til gjennomføring av tiltakene. Flere av tiltakene vil også bidra til måloppnåelse av vannmiljømålene etter vannforskriften, og ansvarlig myndighet må spille inn relevante tiltak i forbindelse med oppdatering av vannforvaltningsplaner.

De siste årene er det iverksatt og gjennomført flere viktige tiltak innen ulike innsatsområder, og regjeringen arbeider kontinuerlig med å styrke tiltak og virkemidler for å oppnå en ren og rik fjord. Som del av regjeringens krafttak for fjorden har regjeringen særlig styrket virkemidlene innen avløp, jordbruk og fiskeri:

  • Det er fortgang i arbeidet med avløpsrensing og rensing av nitrogen. Det er gitt varsel om krav om nitrogenrensing og at kommunene må starte planleggingen nå, og det er gitt nye pålegg til flere kommuner. Miljødirektoratet og statsforvalterne er styrket slik at saksbehandlingen av nye tillatelser går raskere. Det er også etablert en tilskuddsordning for kommunenes planlegging av nitrogenfjerning.
  • Regjeringen har fastsatt nytt gjødselregelverk som bidrar til redusert avrenning fra jordbruket til Oslofjorden, og det er innført regionale miljøkrav i jordbruket i deler av nedbørfeltet som blant annet innebærer krav om redusert høstpløying. Regjeringen har videre over flere år hatt en storstilt satsning over jordbruksavtalen på frivillige vannmiljøtiltak i jordbruket rundt Oslofjorden. Regjeringen har tatt tak også innen fiskeri, og en rekke fiskeritiltak er vedtatt. Det er blant annet vedtatt å innføre tre store nullfiskeområder i Oslofjorden fra januar 2026, i indre fjord og i deler av de marine nasjonalparkene i ytre fjord på Færder og Ytre Hvaler, for å gi økosystemet best mulig sjanse for å hente seg inn. Det er også foreslått en rekke redskapsbegrensninger for både fritidsfiskere og yrkesfiskere.
  • Regjeringen har også hatt en storstilt satsing på naturrestaurering. Det er de siste årene bevilget betydelige tilskuddsmidler for gjennomføring av tiltak som bidrar til å bedre fjordens tilstand.
  • Videre er arealplanlegging i strandsonen og gruntvannsområder et viktig fokus i regjeringens krafttak. Kommunen har et stort ansvar innen areal- og strandsoneforvaltning, og det er gitt klare føringer i statlige planretningslinjer for strandsonen og i statlige planretningslinjer om arealbruk og mobilitet.
  • Regjeringen arbeider med revisjon av Oslofjordplanen, og vil komme med en ny plan i 2026, når første virkeperiode for planen fra 2021 utløper.

Oslofjordrådet

I Oslofjordplanen blir det lagt vekt på å samordne, supplere og forsterke alt det positive som skjer for å ta vare på miljøet i og ved Oslofjorden. For å sikre god lokal- og regionalpolitisk forankring og framdrift av arbeidet med tiltak, ble Oslofjordrådet etablert i 2021. Oslofjordrådets hovedoppgave er å sikre at den helhetlige tiltaksplanen blir gjennomført. Rådet ledes av Klima- og miljødepartementet og består av representanter for kommuner rundt Oslofjorden, berørte fylkeskommuner og statsforvaltere, Oslofjordens friluftsråd, Norges Fiskarlag og Norges Bondelag.

Her kan du laste ned alle referater fra rådsmøtene:

Årlige statusrapporter

Alle ansvarlige myndigheter skal rapportere på gjennomføring av tiltakene i Oslofjordplanen de har ansvar for. Miljødirektoratet koordinerer arbeidet, og utarbeider en årlig rapport til Oslofjordrådet om status for gjennomføring av tiltakene i planen.

Den nyeste statusrapporten om gjennomføring av tiltak (rapport for 2023–2024) viser at arbeidet med å redusere belastningen på Oslofjorden er mer samordnet enn tidligere, og at om lag halvparten av tiltakene som ble iverksatt for å supplere kunnskapsgrunnlaget nå er gjennomført. På noen områder er arbeidet tydelig forsterket, mens det på andre viktige områder er startet en prosess. Det overordnede bildet er likevel at det ikke går fort nok, og at arbeidet med å gjennomføre tiltakene i Oslofjordplanen må videreføres etter den første milepælen for arbeidet med planen i 2026.

Om kunnskapsgrunnlaget

I utarbeidelsen av Oslofjordplanen fra 2021 ble det tatt utgangspunkt i Miljødirektoratets rapport Forslag til helhetlig plan for Oslofjorden fra desember 2019. Miljødirektoratets rapport utgjør et faggrunnlag som beskriver blant annet status for miljøtilstand og påvirkningsfaktorer, verdien av Oslofjorden og sektorenes aktivitet, virkemidler og tiltak nærmere. Rapporten er utarbeidet i samråd med berørte myndigheter, og er underbygget av oppdatert kunnskap fra forskning og forvaltning. Det ble bestilt to rapporter i forbindelse med arbeidet: En sammenstilling av kunnskapsstatus som beskriver dagens miljøtilstand i Oslofjorden og en rapport over økonomiske verdier tilknyttet økosystemtjenester fra fjorden og strandsonen.

I 2025 ble det lagt frem en ny tilstandsrapport for Oslofjorden, ledet av NIVA i samarbeid med HI, NINA, NMBU og UiO. Den nye tilstandsrapporten gir en oversikt over miljøtilstanden i Oslofjorden de siste 5–10 årene og utviklingen de siste 10–50 årene.

Årlige statusrapporter fra Miljødirektoratet om gjennomføring av tiltak, tilstandsrapporter og annen tilgjengelig og oppdatert kunnskap blir bruk som kunnskapsgrunnlag for utarbeidelse av ny tiltaksplan som blir lagt frem i 2026.