Slik tar vi vare på naturen i Norge

Ifølge Det internasjonale naturpanelet, IPBES, er tre fjerdedeler av landjorda i vesentlig grad påvirket av mennesker, og tilstanden i flere av økosystemene er i stadig forverring. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for fremtiden til dagens unge og kommende generasjoner. I desember 2022 ble verdens land enige om en global avtale – naturavtalen – for å stanse og reversere tapet av natur og økosystemer.  

Meld St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold viser hvordan regjeringens politikk skal bidra til bærekraftig bruk og bevaring av naturmangfold. Den danner grunnlaget for Norges oppfølging av den internasjonale naturavtalen, og markerer et skifte mot en mer systematisk og helhetlig måte å jobbe med natur på. Handlingsplanen legger opp til at hensynet til natur og klima i økende grad skal utgjøre en ramme rundt all politikk – ikke bare miljøpolitikken, men også arealbruk, næringsutvikling og samfunnsplanlegging generelt.

Regelmessige oversikter

Et av de konkrete tiltakene som følges opp fra naturmeldingen er innføringen av regelmessige, nasjonale oversikter over status, måloppnåelse og tiltak som gjennomføres. Hvert fjerde år vil det legges frem en oversikt for Stortinget. Oversikten skal blant annet bygge på de etablerte prosessene knyttet til menyer av tiltak for økosystemene og naturregnskap. Disse oversiktene vil gi grunnlag for en mer treffsikker og kontinuerlig innsats for å nå fastsatte mål for naturforvaltningen. Ambisjonen er å bedre kunne se sammenhengen i, og samordne innsatsen for bærekraftig bruk av og bevaring av naturen på tvers av sektorer.

Naturregnskap

Et viktig verktøy i arbeidet med å få en samlet oversikt over naturen og dens verdi, er utviklingen av naturregnskap. Naturregnskapet skal bidra til å få en oversikt over naturen; hvor mye natur vi har, hvilken tilstand den er i, og hvilke tjenester vi får fra den. Slik vil vi også få en bedre forståelse av hvordan naturen bidrar til økonomi og samfunn.  Dette regnskapet vil være et nyttig styringsverktøy for både statlige og kommunale myndigheter, og bidra til bedre integrering av naturhensyn i samfunnsplanlegging og økonomiske vurderinger.  Miljødirektoratet har, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, ansvar for å etablere et nasjonalt naturregnskap som følger internasjonale standarder. Se for øvrig Miljødirektoratet sine nettsider for ytterligere informasjon om naturregnskap på Naturregnskap - miljodirektoratet.no.

Menyer av tiltak for økosystemene

Det er viktig å holde oversikt over den samlede belastningen på økosystemene, slik at samfunnets bruk av natur holder seg innenfor naturens tålegrenser. Som en del av oppfølgingen av naturmeldingen arbeides det nå med å utvikle menyer av tiltak for ulike økosystemer. Dette er en oversikt over ulike tiltak og virkemidler som kan tas i bruk for å bidra til at et økosystem opprettholder eller forbedrer sin økologiske tilstand. Det utformes sett med virkemidler for de ulike økosystemene, på tvers av sektorer, fremfor å benytte én felles løsning. I naturmeldingen ble det lagt fram en meny av tiltak for økosystemet skog, og det arbeides videre med å etablere menyer av tiltak for økosystemene fjell, og kulturlandskap og åpent lavland. Hensikten er å velge de mest effektive og økologisk treffsikre tiltakene. På denne måten skal naturpolitikken bli mer målrettet, fleksibel og i tråd med naturens tålegrenser.

Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold på land i Norge, og en viktig årsak til tap av økosystemtjenester og økte klimagassutslipp.  Naturarealer er en begrenset ressurs, og Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og å begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal nås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter. Staten har ansvar for å gi overordnede føringer og rammer som skal bidra til en helhetlig, effektiv og bærekraftig arealforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. I handlingsplanen løftes det frem flere prinsipper som skal bidra til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealbruk på land. Et sentralt overordnet prinsipp er at noen utbyggingsformål bør prioriteres fremfor andre.

Kommunene som nøkkelaktører

I Norge er det kommunene som har den beste lokalkunnskapen og kjenner de lokale behovene best. Samtidig har de ansvaret for en rekke store og komplekse oppgaver på tvers av sektorer. Derfor er kommunene nøkkelaktører i arbeidet med å ivareta naturmangfold, og de forvalter størsteparten av fastlandsarealene gjennom planlegging etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven - Lovdata).

For å styrke kommunenes rolle i arealforvaltningen arbeides det nå med flere tiltak for å gjøre det enklere for kommunene å ta gode og kunnskapsbaserte beslutninger. Blant annet jobbes det for bedre tilgang til naturdata og kartløsninger, og utredning av plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur. Etablering av oppgaveavlastende team som kan tilby fagkompetanse skal også utredes. Målet er å gi kommunene bedre verktøy og støtte til å forvalte naturen på en bærekraftig måte – i tråd med både lokale hensyn og nasjonale mål.

Nasjonale bidrag

I handlingsplanen presenteres nasjonale bidrag til hvert av de 23 globale målene i naturavtalen. De globale målene retter seg mot å redusere trusler mot naturmangfold, å oppfylle menneskers behov gjennom bærekraftig bruk av natur og fordeling av fordeler, samt verktøy og løsninger for gjennomføring og integrering.

For eksempel handler mål 8 i naturavtalen om å minimere påvirkningene av klimaendringer på naturmangfold og bygge robusthet. Klimaendringene påvirker naturen i økende grad, og konsekvensene viser seg å være både mer alvorlige og omfattende enn tidligere antatt. Samtidig spiller økosystemene en nøkkelrolle i å motvirke klimaendringer, ettersom de binder og lagrer store mengder karbon. Det er derfor viktig å styrke naturens motstandsevne mot klimaendringer gjennom god forvaltning og restaurering.

Naturbaserte løsninger er tiltak som tar utgangspunkt i naturens egne prosesser for å møte samfunnsutfordringer. Dette innebærer å bevare, restaurere eller etterligne økosystemer, og å bruke og forvalte dem på en bærekraftig måte. Naturbaserte løsninger gir samtidig viktige gevinster for naturmangfoldet, og bidrar til klimatilpasning, flomforebygging, bedre folkehelse og økt livskvalitet. Videre er det blant annet mål som handler om naturrestaurering, vern og bevaring av naturmangfold, grønne byer og tettsteder, og kunnskap om naturmangfold.

For mer informasjon om flere av temaene, se Miljødirektoratets nettsider:

• Våre ansvarsområder - miljodirektoratet.no