Dyrevelferd

Friske dyr med god trivsel er bra for dyrene selv, men også for dyreeiere, produsenter og forbrukere. God dyrevelferd bidrar til produksjon av trygg mat, og er viktig for forbrukernes tillit til norsk matproduksjon.

I Norge ses dyrevelferd på som et samfunnsoppdrag, og det er fastslått at dyr har egenverdi og skal håndteres med respekt. Vi har lang tradisjon for godt samarbeid mellom forvaltningen, kunnskapsinstitusjonene, næringen og de praktiserende veterinærene. Dette omfatter forebyggende arbeid, overvåking, forskning og beredskapsarbeid. Samarbeidsmodellen har gitt gode resultater for både dyra, produsentene og samfunnet generelt. Myndighetene, næringa, dyrevernorganisasjonene, forbrukerne og dyreeiere tar alle del i samfunnsoppdraget.

Husdyrkontrollene, bransjestandarder og dyrevelferdsprogrammer er med på å heve nivået for dyrevelferd i en hel næring. Oppdatert kunnskap og kompetanse hos den enkelte dyreholder er like fullt helt avgjørende for resultatet. Kunnskap om velferd påvirker vår respekt for, og våre holdninger til dyr. Dyrehold skal i størst mulig grad ta hensyn til dyras naturlige atferd og deres behov.

Regelverk

Det er næringen og dyreholder selv som har ansvar for dyrenes ve og vel, og for at regler følges. Dette gjelder også privat dyrehold, der dyreeier er ansvarlig for å ivareta eget dyrs velferd. Vårt overordnede regelverk om dyrevelferd er dyrevelferdsloven, mens mer detaljerte bestemmelser er nedfelt i underliggende forskrifter.

Norge har lang tradisjon for å sette dyrevelferd høyt på dagsorden, og var det første landet i verden som fikk en egen dyrevernlov - allerede i 1935. Gjeldende dyrevelferdslov fra 2010 slo for første gang fast at dyr har egenverdi, uavhengig av hvilken nytteverdi de har for mennesker. Dyrevelferdsloven er ikke en rettighetslov for dyr, men den stiller krav om kompetanse hos dyreholdere og slår fast en varslingsplikt for enhver ved mistanke om dyremishandling. Alle har dessuten en lovfestet plikt til å hjelpe åpenbart syke, hjelpeløse eller skadede dyr.

Dyrevelferdstatus

Regjeringen har lagt frem en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Meldingen gjelder alle dyr som er omfattet av dyrevelferdslova, inkludert akvatiske dyr. Ny kunnskap om dyrevelferd, samt utviklingen i norsk dyrehold og husdyrproduksjon, er sentralt. Næringen trenger gode rammevilkår med forutsigbarhet og langsiktighet, der de ulike hensynene er riktig balansert. Samtidig må det være oppmerksomhet rundt trender i samfunnet og hos forbrukerne. I arbeidet med stortingsmeldingen har Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet ansvar for sine forvaltningsområder.

• Meld. St. 8 (2024–2025) - regjeringen.no

Relevante etater, institutter og deres roller

Mattilsynet er Landbruks- og matdepartementets utøvende organ knyttet til dyrehelse og dyrevelferd hos landdyr.
Mattilsynet:

• Bidrar til utvikling av regelverk 
• Fører tilsyn med at regelverket følges
• Sørger for forebyggende tiltak
• Overvåker sykdoms -og velferdssituasjonen
• Yter beredskap ved smittsom dyresykdom
• Kartlegger og håndterer alvorlige hendelser som involverer dyresykdom og sviktende dyrevelferd

• Les mer om dyrehelse og dyrevelferd her (mattilsynet.no)

Veterinærinstituttet sin viktigste funksjon er beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker. De gir forskningsbasert rådgivning til Mattilsynet, slik at Mattilsynet kan kartlegge, analysere tilstanden og håndtere risiko på best mulig måte.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) utfører uavhengige vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet, som bruker vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser, utvikle regelverk og gi innspill til departementet.